Hvem skal jeg være fortrolig mot? Sensitivt

[AnonymBruker]

Min svigerinne fortalte meg en dag for ikke lenge siden en sensitiv hemmelighet som hun ønsket et svar på fra meg og ba meg holde det mellom henne og meg. Min kjæreste kom akkurat inn døren og forstod vi hadde snakket om noe. Svigerinnen gikk og det ble rar stemning. Nå vil min kjæreste vite hva vi snakket om. Det jeg fikk vite handler kun om min svigerinne. Skal jeg fortelle sannheten så jeg er ærlig for min kjæreste eller skal jeg være lojal  mot svigerinnen? 

Anonymkode: e5ce1...a51

[visp]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min svigerinne fortalte meg en dag for ikke lenge siden en sensitiv hemmelighet som hun ønsket et svar på fra meg og ba meg holde det mellom henne og meg. Min kjæreste kom akkurat inn døren og forstod vi hadde snakket om noe. Svigerinnen gikk og det ble rar stemning. Nå vil min kjæreste vite hva vi snakket om. Det jeg fikk vite handler kun om min svigerinne. Skal jeg fortelle sannheten så jeg er ærlig for min kjæreste eller skal jeg være lojal  mot svigerinnen? 

Anonymkode: e5ce1...a51

Du må jo være lojal mot svigerinnen din.

[Ulven]

Du skal selvfølgelig holde deg lojal mot svigerinnen din. Kjæresten din trenger ikke vite mer enn at dette er personlig og ikke noe hun ønsker skal deles.

[AnonymBruker]

Det handler jo ikke om å være "ærlig" overfor kjæresten din. Han har ingen rett til å få innsyn i private hemmeligheter som ikke angår han som er delt med deg i fortrolighet. Iallfall ikke når det ikke involverer han på noen som helst måte. 

Du kan jo spørre han om han synes han har krav på å vite at din svigerinne sliter med underlivssopp, f.eks? Eventuelt at du skal få vite om potensproblemene til hans kamerater. Eller at svigerinna di skal få vite om hans potensproblemer.

Fyren din har misforstått begrepet "lojalitet".

Anonymkode: 9742a...ffa

[Gjest theTitanic]

Selvsagt være lojal. Hva om du forteller mannen din en hemmelighet en gang og han forteller den til sin bestekompis, og den beste kompisen forteller til SIN bestekompis..   ville du likt det? 

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal du holde på hemmeligheten. Vil du virkelig bli hun som andre ikke kan stole på? Om du ikke klarer å holde på det så får du advare henne neste gang, om at det hun tror blir mellom dere også blir delt med andre.

Anonymkode: 59426...b9c

[Gjest Elder Millennial]

Du kan være ærlig og fortelle kjæresten at dette var en privat og fortrolig samtale om svigerinnen og du vil derfor ikke si noe mer om den saken. 

Har han vett i skallen så skjønner han at dette er en veldig god kvalitet fra din side. 

[AnonymBruker]

Svigerinne er nær familie. Når nær familie deler noe og man blir bedt om å holde det for seg selv, så gjør man det. Eneste unntak er vel om det skulle stå om liv, helse eller andre alvorlige ting det ikke vil være forsvarlig å holde hemmelig. 

Hadde bare sagt til fyren at det gjelder svigerinnens privatliv og det ikke er noe han trenger å tenke på.

(På generelt grunnlag mener jeg at når man har sagt at man ikke skal si noe så holder man det)

Anonymkode: 7b32d...70f

[AnonymBruker]

Du forteller selvfølgelig ikke hemmeligheten til kjæresten, men forteller han at din svigerinne sa noe til deg i fortrolighet. Om han likevel forventer at du deler med han, er det et masivt rødt flagg!

Anonymkode: 6fe2b...d06

[Raven.Writingdesk]

Jeg skal bryte med strømmen og si at den du først og fremst er forpliktet til er din kjæreste. Det kommer selvfølgelig helt ann på relasjoner, men i min verden der hvor noen er ett par og har vært det i mange mange år, så ligger det en slags selvfølgelighet i at informasjon jeg gir min beste venn godt kan komme hennes make for øre om hun skulle ha behov for å snakke om tema videre. Med andre ord, så stoler jeg like mye på min bestevenn sin ektemann, som min bestevenn, og jeg stoler på min bestevenn sin vurderingsevne, om hun sier saken videre eller ikke.

