MÅ det alltid være stormforelskelse i starten?

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold som har vart i 1,5 år. Har absolutt kjent på forelskelse, sommerfugler,spenninger. Men ikke det stooore som jeg kan ha kjent på før. Det skal sies at jeg tidligere kun har hatt stort sett utrygge relasjoner som antagelig har boostet slike følelser. Fordi jeg aldri har vært helt trygg. Nå føler jeg på en ro og trygghet over at personen faktisk vil dette, er hel ved, til å stole på. Og relasjonen har utviklet seg steg for steg og vi bli mer trygge og åpne gradvis. Men jeg er bare redd at det er mer som i et vennskap. Føler ikke på en helt vill lidenskap.kanskje jeg bare må godta at det er sånn, og at jeg er litt skadet på dette området? 

Anonymkode: 704d6...65a

[AnonymBruker]

Jeg har det veldig likt i mitt nåværende forhold, for meg kjennes det mest ut som forskjellen mellom forelskelse og kjærlighet. Jeg ser for meg å være uten henne og det er fullstendig uaktuelt, vi har det fantastisk sammen og jeg må bare lære meg å ikke stresse over at jeg ikke er stormforelsket til enhver tid. Har også vært i mindre stabile forhold før hvor forelskelsen har vært mye sterkere, så tror det må være noe i det. Nå har jeg det bare trygt og fint og jeg kjenner at dette er noe jeg ønsker i lang, lang tid.

Anonymkode: a4a30...cac

[SoWhat?]

Dessverre tror jeg at når du spør om dette og reflekterer over det, så kommer det til til å være mer som vennskap. Jeg tror heller ikke på dem som sier at vennskap gikk over til stormende forelskelse. Klart det var en spenning der fra før.

Det sies at kvinner vet om hun vil ha mannen hun treffer, etter en halv time. Det tror jeg er riktig. Mange gir ting en sjanse, og det er stort sett bortkastet tid.

Når det er sagt, så velger du det forholdet du vil ha. Ting kan veie opp for noe annet. 

[AnonymBruker]

Jeg kan bare snakke ut fra meg selv som er i 40 årene.. for meg har dette endret seg med årene. Ingen kan være stormforelsket hele tiden, og i de tilfellene jeg har vært det, har det ikke vart. For min del handler livet nå om å leve med en person jeg er glad i, trygg på, hvor vi har felles verdier og hvor vi ønsker å ta vare på hverandre. Forelskelse kan være så mangt, men med alder og erfaring lærer man seg at ingen er perfekte og ingen bør settes på en pidestall. Det er mer nyansert enn som så. Men som en her over kommenterte; hvis man ikke kan tenke seg livet uten vedkommende, vel da er det kjærlighet ❤️

Anonymkode: f0bef...1ed

[AnonymBruker]

Jeg har det slik med min samboer, og vi har nå vært sammen i 10 år 😊 Han ble betatt av meg ganske fort, ca rett etter vi møttes på folkehøgskole. Jeg derimot så kun på ham som en venn, vi ble fort veldig gode venner men det var liksom kun det jeg så i ham. Men så en dag kom det frem at han likte meg og da freaket jeg egentlig litt ut 😬 Jeg ble veldig overrasket og jeg kjente ikke det samme for ham da så jeg begynte å unngå ham i en periode. Vet ikke helt hva som skjedde da, men jeg savnet ham veldig så jeg begynte å være med han igjen, ga det en sjanse og så bare utviklet det seg derifra og så ble vi sammen 😅 Så det var ikke noe sånn intens, stormende forelskelse fra starten for min del, sånn man ser på filmer og serier, men jeg kjente likevel sommerfugler og den følelsen av at man svever på en rosa sky. Forholdet har alltid føltes trygt, stabilt uten at det føles kjedelig. Jeg kan ikke se en fremtid uten ham, det har jeg ikke kunnet siden vi ble sammen. Vi har en 2-åring sammen og, og det har definitivt gitt en ny boost av følelser i forholdet 😁 

Anonymkode: 0b78f...978

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (9 minutter siden):

Dessverre tror jeg at når du spør om dette og reflekterer over det, så kommer det til til å være mer som vennskap. Jeg tror heller ikke på dem som sier at vennskap gikk over til stormende forelskelse. Klart det var en spenning der fra før.

Det sies at kvinner vet om hun vil ha mannen hun treffer, etter en halv time. Det tror jeg er riktig. Mange gir ting en sjanse, og det er stort sett bortkastet tid.

Når det er sagt, så velger du det forholdet du vil ha. Ting kan veie opp for noe annet. 

Nope, er nok en myte gitt. Alle kvinner fungerer ikke på akkurat samme måte heller, samme med menn.

Anonymkode: 0b78f...978

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nope, er nok en myte gitt. Alle kvinner fungerer ikke på akkurat samme måte heller, samme med menn.

Anonymkode: 0b78f...978

Tro hva du vil du. 

[gretchenlowell]

Sånn var det med meg og mannen også, i hvertfall fra min side - og det er det eneste forholdet jeg har vært i hvor det har vært lett å slå seg til ro. Når forelskelsen ikke er så intens der og da så er ikke fallhøyden så stor når hverdagen kommer heller! 
 

jeg er etter 6 år fortsatt forelsket i han, på en ektefølt og genuin måte og det gir en enorm trygghet og ro 🤍

[AnonymBruker]

De gangene det jeg har vært stormforelsket har forelskelsen sluknet like fort som den kom. De beste forholdene og de mest stabile jeg har vært i har vært de mener rolige. Personlig foretrekker jeg det fremfor stormende forelskelse der man ser et glansbilde.

Anonymkode: 47d7a...af7

[AnonymBruker]

Nei det må ikke det og psykologer sier at de sunneste forholdene kommer ut av de der hvor det ikke har vært stormforelskelse i starten. Forelskelse er en psykose 

Anonymkode: d9fec...fcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei det må ikke det og psykologer sier at de sunneste forholdene kommer ut av de der hvor det ikke har vært stormforelskelse i starten. Forelskelse er en psykose 

Anonymkode: d9fec...fcb

Dette! 

Anonymkode: 0b36b...f98

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg er typen til å bli stormforelsket. I mine snart 40 år har jeg hatt flere forelskelser, men aldri vært gal og søvnløs av den grunn. Den ene forelskelsen ble likevel et forhold som varte i 15 år og resulterte i to barn. Følelsene kjølnet etter hvert, men det var pga ulike verdier og at vi vokste fra hverandre. Med nåværende kjæreste var det en interesse der allerede før første møtet. Vi møttes på nett og hadde en utrolig kjemi allerede på chat. Da vi møttes fysisk, kom også tiltrekningen, og jeg var forelsket etter bare noen uker. Men jeg er ikke gal av forelskelse. Jeg sover, spiser, jobber og har ansvar for barna mine. Men når jeg er med kjæresten eller tenker på han, fylles jeg av varme, gode følelser. Vi har fantastisk sex og lidenskapen er på topp, selv om vi også kan sløve i sofaen og sovne foran TV-en. Jeg føler meg trygg, lykkelig og glad med han. Dette kan vare livet ut tror vi begge to. For meg har dette vært den perfekte starten på et nytt forhold. 

Anonymkode: a3df1...53f