Hvordan unngå å bruke mat som belønning/straff?

[AnonymBruker]

Jeg har en ganske kresen 3,5-åring. Til frokost spiser han som regel havregrøt eller brødskive til frokost. Får stort sett valget. Uten å såvidt ha rørt maten, kan han be om noe annet etterpå (yoghurt, frukt osv). Pleier å si han må spise det han har fått servert før han ber om noe nytt. Med unntak om han er syk eller noe selvsagt, hvor matlysten er veldig laber. Dette fordi han ikke skal ende opp med å kun spise yoghurt til frokost hver dag.

Det samme gjelder kveldsen. Han kan be om grøt til kvelds, og etter å ha spist to skjeer, kan han be om noe nytt. Om han faktisk har spist om grøten sin, kan han få yoghurt, frukt, cheerios osv fordi jeg da tolker det som at han ikke er helt mett og vil ha mere mat, noe jeg mener er helt ok. Men å såvidt røre det han har fått, for så å be om noe nytt, tolker jeg som at han egentlig ikke er så sulten, og da føler jeg det blir feil å servere 2-3 forskjellige ting. Dette også for å unngå og kaste mye mat, men klarer ikke la være å føle at mat da blir brukt som straff/belønning!? «Spiser du ikke grøten din, får du ikke yoghurt.» «Spiser du grøten din, får du yoghurt.»

Når det gjelder middag er han og har alltid vært svært småspist. La oss si vi har taco (hvor han får servert alt hvert for seg da han ikke kan spise noe som er inni en lefse som han ikke ser hva er), kan han sitte og kun spise rømmen og osten. Da er det ofte jeg må si til han at han må smake på det andre også, og ikke bare spise rømme og ost når han ber om ber av dette.

Han er også ekstremt glad i søtsaker (godteri, is, sjokolade), og skipper lett middagen om vi er i selskap og han vet det kommer noe annet etterpå. Samme hjemme med måltider på en lørdag. Han vet det venter noe godt på kvelden (han skjønner når det er lørdag selv), og kan seriøst be om godteri (som ofte er en stund etter middag) nesten før han i det hele tatt har rørt maten. Da er det vanskelig å ikke si at han må spise mat først, og er veldig lite fristende å gi han godteri om han har skippet både middag og lunsj tidligere på dagen, og da sannsynligvis vil skippe kvelds også fordi han spiser seg mett på godteri. Men jeg kan jo heller ikke si at det ikke blir noe godteri før han har spist mat!?

Synes dette er så utrolig vanskelig. Jeg sier aldri ting som «om du oppfører seg på butikken, får du en is etterpå», eller «om du spiser opp maten din, får du sjokolade», det blir mer indirekte og jeg er usikker på hvor farlig dette er? Jeg hadde selv et veldig vanskelig forhold til mat helt til jeg ble voksen, slet med mye dårlig matlyst og var ekstremt småspist (og undervektig). Barnet mitt er sunn og normalvektig (slank, men det har han alltid vært - følger sin egen kurve), men er likevel så redd for å ødelegge hans forhold til mat. 
 

Noen tips? Hva tenker dere?

Anonymkode: df6f0...879

[SoWhat?]

Det virker som om du overfører ditt problem med mat på gutten. Det er en veldig lett løsning på dette, og det er å unngå og ha unødvendig mat i huset. Dropp og kjøp youghurt og så mye godteri at han kan spise seg mett på det. Si at frukt kun er til etter middag, og la han spise hva han vil, og hvor mye han vil. Det spiller ingen rolle om han kun spiser ost og rømme, selv om det er fint at de smaker på alt. Ikke stress så mye, for det skal mye til før barn ikke spiser når de er sultne nok. Du kan jo også tenke på om du kan lage mer barnevennlig mat..? 

[AnonymBruker]

Jeg mener at dette handler om naturlige konsekvener og er både viktig del av barneoppdragelsen og å unngå en kastekultur. Han får selv velge hva han vil ha, men da må det også spises før han kan velge noe annet.

Anonymkode: cd03b...08e

[AnonymBruker]

Les "the gentle eating book!".
Da er det lett å stoppe å bruke trusler eller lokking ang mat.
Veldig lett faktisk  

Kjenner godt til 3,5 åringer som ikke er sultne til middag om de vet det er dessert, haha. Har akkurat ei slik som blir 4 i mars 😛 Men bare la det gå, det er en kort fase før de innser at regelen "mat først" faktisk har noe for seg. Men blir jo ofte en bit av maten og så ferdig her nå ja. Om ikke lenger spiser hun det hun vil av vanlig mat først, husker det fra eldste. Det går over om man ikke lager noen greie ut av det. Bare hold på regelen om at maten alltid skal spises først. For vår del har vi med unntak av slikt som juuuuuul... (og den er laaaang når man tenker på tilgangen på kaker og godis...) bare lørdagsgodt, og da er det ikke noe stort problem. For den får de rett etter frokst, så er vi ferdide med den. Og frokost er de ofte sultne til, så de spiser vanligvis god selv om det er lørdag. Da blir det mindre til lunsj vel og merke, men sånn får det være iom at vi faktisk gir de godis. Vet godt at sukker gjør små barn veldig mette, så da kan jeg ikke mase om maten etterpå. Når det tross alt er min skyld at de ikke orker mat. 