Min bestevenn sin ektemann har heller ingen, niks, nada, NULL interesse av å snakke om mitt privatliv videre til noen andre. Så interessant er jeg ikke. 

Så; 

Når en person ønsker at informasjon skal holdes hemmelig mellom ett ektepar, (kjærester over mange år/sambo osv) -  stiller jeg store spørsmålstegn til hva motivet og hensikten er.

I ditt tilfelle er din kjæreste nå blitt usikker, og du kan trygge ham via å si sannheten. Det er opp til deg å vurdere om din svigerinne vil «lide» av at du forteller ham sannheten, eller om du kan kreve at han ikke skal føle seg utrygg over hva han gikk rett inn i. 
 

 

 

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (6 minutter siden):

Jeg skal bryte med strømmen og si at den du først og fremst er forpliktet til er din kjæreste. Det kommer selvfølgelig helt ann på relasjoner, men i min verden der hvor noen er ett par og har vært det i mange mange år, så ligger det en slags selvfølgelighet i at informasjon jeg gir min beste venn godt kan komme hennes make for øre om hun skulle ha behov for å snakke om tema videre. Med andre ord, så stoler jeg like mye på min bestevenn sin ektemann, som min bestevenn, og jeg stoler på min bestevenn sin vurderingsevne, om hun sier saken videre eller ikke.

Min bestevenn sin ektemann har heller ingen, niks, nada, NULL interesse av å snakke om mitt privatliv videre til noen andre. Så interessant er jeg ikke. 

Så; 

Når en person ønsker at informasjon skal holdes hemmelig mellom ett ektepar, (kjærester over mange år/sambo osv) -  stiller jeg store spørsmålstegn til hva motivet og hensikten er.

I ditt tilfelle er din kjæreste nå blitt usikker, og du kan trygge ham via å si sannheten. Det er opp til deg å vurdere om din svigerinne vil «lide» av at du forteller ham sannheten, eller om du kan kreve at han ikke skal føle seg utrygg over hva han gikk rett inn i. 
 

 

 

Hadde mine venninner hatt dim moral hadde de ikke vært mine venninner lengre. Om jeg forteller deg noe privat forventer jeg, uten at jeg skal behøve å fortelle deg det, at du ikke forteller deg det videre, selv ikke til din man. Og det gjelder SPESIELT om jeg forteller deg at jeg ikke vil du skal si det videre til noen. Din mann er intet unntak. 
 

HI; selvfølgelig skal du ikke fortelle kjæresten din hva din svigerinne fortalte deg.

Anonymkode: 9050e...71f

[AnonymBruker]

Dette er grunnen til at man ikke kan betro seg til noen som er i et parforhold, de har ikke vett til å holde kjeft. At du i det hele tatt vurderer å forråde tilliten fra svigerinnen din til fordel for kjæresten er helt utrolig, når noen har bedt om at det blir mellom dere så holder du det. 

Anonymkode: 2180b...924

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hadde mine venninner hatt dim moral hadde de ikke vært mine venninner lengre. Om jeg forteller deg noe privat forventer jeg, uten at jeg skal behøve å fortelle deg det, at du ikke forteller deg det videre, selv ikke til din man. Og det gjelder SPESIELT om jeg forteller deg at jeg ikke vil du skal si det videre til noen. Din mann er intet unntak. 
 

HI; selvfølgelig skal du ikke fortelle kjæresten din hva din svigerinne fortalte deg.

Anonymkode: 9050e...71f

Kanskje lever du et langt mer spennende liv som gjør at du trenger en vennekrets bestående av hemmelige agenter med taushetsplikt. 

Jeg og min vennegjeng er nok gjennomgående kjedelig, så «hemmeligheter» er som regel ikke så alvorlig at maken ikke kan vite om det. De eneste jeg har kjent som er så sykelig opptatt av hemmelighold som du ser ut til å være, er de som bedriver utroskap, eventuelt rusproblematikk og andre ting som ikke «tåler dagslys». 

