Gå til innhold

Påvirket av koronatiden?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

På hvilken måte har koronatiden påvirket din helse eller trivsel? Jeg tror veldig få har gått gjennom dette uten små arr i sjelen.. 

Anonymkode: 101c0...d13

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Jeg føler egentlig det er mest stressende i forhold til jobb. Jobber i barnehage og har en forelder som er alvorlig syk. Balansegangen mellom å være på jobb og å ikke risikere å smitte min forelder er slitsom psykisk. Særlig nå som vi kun skal i fritidskarantene, men da "slipper" jeg jo å se min forelder.

Det sosiale har vært trist og kjedelig og frustrerende, men har ikke påvirket psyken på samme måte.

Anonymkode: 8d614...e0d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det har definitivt vært psykisk utfordrende. Men det har gått opp og ned i perioder.

Pga. hjemmekontor møter jeg mindre folk og for også beveget meg mindre i hverdagen. Jeg har trappet opp treningen, men spiser også mere snacks fordi jeg sitter hjemme. 

Savner å reise og jeg savner å se folk oftere.

 

Anonymkode: e8fef...554

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt mer likegyldig til eget utseende! Tidligere sminket jeg meg alltid og kledde meg pent før jeg forlot huset, nå er jeg blitt mer sånn: orker jeg det da? Treffer sikkert ingen kjente... Skal skjerpe meg! 😂

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Kan ikke si at det har påvirket meg særlig annet enn at det har vært kjipt å ikke kunne dra på utenlandsreise. Men nå skal jeg på tur til utlandet for første gang på over 2 år :smilyblomst:

Anonymkode: a18ee...745

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Personlig har det vært bra, elsker hjemmekontor. Sist vinter var litt kjedelig, men vi benyttet tiden til å komme i form, gjennomførte bla mitt første halvmaraton. I tillegg brukte jeg pengene jeg automatisk sparte på en ny motorsykkel.

Har møtt venner i mindre grupper, og reist mye  både sommer/høst 2020 og 2021. Fikk sett mange attraksjoner uten at det var fullt.

Men synes synd på de som rammes direkte  og mister jobb osv.

Anonymkode: 25e39...640

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Man blir litt sprø av å være så mye hjemme. Vi er møkklei av å spille brettspill, kortspill, leke gjemsel og tegne. Ingenting er gøy lenger fordi vi har gjort det i to år nå. Vil på lekeland, badeland og alt som er gøy utenom hjemmet 😆

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

På hvilken måte har koronatiden påvirket din helse eller trivsel? Jeg tror veldig få har gått gjennom dette uten små arr i sjelen.. 

Anonymkode: 101c0...d13

Veldig lite. Det er jo selvsagt litt rart og annerledes, men vi har likevel alle muligheter til å leve et fint liv om vi bare går inn for det. 😊 jeg er heldigvis ikke så kravstor og greier å finne glede i de fleste settinger og aktiviteter og har ikke vanskelig for å tilpasse meg innenfor gitte muligheter, selv om det skal bli godt å komme tilbake til normalen, når det skjer. 🙂

Er vell bare en ting som påvirker meg nevneverdig og det er at jeg gjerne skulle hatt mulighet til å besøke besteforelder som bor på hjem, får sett han nå også, men får ikke komme inn på rommet/avdeling og pga hans helse er det veldig slitsomt og langt i fra det samme og sitte en oppmålt tid på et besøksrom. Håper også at ting letter nok til at jeg kan gi han en klem og litt nærhet før hans dager er omme (som mest sannsynlig ikke er så lenge til). Men alt i alt så påvirker nok det han mer enn meg. Det er jo han som i stor grad må leve uten, jeg får jo dekt sosiale behov og nærhet osv i mye større grad samt at det er ikke jeg som sitter "innelåst" et sted som er rart og ukjent ifht hva man er vant med. Men trist er det jo. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jobber i skole, og har vært nesten-forkjølet med vondt i brystet omtrent uten pause siden mars 2020, så hver morgen har jeg hatt en runde med "er jeg frisk nok til at det er forsvarlig å gå på jobb idag da, eller er jeg bare sliten", vitende om at det som oftest ikke er en kvalifisert viktig for meg, og at de skal bli forberedt til en potensiell eksamen. Det har vært veldig tungt psykisk, særlig når det samtidig er mye elevfravær og hele tiden en dårlig samvittighet for å ikke følge opp godt nok, særlig når man må være i to klasserom og følge opp elever hjemme samtidig.

Jeg har også, pga antall nærkontakter på jobb, møtt enda færre enn vanlig og vært mye inne, det er også litt tungt, selv om det har vært greit få slappet av mye alene også. Har blitt mye laging av god mat og snacks for å føle meg bedre i hverdagen, så jeg har gått opp masse den siste tida.

Verste er kanskje at jeg har mistet mye optimisme og håp. Jeg tenker veldig lite om fremtiden, lar bare tida gå, for orker ikke håpe på at ting blir enklere. Er takknemlig for å ha fast jobb og samboer, men jeg er sliten og lei.

Anonymkode: b6736...7b4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Warrior

Fått mye mer angst og sliter enda mer psykisk takket være korona. Mer kontrollerende og passer på at andre har god håndhygiene, holder avstand i butikkene og bruker munnbind, og at de hoster i armen/albuen og ikke rett ut i lufta. Har blitt enda mer sint og det er blitt flere raserianfall etter korona begynte enn jeg hadde tidligere. Jeg savner sånn tiden før korona. Da jeg var et enda bedre menneske. For jeg er et snillt og godt menneske. Ikke bare redd, sint og kontrollerende. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mest urolig for at andre store verdensomspennende problemer kommer i bakgrunnen, og at alle pengene brukt på Covid skal gjøre det svært vanskelig å få til en enighet om en innsats. Tenker da særlig på miljøproblematikken. Det bekymrer meg at verden virker så ensporet fokusert på Covid.

Covid går over. Miljøproblematikken gjør det ikke.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gagaen
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg føler egentlig det er mest stressende i forhold til jobb. Jobber i barnehage og har en forelder som er alvorlig syk. Balansegangen mellom å være på jobb og å ikke risikere å smitte min forelder er slitsom psykisk. Særlig nå som vi kun skal i fritidskarantene, men da "slipper" jeg jo å se min forelder.

Det sosiale har vært trist og kjedelig og frustrerende, men har ikke påvirket psyken på samme måte.

Anonymkode: 8d614...e0d

Kjenner meg igjen der, å smitte en forelder og påføre alvorlig sykdom ville vært forferdelig å leve med 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gagaen
Pås skrev (4 timer siden):

Jeg har blitt mer likegyldig til eget utseende! Tidligere sminket jeg meg alltid og kledde meg pent før jeg forlot huset, nå er jeg blitt mer sånn: orker jeg det da? Treffer sikkert ingen kjente... Skal skjerpe meg! 😂

Kjenner den! Men var enda verre første bølge, dvs vinter 2020. Da ga jeg virkelig blaffen! Gikk på jobb og på butikk med tanken om at " vi har så stor sosial avstand at ingen kjenner om jeg ikke er helt ren og få ser om jeg ikke er fresh" . Helt tullete! Har skjerpa meg litt nå men kjenner det at det er liksom ikke vits å pynte seg lenger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...