Og klart du kan si at det ikke blir godteri før han har spist mat! Og det er jo bare å ikke gi godteri om han ikke spiser. Det er veldig veldig enkelt. ikke som om han kan hente det fra øverst i skapet selv enda liksom. Og tar ikke lange tiden før de innser at de må spise mat først nei. Selv om de ikke er enige i hvor mye som skal spises. Man må jo ha regler rundt det med godis, hvis ikke går det over styr. Ennkle regler. Derfor er lørdagsgodt så greit, den er en dag i uka, en begrenset mengde og 6 av 7 dager er helt uten godismas. Unntatt etter juuuuul...  Her er det 14 dager avvennig før det blir stille etter desember-sukker-sjokk. Også et valg, kunne sagt det ikke fikk noe ekstra. Men mine får det. Det går helt fint for vår del. Jeg har forklart dem hvorfor kroppen da vil ha mer og mer og at det derfor er litt kjedelig når det blir stopp, men at etter noen dager så er det glemt. Og det er helt sant - heldigvis. 

Om man holder barn unna godis og veldig sukkerholdige matvarer (for det meste), så regulerer de spisingen sin veldig godt. Mine pirker mye i middagene. Fordi de får varmmat til lunsj i barnehagen. De spiser i praksis middagen sin der. Og det er greit, for de lager sunn og variert mat der. Og da trenger ikke jeg mase ved middagen, for jeg vet de ikke orker. 

Hos oss har vi vel en eneste regel om mat, utover grenser når det gjelder godis, og det er "spis til du er mett. Ikke mer, ikke mindre". Enkelt og greit, Og med eldste på snart 6 øver vi jo på neste regel som handler om å forsyne seg selv og prøve å gjette omtrent hvor mye man orker. Og heller ta litt mindre og fylle på ved behov. Det er definitivt noe det tar lang tid å øve på, og vi voksne klarer det heller ikke alltid. Men man må bare øve og øve.

Mine har også være veldig krense i 2-3 års alder. Det er helt ok. Vi oppfordrer ofte til å smake. Har forklart at smak endrer seg ettersom de blir større, så man må smake igjen og igjen, for plutselig en dag blir ting godt. Eldste begynte vel å tømme grønnsaksfatet til tacoen i slutten av 4-års alder tror jeg. Hun røøøøørte ikke en grønnsak da hun var 3. Det var bare fy og blæh hver gang. Men plutselig...en sommer ved drivhuset - det skal sies - ga vi henne en hjemmelaget solvarm cherrytomat og hun ba om fler og fler. Jo forresten, selv som 2-3 åringer har de spist en ting: sukkererter fra hagen. Å gå å plukke de og knaske de, evt åpne de og bare spise ertene, elsker de hver sommer. Alt fra hagen liker de ekstra godt faktisk. Så om man har mulighet til noe slikt tror jeg det er en veldig fin start på spise grønnsaker. Helt uten mas og trusler. Så fortsetter man å ALLTID sette frem rå grønnsaksstenger til middagen, og plutselig knaskes det i vei. Som om ingenting har skjedd... jeg om mannen bare ser på hverandre og bare "så du det?! Spiste hun paprika??"-blikket. Og ungen knasker som om det er den naturligste ting å like paprika. Barn er veldig artige. Boka jeg nevnte innledningsvis er så genial for å forstå barna og at deres forhold til mat er så annerledes enn vårt. 

Hun på 3,5 år her nå hun spiser en eneste grønnsak. Rå skrelt gulrot. Med unntak av sukkerertene om sommeren. Men så skreller vi gulrot da, hun får spise i vei  

Jaja, langt svar. Men barn og mat er en morsom reise å være med på, det må jeg si. Vi startet vel alle der. Etterhvert kommer den tillærte spisingen og de lærer å spise som oss. Så å være en god rollemodell er alfa og omega selv om de pirker, ikke liker osv osv. Vi lager aldri (vel, nesten...) egen middag til barna. Vi prøver å tilpasse litt etter deres ønsker, samt sørger for tilbehør de liker (om så bare baguette og smør) når vi skal ha noe nytt eller noe vi vil de skal se/lukte selv om vi vet de ikke vil ha. Nyte supper f.eks. Så snakker vi jo om hvorfor vi spiser ulik mat. At vi skal ha laks, hvit fisk, kylling og kjøtt, og vegetar, i løpet av uka. Så kroppen får litt av alt. Et eller annet grønt til (nesten) all mat, osv. De lærer av oss selv om de ikke spiser det. Så vil de ta det med seg. Så hva vi gjør er megaviktig. Mye viktigere enn å ødelegge stemningen ved matbordet med trusler og mas. Tror nå jeg da iaf.

