Spørsmål til sensorer: Hva må til for at DU skal gi karakter A?

[AnonymBruker]

Gjelder skriftlige eksamener. Har lest mange ganger før at sensorer gir B om alt er riktig, men gir kun A når studenten har det lille ekstra eller hva enn det heter. Er ikke det litt urettferdig? 
 

Jeg lurer på fordi vet sensorer vurderer på forskjellige måter. Noen gir stryk mens den andre kan gi B eller C på samme oppgave. 
 

 

Anonymkode: eaf2a...baa

[AnonymBruker]

Har vært sensor flere ganger på bachelornivå. "Bare" alt riktig er som regel en C. Både B og A må ha selvstendig drøfting og refleksjon, A i enda større grad enn B. Jeg var sensor sammen med en annen før jul, av 120 kandidater gav vi kun 4 eller 5 A. Det er meninga at det skal være vanskelig å oppnå den karakteren.

Anonymkode: 5ca54...d0f

[AnonymBruker]

I hvilket fag? 

I fag hvor det er to streker under svaret  som matte vil alt riktig gi A.  I fag hvor det ikke er to streker under svaret vil man kanskje få B selv om man har "alt riktig" fordi oppgaven kunne vært skrevet bedre selv om ingenting av det i oppgaven er direkte feil. Kanskje kunne man fått med flere nyanser eller vært flinkere til å få med noe originalt. 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg lurer på fordi vet sensorer vurderer på forskjellige måter. Noen gir stryk mens den andre kan gi B eller C på samme oppgave. 

Anonymkode: eaf2a...baa

Det er fordi det ikke alltid er noe fasitsvar om oppgavene, ikke alle sensorene er like gode og fordi sensorene får kort tid til å bedømme oppgavene(som øker sjansen for feil)

Anonymkode: 37b49...c6c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Har vært sensor flere ganger på bachelornivå. "Bare" alt riktig er som regel en C. Både B og A må ha selvstendig drøfting og refleksjon, A i enda større grad enn B. Jeg var sensor sammen med en annen før jul, av 120 kandidater gav vi kun 4 eller 5 A. Det er meninga at det skal være vanskelig å oppnå den karakteren.

Anonymkode: 5ca54...d0f

Takk for svar! Har du tips til en som kun får B men aldri klarer å få A? Sykt frustrerende når man er så nær. Synes jeg drøfter nok, men ikke nok tydeligvis. 

Anonymkode: eaf2a...baa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for svar! Har du tips til en som kun får B men aldri klarer å få A? Sykt frustrerende når man er så nær. Synes jeg drøfter nok, men ikke nok tydeligvis. 

Anonymkode: eaf2a...baa

Ikke meg du siterer, men sjekk sensorveiledninger og spør sensor om begrunnelse. Sjekk også om det ligger A-besvarelser ute så du kan sammenligne din besvarelse med deres og se hva som skal til for å få A. 

Også greit å huske at om man får A eller B kan være litt flaks. Noen ganger er man heldig med sensoren, andre ganger ikke. 

Anonymkode: 37b49...c6c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Har vært sensor flere ganger på bachelornivå. "Bare" alt riktig er som regel en C. Både B og A må ha selvstendig drøfting og refleksjon, A i enda større grad enn B. Jeg var sensor sammen med en annen før jul, av 120 kandidater gav vi kun 4 eller 5 A. Det er meninga at det skal være vanskelig å oppnå den karakteren.

Anonymkode: 5ca54...d0f

Helt riktig av dere å gjøre det. Kan ikke ha inflasjon i karakterer. Blir helt umulig for arbeidsgivere å vurdere hvilke kandidater er gode om alle bare har A på vitnemålet

Anonymkode: e5030...6eb

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for svar! Har du tips til en som kun får B men aldri klarer å få A? Sykt frustrerende når man er så nær. Synes jeg drøfter nok, men ikke nok tydeligvis. 

