Jeg hater meg selv.

[Gjest fast bruker ii]

Jeg hater meg selv.

Innimellom kan jeg ha en periode hvor jeg innbiller meg at jeg er ok. At jeg godtar meg selv slik jeg er. Og det blir desto tyngre å innse sannheten; at jeg hater meg selv og vil alltid gjøre det. Jeg hater å hate meg. Jeg hater å se venninner og bekjente og misunne dem deres lykke og selvtillit. Jeg hater å ønske at jeg er en annen. Jeg hater å være som jeg er, samboeren min fortjener så mye bedre.

Jeg er lat. Tiltaksløs. Kjedelig. Uengasjert, aldri lidenskapelig. Fordømmende. Kritisk.

Jeg hater kroppen min.

Jeg hater ørene, som står litt ut, jeg hater nesen, alt for stor og stygg. Jeg hater huden i ansiktet mitt, fregnene, kvisene.. Jeg hater tennene mine, de er skjeve og stygge. Jeg hater brystene mine, som er altfor slappe for alderen min. Magen, som tar til seg ethvert gram jeg legger på meg. Underlivet mitt, som ikke en eneste gang har gitt meg orgasme. De latterlig spinkle lårene med blek hud.

Jeg har flere positive egenskaper, og jeg ser dem. Men de er ikke verdt en døyt for meg. De utgjør så ufattelig lite av meg. Det forsvinner i alt som er galt med meg. Blir som en dråpe i havet.

Jeg hater psyken min. Hvorfor er jeg den som ikke har selvtillit? Som har angst og depresjon. Som tenker så mye at jeg er på grensen til å miste all forstand. Hva er det mamma har gjort galt? Jeg hater at jeg tror at det er mamma sin feil at jeg er som jeg er. Men hvor kommer det fra hvis ikke det er gener og oppvekst?

Jeg er bitter for å ha mistet disse årene til depresjonen. Jeg hater bitre mennesker.

Jeg hater å ikke vite hva jeg skal gjøre med livet mitt. At jeg antagelig ender opp med en meningsløs jobb, et a4-liv jeg bare venter på at skal ta slutt. At jeg sikkert vil videreføre alt dette til barna mine.

Jeg hater det faktum at jeg ble født.

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette.

[Gjest Gamle Alex]

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette.

←

Fordi du trenger og få det ut

Dette er jo ikke så lett og snakke om med hvem som helst, det er nok ikke så mange som vil forstå. Jeg vet ikke akkurat hvordan du føler deg men noen av de tingene du føler kjenner jeg meg igjen i. at jeg ikke strekker til og at kjærtesten fortjener bedre, sånn tror jeg det er mange som har det, uten at det hjelper deg noe. De " perfekte venninnene dine har det sikkert også sånn til tider.

Det du skal vite er at du er utrolig flink til og sette ord på følesene dine og det er det faktisk ikke så mange som er . Bruk det!

[Gjest]

Vel, jeg har vært slik selv at jeg bare så det negative med meg selv, men du vil ikke ane hovr lett det er å skifte fokus.... BARE GJØR DET!

Det er bare du som kan forandre deg,og ditt fokus,ingen andre...

F.rks hvis du er lat; kom deg ut av sofaen og gjør noe da vell... Ikke sitt inne å syns synd på deg selv, ingenting godt kommer ut av det....

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Gamle Alex: Takk skal du ha. Det rører at noen vil sette seg ned og skrive ord for å hjelpe, til noen som skriver så negativt som meg.

Izabella: Takk til deg og. Jeg hadde ærlig talt ikke ventet at noen skulle svare på det jeg skrev. Jeg har skiftet fokus flere ganger, og lyktes med det. I en periode. Så dundrer jeg tilbake til virkeligheten; sannheten er at jeg hater meg selv og det blir bare verre av at jeg driver og innbiller meg noe annet.. Men du har helt rett. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal få det til.

[hecuba]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Ting går i bølger. Akkurat nå er det en nedtur, men snart går det opp igjen. I mellomtiden får man bare jobbe for at det blir færre nedturer og at det går lengre tid mellom dem. Man må bare tenke sånn.

Hold ut..

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takk for svar, Hecuba. Du har nok rett i det du sier, men det er lenge siden nedturen har vært så j..... som denne.

Men jeg skal holde ut. Og det hjelper faktisk å sette ord på følelsene og å få tilbakemeldinger fra dere. Føler meg bedre allerede

[Elodi]

Det blir bedre skal du se

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takk for klemmer!

Føler meg allerede mye bedre. Har nesten blitt proff i å takle nedturer jeg

Som Gamle Alex sa, jeg hadde behov for å få det ut.

[Gjest Gamle Alex]

Da er det jo bare og lufte det her p¨å KG

[Ibenholt]

Kjenner meg igjen i mye der ja. Skal vite det er mange med deg. Vi må bare bli flinkere å fokusere på det positive, og gjøre det som får oss til å føle oss bra!