 

Lykke til, les boka! Det løser så mangt. 
Og 3,5-åringer er 3,5-åringer, akkurat slik de skal være.

Anonymkode: a6279...a30

[Pølsevann]

Jeg pleier å forklare at hvis man spiser is (som er det min alltid vil ha) før middag får man vondt i magen. For man må ha ordentlig mat i magen for å bli mett. Det godtar min (etter å ha forklart det sikkert 20 ganger). 

[Lillfrid]

Hei! 

Jeg synes egentlig at din fremgangsmåte høres fornuftig ut. Det du beskriver handler mer om å skape gode matrutiner enn straff.

Jeg pleier (som deg) å gi noen næringsrike alternativ å velge mellom, f.eks. havregrøt eller brødskive med leverpostei. Siden barnet ditt er småspist, ville jeg passet på at porsjonen er overkommelig for han, slik at han enkelt kan spise opp. Topp gjerne grøten med noen friske bær eller litt yoghurt. Jeg pleier også å servere små fruktbiter, nøtter eller cherrytomater ved siden av f.eks. en halv brødskive.

Ellers anbefaler jeg å innføre at måltidet er noe hyggelig dere deler sammen, uavhengig om han mener han er sulten eller ikke. Min erfaring er at barna gjerne begynner å spise mens vi prater sammen, selv om de i utgangspunktet mener de ikke vil ha mat. Mine får heller ikke lov til å fly fra bordet med en gang de er "ferdige", de sitter med oss i 5-10 minutter til. 

Ønsker de seg noe mer enn det som serveres, f.eks. yoghurt, kan de få det dersom de fortsatt orker mer etter å ha spist opp det de har. Jeg pleier å begrunne det med at "vi ikke vil kaste maten vi har begynt på". Du kan f.eks. si at "har du lyst på yoghurt sier du? Det kan du få hvis du orker mer etter denne brødskiven." Det er ingen straff, bare sunn fornuft.

Dersom de er mette og måltidet er ferdig, får de lov til å ta plastfolie over tallerkenen og spare det til senere (altså ikke som straff, men hvis det er mat de synes er ok og som holder seg godt;).

Pass ellers på å ikke snacke rett før måltidene, og server gjerne vann (eller melk) til maten. 

Godteri hører med på lørdager, men jeg ville kanskje delt det ut i forbindelse med f.eks. barne tv på ettermiddag/kveld. Jeg regner med at han blir sulten i løpet av dagen, og vil spise noe annet før den tid. 

Endret 4. januar 2022 av Lillfrid

[Million]

" Men jeg kan jo heller ikke si at det ikke blir noe godteri før han har spist mat!?"

 

Hvorfor i alle dager "kan" du ikke si dette? Det er klart du kan (og skal) si det. Spiser ikke ungene opp middagen sin, skal de selvfølgelig ikke belønnes for det med godteri ettepå. 

Jeg hadde glatt sagt det. Spis opp eller spis minst halvparten av middagen, eller gå uten godteri.

Endret 4. januar 2022 av Million

[AnonymBruker]

Jeg ser egentlig ikke problemet med å spise grøt, frukt eller yoghurt til hver kvelds. Det er jo sunt. 

Men siden barnet forventer at det får noe annet etter å ha spist noen biter, det er noe annet. 

Siden frukt er noe barnet liker godt, så ville jeg heller hatt faste måltider med det. Og gjerne til måltider før middag. Ellers kan barnet utsette det å spise og si hen er mett bare for å spise frukt til kvelds. Hva med noen fruktbare ved siden av frokost? En frukt med i barnehagen eller en frukt mens du lager middag. Ved faste måltider med frukt vet hen hvilke måltider det er lov å spise frukt. 

Hvis det er slik at barnet bare spiser rømme, ost og det som er minst næringsrikt til middag, så hadde jeg likevel forsøkt å veie opp om frukt bidrar til økt næringsinntak. Men da vært konsekvent og sagt at barnet feks må smake på 2 skjeer av alt på tallerkenen. Da må hen smake og smaksløkene blir kanskje etterhvert tilpasset den maten. Hvis dere lager noen regler så kan det være greit å informere familie osv, slik at det blir konsekvent. Spesielt om dere ofte er i besøk. 