[Ulven]

14 minutter siden, Raven.Writingdesk said:

Jeg skal bryte med strømmen og si at den du først og fremst er forpliktet til er din kjæreste. Det kommer selvfølgelig helt ann på relasjoner, men i min verden der hvor noen er ett par og har vært det i mange mange år, så ligger det en slags selvfølgelighet i at informasjon jeg gir min beste venn godt kan komme hennes make for øre om hun skulle ha behov for å snakke om tema videre. Med andre ord, så stoler jeg like mye på min bestevenn sin ektemann, som min bestevenn, og jeg stoler på min bestevenn sin vurderingsevne, om hun sier saken videre eller ikke.

Min bestevenn sin ektemann har heller ingen, niks, nada, NULL interesse av å snakke om mitt privatliv videre til noen andre. Så interessant er jeg ikke. 

Så; 

Når en person ønsker at informasjon skal holdes hemmelig mellom ett ektepar, (kjærester over mange år/sambo osv) -  stiller jeg store spørsmålstegn til hva motivet og hensikten er.

I ditt tilfelle er din kjæreste nå blitt usikker, og du kan trygge ham via å si sannheten. Det er opp til deg å vurdere om din svigerinne vil «lide» av at du forteller ham sannheten, eller om du kan kreve at han ikke skal føle seg utrygg over hva han gikk rett inn i. 
 

 

 

Jeg stoler 100% på min ektemann gjennom mange mange år, men har man lovd en annen å holde en hemmelighet, så holder man den hemmelig også for ektefellen. Uansett om man er sikker på at det stopper hos den andre. Noe annet ville være en total svikt av tillit overfor den som fortalte hemmeligheten.

[Raven.Writingdesk]

Ulven skrev (5 minutter siden):

Jeg stoler 100% på min ektemann gjennom mange mange år, men har man lovd en annen å holde en hemmelighet, så holder man den hemmelig også for ektefellen. Uansett om man er sikker på at det stopper hos den andre. Noe annet ville være en total svikt av tillit overfor den som fortalte hemmeligheten.

Jeg har ikke sagt imot det, men jeg stiller spørsmålstegn med hvorfor noen skal be en person holde noe annet hemmelig for partneren sin. Det er ikke det samme som at alt man sier til den ene i ett forhold, løper vedkommende og sier til den andre.

min mann har null interesse av detaljer fra mine venninners liv. Så jeg har heller ingen behov/ønske i å informere han om ting som vedrører dem. Det samme gjelder mine venners forhold. Jeg vet da at mennene til mine beste venner er relativt lite interessert i mitt privatliv. Men hvorfor skal jeg spesifikk be dem holde noe hemmelig for partneren, spesielt om jeg har fått med meg at partneren ble utrygg over en samtale jeg og bestevennen min har hatt som han vandrer rett inn i. 

Hva skal motivet med å be den ene bedrive hemmelighold for den andre,  være ? 

[Ulven]

9 minutter siden, Raven.Writingdesk said:

Jeg har ikke sagt imot det, men jeg stiller spørsmålstegn med hvorfor noen skal be en person holde noe annet hemmelig for partneren sin. Det er ikke det samme som at alt man sier til den ene i ett forhold, løper vedkommende og sier til den andre.

Hva skal motivet med å be den ene bedrive hemmelighold for den andre,  være ? 

TS skriver jo det. Det er et sensitivt tema som kun omhandler svigerinnen. Det kan dreie seg om alt fra en abort hun har tatt til kjønnsvorter, og som vedkommende ikke ønsker skal deles med andre. Får man vite noe slikt og blir bedt om å holde det mellom de to i samtalen, så gjør man jo det. 

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (26 minutter siden):

Kanskje lever du et langt mer spennende liv som gjør at du trenger en vennekrets bestående av hemmelige agenter med taushetsplikt. 

Jeg og min vennegjeng er nok gjennomgående kjedelig, så «hemmeligheter» er som regel ikke så alvorlig at maken ikke kan vite om det. De eneste jeg har kjent som er så sykelig opptatt av hemmelighold som du ser ut til å være, er de som bedriver utroskap, eventuelt rusproblematikk og andre ting som ikke «tåler dagslys». 