[Gjest Gjest]

Jeg har det akkurat likedan Det fins ikke håp, det blir aldri noe av meg. Jeg er altfor tiltaksløs og energiløs. Jeg aner ikke hvordan jeg skal bli interessant, hvordan jeg skal få meg interesser som faktisk betyr noe. Jeg vet ikke hvordan jeg får folk til å like meg, jeg har aldri noe gøy å si. Jeg har verdens beste kjæreste som er litt lik meg selv, men prøver å kvitte meg med han i håp om at jeg kan få meg et mer interessant liv om jeg blir tvunget til det.

[Gjest Spacegirl]

Huff det høres ikke noe godt ut å ha det sånn. Jeg er veldig misfornøyd med meg selv jeg også. Hater utseendet, måten å være på, egentlig alt. Men jeg har funnet et område som jeg mener at jeg er god på, og tanken på at det er iallefall en ting jeg er flink til, er det som hjelper meg å holde hodet over vannet. Håper du får det bedre snart

[Gjest Gjest]

Huff det høres ikke noe godt ut å ha det sånn. Jeg er veldig misfornøyd med meg selv jeg også. Hater utseendet, måten å være på, egentlig alt. Men jeg har funnet et område som jeg mener at jeg er god på, og tanken på at det er iallefall en ting jeg er flink til, er det som hjelper meg å holde hodet over vannet. Håper du får det bedre snart

←

Hva er du god på?

[Gjest Spacegirl]

Hva er du god på? 

←

Hehe.. jeg er god til å spille fiolin. Det er kanskje dumt å basere hele min selvtillit på den ene tingen, men jeg skikkelig misfornøyd med meg selv på alle andre områder, så da blir det sånn

[Gjest Gjest]

Så heldig du er som kan det! Skulle ønske jeg kunne noe slikt og.. Kanskje jeg bare skal begynne med noe en dag snart og se om det går!

[Gjest Hel]

Dette kunne vært meg, tilogmeg utseende stemmer. hehe

Du kan ikke prøve psykolog da?

[Gjest Gjest]

Oj dette hørtes kjent ut. Som om jeg skulle skrevet det selv. Jeg har også null energi, null tiltakslyst, null selvtillit og null glede av livet.. som regel.

Vi får vel bare holde ut og håpe på at ting snur seg.

[Gjest gjesta]

Trådstarter er meg.

Kanskje jeg driter meg litt ut ved å "stå frem", men det er så mange andre brukere her som forteller så åpenlyst, og da føler jeg på en måte at jeg skylder dere å fortelle hvem "Fast bruker ii" er.

Jeg har startet noen deppe-tråder tidligere jeg, noen med nick og noen anonymt. Og det er bare en grunn til at jeg har gjort det igjen; Det hjelper! Så ja takk, Gamle Alex, jeg vil gjerne lette hjertet mitt her inne flere ganger. Det er uten tvil det jeg virkelig har behov for innimellom.

Fairy: Det er en underlig tilfeldighet, men hele mitt liv har jeg drømt om å kunne spille fiolin...

CocoPuff: Jeg har prøvd å søke hjelp i psykiatrien. Og jeg føler absolutt ikke for å prøve det igjen. Hjelpen jeg fikk besto i en sosionom som snakka til meg som om jeg skulle vært en liten hund. Jeg følte meg bare teit og absolutt ikke tatt på alvor, enda hun fortalte meg rett ut at i papirene hennes hadde jeg "moderat depresjon". Jeg ba henne om å få snakke med psykolog, eller iallefall bytte sosionom, men det ville hun ikke høre snakk om.. Så etterhvert, da jeg faktisk følte meg bedre, bestemte jeg meg for at nå var jeg ferdig med dem. Jeg kan klare dette selv jeg! Men innimellom føles det rimelig svart ja..

Izabella og Lanalia har faktisk veldig rett i det de sier. Skift fokus og tenk positivt!

Jeg kom på en liten historie fra livet mitt, som beviser at jeg har det i meg, jeg KAN skifte fokus og tro på det for alltid: Mot slutten av barneskola kommer jo jenter i puberteten. Og iallefall i min klasse var det et stort fokus på mensen blant oss jenter. Hvem hadde fått den, hvem hadde ikke. Jeg hadde ikke fått den, og det tok en stund og. Men da jeg var 13 bestemte jeg meg rett og slett for å tro på det som sto i alle bøker etc; at det er helt normalt at noen får det tidlig og noen seint. Og jeg greide det, jeg trodde faktisk på det. Jeg overbeviste meg selv, helt enkelt. Da må jeg vel klare å overbevise meg selv om at jeg er ok, at jeg er like mye verd som resten av befolkningen? Kanskje litt teit da, men dere skjønner hva jeg mener..

Jeg skrev første-innlegget søndag formiddag (men følte ikke for å poste det før idag), og nå, ett og et halvt døgn senere sånn ca, er bølgedalen min snudd til en bølgetopp.

:hoppe:

Stor til alle dere!

[Gjest Gjest]

Kjenner meg igjen i det du skriver, håper desse tankene om deg selv en dag går bort

[Gjest Gamle Alex]

Så deilig at du føler deg litt bedre. og husk vi er her neste gang , hvis du skulle trenge oss