Et annet alternativ er å se på om middagstid ikke helt passer barnet? Har barnet fått et måltid like før hen blir hentet? Kanskje det da er mulig å spise litt senere og se om barnet spiser mer middag da. Barnet kan også inkluderes i måltidene. Ikke la barnet bestemme alt, men spør "vil du ha gulrøtter eller brokkoli i dag"?. Og spør hvor mye. Kanskje en halv fiskekake holder. Jeg tror det er best å ta det litt etter litt i barnets tempo, ellers vil måltidene bli forbundet med "tvang" og bli noe utrivelig. Skryt når barnet smaker. Samme gjelder frokost, spør om barnet vil ha havregrøt eller skive, og fortell at når hen har bestemt seg, så er det ikke lov å ombestemme seg. 

Det kan virke som barnet får litt for mye søtt/godteri? Siden barnet er glad i frukt og yoghurt, hvorfor ikke bruke dette som "godis"? Fruktsalat lørdag kveld, fryst yoghurt/banan som is, smoothie. 

Anonymkode: 98617...56b

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (1 time siden):

Det virker som om du overfører ditt problem med mat på gutten. Det er en veldig lett løsning på dette, og det er å unngå og ha unødvendig mat i huset. Dropp og kjøp youghurt og så mye godteri at han kan spise seg mett på det. Si at frukt kun er til etter middag, og la han spise hva han vil, og hvor mye han vil. Det spiller ingen rolle om han kun spiser ost og rømme, selv om det er fint at de smaker på alt. Ikke stress så mye, for det skal mye til før barn ikke spiser når de er sultne nok. Du kan jo også tenke på om du kan lage mer barnevennlig mat..? 

Jeg vil ikke påstå at jeg overfører mine problemer med mat til han, da jeg er veldig avslappet på dette med mat (utad), og selv har et veldig sunt forhold til mat i dag. Jeg blir derimot litt usikker i enkelte situasjoner på hva som er riktig og galt å gjøre/si, slik som når det kommer til alt annet, og er kanskje ekstra redd for å gjøre feil fordi jeg selv har hatt et komplisert forhold til mat, og dette helt sikkert kan gå i arv. Derfor vil jeg bare sørge for at jeg gjør det så «riktig» som mulig. 

Ts

Anonymkode: df6f0...879

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Les "the gentle eating book!".
Da er det lett å stoppe å bruke trusler eller lokking ang mat.
Veldig lett faktisk  

Kjenner godt til 3,5 åringer som ikke er sultne til middag om de vet det er dessert, haha. Har akkurat ei slik som blir 4 i mars 😛 Men bare la det gå, det er en kort fase før de innser at regelen "mat først" faktisk har noe for seg. Men blir jo ofte en bit av maten og så ferdig her nå ja. Om ikke lenger spiser hun det hun vil av vanlig mat først, husker det fra eldste. Det går over om man ikke lager noen greie ut av det. Bare hold på regelen om at maten alltid skal spises først. For vår del har vi med unntak av slikt som juuuuuul... (og den er laaaang når man tenker på tilgangen på kaker og godis...) bare lørdagsgodt, og da er det ikke noe stort problem. For den får de rett etter frokst, så er vi ferdide med den. Og frokost er de ofte sultne til, så de spiser vanligvis god selv om det er lørdag. Da blir det mindre til lunsj vel og merke, men sånn får det være iom at vi faktisk gir de godis. Vet godt at sukker gjør små barn veldig mette, så da kan jeg ikke mase om maten etterpå. Når det tross alt er min skyld at de ikke orker mat. 

Og klart du kan si at det ikke blir godteri før han har spist mat! Og det er jo bare å ikke gi godteri om han ikke spiser. Det er veldig veldig enkelt. ikke som om han kan hente det fra øverst i skapet selv enda liksom. Og tar ikke lange tiden før de innser at de må spise mat først nei. Selv om de ikke er enige i hvor mye som skal spises. Man må jo ha regler rundt det med godis, hvis ikke går det over styr. Ennkle regler. Derfor er lørdagsgodt så greit, den er en dag i uka, en begrenset mengde og 6 av 7 dager er helt uten godismas. Unntatt etter juuuuul...  Her er det 14 dager avvennig før det blir stille etter desember-sukker-sjokk. Også et valg, kunne sagt det ikke fikk noe ekstra. Men mine får det. Det går helt fint for vår del. Jeg har forklart dem hvorfor kroppen da vil ha mer og mer og at det derfor er litt kjedelig når det blir stopp, men at etter noen dager så er det glemt. Og det er helt sant - heldigvis. 

Om man holder barn unna godis og veldig sukkerholdige matvarer (for det meste), så regulerer de spisingen sin veldig godt. Mine pirker mye i middagene. Fordi de får varmmat til lunsj i barnehagen. De spiser i praksis middagen sin der. Og det er greit, for de lager sunn og variert mat der. Og da trenger ikke jeg mase ved middagen, for jeg vet de ikke orker. 

Hos oss har vi vel en eneste regel om mat, utover grenser når det gjelder godis, og det er "spis til du er mett. Ikke mer, ikke mindre". Enkelt og greit, Og med eldste på snart 6 øver vi jo på neste regel som handler om å forsyne seg selv og prøve å gjette omtrent hvor mye man orker. Og heller ta litt mindre og fylle på ved behov. Det er definitivt noe det tar lang tid å øve på, og vi voksne klarer det heller ikke alltid. Men man må bare øve og øve.

Mine har også være veldig krense i 2-3 års alder. Det er helt ok. Vi oppfordrer ofte til å smake. Har forklart at smak endrer seg ettersom de blir større, så man må smake igjen og igjen, for plutselig en dag blir ting godt. Eldste begynte vel å tømme grønnsaksfatet til tacoen i slutten av 4-års alder tror jeg. Hun røøøøørte ikke en grønnsak da hun var 3. Det var bare fy og blæh hver gang. Men plutselig...en sommer ved drivhuset - det skal sies - ga vi henne en hjemmelaget solvarm cherrytomat og hun ba om fler og fler. Jo forresten, selv som 2-3 åringer har de spist en ting: sukkererter fra hagen. Å gå å plukke de og knaske de, evt åpne de og bare spise ertene, elsker de hver sommer. Alt fra hagen liker de ekstra godt faktisk. Så om man har mulighet til noe slikt tror jeg det er en veldig fin start på spise grønnsaker. Helt uten mas og trusler. Så fortsetter man å ALLTID sette frem rå grønnsaksstenger til middagen, og plutselig knaskes det i vei. Som om ingenting har skjedd... jeg om mannen bare ser på hverandre og bare "så du det?! Spiste hun paprika??"-blikket. Og ungen knasker som om det er den naturligste ting å like paprika. Barn er veldig artige. Boka jeg nevnte innledningsvis er så genial for å forstå barna og at deres forhold til mat er så annerledes enn vårt. 

Hun på 3,5 år her nå hun spiser en eneste grønnsak. Rå skrelt gulrot. Med unntak av sukkerertene om sommeren. Men så skreller vi gulrot da, hun får spise i vei  

Jaja, langt svar. Men barn og mat er en morsom reise å være med på, det må jeg si. Vi startet vel alle der. Etterhvert kommer den tillærte spisingen og de lærer å spise som oss. Så å være en god rollemodell er alfa og omega selv om de pirker, ikke liker osv osv. Vi lager aldri (vel, nesten...) egen middag til barna. Vi prøver å tilpasse litt etter deres ønsker, samt sørger for tilbehør de liker (om så bare baguette og smør) når vi skal ha noe nytt eller noe vi vil de skal se/lukte selv om vi vet de ikke vil ha. Nyte supper f.eks. Så snakker vi jo om hvorfor vi spiser ulik mat. At vi skal ha laks, hvit fisk, kylling og kjøtt, og vegetar, i løpet av uka. Så kroppen får litt av alt. Et eller annet grønt til (nesten) all mat, osv. De lærer av oss selv om de ikke spiser det. Så vil de ta det med seg. Så hva vi gjør er megaviktig. Mye viktigere enn å ødelegge stemningen ved matbordet med trusler og mas. Tror nå jeg da iaf.

 

Lykke til, les boka! Det løser så mangt. 
Og 3,5-åringer er 3,5-åringer, akkurat slik de skal være.

Anonymkode: a6279...a30

Takk for utfyllende innlegg  Joda, har også sett hos mitt barn at smaker endres, og at han som ikke spiste noe grønnsaker før, i dag faktisk spiser ulike grønnsaker. Cherrytomat og paprika spiser han for eksempel nesten hver dag ved siden av brødskiven osv. 

Jeg pleier også å si til min at han skal spise til han er mett. Sier aldri at han må spise hele tallerkenen med mat, eller fem skjeer, men til han er mett, slik at han lærer å lytte til kroppen sin. Han får også alltid servert noe til middag som jeg vet han liker, enten det er cherrytomat, mais, hvitløksbaguette eller ost. 

Og når det kommer til dette med godteri, synes jeg det sitter litt inne å si at «spiser du ikke maten din, får du ikke godteri» (når han har forventninger om å få dette) når det faktisk kan være at han ikke har matlyst (som han faktisk ikke har i perioder).  Men da skulle man heller ikke tro han har lyst på godteri, så jeg ser det blir litt motstridende. 
 

