Har jeg allerede feilet som mor?

[AnonymBruker]

Dette er sårt! Jeg er ganske fortvilet. Er førstegangs, og i starten av barselstiden slet jeg med tilknytingen etter en veldig tøff fødsel. Fikk raskt problemer med ammingen også, og dette som jeg trodde skulle være nærhet og kos opplevdes som et smertehelvete. Dette har heldigvis gått seg til, men jeg frykter at tilknytningen mellom oss er skadet på grunn av den dårlige starten. Jeg elsker barnet mitt over alt på jord, men går nå med den idiotiske følelsen av at barnet mitt ikke liker meg. Jeg vet at et barn på 5 uker ikke misliker noen, men tanken har likevel festet seg. Han er utrolig urolig hos meg. Bein og armer går som trommestikker og han klorer og «slår» på meg. Han slenger med hodet og skaller opp haken min og på meg. Er livredd for at han skal skade seg. Virker som han ikke liker å bli holdt nært av meg. Dette har kommet mest den siste tiden. Er dette normalt? Han sliter ikke spesielt med luft i magen, men hikker flere ganger for dagen. 
 

jeg har fortsatt såre brystvorter, og det gjør vondt når noe kommer borti. Av og til når jeg ammer er barnet helt propell ved brystet. Sparker med knærne opp i det brystet han ikke dier fra, noe som er utrolig smertefullt. Klorer veldig hardt eller «kliper» med fingrene. Slenger bakover med hodet i rykkvise bevegelser mens han  suger på brystvorten slik at denne blir dratt bakover. Dette er også veldig vondt. Slike raptuser kommer helt ut av det blå. Tror ikke dette har med kraftig utdrivning å gjøre, for det kan plutselig skje etter at han har ligget lenge rolig på samme bryst. Det er heller ikke et signal på at han er mett tror jeg, for han kobler seg ikke fra, og viss jeg gjør det blir han veldig frustrert. Han puster og peser og leter desperat etter brystet med raske virrende hodebevegelser som om han var i hjel sulten selv om han nettopp har ligget til brystet og spist i 20/30 min. Er dette normalt? 
 

beklager for langt innlegg. Vet det er barnslige tanker, men klarer ikke fri meg fra ideen om at baby ikke trives i min nærhet. Kan det være andre ting som plager baby? Må legge til at det ikke alltid er slik. Han sover rolig på natten og har rolige perioder på dagen. Men føler dette er så voldsom atferd når det først setter i gang. Godt mulig at det er normalt 🤷‍♀️

Anonymkode: fca2a...190

[Gjest Chicchi]

Klem til deg, dette er vonde tanker! ❤️ Jeg hadde det helt likt med min fem uker gamle baby. Noen ganger virket det som om hun mislikte meg og at det bare var faren som kunne roe henne ned. Jeg følte meg skikkelig utstøtt og mislykka. Men sånn er det absolutt ikke! Babyen vet hvem du er og du er så viktig for ham  Er du sikker på at han ikke har magevondt? Tarmsystemet er jo fortsatt underutviklet. Denne kavingen ved brystet kan jo være av at han må rape? Min gjør også sånn, da tar jeg henne opp og prøver å rape henne og tilbyr brystet igjen. Det tok en god stund før jeg innså dette. Da hun var yngre, gjorde hun sånne "hakkespettbevegelser" mot brystet, gråt og skrek og ikke sjelden endte jeg opp i tårer selv. Iblant kom melken for fort, andre ganger ikke fort nok.

Det er jo innlysende, men greit å minne seg på at fektingen med armer og bein er ufrivillig og babyens kroppsspråk. Det er beinhardt, men man må nesten bare prøve å ha litt empati med småtassene. Min blir rasende når hun hikker, og jeg tror det er fordi det er forbundet med litt smerter. 

