AnonymBruker Skrevet 5. januar 2022 #1 Skrevet 5. januar 2022 Hallo, vi leker litt med tanken på å få en baby til, som da blir vårt tredje barn. Vi har ett på snart 5 og yngste på snart 1 år. Det har alltid vært noe vi begge vil, å få tre eller flere barn, men selvsagt vi må jo være realistiske og følge opp de barna vi allerede har. Vi har vært utrolig heldige med våre to barn, og siste fødsel var en så god opplevelse, barseltiden var fin og alt var fint. Kan det være at jeg bare savner det? At det er gode minner som lurer meg og frister meg til å få fler? Jeg er livredd for at de to jeg har skal føle seg oversett. Selvom jeg prøvde så godt jeg kunne å gi like mye oppmerksomhet til storesøster, var det noen ganger det kræsjet og jeg måtte prioritere baby. Og nå skal det liksom komme enda en? Hadde jeg blitt gravid, hadde jeg blitt kjempeglad ❤️ Men jeg klarer ikke legge det bak meg og følge den dårlige samvittigheten. Er det noen som har følt det slik og hva endte dere med? Anonymkode: c7083...79b
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2022 #2 Skrevet 5. januar 2022 Jeg synes du skal gå for et menneske til. Hvis ikke kan det være du kommer til å angre. Anonymkode: d80f2...c21
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2022 #3 Skrevet 5. januar 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg synes du skal gå for et menneske til. Hvis ikke kan det være du kommer til å angre. Anonymkode: d80f2...c21 Godt poeng, man angrer aldri på de barna man får.. Anonymkode: c7083...79b 1
Tvist Skrevet 5. januar 2022 #4 Skrevet 5. januar 2022 AnonymBruker skrev (36 minutter siden): Godt poeng, man angrer aldri på de barna man får.. Anonymkode: c7083...79b Det har blitt motbevist mange ganger. Man snakker ikke om at man angrer på de barna man får. 2
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2022 #5 Skrevet 5. januar 2022 Tvist skrev (17 minutter siden): Det har blitt motbevist mange ganger. Man snakker ikke om at man angrer på de barna man får. Ikke tilfelle hos alle at alle angrer på barna sine 🙄 Anonymkode: c7083...79b
Tvist Skrevet 5. januar 2022 #6 Skrevet 5. januar 2022 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Ikke tilfelle hos alle at alle angrer på barna sine 🙄 Anonymkode: c7083...79b Nei, de fleste angrer ikke på barna sine. Men å si at man aldri angrer på barna man får er feil. Noen angrer, mange angrer ikke.
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2022 #7 Skrevet 5. januar 2022 Tvist skrev (6 minutter siden): Nei, de fleste angrer ikke på barna sine. Men å si at man aldri angrer på barna man får er feil. Noen angrer, mange angrer ikke. Det kan hende. Men er det selve barnet man angrer på eller at man har fått barn? Anonymkode: c7083...79b
Tvist Skrevet 5. januar 2022 #8 Skrevet 5. januar 2022 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Det kan hende. Men er det selve barnet man angrer på eller at man har fått barn? Anonymkode: c7083...79b Sikkert litt av hvert. Tipper oftest det sistnevnte. Men uansett er man låst i en situasjon man ikke trives i.
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2022 #9 Skrevet 5. januar 2022 Tvist skrev (Akkurat nå): Sikkert litt av hvert. Tipper oftest det sistnevnte. Men uansett er man låst i en situasjon man ikke trives i. Du sier noe. Og det er jo en risiko med å i det hele tatt få barn. Situasjonen man kreve ting av deg som du ikke forventet. Kanskje er barnet sykt og trenger konstant helsehjelp, kanskje blir de eldre barna kraftig nedprioritert.. Selvsagt. Det er en risiko uansett.. Det er litt sånn "avslutt mens leken er god". Akkurat de tingene har jeg tenkt på, og det som på en måte hindrer meg i å dure på, men det er ting man ikke alltid kan forutse.. Anonymkode: c7083...79b
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2022 #10 Skrevet 5. januar 2022 Vi gikk for en tredjemann. Jeg angrer ikke på det, men jeg var ikke forberedt på hvor mye mer jobb og oppfølging det var med tre. I tillegg viste det seg etterhvert at tredjemann krever mye mer enn de aller fleste barn. Det kan man jo ikke vite på forhånd. Det har absolutt gått på bekostning av tid med de to eldste. Anonymkode: 134e7...543
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2022 #11 Skrevet 5. januar 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Vi gikk for en tredjemann. Jeg angrer ikke på det, men jeg var ikke forberedt på hvor mye mer jobb og oppfølging det var med tre. I tillegg viste det seg etterhvert at tredjemann krever mye mer enn de aller fleste barn. Det kan man jo ikke vite på forhånd. Det har absolutt gått på bekostning av tid med de to eldste. Anonymkode: 134e7...543 Det er det jeg er veldig redd for. Man kan jo ikke vite slikt... Anonymkode: c7083...79b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå