Helt urealistisk å redde forholdet?

[AnonymBruker]

Hei,

Mann på 31 år her forlovet med en dame på egen alder. Ingen barn. Vært sammen i 8 år.

De første 3-4 årene hadde vi det veldig bra og sex flere ganger i uken som var magisk. Mye til felles, mye latter og morro. Det har alltid vært et sunt forhold, ingen av oss er utagerende og er alltid hyggelig med hverandre. Nå føles det som ting synger på siste verset her. En del interesser har begynt å bli forskjellige, feks hun vil ikke reise på ting som konserter, turer, sosiale ting, mens jeg er motsatt.

Siden rundt 4 år siden så begynte sexlivet å dabbe skikkelig av, og da mener jeg skikkelig. Kan telle på en hånd antall ganger vi har hatt sex siste 4 årene. Ekstremt lav sexlyst på henne, og eksternt høy sexdrift på meg, jeg ble vel nesten pornoavhengig en periode.

Samtidig har hun vist NULL interessere av å gjøre noe med det. Visstnok fordi hun mener at ingenting kan fikse det, og at tidligere forhold har røket av samme årsak. Selv om hun ikke har snakket med noen mente hun det. Jeg er nok også litt konfliktsky og har lagt lokk på situasjonen, men tatt det opp ca hvert år.

Så rett før sommeren merket jeg på kroppen selv at det sa stopp. Gikk konstant rundt og tenkte på sex, og merket at nå MÅ jeg ha sex. Virker ikke naturlig å gå rundt sånn. Så det endte selvfølgelig i en konfrontasjon hvor jeg sa akkurat hva jeg føler, at jeg har over lengre tid vurdert å avslutte forholdet da jeg klarer ikke dette lenger. Dette gjorde det selvsagt enda noen hakk verre, men endelig forstod hun alvoret og bestilte time til sexolog for oss begge (som det var utrolig mange unnskyldninger for å ikke gjøre de 3 årene før).

Men hun begynte all mulig planlegging for hvordan økonomi, flytting osv skulle foregå, istedenfor å legge energi i forholdet, som om hun hadde bestemt at det ikke kan fikses. Men sier samtidig at hun vil få forholdet til å fungere. Samtalen med sexologen var ikke til hjelp, sexologen kom ikke helt frem og hun mener fortsatt at sex ikke interesserer henne.

Det gikk noen mnd til, men nå var jeg så desperat at jeg sa at jeg ville ha sex med andre for å dekke behovet mitt. Avtalen vår ble at jeg ikke skulle treffe samme jente mange ganger, og at sexen skulle være uforpliktende. Kjekk kar som jeg er ble det fort en del seksuelle treff utenom forholdet, nesten en ny dame i uka, og jeg må innrømme at jeg aldri har hatt det så bra som nå. Føler meg x100 roligere nå som det behovet er tilfredsstilt, men det har også tatt litt for mye av (som en annen avhengighet ble vekket i meg). Den døren er nok umulig å lukke når den først er åpnet..

Problemet nå er at vi er enda litt lenger fra hverandre, og at kjæresten min nå føler seg mislykket og trist hver gang jeg skal treffe noen fordi hun tar det på egen kappe at hun ikke kan gi meg det sexlivet jeg vil ha. Forståelig igrunn, men jeg føler heller ikke hun kan forlange at jeg skal gå et helt liv uten å ha sex. Jeg prøvde det i 4 år.

Spurte også om hun ville prøve sex med en annen mann, eller at vi kunne møte noen sammen, ha sex ute, eller noe lignende spennende som kanskje ville vekket interesseren og samholdet igjen, men det er hun helt uinteressert i.

Er det nå tid for å gi forholdet helt opp og gå videre? Er vi for ulike?

Anonymkode: 26e2f...823

[AnonymBruker]

Høres sånn ut

Anonymkode: 65e0e...f83

[AnonymBruker]

Hva holder dere sammen? 

