Barnet vårt skriker og bråker hjelp

[AnonymBruker]

Hei. Det har vært noen ekstremt intense dager den siste uken. Vi har to barn, hvor eldste nettopp fyllt fem år, og en som snart fyller ett år. 

Eldste barnet vårt er temperamentsfull, vet hva hun vil osv. De siste dagene har det vært flere raseriutbrudd og skriking og hyling. Det er veldig bråkete og idag vekte hun også naboens baby. 

Vi har snakket til henne, vi har satt henne inne på rommet mens hun skriker, vi har gjort det vi kan som er lovlig for å be henne være stille, forklart at vi får vondt i ørene, yngste blir redd, men til ingen nytte. Det er umulig å få kontakt med henne mens hun er i skrikemodus for da skriker hun enda høyere.

Nå er vår yngste syk med feber, han blir skremt av høye lyder, og han ble tydelig plaget av storesøster. 

Rundt leggetid begynte det igjen, og pappaen tok derfor med seg jenta vår ut på verandaen i kulda i bare pysjen og snakket med henne og sa at hvis hun skal skrike, må hun være her, fordi det bråker og vi er lei. Inne skriker vi ikke. Etter det ble det tyst. 

Men herregud hva slags foreldre er vi når ungen ikke hører etter når vi ber henne være stille? Hvorfor hører hun ikke etter? Vi kan jo seriøst ikke plassere en 5 år gammel jente på verandaen i pysjen på vinteren i mørket?! Det er jo tomme trusler som sikkert gjorde henne redd. Og sier  vi at det ikke er sant, fortsetter jo sikkert skrikingen... 

Har spurt mamma for noen uker siden, og hun sier "hun skriker fordi dere godtar det", nei, vi godtar det ikke, vi prøver å stoppe det på lovlig måte som ikke innebærer gaffateip. 

Vi prøver selvsagt å finne ut årsaken til denne atferden, vi gjør våre tiltak, men dette kom såpass plutselig, at forebyggende ikke har vært i våre tanker. Hun har alltid vært litt sterk i vilja, men dette er ekstremt. 

Vi ønsker ikke å gi oppmerksomhet til uønsket atferd, men når atferden plager andre, så må vi jo prøve å stoppe det. Samtidig er hun bare 5 år, og med disse tilsynelatende store følelsene, de må jo lære å regulere dem. Vi forteller henne hver dag at vi må bruke ordene våre og snakke rolig. Det er greit å være sint, men vi skriker ikke. Vi bruker innestemme. Og alle disse tingene der. 

Altså, hva gjør dere for å stoppe skriking og uønsket atferd når det trengs? 

Anonymkode: e6568...53b

[AnonymBruker]

Du må tenke motsatt (også kjøpe hørselvern) for nå høres det ut som dere er i en vond spiral. Overse skrikinga, for den får hun jo masse oppmerksomhet for nå og da vil den fortsette. Og snart kopierer minsten det også… Ikke tenk på hvordan stoppe atferden, men heller hvordan få dagene hennes bedre slik at hun ikke trenger og skrike for og få oppmerksomhet. 

Anonymkode: ffd6e...a9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Du må tenke motsatt (også kjøpe hørselvern) for nå høres det ut som dere er i en vond spiral. Overse skrikinga, for den får hun jo masse oppmerksomhet for nå og da vil den fortsette. Og snart kopierer minsten det også… Ikke tenk på hvordan stoppe atferden, men heller hvordan få dagene hennes bedre slik at hun ikke trenger og skrike for og få oppmerksomhet. 

Anonymkode: ffd6e...a9e

Men hun får jo masse positiv oppmerksomhet, det er så snart ting ikke Går hennes vei at hun begynner greine sitt. Vi har prøvd å ignorere og overse dette, for vi vil ikke gi dette oppmerksomhet, men baby blir redd og jeg får vondt i hodet.. Det må jo stoppes. 

Anonymkode: e6568...53b

[AnonymBruker]

Hun satt vel ikke ute på verandaen alene nei? Pappaen ble med?

Anonymkode: b4c20...9e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hun satt vel ikke ute på verandaen alene nei? Pappaen ble med?

Anonymkode: b4c20...9e1

Ja, han var med henne selvsagt. Tror de var det max to minutter, og han snakket rolig og bestemt. Men likevel.. 

Anonymkode: e6568...53b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, han var med henne selvsagt. Tror de var det max to minutter, og han snakket rolig og bestemt. Men likevel.. 