Abort kan være et vanskelig tema mange trenger å snakke med venninner om, men overhodet ikke ønsker at skal komme videre. Eller at man er til utredning for bryst-/underlivs-/analkreft. At man har blitt utsatt for omsorgssvikt som barn. Det er mange ting som oppleves veldig privat for den enkelte, men man trenger noen å betro seg til. Da er det trist at andre skal fortelle videre. It's not your story to tell. 

En venninnes ektefelle eller samboer er en person du må forholde deg til fordi hun har valgt å dele livet med denne personen, for å sette det på spissen. Det er ganske grenseoverskrodende at hun i tillegg skal bestemme at denne partneren skal få vite dine mest privat ting, uten at du ønsker det eller har sagt det selv.

Anonymkode: 7b32d...70f

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

En venninnes ektefelle eller samboer er en person du må forholde deg til fordi hun har valgt å dele livet med denne personen, for å sette det på spissen. Det er ganske grenseoverskrodende at hun i tillegg skal bestemme at denne partneren skal få vite dine mest privat ting, uten at du ønsker det eller har sagt det selv.

Anonymkode: 7b32d...70f

Jeg vet ikke om du sikter til TS eller meg her, men det er vel ingen som har hevdet at de skal få vite alt av privat informasjon som partneren vet? Min ektemann ønsker ikke det, ikke jeg mot han heller, og ingen av mine venners forhold er slik heller til min kjennskap. Det jeg vet er at mine venner (og meg selv) ikke ser behovet for å pålegge et hemmelighold mellom par: 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Abort kan være et vanskelig tema mange trenger å snakke med venninner om, men overhodet ikke ønsker at skal komme videre. Eller at man er til utredning for bryst-/underlivs-/analkreft. At man har blitt utsatt for omsorgssvikt som barn. Det er mange ting som oppleves veldig privat for den enkelte, men man trenger noen å betro seg til. Da er det trist at andre skal fortelle videre. It's not your story to tell. 

Anonymkode: 7b32d...70f

Jeg har opplevd tilsvarende, altså hemmeligheter som er veldig veldig trist: alvorlig sykdom, uønsket abort m.m, samt veldig veldig fine ting: fått vite først av alle tidlig i et svangerskap at de er gravide, at noen planlegger å gifte seg, osv. 

Og i så som si alle disse tilfeller har jeg faktisk venner som har sagt; ikke si det til noen/ingen skal vite dette, bortsett fra [min ektemann] da så klart, det går jo greit».

Det er altså et slags selvsagt grønt lys/forventning til at jeg «får lov» til å dele gleden med det hemmelige svangerskapet, eller sorgen over sykdommen, tapet - med min make. Det samme går også den andre vegen, når jeg deler med mine venner. Kanskje handler det om at jeg/vi ikke har noe behov for å skape hemmelighold mellom parene, og gir grønt lys til at en god venn som jeg velger å dele mine sorger eller gleder med, skal få lov til å dele dem videre om ønskelig, som hun har aller nærmest. For min del har det vært veldig fint. Jeg har bistått venner i veldig tøffe perioder, og skulle ikke min mann vite hva som foregikk, hadde det uten tvil vært en ekstra belastning. 
 

Derfor ser jeg på det fra en helt annen vinkel:

Om noen vil dele en «hemmelighet» så tildeler de også ofte vedkommende en byrde, enten via at personen blir en slags gråteskulder, støttende rolle eller lignende, det er vel ofte hele hensikten med at man finner noen å dele «hemmeligheten» med. Slik letter man litt av sin egen byrde, via å dele den med en annen.. 

Å pålegge dem hemmelighold fra den som står de aller nærmest, er da å øke byrden enda mer. Hvorfor skal man gjøre det? Stoler man ikke på vedkommende man har delt hemmeligheten til, nok til at vedkommende kan avgjøre dette selv? 

 

[Raven.Writingdesk]

Ulven skrev (29 minutter siden):

TS skriver jo det. Det er et sensitivt tema som kun omhandler svigerinnen. Det kan dreie seg om alt fra en abort hun har tatt til kjønnsvorter, og som vedkommende ikke ønsker skal deles med andre. Får man vite noe slikt og blir bedt om å holde det mellom de to i samtalen, så gjør man jo det. 