Anonymkode: 2790f...2a6

[AnonymBruker]

Dette må vel være selve definisjonen på idioti. Lenge siden jeg har lest noe så dumt som dette. Ingen av dere har interesse av hverandre lenger - du lugger med alle andre og hun orker ikke tanken på sex - og ovenfor "alle andre" later dere som at dere er sammen. Hva i heiteste helvete er det dere driver med?! Dere er jo ikke bra for hverandre i det hele tatt! Du - du burde være alene. Du vil ligge rundt med masse jenter og finne ut av den siden av deg selv. Og hun, hun blir helt ødelagt av sexmanien din. Hun har mista helt fullstendig lysten på sex på grunn av deg, og hun må sikkert bruke lang tid etterpå i terapi og allting for å rette opp igjen det som du har ødelagt. Gud veit hva du har gjort. Men det har nok noe med den sexmanien din å gjøre. 

Jeg tipper det finnes en versjon til av den historien her. Men uansett er rådet det samme: Flytt! Flytt langt fra hverandre, kom dere til helvete vekk fra hverandre og start på nytt, begge to! Det her er ikke sunt for noen av dere. Dere er så konfliktskye at dere bare fortsetter i samme tralten og ødelegger hverandre fullstendig. Herregud... 

Anonymkode: 4b1ef...e48

[Gjest Hottentått]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette må vel være selve definisjonen på idioti. Lenge siden jeg har lest noe så dumt som dette. Ingen av dere har interesse av hverandre lenger - du lugger med alle andre og hun orker ikke tanken på sex - og ovenfor "alle andre" later dere som at dere er sammen. Hva i heiteste helvete er det dere driver med?! Dere er jo ikke bra for hverandre i det hele tatt! Du - du burde være alene. Du vil ligge rundt med masse jenter og finne ut av den siden av deg selv. Og hun, hun blir helt ødelagt av sexmanien din. Hun har mista helt fullstendig lysten på sex på grunn av deg, og hun må sikkert bruke lang tid etterpå i terapi og allting for å rette opp igjen det som du har ødelagt. Gud veit hva du har gjort. Men det har nok noe med den sexmanien din å gjøre. 

Jeg tipper det finnes en versjon til av den historien her. Men uansett er rådet det samme: Flytt! Flytt langt fra hverandre, kom dere til helvete vekk fra hverandre og start på nytt, begge to! Det her er ikke sunt for noen av dere. Dere er så konfliktskye at dere bare fortsetter i samme tralten og ødelegger hverandre fullstendig. Herregud... 

Anonymkode: 4b1ef...e48

Amen 🙏 dummeste innlegget jeg har lest på lenge. Snakk om å kaste bort tiden til hverandre 🙈

[AnonymBruker]

Nøkkelordet her er «ingen barn». 
 

Det vil mao si at å avslutte forholdet vil innebære null risiko og sånn ca null komplikasjoner. Med andre ord; ingen nedside, kan oppsider. 
 

Hvorfor skal dette forholdet bevares? 31 år da er du fortsatt ung nok til å kunne leve livet.  Se for deg livet ditt uten alt dette peset og maset denne kvinnen tilfører hverdagen din. Høres deilig ut? Helt riktig. Kjør på! Kom deg videre å la noen andre plages med denne dama. Og om du absolutt må ha dame kan du senere oppgradere til en attraktiv 23åring som ikke maser og har sexlyst.

Anonymkode: 5159b...214

[AnonymBruker]

Dere har jo ikke akkurat satt dere med skikkelig og snakket og kommet til bunns i hva denne sexløsheten hennes kommer av. Det er sikkert mange årsaker. Å gå til sexolog kun en gang, hjelper ikke. 

Men nå har det gått i en usunn retning, og mitt råd er at dere flytter fra hverandre og gjør det slutt. 

Anonymkode: 7523f...68b

[AnonymBruker]

Med mindre trådstarter følger opp med noe som sier noe om hva er det som holder de sammen, hva er bra med forholdet, så nærmer dette seg idioti i forhold til å fortsette forholdet. Vi trenger et eller annet som kan gi dette forholdet en mening!

Anonymkode: c3c05...152

[Isambard]

På tide å gi opp.

Dere burde nok gitt opp før du startet med det "åpent forhold" opplegget. Det er tydeligvis ikke greit for henne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette må vel være selve definisjonen på idioti. Lenge siden jeg har lest noe så dumt som dette. Ingen av dere har interesse av hverandre lenger - du lugger med alle andre og hun orker ikke tanken på sex - og ovenfor "alle andre" later dere som at dere er sammen. Hva i heiteste helvete er det dere driver med?! Dere er jo ikke bra for hverandre i det hele tatt! Du - du burde være alene. Du vil ligge rundt med masse jenter og finne ut av den siden av deg selv. Og hun, hun blir helt ødelagt av sexmanien din. Hun har mista helt fullstendig lysten på sex på grunn av deg, og hun må sikkert bruke lang tid etterpå i terapi og allting for å rette opp igjen det som du har ødelagt. Gud veit hva du har gjort. Men det har nok noe med den sexmanien din å gjøre. 

Jeg tipper det finnes en versjon til av den historien her. Men uansett er rådet det samme: Flytt! Flytt langt fra hverandre, kom dere til helvete vekk fra hverandre og start på nytt, begge to! Det her er ikke sunt for noen av dere. Dere er så konfliktskye at dere bare fortsetter i samme tralten og ødelegger hverandre fullstendig. Herregud... 

Anonymkode: 4b1ef...e48

Yes. Å ligge med masse damer for å veie opp, han bare gnir hennes utilstrekkelighet i ansiktet på henne. Helt utrolig dumt gjort. Åpent forhold funker KUN dersom forholdet i bunn er solid.

Nei, dette kan neppe reddes.

Anonymkode: 92828...819

[umAxa]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Hei,

Mann på 31 år her forlovet med en dame på egen alder. Ingen barn. Vært sammen i 8 år.

De første 3-4 årene hadde vi det veldig bra og sex flere ganger i uken som var magisk. Mye til felles, mye latter og morro. Det har alltid vært et sunt forhold, ingen av oss er utagerende og er alltid hyggelig med hverandre. Nå føles det som ting synger på siste verset her. En del interesser har begynt å bli forskjellige, feks hun vil ikke reise på ting som konserter, turer, sosiale ting, mens jeg er motsatt.

Siden rundt 4 år siden så begynte sexlivet å dabbe skikkelig av, og da mener jeg skikkelig. Kan telle på en hånd antall ganger vi har hatt sex siste 4 årene. Ekstremt lav sexlyst på henne, og eksternt høy sexdrift på meg, jeg ble vel nesten pornoavhengig en periode.

Samtidig har hun vist NULL interessere av å gjøre noe med det. Visstnok fordi hun mener at ingenting kan fikse det, og at tidligere forhold har røket av samme årsak. Selv om hun ikke har snakket med noen mente hun det. Jeg er nok også litt konfliktsky og har lagt lokk på situasjonen, men tatt det opp ca hvert år.

Så rett før sommeren merket jeg på kroppen selv at det sa stopp. Gikk konstant rundt og tenkte på sex, og merket at nå MÅ jeg ha sex. Virker ikke naturlig å gå rundt sånn. Så det endte selvfølgelig i en konfrontasjon hvor jeg sa akkurat hva jeg føler, at jeg har over lengre tid vurdert å avslutte forholdet da jeg klarer ikke dette lenger. Dette gjorde det selvsagt enda noen hakk verre, men endelig forstod hun alvoret og bestilte time til sexolog for oss begge (som det var utrolig mange unnskyldninger for å ikke gjøre de 3 årene før).

Men hun begynte all mulig planlegging for hvordan økonomi, flytting osv skulle foregå, istedenfor å legge energi i forholdet, som om hun hadde bestemt at det ikke kan fikses. Men sier samtidig at hun vil få forholdet til å fungere. Samtalen med sexologen var ikke til hjelp, sexologen kom ikke helt frem og hun mener fortsatt at sex ikke interesserer henne.

Det gikk noen mnd til, men nå var jeg så desperat at jeg sa at jeg ville ha sex med andre for å dekke behovet mitt. Avtalen vår ble at jeg ikke skulle treffe samme jente mange ganger, og at sexen skulle være uforpliktende. Kjekk kar som jeg er ble det fort en del seksuelle treff utenom forholdet, nesten en ny dame i uka, og jeg må innrømme at jeg aldri har hatt det så bra som nå. Føler meg x100 roligere nå som det behovet er tilfredsstilt, men det har også tatt litt for mye av (som en annen avhengighet ble vekket i meg). Den døren er nok umulig å lukke når den først er åpnet..

Problemet nå er at vi er enda litt lenger fra hverandre, og at kjæresten min nå føler seg mislykket og trist hver gang jeg skal treffe noen fordi hun tar det på egen kappe at hun ikke kan gi meg det sexlivet jeg vil ha. Forståelig igrunn, men jeg føler heller ikke hun kan forlange at jeg skal gå et helt liv uten å ha sex. Jeg prøvde det i 4 år.

