endelig skal jeg ut alene. Jeg er min egen sjef.

[Gjest tulla bølla]

jeg er separert og har barn og i kveld skal jeg ut for første gang på mange år.

Jeg skal ut alene, herregud for en frihetsfølelse.

Jeg er spent, ikke sånn spent for at det skal skje noe, men for at jeg skal ut og skravle med folk over en pils og jeg er friiiiiiiiiiiiii.

Jeg gleder meg sånn.

Et samboerforhold eller ekteskap skal jo ikke hemme hverandre, men uansett om man skilles som venner så er det ikke til å komme ifra at det er en ny følelse av frihet som dukker opp.

Jeg bestemmer, jeg kan gjøre hva jeg vil, ingen som sier at de har lyst til å reise hjem, ingen som sier at nå kjøper du ikke mer osv.

Bare det å komme seg ut, ja det kan ikke beskrives.

Jeg blir bare borte i halvannen time, men det er ikke tiden det kommer ann på, bare det å være sin egen herre.

Er det flere som har kjent det slik etter et brudd?

Det er vel ikke noe galt å føle slikt?

Eksmannen min har aldri lagt demper på meg og jeg har alltid vært en stuegris, men når det kommer til et punkt som det har gjort hos meg, så føler jeg alikevel en frihetsfølelse.

Slippe å tenke på en annen part.

Bare være meg selv. Jeg gleder meg så inni hampen.

Hvordan føler andre seg når de har vært i et forhold som samboer eller gift også plutselig blir man alene?

Synes dere det er deilig og fritt.?

[Tusenfryd]

Nyter bare når mannen min reiser bort en tur jeg...

[Gjest dr. ian]

Jadda!

Det er deilig å endelig bli alene...

Men ikke uten en liten snert, kanskje? :blunke:

dorian