Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse?

[AnonymBruker]

Noen her med denne diagnosen som fungerer i jobb og i forhold? 🙂

Hva er dine største utfordringer med denne diagnosen?

Anonymkode: 52358...d02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Noen her med denne diagnosen som fungerer i jobb og i forhold? 🙂

Hva er dine største utfordringer med denne diagnosen?

Anonymkode: 52358...d02

Jeg har vært i et forhold i nesten 9 år, og har en jobb jeg trives med. 

Min største utfordring med denne sykdommen er at jeg skyver mennesker unna og er selvdestruktiv.

Noe annet du lurer på? 🙂 

Anonymkode: f5887...653

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har vært i et forhold i nesten 9 år, og har en jobb jeg trives med. 

Min største utfordring med denne sykdommen er at jeg skyver mennesker unna og er selvdestruktiv.

Noe annet du lurer på? 🙂 

Anonymkode: f5887...653

Hvordan merker du det i forholdet dott at du har diagnosen? Hvordan er det for partner? Og hva er vanskelig mht jobb?

Anonymkode: 8b80b...690

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Noen her med denne diagnosen som fungerer i jobb og i forhold? 🙂

Hva er dine største utfordringer med denne diagnosen?

Anonymkode: 52358...d02

Person i slekt med diagnosen har et par vennskap og jobb i ny og ne. Har orden i egen leilighet, men forhold varer aldri. Personen har flere diagnoser som kan gjøre det verre da. Ocd og adhd blant annet. 

Som nær av denne personen merker jeg godt at den i blant klikker på meg uten grunn. Alltid et forsøk på å skyve meg unna, jeg velger å ikke tro på det som blir sagt uansett hvor stygt det er. I blant er det som om personen finner mitt såreste punkt og trykker det ned. Jeg forholder meg rolig og da truer den med selvmord, jeg forholder meg rolig og tårene dens kommer. Så prøver vi å kun ha kontakt i personen bedre dager. 

Personen er ikke i jobb fast, men jobber i ny og ne ved bedre perioder. 

Anonymkode: 7b637...318

[AnonymBruker]

Jeg fungerer i forhold kun fordi jeg har en rolig og stabil kjæreste som det går an å snakke med, og fordi han aldri trigger meg. Er det noe jeg reagerer på sier jeg i fra der og da så løser vi det raskt og skaper god stemning igjen.

Anonymkode: 829eb...130

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg fungerer i forhold kun fordi jeg har en rolig og stabil kjæreste som det går an å snakke med, og fordi han aldri trigger meg. Er det noe jeg reagerer på sier jeg i fra der og da så løser vi det raskt og skaper god stemning igjen.

Anonymkode: 829eb...130

Oh håper jeg finner meg et sånt forhold. Dater en som kanskje kan være god for meg. Får se hvordan det går. Har allerede ila 3 måned dating prøvd å skyve han unna to ganger. 

 

Jeg er ikke ts. 

Anonymkode: bf7fd...7f8

[AnonymBruker]

Har prøvd å vært i jobb i flere omganger men klarer det ikke. Skulker ofte og reagerer på alt mulig. Har borderline 

Anonymkode: 3a1ab...93c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Oh håper jeg finner meg et sånt forhold. Dater en som kanskje kan være god for meg. Får se hvordan det går. Har allerede ila 3 måned dating prøvd å skyve han unna to ganger. 

 

Jeg er ikke ts. 

Anonymkode: bf7fd...7f8

Lykke til! Har selvfølgelig hatt mine øyeblikk, men da finner vi en løsning for å forhindre at det skjer igjen, men det krever jo at jeg må åpne meg om galskapen og den kan være vanskelig, men så verdt det.

Anonymkode: 829eb...130

[AnonymBruker]

Tusen takk forærlige svar fra dere❤Jeg har bodd alene I ti år og bare hatt korte forhold. Klarer ikke så bra å stole på menn. Skulle virkelig ønske jeg kunne klart det! Er ganske ensomt alene. Hilsen TS

Anonymkode: 52358...d02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2022 den 17.48):

Lykke til! Har selvfølgelig hatt mine øyeblikk, men da finner vi en løsning for å forhindre at det skjer igjen, men det krever jo at jeg må åpne meg om galskapen og den kan være vanskelig, men så verdt det.

Anonymkode: 829eb...130

Det å åpne seg sliter jeg med også🥺Det er veldig skummelt. Hilsen TS

Anonymkode: 52358...d02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2022 den 10.40):

Jeg fungerer i forhold kun fordi jeg har en rolig og stabil kjæreste som det går an å snakke med, og fordi han aldri trigger meg. Er det noe jeg reagerer på sier jeg i fra der og da så løser vi det raskt og skaper god stemning igjen.

Anonymkode: 829eb...130

Høres ut som dere har klart å finne en måte som fungerer for dere🤗🤗Veldig bra! Klem TS

Anonymkode: 52358...d02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2022 den 2.05):

Jeg har vært i et forhold i nesten 9 år, og har en jobb jeg trives med. 

Min største utfordring med denne sykdommen er at jeg skyver mennesker unna og er selvdestruktiv.