Spurte også om hun ville prøve sex med en annen mann, eller at vi kunne møte noen sammen, ha sex ute, eller noe lignende spennende som kanskje ville vekket interesseren og samholdet igjen, men det er hun helt uinteressert i.

Er det nå tid for å gi forholdet helt opp og gå videre? Er vi for ulike?

Anonymkode: 26e2f...823

Flere alternativer:

Som allerede nevnt, dere har ingen barn så det er null nedsider av å avslutte forholdet og leve sine separate liv med sine separate vilkårer. 

Det andre er at dere har jo faktisk ikke funnet ut av hvorfor hun ikke har lyst på sex. Gjelder det i hele tatt, eller gjelder det kun med deg? Det er en veldig fundamental forskjell som må utdypes og besvares før man kan gå videre frem. Opplevelsen med sexologen indikerer til meg at hun ubevisst eller bevisst bortforklarer hva hun egentlig føler når hun drar frem alle andre mulige temaer, som er i bunn bare unnskyldninger for å unngå et spesifikt tema. Så noe sier til meg at det temaet er den faktiske årsaken til hennes mindre sexlyst (med deg). 

Så er dere begge interessert i et forhold videre, må dere sammen komme til bunns av hva hun faktisk føler. Her må det bygges opp en trygg kommunikasjon med hverandre slik at hun kan være brutal ærlig med deg (og seg selv) om hva hun føler. Hvis hun svarer "ingenting" så vet vi alle at det er noe.

Endret 5. januar 2022 av umAxa

[DaddyDom]

Ta det litt mer med ro ovenfor trådstarter! 
 

Herlighet så dømmende folk her inne er. 
 

At han ødelegger henne med å ha sex med andre når hun har gitt tillatelse og snakket om det? 
 

Hva med at han kanskje ender opp med å bli ødelagt ved å bli avvist og nektet sex år etter år? 
 

Her burde man gå fra hverandre, men vi får litt for lite informasjon for å si at ene parten er ødeleggende for den andre og visa versa. 

[AnonymBruker]

Anbefaler deg ts å høre podcasten Havarikommisjonen. Ligger på nrk. Hør episoden fra 24/11/21 og se om du finner den relevant og nyttig! 🙂

Når det er sagt, ja dere bør gå hver til dere. Dette har vært dødt altfor lenge og begynner å bli usunt for begge parter. 

Anonymkode: 3e109...cdf

[AnonymBruker]

Dere høres ikke kompatible ut i det hele tatt. 

Kanskje er hun blitt aseksuell. Kanskje er det andre ting som gjør henne uinteressert. Kanskje er det mulig å finne ut av og kanskje snu, men det er ikke sikkert. Og det er iallefall ikke mulig så lenge hun ikke vil. Ingen kan tvinge andre til å gå gjennom en mental prosess de ikke selv ønsker. 

Du vil ikke leve uten sex, hun vil ikke leve med. Hvis ingen av dere gir dere, må dere bryte. Det er ganske enkel matte. 

Men ikke si at du MÅ ha sex, for det må du faktisk ikke. Du ØNSKER. Du trenger kanskje utløsninger, men det kan du faktisk ordne deg selv. Og at du har åpnet en dør det er umulig å lukke? Hva om alkoholikere sa det samme? Det er bare å drikke for nå er behovet for det blitt så stort. Akkurat her må du endre tankegang litt. Du kan leve uten sex, men du vil ikke. Og det er helt lov, men ikke legg det frem som at du må. Nærkontakt derimot, det trenger du, som alle andre mennesker. 

Anonymkode: 26a03...500

[AnonymBruker]

Enten må begge jobbe aktivt for forholdet, eller så er det slutt.

Jeg hadde ikke giddet i det tilfellet du nevner. Når ingenting har endret seg etter år, hvorfor skal det endre seg nå? Dere er for ulike. Og det er greit, bedre dere innså det før bryllup og barn. Sånn, virkelig.

Anonymkode: 677ef...2fa

[AnonymBruker]

Var i samme situasjon, masse sexlyst, og mannen var impotent.  Fikk lov å ha elskere, og hadde det. 

Vi gikk fra hverandre, ingen god følelse for meg å gjøre det mot han. 

Verdens beste venner idag 😊

Anonymkode: f2d3c...d45