Anonymkode: eaf2a...baa

Ikke meg du spurte, men, be om begrunnelse. Da skal det stå hva sensor mener mangler. Det vil sikkert variere noe fra gang til gang, men forhåpentligvis er det noe som ligner på en rød tråd i vurderingene du får.

Selv om karakterbeskrivelsen for en A eller B er nokså lik på tvers av fagfelt har de gjerne noen nyanseforskjeller allikevel. Tradisjoner og hva man forventer av en tekst er også veldig ulikt. En god besvarelse på sosialantropologi er ikke nødvendigvis det på sosiologi, f.eks.

Anonymkode: b2e70...f34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Takk for svar! Har du tips til en som kun får B men aldri klarer å få A? Sykt frustrerende når man er så nær. Synes jeg drøfter nok, men ikke nok tydeligvis. 

Anonymkode: eaf2a...baa

Som de andre skriver, be om begrunnelse. 

Noe som går igjen er at mange ikke skriver nok, rett og slett. Man får ikke BÅDE vist frem at man kan svare på alt OG drøfte med mindre man skriver mye. Den siste eksamenen jeg var sensor på, var en ukes hjemmeeksamen med alle hjelpemidler. Likevel presterte mange å levere bare 4-5 sider. Det blir altfor kort og overfladisk. Da hjelper det ikke at alt er riktig. Så lenge det du skriver er relevant, er det en fordel å skrive mye.

Ta deg god tid, belys temaer fra flere sider, vis frem at du har lest pensum. Jeg ser at en god del studenter (gjelder nok ikke deg hvis du ofte får B) ikke bruker pensum, men nettsider som SNL og Britannica. Det er gode kilder, men de er jo forholdsvis overfladiske/generaliserende, ettersom artiklene skal være ganske korte og rettet mot "folk flest". De gir normalt ikke nok detaljer og dybde til å besvare en eksamensoppgave. Man kan få en ståkarakter, for all del, men hvis målet er A, må man lese pensum.

Og så må man vise at man ikke bare har lest pensum, men også at man har forstått hva det handler om. I diskusjonen kan man skrive noe ala at Hansen mener x og Olsen mener y, og gjøre rede for standpunktene deres. Så kan du komme med dine egne refleksjoner på dette igjen.

Det varierer selvsagt fra fag til fag, dette er på historie. 

Anonymkode: 5ca54...d0f

[AnonymBruker]

Et tips til TS: hvis du kjenner noen som fikk A på en eksamen du selv fikk B, spør om du kan få lese besvarelsen til vedkommende. Da kan du sammenlikne med din egen besvarelse for å prøve å finne ut av hva som skiller.

AB over her skriver noe som jeg tror er sentralt: å vise at du har lest og forstått pensum, og at du kan bruke det på en moden og reflektert måte. 

Å analysere seg fram til likheter og forskjeller i ulike forfatteres syn på en sak er nettopp en slik refleksjon. 

Anonymkode: e78a0...ae4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Som de andre skriver, be om begrunnelse. 

Noe som går igjen er at mange ikke skriver nok, rett og slett. Man får ikke BÅDE vist frem at man kan svare på alt OG drøfte med mindre man skriver mye. Den siste eksamenen jeg var sensor på, var en ukes hjemmeeksamen med alle hjelpemidler. Likevel presterte mange å levere bare 4-5 sider. Det blir altfor kort og overfladisk. Da hjelper det ikke at alt er riktig. Så lenge det du skriver er relevant, er det en fordel å skrive mye.

Ta deg god tid, belys temaer fra flere sider, vis frem at du har lest pensum. Jeg ser at en god del studenter (gjelder nok ikke deg hvis du ofte får B) ikke bruker pensum, men nettsider som SNL og Britannica. Det er gode kilder, men de er jo forholdsvis overfladiske/generaliserende, ettersom artiklene skal være ganske korte og rettet mot "folk flest". De gir normalt ikke nok detaljer og dybde til å besvare en eksamensoppgave. Man kan få en ståkarakter, for all del, men hvis målet er A, må man lese pensum.