Takk for boktips - skal ta en nærmere titt  

 

Ts

Anonymkode: df6f0...879

[AnonymBruker]

Lillfrid skrev (57 minutter siden):

Hei! 

Jeg synes egentlig at din fremgangsmåte høres fornuftig ut. Det du beskriver handler mer om å skape gode matrutiner enn straff.

Jeg pleier (som deg) å gi noen næringsrike alternativ å velge mellom, f.eks. havregrøt eller brødskive med leverpostei. Siden barnet ditt er småspist, ville jeg passet på at porsjonen er overkommelig for han, slik at han enkelt kan spise opp. Topp gjerne grøten med noen friske bær eller litt yoghurt. Jeg pleier også å servere små fruktbiter, nøtter eller cherrytomater ved siden av f.eks. en halv brødskive.

Ellers anbefaler jeg å innføre at måltidet er noe hyggelig dere deler sammen, uavhengig om han mener han er sulten eller ikke. Min erfaring er at barna gjerne begynner å spise mens vi prater sammen, selv om de i utgangspunktet mener de ikke vil ha mat. Mine får heller ikke lov til å fly fra bordet med en gang de er "ferdige", de sitter med oss i 5-10 minutter til. 

Ønsker de seg noe mer enn det som serveres, f.eks. yoghurt, kan de få det dersom de fortsatt orker mer etter å ha spist opp det de har. Jeg pleier å begrunne det med at "vi ikke vil kaste maten vi har begynt på". Du kan f.eks. si at "har du lyst på yoghurt sier du? Det kan du få hvis du orker mer etter denne brødskiven." Det er ingen straff, bare sunn fornuft.

Dersom de er mette og måltidet er ferdig, får de lov til å ta plastfolie over tallerkenen og spare det til senere (altså ikke som straff, men hvis det er mat de synes er ok og som holder seg godt;).

Pass ellers på å ikke snacke rett før måltidene, og server gjerne vann (eller melk) til maten. 

Godteri hører med på lørdager, men jeg ville kanskje delt det ut i forbindelse med f.eks. barne tv på ettermiddag/kveld. Jeg regner med at han blir sulten i løpet av dagen, og vil spise noe annet før den tid. 

Ja, det første du skriver er et godt poeng. Kanskje jeg heller skal se på det sånn. 

Jeg lager alltid samme porsjon grøt til han, og 7/10 ganger, spiser han opp. Får han brødskive, får han alltid bare en skive i gangen. Mengde middag er også veldig liten (slik at han kan klare å spise opp), men er svært sjelden at alt går ned, til tross for liten porsjon. Men dette har vi heller ingen fokus på. 

Han spiser alltid godteri til barnetv på ettermiddagen/kvelden. Til frokost spiser han stort sett greit, men så kan han spise dårlig til både lunsj og middag, og også til kvelds fordi han da har spist godteri (får ikke spesielt mye - et kinderegg og noen biter smågodt).

Ts

Anonymkode: df6f0...879

[Ulrikke]

Synes det høres helt fornuftig ut det du gjør, hvis det gjøres i en avslappet tone.

Jentungen her fikk alltid beskjed om at kroppen ikke hadde godt av å spise godteri uten å ha ordentlig mat i magen først - hun er 16 nå og har et veldig uproblematisk forhold til mat fortsatt....

Har man bedt om noe, så får man ikke noe annet etter to biter. Det handler om å ikke kaste mat, tenker jeg, og det har vi formidlet også. Vi kan ikke ha fem halvspiste ting, da må man heller spise opp 2-3 ting. Sunn fornuft, rett og slett.

Vi har aldri pushet på at de MÅ spise eller spise opp (det siste er det verste jeg vet, at de voksne skal bestemme hvor mye barnet skal spise). Men på lørdager, med godteri etterpå, har det vært krav om å spise NOE. Som regel har det vært problemfritt fordi lørdagsmiddager ofte har vært populære (pizza, taco osv).

Sunn fornuft uten urimelige krav. Vi bestemmer hva som serveres, barnet bestemmer hva som skal spises (utenom på lørdager )

Når det er sagt - det var ikke "nok" her å sitte og dyppe ost i rømme og si at man ville ha mer når det var tomt. Da måtte man spise mer av det andre også. Kun ting på tallerkenen som vi visste barnet likte, så det var ikke snakk om å presse i ting barnet syntes var motbydelig....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg ser egentlig ikke problemet med å spise grøt, frukt eller yoghurt til hver kvelds. Det er jo sunt. 