Anonymkode: e6568...53b

Det er kanskje ikke så ille da? Roping/utestemme = ute. Innestemme = inne.

Anonymkode: b4c20...9e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er kanskje ikke så ille da? Roping/utestemme = ute. Innestemme = inne.

Anonymkode: b4c20...9e1

Bare hun faktisk ikke begynner å skrike ute og... 

Anonymkode: e6568...53b

[AnonymBruker]

Gjør hun det bare hjemme?


https://www.foreldremestring.no/blog/hvordan-handtere-raserianfall-hos-barnet

 

Anonymkode: 28a32...9ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Gjør hun det bare hjemme?


https://www.foreldremestring.no/blog/hvordan-handtere-raserianfall-hos-barnet

 

Anonymkode: 28a32...9ce

Ja bare hjemme, og en gang da vi var hos mine foreldre. 

Anonymkode: e6568...53b

[AnonymBruker]

Ta det med en gang! Vi har ei jente som startet med det samme rundt 3 års alder. Hun er 8 og holder fortsatt på. Det ble rett og slett en vane vi aldri greide å bli kvitt. Det er bedre nå, men..

Anonymkode: 8eee9...ea6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ta det med en gang! Vi har ei jente som startet med det samme rundt 3 års alder. Hun er 8 og holder fortsatt på. Det ble rett og slett en vane vi aldri greide å bli kvitt. Det er bedre nå, men..

Anonymkode: 8eee9...ea6

Ja hadde jeg bare visst hvordan å få henne til å bli stille øyeblikkelig...🙃

Anonymkode: e6568...53b

[AnonymBruker]

Dette skyldes nesten alltid bortskjemthet. Dere må slutte å dulle med henne, få hjelp.

Anonymkode: 20eaa...57c

[Gjest WhisperingWind]

Min har hatt sånn periode. Intenst. Mye og store følelser. Poenget var å lære han å selvregulere seg. Vi sto i det. Han hylte, vi var tilstede, men ga ikke atferden oppmerksomhet. 

Men så var det jo noe som utløste reaksjonen i utgangspunktet. Så de situasjonene måtte vi da fange opp så vi kunne jobbe med dem når de oppsto. 

Problemet er jo at barnet har sterke og store følelser, men ikke modenheten til å takle dem eller ordforråd nok til å utrykke dem. Så da blir de frustrert og kan blacke ut med en tsunami av følelser. 

Vår jobb er å hjelpe dem gjennom den tsunamien så de takler det bedre neste gang. 

Min på 6 nå har sjeldent raserianfall nå. Blir han oppjaget så roer han seg selv ned nesten på minuttet. 

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette skyldes nesten alltid bortskjemthet. Dere må slutte å dulle med henne, få hjelp.

Anonymkode: 20eaa...57c

Pisspreik. 

Min kunne HYLE på åpen gate, bussen etc. Er det noe han IKKE er, er det bortskjemt. 

Men han er som meg. Sta, viljesterk, store følelser, men i en liten kropp og ikke modenheten til å takle dem eller stort nok ordforråd til å utrykke seg. Frustrasjonen blir overveldende og så smeller det. 

Vi jobbet oss igjennom det og nå skjer det sjeldent. 

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Bare hun faktisk ikke begynner å skrike ute og... 

Anonymkode: e6568...53b

Uff 😄 ja, da var det gjort  

[SoWhat?]

Sett på høy musikk når hun begynner, og ignorer henne. Da blir hun hverken sett eller hørt mens hun holder på. Vet det er et heavy råd, men kan funke. Så får bare holde ut en liten periode. 

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke. Men har noen tantebarn som da de var små kunne gå fullstendig i taket, hyling og turbo. Umulig å få kontakt med. Men av en eller merkelig grunn stoppet det når vi sa ord på ting de likte. Feks han likte traktor. Så når vi sa traktor, gravemaskin. Ikke høyt, men rolig og på grensen til hvisking. Så bare stoppet han. Så kan jo gi det et forsøk. Nesten hviske hjalp også på mine, om de gikk i klikk. Feks holde rundt, og hviske noe i øret eller si noe lavt. Evnt synge veldig lavt. Tror det handler litt om å gå glipp av noe, og for å høre hvisking, må de bli stille. Opplevde ofte at det å få fokus over på noe annet fikk de raskt til å glemme det de skrek for. Evnt ta en liten tur til legen å sjekke ut om noe er galt. Feks ørebetennelse eller annet som plager. 