Og så må man vise at man ikke bare har lest pensum, men også at man har forstått hva det handler om. I diskusjonen kan man skrive noe ala at Hansen mener x og Olsen mener y, og gjøre rede for standpunktene deres. Så kan du komme med dine egne refleksjoner på dette igjen.

Det varierer selvsagt fra fag til fag, dette er på historie. 

Anonymkode: 5ca54...d0f

4-5 sider er jo mindre enn vi skriver på 4-timers skriftlig eksamen jo, det er sykt om noen tror det holder som arbeid på en 5 dagers hjemmeeksamen…

Anonymkode: f8071...9c0

[AnonymBruker]

Besvarelsen skal skille seg klart fra resten. Det kan være mindre feil - hvis feilfritt hadde vært et krav, hadde ingen fått A. Ingen ting er feilfritt. Ifølge karakterskalaen vi bruker, gir 89% og oppover A, og det innebærer jo at det er rom for mindre feil. Men de feilene skal ikke være av en slik karakter at jeg ser at det åpenbart er kunnskapshull. Ubesvarte oppgaver er et stort varselstegn. Jeg ser også etter jevnhet (i besvarelsen) og ikke minst forståelse. Det er som regel tydelig om kandidaten har forstått det hen skriver om eller ikke. Sentrale deler av pensum MÅ være på plass. Ikke masse bla-bla-bla, men bare svar på det oppgaven handler om. 
Som regel er det ikke så vanskelig å spotte A’ene. 
Sensurerer diverse realfag. 

Anonymkode: 37c9a...568

[must]

For det første er det ekstremt viktig at besvarelsen svarer på oppgaven.  For det andre er det viktig å ha plukket ut relevant pensum (og gjerne støttelitteratur i tillegg), samt vise tydelig forståelse for innholdet/temaet.

Kvaliteten på drøftinger og refleksjoner er ofte det som skiller en B fra en A, i vår karakterskala fremheves selvstendighet som sentralt for å oppnå en A. I tillegg må en A-besvarelse ha en slags X-faktor som gjør at den klart skiller seg ut. A-en skal være forbeholdt få kandidater, ikke bare dem som svarer jevnt godt (det tilsvarer en C).

 

Støtter dem som tipser om å be om sensorveiledningen og å be om begrunnelse for karakter, der ligger det mye læring 😊

Endret 6. januar 2022 av must
Autokorrektfeil

[AnonymBruker]

Jeg praktiserer også alt riktig er C, og med gode selvstendige refleksjoner som viser god forståelse kan det bli bedre. Jeg vil si det er viktig å se sammenhengen mellom ulike kilder, koble dette til slik ting ser ut i det virkelige liv, og så i tillegg si litt om hva du mener. (Matematikkdidaktikk) Men dette gjelder nok ikke alle fagfelt.

Anonymkode: e7b75...063

[Katten.2.0]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Takk for svar! Har du tips til en som kun får B men aldri klarer å få A? Sykt frustrerende når man er så nær. Synes jeg drøfter nok, men ikke nok tydeligvis. 

Anonymkode: eaf2a...baa

Min guide for å få A (går ut fra at du kan stoffet godt nok men mangler strukturen og vinklingen):
For det første må du lese oppgaven nøye.

Deretter pleide jeg å legge opp nesten samtlige svar med følgende struktur. Uten overskrifter men tydelig i form av hva du skriver.

Innledning.
Her forklarer du hvorfor temaet/spørsmålet er relevant (om det er relevant å forklare hvorfor det er relevant  ), og du snevrer inn oppgaven. De fleste oppgaver er for store til at man kan svare utfyllende på dem helhetlig, og veldig mye av nøkkelen i akademia ligger i å kunne snevre ethvert arbeid godt nok.
Noe a la: "Grunnet tidsbegrensing/plassbegrensing, velger jeg her å fokusere på xxxxxx / velger jeg her å se oppgaven i lys av xxxxxx".

