Er jeg kun en byrde til samfunnet? Jobbet lite

[AnonymBruker]

Mann i midten av 40-årene. Studerte lenge, jobbet litt ved siden av, ikke mye. Utdannelsen førte kun til deltidsjobb. Møtte kona mi, hun ble alvorlig syk, brukte tre år med mesteparten av tiden min på dette. Deretter fikk vi et barn, brukte to år hjemme siden kona fikk fødselsdepresjon og jeg måtte ta det meste av ansvaret. Så har det vært deltid fem år, tatt videreutdannelse på siden.

Jeg er ubrukelig. Som at jeg ikke bidrar i samfunnet. Jeg har i de rundt 25 årene jeg kunne jobbet i snittet kun jobbet 20-40% (mange år med 0% og bare ett eneste år med 100%). Jeg har ikke vært for syk til å jobbe, jeg har alltid fått gode karakterer og har gode venner, men får ikke jobber lett. Har tatt noen umodne valg som ung og livet har skjedd med alle dens små veier og omveier og blindveier. 

Jeg håper på en jobb etter ferdig utdannelse, men da er jeg allerede eldre når det gjelder å bli ansatt. Det beste jeg virkelig kan håpe på er da en 20-årig karriere, som kun er halvparten av en normalt.

Anonymkode: 5445f...234

[keops]

Du har jo gjort mye annet positivt i tillegg til jobbingen. At du har prioritert kone og barn i flere år står det stor respekt av, er jo nettopp sånne som deg som gjør at samfunnet går rundt. Tenk så heldig kona di var som fikk så mye støtte da hun var syk, tipper både hun og barnet deres setter stor pris på deg.

Du er jo fremdeles ung nok til å få en halv-lang karriere i et fagfelt hvis du ønsker deg det, fint å få jobbet litt også men vil si at du bør legge fra deg alle tanker om å være til byrde for samfunnet.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, keops said:

Du har jo gjort mye annet positivt i tillegg til jobbingen. At du har prioritert kone og barn i flere år står det stor respekt av, er jo nettopp sånne som deg som gjør at samfunnet går rundt. Tenk så heldig kona di var som fikk så mye støtte da hun var syk, tipper både hun og barnet deres setter stor pris på deg.

Du er jo fremdeles ung nok til å få en halv-lang karriere i et fagfelt hvis du ønsker deg det, fint å få jobbet litt også men vil si at du bør legge fra deg alle tanker om å være til byrde for samfunnet.

Takk. 

Anonymkode: 5445f...234

[AnonymBruker]

Nei, du har nok ikke vært en byrde for samfunnet akkurat.

Mange andre som er før deg på lista definitivt.

Anonymkode: 8c18d...daf

[AnonymBruker]

Har du mulighet til å spare til pensjon, ellers blir det veldig trange kår hvis du når pensjonsalder.

Anonymkode: 3797a...a6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mann i midten av 40-årene. Studerte lenge, jobbet litt ved siden av, ikke mye. Utdannelsen førte kun til deltidsjobb. Møtte kona mi, hun ble alvorlig syk, brukte tre år med mesteparten av tiden min på dette. Deretter fikk vi et barn, brukte to år hjemme siden kona fikk fødselsdepresjon og jeg måtte ta det meste av ansvaret. Så har det vært deltid fem år, tatt videreutdannelse på siden.

Jeg er ubrukelig. Som at jeg ikke bidrar i samfunnet. Jeg har i de rundt 25 årene jeg kunne jobbet i snittet kun jobbet 20-40% (mange år med 0% og bare ett eneste år med 100%). Jeg har ikke vært for syk til å jobbe, jeg har alltid fått gode karakterer og har gode venner, men får ikke jobber lett. Har tatt noen umodne valg som ung og livet har skjedd med alle dens små veier og omveier og blindveier. 

Jeg håper på en jobb etter ferdig utdannelse, men da er jeg allerede eldre når det gjelder å bli ansatt. Det beste jeg virkelig kan håpe på er da en 20-årig karriere, som kun er halvparten av en normalt.

Anonymkode: 5445f...234

Du er ikke alene. Jeg føler meg litt som deg, enda jeg er 15 år yngre. Ønsker å være produktiv men det vil seg ikke pga uheldige omstendigheter. 

Anonymkode: 385cb...5ab

[AnonymBruker]

Siden du har tatt vare på kone/barn syntes jeg ikke du har vært en byrde nei, det er jo tvert i mot noe som kan ha spart helsevesenet for mye. Det er to sider av et regnestykker  

Men sånn for din egen del, så risikerer du kanskje å oppleve at arbeidslivet blir mindre interessant enn det kunne ha vært, og at du ikke får like gode og interessante oppgaver som om du hadde jobbet fullt tidligere. Det kan også bety mindre pensjon osv. Men husk at du fortsatt har mange år igjen i arbeidslivet, om du står på og lander en grei utdannelse og/eller jobb, så bør du fortsatt ha gode muligheter til å tjene opp et greit pensjonsnivå. 

Anonymkode: afedc...2cc