Og så må man huske på at så små babyer er skikkelig temperamentsfulle til tider. Jeg husker fem uker som den verste tiden... Jeg hadde ennå ikke fått et smil eller noen blikkontakt på det tidspunktet og følte at jeg fikk så lite tilbake. Men ikke så lenge etterpå merket jeg at hun kjente meg igjen og jeg fikk det første skeive smilet. Du er sikkert lei av å høre det, men hold ut! Det løsner seg ofte etter seks uker. Babyen har ennå ikke kommet over sjokket å bli født  Prøv å ha ham hud-mot-hud, pust inn og ut og vit at dette er heeeelt normalt. Babyen elsker deg betingelsesløst ❤️  

Endret 5. januar 2022 av Chicchi

[AnonymBruker]

Chicchi skrev (5 minutter siden):

Klem til deg, dette er vonde tanker! ❤️ Jeg hadde det helt likt med min fem uker gamle baby. Noen ganger virket det som om hun mislikte meg og at det bare var faren som kunne roe henne ned. Jeg følte meg skikkelig utstøtt og mislykka. Men sånn er det absolutt ikke! Babyen vet hvem du er og du er så viktig for ham  Er du sikker på at han ikke har magevondt? Tarmsystemet er jo fortsatt underutviklet. Denne kavingen ved brystet kan jo være av at han må rape? Min gjør også sånn, da tar jeg henne opp og prøver å rape henne og tilbyr brystet igjen. Det tok en god stund før jeg innså dette. Da hun var yngre, gjorde hun sånne "hakkespettbevegelser" mot brystet, gråt og skrek og ikke sjelden endte jeg opp i tårer selv. Iblant kom melken for fort, andre ganger ikke fort nok.

Det er jo innlysende, men greit å minne seg på at fektingen med armer og bein er ufrivillig og babyens kroppsspråk. Det er beinhardt, men man må nesten bare prøve å ha litt empati med småtassene. Min blir rasende når hun hikker, og jeg tror det er fordi det er forbundet med litt smerter. 

Og så må man huske på at så små babyer er skikkelig temperamentsfulle til tider. Jeg husker fem uker som den verste tiden... Jeg hadde ennå ikke fått et smil eller noen blikkontakt på det tidspunktet og følte at jeg fikk så lite tilbake. Men ikke så lenge etterpå merket jeg at hun kjente meg igjen og jeg fikk det første skeive smilet. Du er sikkert lei av å høre det, men hold ut! Det løsner seg ofte etter seks uker. Babyen har ennå ikke kommet over sjokket å bli født  Prøv å ha ham hud-mot-hud, pust inn og ut og vit at dette er heeeelt normalt. Babyen elsker deg betingelsesløst ❤️  

Tusen takk ❤️ Begynte nesten å grine nå av svaret ditt. Det var bare så utrolig godt å lese at andre kjenner seg igjen. Jeg skal prøve å hjelpe baby å rape neste gang han kaver ved brystet. Tusen takk for mange gode tips ♥️

Anonymkode: fca2a...190

[RockyRose]

Klem til deg, ts! ❤️ Kjedeleg at du skal ha slike følelsar. Har du snakka med helsesøster om dette?
Eg tenkjer at bevegelsane du beskriv er ganske normale, men kan og vere teikn på ubehag/luft/magesmerter... Så små babyar har ikkje kontroll over kroppen enda, så dei vil gjere mange rykk i armar og bein, og kloring/kniping må du nesten berre venne deg til 😅 Babyen din veit kven du er, og elskar deg! Om snart får du meir ansiktsuttrykk frå baby som seier det same! Er einig med brukaren over, prøv mykje hud-til-hud, legg dykk i senga og kos/amme ilag. 
 

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen. En steintøff fødsel som gav meg langvarige skader, en helt jævlig ammestart med mye smerter - første ukene for meg var utelukkende preget av smerter både nedentil, i magen, i begge brystene, etc. Husker ingenting koselig, bare smerter og kaos. Slet også med tilknytningen til barnet, da jeg en periode ''klandret'' han for å ha påført meg så enorme smerter (helt irrasjonelt, jeg vet selvsagt). Men jeg fikk hjelp, og vi kom oss ut av det - og han er nå en 2-åring som er utrolig kjærlig, kosen og uten tvil en mammadalt ❤️ ''Mamma kos'' er nok den mest brukte setningen! Han virker overhodet ikke påvirket av den utrolig negative starten vi fikk. 