Kom deretter med et eksempel i fra pensum relatert til oppgaven. Dette viser at du har lest pensum, selv om du bare har lest den lille delen der.
Så tar du et fiktivt eksempel fra ditt eget hode. Dette viser at du har internalisert pensum (fancy ord for å vise at du kan det du skriver om og kan bruke denne kunnskapen i andre situasjoner).

Argumenter for / utdyp.

Argumenter imot / utdyp.

Eventuell diskusjon.

Konkluder.

Du trenger ikke konkludere med noe spesifikt i en såpass kort oppgave, men jeg liker ofte å komme med en konklusjon grundig forankret i teorien/metoden.

 

Så lenge min forståelse av pensum har vært god nok, har denne oppskriften alltid ført til en A på skriftlige eksamener. Det er i all hovedsak en forenklet disposisjon av bachelor/masteroppgaver.

[AnonymBruker]

I større oppgaver - 10 sider pluss - er det ofte STRUKTUR som trekker ned. Veldig undervurdert hvor viktig det er med god struktur.

Anonymkode: 20098...6f5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

I større oppgaver - 10 sider pluss - er det ofte STRUKTUR som trekker ned. Veldig undervurdert hvor viktig det er med god struktur.

Anonymkode: 20098...6f5

Dette.

Sjølv fekk eg alltid B. Fekk kun A på artsprøve, er ei stund sidan eg studerte da.
 

Anonymkode: 3304c...d11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

I større oppgaver - 10 sider pluss - er det ofte STRUKTUR som trekker ned. Veldig undervurdert hvor viktig det er med god struktur.

Anonymkode: 20098...6f5

Enig. Man bør prøve å gi oppgaven en rød tråd. Det viser både forståelse og gjør det lettere for sensor å se at kandidaten kan det hun skal.

Katten.2.0 skrev (18 minutter siden):

Min guide for å få A (går ut fra at du kan stoffet godt nok men mangler strukturen og vinklingen):
For det første må du lese oppgaven nøye.

Deretter pleide jeg å legge opp nesten samtlige svar med følgende struktur. Uten overskrifter men tydelig i form av hva du skriver.

Innledning.
Her forklarer du hvorfor temaet/spørsmålet er relevant (om det er relevant å forklare hvorfor det er relevant  ), og du snevrer inn oppgaven. De fleste oppgaver er for store til at man kan svare utfyllende på dem helhetlig, og veldig mye av nøkkelen i akademia ligger i å kunne snevre ethvert arbeid godt nok.
Noe a la: "Grunnet tidsbegrensing/plassbegrensing, velger jeg her å fokusere på xxxxxx / velger jeg her å se oppgaven i lys av xxxxxx".

Kom deretter med et eksempel i fra pensum relatert til oppgaven. Dette viser at du har lest pensum, selv om du bare har lest den lille delen der.
Så tar du et fiktivt eksempel fra ditt eget hode. Dette viser at du har internalisert pensum (fancy ord for å vise at du kan det du skriver om og kan bruke denne kunnskapen i andre situasjoner).

Argumenter for / utdyp.

Argumenter imot / utdyp.

Eventuell diskusjon.

Konkluder.

Du trenger ikke konkludere med noe spesifikt i en såpass kort oppgave, men jeg liker ofte å komme med en konklusjon grundig forankret i teorien/metoden.

 

Så lenge min forståelse av pensum har vært god nok, har denne oppskriften alltid ført til en A på skriftlige eksamener. Det er i all hovedsak en forenklet disposisjon av bachelor/masteroppgaver.

Flott!

Anonymkode: 37b49...c6c

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Katten.2.0 said:

Min guide for å få A (går ut fra at du kan stoffet godt nok men mangler strukturen og vinklingen):
For det første må du lese oppgaven nøye.