Men siden barnet forventer at det får noe annet etter å ha spist noen biter, det er noe annet. 

Siden frukt er noe barnet liker godt, så ville jeg heller hatt faste måltider med det. Og gjerne til måltider før middag. Ellers kan barnet utsette det å spise og si hen er mett bare for å spise frukt til kvelds. Hva med noen fruktbare ved siden av frokost? En frukt med i barnehagen eller en frukt mens du lager middag. Ved faste måltider med frukt vet hen hvilke måltider det er lov å spise frukt. 

Hvis det er slik at barnet bare spiser rømme, ost og det som er minst næringsrikt til middag, så hadde jeg likevel forsøkt å veie opp om frukt bidrar til økt næringsinntak. Men da vært konsekvent og sagt at barnet feks må smake på 2 skjeer av alt på tallerkenen. Da må hen smake og smaksløkene blir kanskje etterhvert tilpasset den maten. Hvis dere lager noen regler så kan det være greit å informere familie osv, slik at det blir konsekvent. Spesielt om dere ofte er i besøk. 

Et annet alternativ er å se på om middagstid ikke helt passer barnet? Har barnet fått et måltid like før hen blir hentet? Kanskje det da er mulig å spise litt senere og se om barnet spiser mer middag da. Barnet kan også inkluderes i måltidene. Ikke la barnet bestemme alt, men spør "vil du ha gulrøtter eller brokkoli i dag"?. Og spør hvor mye. Kanskje en halv fiskekake holder. Jeg tror det er best å ta det litt etter litt i barnets tempo, ellers vil måltidene bli forbundet med "tvang" og bli noe utrivelig. Skryt når barnet smaker. Samme gjelder frokost, spør om barnet vil ha havregrøt eller skive, og fortell at når hen har bestemt seg, så er det ikke lov å ombestemme seg. 

Det kan virke som barnet får litt for mye søtt/godteri? Siden barnet er glad i frukt og yoghurt, hvorfor ikke bruke dette som "godis"? Fruktsalat lørdag kveld, fryst yoghurt/banan som is, smoothie. 

Anonymkode: 98617...56b

Det hender seg han hverken vil ha grøt eller brødskive, og da får han yoghurt og litt frukt, gjerne sammen med litt nøtter. Dette er gjerne om han har spist bra tidligere gjennom dagen eller er syk og har redusert matlyst. Middag spiser han som sagt som regel ganske dårlig til, da føler jeg det er viktig at han hvertfall får i seg en grei porsjon kveldsmat (altså, grøt eller skive, og ikke bare en yoghurt). Frukt (og grønt) får han spise så mye han vil ellers i løpet av dagen (og det er ikke store mengdene han spiser, altså, selv om han titt og ofte ber om det). Han er ikke SÅ glad i det som det kanskje virker som i HI, hehe.

Poenget er uansett at når han har fått servert grøt, kan han spørre om yoghurt like etterpå (uten å engang såvidt ha rørt grøten), og får han da yoghurt, spør han om frukt etter å ha spist kanskje to skjeer av yoghurten. Får han en frukt da, spiser han kanskje bittelitt av denne, før han spør om en ny frukt. Han fullfører ikke noe av det han spør om, og skal bare få og få, uten å nesten røre det han har fått. Derfor har jeg laget en regel om at han må spise det han har fått, før han ber om noe nytt - også med tanke på matsvinn.

Når det gjelder middag, prøver jeg å oppfordre han til å smake på alt, men det er ofte han ikke vil (og vil han, smaker han og sier kanskje til og med at det er godt, men vil ikke spise noe mer enn den bittelille biten han smakte på). Jeg vet også at han ikke er mett til middag, da det er flere timer siden sist måltid.

Ts

 

Anonymkode: df6f0...879

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (1 time siden):

Det virker som om du overfører ditt problem med mat på gutten. Det er en veldig lett løsning på dette, og det er å unngå og ha unødvendig mat i huset. Dropp og kjøp youghurt og så mye godteri at han kan spise seg mett på det. Si at frukt kun er til etter middag, og la han spise hva han vil, og hvor mye han vil. Det spiller ingen rolle om han kun spiser ost og rømme, selv om det er fint at de smaker på alt. Ikke stress så mye, for det skal mye til før barn ikke spiser når de er sultne nok. Du kan jo også tenke på om du kan lage mer barnevennlig mat..? 

Så du mener jeg bare skal servere ønsket mengde av rømme og ost, selv om han ikke har rørt resten av maten? Jeg pleier å si at han kan få litt mer rømme og ost, men da vil jeg at han skal spise litt av det andre også (ting jeg vet han liker). Men dette er kanskje feil.