Anonymkode: d9075...ebd

[AnonymBruker]

Har en 3,5 åring som har hylt et års tid nå 😅 jeg forstår deg, det er virkelig frustrerende når ingen tiltak fungerer. Min har et godt ordforråd og faktisk flink til å si hva hun føler og mener også, men når det butter i mot eller hun må gjøre noe hun ikke har lyst til så er det som å skru på en sirene. Jeg har gitt henne alternativer, som feks trampe i gulvet om man er sint, men det har bare endt med at hun gjør begge deler 😆 

Anonymkode: 9a579...77b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei. Det har vært noen ekstremt intense dager den siste uken. Vi har to barn, hvor eldste nettopp fyllt fem år, og en som snart fyller ett år. 

Eldste barnet vårt er temperamentsfull, vet hva hun vil osv. De siste dagene har det vært flere raseriutbrudd og skriking og hyling. Det er veldig bråkete og idag vekte hun også naboens baby. 

Vi har snakket til henne, vi har satt henne inne på rommet mens hun skriker, vi har gjort det vi kan som er lovlig for å be henne være stille, forklart at vi får vondt i ørene, yngste blir redd, men til ingen nytte. Det er umulig å få kontakt med henne mens hun er i skrikemodus for da skriker hun enda høyere.

Nå er vår yngste syk med feber, han blir skremt av høye lyder, og han ble tydelig plaget av storesøster. 

Rundt leggetid begynte det igjen, og pappaen tok derfor med seg jenta vår ut på verandaen i kulda i bare pysjen og snakket med henne og sa at hvis hun skal skrike, må hun være her, fordi det bråker og vi er lei. Inne skriker vi ikke. Etter det ble det tyst. 

Men herregud hva slags foreldre er vi når ungen ikke hører etter når vi ber henne være stille? Hvorfor hører hun ikke etter? Vi kan jo seriøst ikke plassere en 5 år gammel jente på verandaen i pysjen på vinteren i mørket?! Det er jo tomme trusler som sikkert gjorde henne redd. Og sier  vi at det ikke er sant, fortsetter jo sikkert skrikingen... 

Har spurt mamma for noen uker siden, og hun sier "hun skriker fordi dere godtar det", nei, vi godtar det ikke, vi prøver å stoppe det på lovlig måte som ikke innebærer gaffateip. 

Vi prøver selvsagt å finne ut årsaken til denne atferden, vi gjør våre tiltak, men dette kom såpass plutselig, at forebyggende ikke har vært i våre tanker. Hun har alltid vært litt sterk i vilja, men dette er ekstremt. 

Vi ønsker ikke å gi oppmerksomhet til uønsket atferd, men når atferden plager andre, så må vi jo prøve å stoppe det. Samtidig er hun bare 5 år, og med disse tilsynelatende store følelsene, de må jo lære å regulere dem. Vi forteller henne hver dag at vi må bruke ordene våre og snakke rolig. Det er greit å være sint, men vi skriker ikke. Vi bruker innestemme. Og alle disse tingene der. 

Altså, hva gjør dere for å stoppe skriking og uønsket atferd når det trengs? 

Anonymkode: e6568...53b

5års alderen.. 

Anonymkode: 6e2a9...71b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Bare hun faktisk ikke begynner å skrike ute og... 

Anonymkode: e6568...53b

Jeg har tatt ut 5åringen her flere ganger når han er i skrikemodus. 

Naboene her ble overrasket de første gangene når de så meg sitte på trappa å se på ungen som sto å skrek og hadde rasieriannfall. De syntes det var morsomt når de forsto hva som foregikk. 

Jeg har sagt at jeg vil ikke ha det i hus! At jeg rett og slett ikke orker å høre på det. Så her blir det enten ut eller på rommet til han har bestemt seg for å la være. 

Vi straffer også med nettbrett, vi tar det bort en dag, og fortsetter han så blir det to dager, det meste har vært fire dager. Når han spør etter det så sier vi dessverre, du husker vel hvorfor du ikke får ha det? Vi prater også om det, om konsekvensene, hva han synes, hva vi synes, at vi blir faktisk leie oss vi også når han oppfører seg slik. 

Noen ganger klarer vi å bryte det før det eskalerer til skriking, han kan for eks begynne å bli ufin og da ber jeg han om å prate skikkelig til den han er ufin mot, at det ikke er greit og at det går innpå folk. 

 

 

 

Anonymkode: 7812c...bbe