Deretter pleide jeg å legge opp nesten samtlige svar med følgende struktur. Uten overskrifter men tydelig i form av hva du skriver.

Innledning.
Her forklarer du hvorfor temaet/spørsmålet er relevant (om det er relevant å forklare hvorfor det er relevant  ), og du snevrer inn oppgaven. De fleste oppgaver er for store til at man kan svare utfyllende på dem helhetlig, og veldig mye av nøkkelen i akademia ligger i å kunne snevre ethvert arbeid godt nok.
Noe a la: "Grunnet tidsbegrensing/plassbegrensing, velger jeg her å fokusere på xxxxxx / velger jeg her å se oppgaven i lys av xxxxxx".

Kom deretter med et eksempel i fra pensum relatert til oppgaven. Dette viser at du har lest pensum, selv om du bare har lest den lille delen der.
Så tar du et fiktivt eksempel fra ditt eget hode. Dette viser at du har internalisert pensum (fancy ord for å vise at du kan det du skriver om og kan bruke denne kunnskapen i andre situasjoner).

Argumenter for / utdyp.

Argumenter imot / utdyp.

Eventuell diskusjon.

Konkluder.

Du trenger ikke konkludere med noe spesifikt i en såpass kort oppgave, men jeg liker ofte å komme med en konklusjon grundig forankret i teorien/metoden.

 

Så lenge min forståelse av pensum har vært god nok, har denne oppskriften alltid ført til en A på skriftlige eksamener. Det er i all hovedsak en forenklet disposisjon av bachelor/masteroppgaver.

Digger at du legger dette fram på denne måten. Takk! Dette er jo egentlig nettopp det oppsettet jeg trener elevene mine i engelsk på vg1 til å bruke på skriveøkter.

1. Introduksjon
2. Argument 1 / argument for. Bruk et konkret eksempel. Bruk teori fra pensum. Forklar.
3. Argument 2 / argument mot. Bruk et konkret eksempel. Bruk teori fra pensum. Forklar.
4. Diskuter / sammenlign.
5. Konklusjon.

Også greit å få på plass skrivetekniske ting, som temasetninger og gode overganger mellom avsnittene.
Hvis en gjør dette på en ok måte skal det mye til for å få noe lavere enn B, tenker jeg. Faktisk diskuterer vi lærere regelmessig at det er vanskeligere å få en 6er på vgs enn det er å få A på universitet.

Mvh
A-student gjennom 6 år som nå er lærer på vgs

Anonymkode: 066da...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Digger at du legger dette fram på denne måten. Takk! Dette er jo egentlig nettopp det oppsettet jeg trener elevene mine i engelsk på vg1 til å bruke på skriveøkter.

1. Introduksjon
2. Argument 1 / argument for. Bruk et konkret eksempel. Bruk teori fra pensum. Forklar.
3. Argument 2 / argument mot. Bruk et konkret eksempel. Bruk teori fra pensum. Forklar.
4. Diskuter / sammenlign.
5. Konklusjon.

Også greit å få på plass skrivetekniske ting, som temasetninger og gode overganger mellom avsnittene.
Hvis en gjør dette på en ok måte skal det mye til for å få noe lavere enn B, tenker jeg. Faktisk diskuterer vi lærere regelmessig at det er vanskeligere å få en 6er på vgs enn det er å få A på universitet.

Mvh
A-student gjennom 6 år som nå er lærer på vgs

Anonymkode: 066da...a13

Jeg pleier å gjøre det slik som dere beskriver det her, men får alltid "kun" B'er. Aldri fått en A før 😅

Anonymkode: f4412...5bc

[AnonymBruker]

Jeg vet helt ærlig ikke hvordan det er mulig å få A på skriftlig. Hvor perfekt det må være. 

Anonymkode: 73677...cb8