Vi lager stort sett veldig barnevennlig mat (pasta, pizza, taco, fiskeboller, fiskekaker, kjøttboller osv), men han spiser nesten alltid veldig lite til middag. Spiser han greit ellers i løpet av dagen, synes jeg ikke det gjør så mye - da supplerer jeg bare med smoothie (med grønnsaker) til lunsj, et fat med kyllingpålegg og grønnsaker til mellommåltid, slik at han likevel får i seg litt proteiner og grønt. 
 

Ts

Anonymkode: df6f0...879

[AnonymBruker]

Du har feil vinkling på det. Han må ikke spise opp grøten før han får yoghurt fordi yoghurten er en premie. Han må spise opp grøten først fordi man ikke kaster mat. 

Anonymkode: a51c4...c23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du har feil vinkling på det. Han må ikke spise opp grøten før han får yoghurt fordi yoghurten er en premie. Han må spise opp grøten først fordi man ikke kaster mat. 

Anonymkode: a51c4...c23

Men da kan han jo likevel velge å ikke spise opp grøten (uten å få yoghurt etterpå), og grøten kastes fortsatt? Dette skjer noen ganger.. rett og slett fordi jeg ikke kan tvinge han til å spise opp, men kan si nei til noe annet før han har fullført det han har fått.

Ts

Anonymkode: df6f0...879

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Så du mener jeg bare skal servere ønsket mengde av rømme og ost, selv om han ikke har rørt resten av maten? Jeg pleier å si at han kan få litt mer rømme og ost, men da vil jeg at han skal spise litt av det andre også (ting jeg vet han liker). Men dette er kanskje feil.

Vi lager stort sett veldig barnevennlig mat (pasta, pizza, taco, fiskeboller, fiskekaker, kjøttboller osv), men han spiser nesten alltid veldig lite til middag. Spiser han greit ellers i løpet av dagen, synes jeg ikke det gjør så mye - da supplerer jeg bare med smoothie (med grønnsaker) til lunsj, et fat med kyllingpålegg og grønnsaker til mellommåltid, slik at han likevel får i seg litt proteiner og grønt. 
 

Ts

Anonymkode: df6f0...879

Jeg tenkte mest på om du var av dem som la på masse kokte grønnsaker. Masse i barns øyne 🙂 for det er få barn som liker grønnsaker som er kokte. 

[AnonymBruker]

Når det gjelder snop så kommer jo barna til å spise nøyaktig like mye snop enten de har spist middag eller ikke siden jeg legger i skåler til de. Vi har alltid frukt sammen med snopet, som de også koser seg med. Har de ikke spist middag har vi gjerne noen smurte skiver eller kanelknekkebrød med til barne tv også. Så da blir det mat og snop i skjønn forening. 

Her i huset snakker vi også om at vi skal spise til vi er passe mett. Eldste her er 7, så vi snakker og om at kroppen vår trenger mat for å kunne springe og tenke. Da trenger kroppen litt av alle typer mat. Dette inkluderer kjøtt, fisk, brød og pålegg, frukt grønnsaker og littegranne snop. Da har kroppen det best. 

Når det er mat barna egentlig liker så får de ikke bytte mat, da må vi spise det som er. Vil man ikke spise er det helt greit. Vil man spise masse er det helt greit. Har aldri fokus på mengde. Vi har som regel at alle må ha litt av alt på tallerken sin, og vi oppfordrer til å smake. Spises det ingenting setter jeg gjerne litt grønnsaker i staver eller lignende på stuebordet en liten stund etter middag. Det slår ofte godt an.

Anonymkode: ff205...967

[AnonymBruker]

Jeg synes Ellyn Satters "Division of responsibility" er et veldig godt rammeverk for hvordan man skal forholde seg til barn og matsituasjonen. I svært korte trekk går det ut på at de voksne har ansvaret for hva slags mat som serveres og når den serveres, men at barna har ansvaret for hva på bordet de velger å spise og hvor mye de spiser. Når maten er på bordet ser foreldrene vekk. (Det er naturligvis mye mer som ligger i dette altså.) Det handler om å skape god stemning rundt bordet og la barnet få utforske og bli kjent med maten i sitt tempo, samt la barnet få lytte til kroppens signaler. Å skape et godt forhold til godter er også en del av teorien. 

Jeg anbefaler absolutt å sjekke det ut ettersom barnet ditt er såpass lite.

Anonymkode: b9342...e31

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (1 time siden):

Jeg tenkte mest på om du var av dem som la på masse kokte grønnsaker. Masse i barns øyne 🙂 for det er få barn som liker grønnsaker som er kokte. 

Nei, da er det kun brokkoli isåfall (fortsatt ikke mye), for kokt brokkoli liker han  

Ts

Anonymkode: df6f0...879