Jeg må også bare tilføre: det står at det er TS sin svigerinne som forteller henne hemmeligheten. Er da svigerinnen kjærestens søster? Eller er hun svigerinne via noen andre? Det blir også relevant for regnestykket. Hvorfor det? - Jo, fordi om hun er kjæresten sin søster kan han ha en historikk med henne som gjør han utrygg. Eller svigerinnen på en eller annen måte skaper splitt og hersk mellom TS og kjæresten. Jeg skjønner at for de aller fleste så er det åpenlyst at TS er «pålagt» å holde på hemmeligheten, men jeg ønsker å vinkle det fra et annet ståsted, hvor TS selv må vurdere helhetsbildet. Nei; kjæresten har ikke rett til å vite, men hvorfor er det så viktig for svigerinnen at han ikke gjør det, og hvorfor blir han usikker av å ikke få vite? (Hvorfor «holder det ikke» når TS sier det ikke er noe han trenger å vite?) er det andre forhold som spiller inn? (Har kjæresten grunn til å være mistenksom mot TS osv. osv)

Kort sagt;

Det er ingen fasit, TS er ikke pålagt å holde på en hemmelighet om hun opplever at hun selv tar skade av det.

Det er hun som sitter med helhetsbildet og det er langt mer avgjørende for hva som er «riktig» løsning for hennes situasjon. 

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (2 minutter siden):

Jeg vet ikke om du sikter til TS eller meg her, men det er vel ingen som har hevdet at de skal få vite alt av privat informasjon som partneren vet? Min ektemann ønsker ikke det, ikke jeg mot han heller, og ingen av mine venners forhold er slik heller til min kjennskap. Det jeg vet er at mine venner (og meg selv) ikke ser behovet for å pålegge et hemmelighold mellom par: 

Jeg har opplevd tilsvarende, altså hemmeligheter som er veldig veldig trist: alvorlig sykdom, uønsket abort m.m, samt veldig veldig fine ting: fått vite først av alle tidlig i et svangerskap at de er gravide, at noen planlegger å gifte seg, osv. 

Og i så som si alle disse tilfeller har jeg faktisk venner som har sagt; ikke si det til noen/ingen skal vite dette, bortsett fra [min ektemann] da så klart, det går jo greit».

Det er altså et slags selvsagt grønt lys/forventning til at jeg «får lov» til å dele gleden med det hemmelige svangerskapet, eller sorgen over sykdommen, tapet - med min make. Det samme går også den andre vegen, når jeg deler med mine venner. Kanskje handler det om at jeg/vi ikke har noe behov for å skape hemmelighold mellom parene, og gir grønt lys til at en god venn som jeg velger å dele mine sorger eller gleder med, skal få lov til å dele dem videre om ønskelig, som hun har aller nærmest. For min del har det vært veldig fint. Jeg har bistått venner i veldig tøffe perioder, og skulle ikke min mann vite hva som foregikk, hadde det uten tvil vært en ekstra belastning. 
 

Derfor ser jeg på det fra en helt annen vinkel:

Om noen vil dele en «hemmelighet» så tildeler de også ofte vedkommende en byrde, enten via at personen blir en slags gråteskulder, støttende rolle eller lignende, det er vel ofte hele hensikten med at man finner noen å dele «hemmeligheten» med. Slik letter man litt av sin egen byrde, via å dele den med en annen.. 

Å pålegge dem hemmelighold fra den som står de aller nærmest, er da å øke byrden enda mer. Hvorfor skal man gjøre det? Stoler man ikke på vedkommende man har delt hemmeligheten til, nok til at vedkommende kan avgjøre dette selv? 

 

Hvordan stiller du deg til "hemmelighold" overfor partner når det gjelder taushetsplikt på jobb?

Hemmelig blir ofte sett på som negativt. Hemmelig kan også være nøytralt. Hemmeligheter som ikke handler om meg, mannen min eller vårt liv er gjerne nøytrale (sikkert ikke alltid). 

Du lurer på om vi ikke har tillit nok til om venninna kan ta en vurdering på om partner skal ta del i din hemmelighet. 

Jeg lurer på om partner ikke har tillit til deg/meg dersom du/jeg ikke kan få holde en privat samtale mellom deg/meg og venninne uten at det skaper "hemmelighold i forhomdet" i negativ forstand.

Anonymkode: 7b32d...70f