Anonymkode: bec2f...bd1

[AnonymBruker]

RockyRose skrev (14 minutter siden):

Klem til deg, ts! ❤️ Kjedeleg at du skal ha slike følelsar. Har du snakka med helsesøster om dette?
Eg tenkjer at bevegelsane du beskriv er ganske normale, men kan og vere teikn på ubehag/luft/magesmerter... Så små babyar har ikkje kontroll over kroppen enda, så dei vil gjere mange rykk i armar og bein, og kloring/kniping må du nesten berre venne deg til 😅 Babyen din veit kven du er, og elskar deg! Om snart får du meir ansiktsuttrykk frå baby som seier det same! Er einig med brukaren over, prøv mykje hud-til-hud, legg dykk i senga og kos/amme ilag. 
 

Har ikke snakket med helsesøster enda, men skal dit i neste uke, så kommer til å ta det opp da ♥️ tusen takk for fint svar 😊

Anonymkode: fca2a...190

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Kjenner meg veldig igjen. En steintøff fødsel som gav meg langvarige skader, en helt jævlig ammestart med mye smerter - første ukene for meg var utelukkende preget av smerter både nedentil, i magen, i begge brystene, etc. Husker ingenting koselig, bare smerter og kaos. Slet også med tilknytningen til barnet, da jeg en periode ''klandret'' han for å ha påført meg så enorme smerter (helt irrasjonelt, jeg vet selvsagt). Men jeg fikk hjelp, og vi kom oss ut av det - og han er nå en 2-åring som er utrolig kjærlig, kosen og uten tvil en mammadalt ❤️ ''Mamma kos'' er nok den mest brukte setningen! Han virker overhodet ikke påvirket av den utrolig negative starten vi fikk. 

Anonymkode: bec2f...bd1

Utrolig godt å høre at Forholdet mellom deg og barnet ikke ble preget av den tøffe starten 🥰 Tusen takk for oppløftende svar. 

Anonymkode: fca2a...190

[Vera Vinge]

Min første tanke da jeg leste dette, var om babyen enten er mer sulten og blir frustrert når melka flyter saktere eller at han trenger å rape. Husk at du er en annen person for babyen enn far, som alt som har med amming å gjøre. Kanskje begynner han å sprelle når han kommer til deg, fordi han lukter melk.

Det er så lett å klandre seg selv som nybakt mor. Og særlig når den dårlige samvittigheten ligger og gnager fra før, og man i tillegg ikke vet hvor babyen oppfører seg som den gjør. Det er mye å lære, særlig når det er det første barnet, men for andre også, så må man jo bli kjent med den lille og signalene. Jeg støtter det å snakke med helsesøster, for det er mange som har det sånn i starten. Det er tøft å skulle komme seg etter en tøff fødsel og så få ammeproblemer på toppen av det hele, i tillegg til å ta seg av en baby hele dagen. Det går seg til for de fleste, etter hvert skjønner man mer av hva babyen vil, så er det lettere å slappe av selv også. Men ikke nøl med å snakke med helsesøster og også be om hjelp med ammingen.

[AnonymBruker]

Du har IKKE feilet, og tilknytningen er IKKE ødelagt. ❤️

Anonymkode: 0908d...d97

[AnonymBruker]

Uro og usikkerhet hos deg, kan føre til treg melkeavgang i ammesituasjonen som igjen fører til at en liten tøffing jobber hardt for å få igang maskineriet. Stor klem til deg TS❤️ Det vil hå seg til, både med ammeprosess og følelser. Jeg er godt voksen og har 3 barn, men husker godt de overveldende følelsene med første barnet. Og alt du tenker forsterkes mange ganger. 
Har du en sang du kan nynne? Det vil roe både deg og sønnen din. Eller du kan prate med myk stemme mens dere ammer. Prøv - det er nesten magisk 😊❤️ Lykke til ❤️

Anonymkode: be5d3...4f5

[AnonymBruker]

Det ordner seg ❤❤ 

Anonymkode: cc620...dd0

[AprilLudgate]

Dette er det jeg vil tenke er normalen ja.

Jeg får inntrykk at de fleste har det sånn. Husker selv all «kjempingen» for å få til mat og søvn - det er jo veldig motstridende til «nyyyyyt denne tiden». 

Mange spedbarn blir mer urolige og gråter mer hos mor fordi de lukter henne og mat. 