Noe annet du lurer på? 🙂 

Anonymkode: f5887...653

Ja det høres kjent ut å skyve folk unna, destruktiv er jeg fordi jeg overspiser når jeg er i dårlig humør😵‍💫 Legger på seg og da er jeg i en ond sirkel. Misliker sterkt når jeg ikke er fornøyd med vekten og det igjen påvirker selvfølelsen i forhold til kropp og intimitet med evt partner.....

TS

Anonymkode: 52358...d02

[AnonymBruker]

Er gift, har to barn, fast jobb. Funker greit i livet, krigen er inni meg. 

Anonymkode: 97269...971

[AnonymBruker]

Jeg har denne diagnosen. Jobb har fungert fint, men jeg jobber som selvstendig næringsdrivende fra hjemme, så det er nok en jobb jeg passer godt i. Forhold har vært vanskeligere. De har ofte vært korte og lidenskapelige. Men jeg har jobba med meg selv og har nå mann og barn. Det har også vært vanskelig med foreldrene mine til tider. 

Jeg har når jeg var yngre slitt mye med selvskading og noen "selvmordsforsøk" (usikker på hvor mye jeg egentlig ville dø og hvor mye jeg ville ha omsorg).

Både med foreldrene mine og mannen min har jeg jobba mye. Mye parterapi, mye tålmodighet. Det viktigste for meg har nok vært å ikke klandre meg selv for mye, å kunne være dødelig ærlig i ettertid, greie å si når jeg trenger hjelp og omsorg og ikke minst det å kunne si unnskyld.

Anonymkode: 1d7ae...75c

[AnonymBruker]

Mine største utfordringer nå er å ikke si stygge ting, ikke true med selvskading og at barna mine ikke skal se noe til min dårlige oppførsel.

Anonymkode: 1d7ae...75c

[Gjest Kerrs Pink]

Jeg har nylig fått diagnosen, våkna en dag og kom meg ikke ut døra. Måtte ringe min mor for å få hjelp med å overleve dagen. Mista jobben da. Har mann, hus og barn.

Fungerer ikke i jobb per nå, men jeg skal tilbake. Litt usikker på med hva, men det ordner seg nok etterhvert. Går i behandling, men det sliter stort på parforholdet, mannen forstår ikke og jeg må forklare... funker ikke alltid det 🤪 

Men jeg er den samme som for 10 år siden, bare nå kjenner jeg etter, og prøver å forstå følelsene og triggerne. Barna får sinnsykt mye mer gode ord, klemmer og tid,enn de gjorde før jeg begynte i behandling og var i jobb. Nå har jeg overskudd til de, det er bra.

Min "Sunn voksen" trenger litt kompetanseheving og tid til å leges før jeg kan jobbe igjen 🙈

[AnonymBruker]

Det verste for meg er svingningene mellom glad/stabilt humør og trist/knust/følelsen av å ikke orke mer. Jeg overtolker alt og alle. Små ting gjør at jeg kollapser. Kan også bli lei meg litt ut av det blå. En følelse av å være utenfor og egentlig ikke ønske å leve. Jeg sover ofte dårlig. Er ekstremt mye sliten. Det å slite med psyken tar så på kreftene. Jeg jobber bare en liten %, går på AAP og har søkt delvis ufør, fordi det er umulig å klare en normal stillingsprosent med slike svingninger og dårlig søvn og utmattelse. Jeg er gift, men han er den eneste jeg har hatt det bra sammen med av forhold. Har prøvd ulike medisiner over tid og gått mange år i behandling.

Anonymkode: 55043...04d

[AnonymBruker]

Har denne diagnosen selv. Er 25 år, i forhold (1,5 år) og studerer. Gått i terapi i fire år og det gjør at jeg har mer stabile relasjoner nå. Studiet har vært et anker for meg, en rutine, god døgnrytme, det gjør underverker. Men jobber fortsatt hardt med meg selv. 

Anonymkode: 87daf...eb1

[AnonymBruker]

32år og ble diagnosert for 11år siden. Det har krevd en del støtte fra terapeuter og coacher gjennom studier og jobb. Jeg har på den måten blitt god til å identifisere mine triggere. 
 

Å studere fungerte ganske bra, jobblivet har vært litt vanskeligere men det har blitt bedre. Jeg syns det er vanskelig med relasjoner på jobben, vil helst ikke bli involvert på et personlig nivå i det heletatt. Vil helst ha et helt sterilt og profesjonelt forhold til alle på jobb. 

Og jeg behøver mye bekreftelse på at det jeg gjør på jobb er riktig, av høyere sjefer. Blir totalt kaos og ustabil i mange dager om arbeid jeg gjør ikke er korrekt eller om ideer jeg kommer med blir avfeid. 

 

Jeg har hatt to trøblete forhold bak meg, typiske borderlineforhold. Nå er jeg i et forhold med en man som ikke trigger på oppførselen min 😂 og det har vært veldig befriende, ekstremt trygt og godt. 
vårt største problem er mitt humør, angst og oppførsel når jeg ikke har kontroll over mine kollegaer og jobb.

Anonymkode: 08d9c...7ee

[AnonymBruker]

Jeg har 🙋‍♀️
Har mann, vi har tre voksne barn. Fungerer i jobb, men bytter jobb svært ofte. Hvert år, faktisk. Sliter med det sosiale, føler ingen liker meg innerst inne. 
 

Er som ei over her sier, krigen foregår inni meg.

Anonymkode: 5bd78...243