Men altså, jeg tenker:

- om du veldig sterkt ønsker å få til ammingen, bestill time på ammeklinikk

- om du ønsker å ta vare på deg selv oppi dette og opplever at trøblete amming gjør ting mer vanskelig, gi mme eller forsøk delamming. 

Om du har feilet her så har nok alle det  Så svaret er et stort nei. 

Jeg synes kommentarer som at «ditt stress gir treg melkeavgang, bare ro ned» er lite nyttige selv. Jeg fikk bare MER dårlig samvittighet av det. Veldig kontraproduktivt for min del iallefall den gang da. 

Men ja altså, barseltiden og egentlig hele permisjonstiden var til tider veldig vanskelig for meg. Virket ikke som om barnet tok noen nevneverdig notis av det, han var og er fortsatt som 8 år veldig trygg. 

Jeg lærte etterhvert at alt jeg trodde og særlig da viktigheten av dette med amming/samsoving osv var feil. Det meste funker sålenge man gjør ting helt midt på treet greit nok. 

Man får nærhet og bedre tilknytning av det som gir minst mulig stress. Om det er delamming, bruke hjelpemidler, mme, vippestol, bæresjal, vogn innendørs eller hvaenn: man gjør det som funker best i ens egen situasjon.

Og en VIKTIG faktor for tilknytning er din helse som mamma. Ta vare på den. Langvarige ammeproblemer er å skade helsen mener jeg. 

Endret 5. januar 2022 av Fløff

[AnonymBruker]

Du skal ikke ha såre brystvorter, da er nok sugetaket litt feil. Husk at han skal ha mye bryst I munnen, øv deg på teknikken og ikke la han suge før sugetaket er perfekt. Da må du bare gjentatte ganger inn med en finger og oppheve vakum og prøve å koble til på nytt. Jeg slet som deg i første svangerskap.

Tre år etter så trengte jeg også oppfriskning i ammeteknikken på nye tilskuddet i familien. Men når den var grei så var ikke brystvortene såre mer enn den første halvannen uken av barnets liv. Og jeg er sååå glad for at jeg tok strevet med å koble på/av mange ganger enn å godta smertehelvete.

Det er kanskje sårt/litt vondt de første takene men hvis det ikke går fort over og knoppen har antydning til å bli litt flat så er dne ikke langt nok inne. Husk at fingrene dine skal langt bak på brystet og klemme grepet i riktig vinkel. Og baby må ligge med sin mage mot din mage/side uansett hvilken ammestilling, slik at babyen ikke ligger og sutter med hodet til siden, føtter og nese skal liksom alltid peke samme vei ☺️

Kaving ved brystet kan bety at han må rape, at brystet er tomt, tørstemelken er slutt og den fete litt tregere melken på slutten gjør han utålmodig. Prøv å tilby det andre brystet da isåfall. 

Du har overhodet ikke feilet som mor. Synes det er leit at du tolker uroen til babyen din som at han misliker deg. Kan nok med sikkerhet si at barnet ditt forguder deg. Kanskje du skal prøve og pumpe deg i noen dager og mate med flaske, slik at du ikke mister helt motivasjonen og får avlaste brystene og komme med nytt mot når det ikke er så sårt? Vurdere smokk når barnet er mett og har sugebehov? ❤️ Håper det ordner seg 

Anonymkode: e0e58...6d6

[AnonymBruker]

Har du sjekket ut ammehjelpen? De har masse gode tips! Min første baby holdt også på slik ved brystet i perioder uten at jeg ble klok på det. Det kan være mange ting, overtrøtt baby, overstimulert, magevondt.. Jeg hadde også mye såre brystvorter. Han har kort tungebånd har vi nå funnet ut, og tror det gjorde ammingen vanskelig. 

Og så håper jeg du prater ut om dette med helsesøster, en tøff fødsel er et traume, og kanskje du burde få oppfølging av en terapeut. Tilknytningen er ikke ødelagt! Du har mange år til å kose deg og få et fint forhold til barnet ditt! Dette er en skikkelig krevende periode i livet, ta i mot hjelp til å bearbeide traume, og ta imot hjelp med ammingen. Jeg er sikker på at babyen elsker deg over alt på jord❤️

Anonymkode: 1d715...389