Har prøvd alt, men liker rett og slett ikke å jobbe. Hva gjør man da?

[AnonymBruker]

Har prøvd nesten 18 forskjellige yrker ila. de siste 20 åra, og sitter med 2 Bachelorgrader, 2 Mastergrader. Har prøvd ALT det jeg kunne tenke meg å prøve, alle yrker jeg så på som "drømmejobber" - og selvfølgelig veldig mange strøjobber under utdannelsen, bare for å tjene penger - innen en rekke forskjellige sektorer. 

Jeg vet ikke hva det er med meg, men jeg mister nesten umiddelbart interessen for en jobb etter jeg går i den. Jeg har null sjanse å konkurrere mot mine medarbeidere, spesielt de som interesserer seg for yrket...jeg føler rett og slett at jeg bare trasker rundt og hever lønn. Ja, jeg utfører arbeidsoppgavene mine, til punkt og prikke - men føler meg gradvis mer deprimert som året går. Etter rundt 2 år i en ny jobb, så er jeg så lei at jeg bare må søke meg til noe annet.

Føler det eneste jeg har lyst å gjøre, er å leve et minimalistisk liv uten jobb og forpliktelser. Tjene akkurat nok til å overleve, slik at jeg kan gå hjemme og drive på med hobbyene mine. Har ingen materialistiske ambisjoner utenom å bo i huset jeg nå eier. 

Noen som har vært i samme situasjon? Hva ble løsningen?

Anonymkode: 5bea5...b2b

[AnonymBruker]

Spørsmålet du må stille deg selv, er hva er det som motiverer deg å være en del av arbeidskulturen? 

Hva er det i det du har studert som trigget deg? 

Hva er det du interesser deg for i hverdagen egentlig?

Får du de utfordringene du trenger for å være ansatt i bedriften?

Har du tenkt om holdningene dine er totalt gale? da kan det være noe å starte med dine holdninger for å bli et bedre menneske. 

Stille alle spørsmålene for deg selv, og kjekk status etterpå. 

Anonymkode: 668f5...90f

[AnonymBruker]

Da gjør du som broren min, fake en personlighetsforstyrrelse og bli ufør.

Anonymkode: 67683...51e

[AnonymBruker]

Hva er hobbyene dine? Finne en jobb der du kan jobbe med noe lignende? 

Anonymkode: 30a1a...0a5

[AnonymBruker]

Du biter det i deg og jobber så mye du må for å overleve. Søk deg til noe annet om du «må». Jeg trives sånn helt passe i min jobb. Om jeg kunne velge ville jeg jobbet maks 50%. Det kan jeg ikke, og det får jeg leve med. 

Anonymkode: 6f2c1...c1e

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

leve et minimalistisk liv uten jobb og forpliktelser

Dette er viktig. Lev et minimalistisk liv mens du presser deg gjennom et par jobber til, og spar opp all lønna di. Hvis du ikke har barn så trenger du i bunn og grunn ganske lite penger så lenge det ikke gjør deg noe å leve enkelt. Og så har du en sparekonto eller et fond med midler om noe skulle skje og lever av strøjobber eller en liten deltidsstilling.

[AnonymBruker]

Kudos til deg som ikke har gått ufør-veien enda TS! Skal glatt innrømme at jeg selv hadde blitt overlykkelig om jeg slapp å jobbe ett minutt mer i mitt liv! Forstår deg veldig godt, jeg jobber kun for å heve lønnen og bidra til samfunnet. Mitt eneste råd til deg må være å se mot yrker som har naturlig mye avspassering. Jeg kunne absolutt tenkt meg å arbeide på oljeplattform (sokkelarbeider), da jobber man i 2 uker og får 4 uker fri. Da blir det rundt 4 mnd arbeid og 8 md fri i året. Kunne dette vært noe?

Anonymkode: 73082...9f4

[AnonymBruker]

Hva er hobbyene dine da? Kan noen av de gjøres om til en (deltids)jobb? Starte noe eget? Du kan jo også leve minimalistisk selv om du jobber? Krever liksom jobben at du må opprettholde en slags fasade med høyt forbruk? Faktisk er det slik du kan spare slik at du feks kan jobbe bare annet hvert år feks. Virker jo som du lett får ny jobb så mange som du har hatt. Faktisk er det lettere å leve minimalistisk med jobb, fordi det er færre timer av døgnet til overs til å bruke penger. Jeg har aldri vært så fristet til å sløse rundt med penger på kaféer og butikker som i de fire månedene jeg gikk arbeidsledig for en del år siden.

Anonymkode: 838c3...640

[AnonymBruker]

TS her: 

Studerte ting jeg likte (Ingeniør, Siv.Ing, Markedsføring, Siv.Øk), men yrkene var veldig forskjellige fra studiene. Også var alt relatert til dette typiske yrker der du enten jobber 60t uken i det private, eller 40t uken i staten - med 90% møtevirksomhet. 

Tror faktisk det nærmeste jeg kom en "optimal" jobb var turnusjobb i staten. Da jobbet vi i snitt litt over 30 timer, men fikk betalt for godt over 37.5. Da kunne man jobbe 2-3 dager i uken, med resterende fri. Veldig rolig jobb, men dårlig kultur på arbeidsplassen.

 

Anonymkode: 5bea5...b2b

[AnonymBruker]

Selvhjulpent kollektiv på landet , influencer,  rik gammel dame. 

Mulighetene er mange . 

Anonymkode: c545b...09a

[AnonymBruker]

Som siving trenger du ikke jobbe mange timene i uka for å klare deg da

Anonymkode: 9f7b3...52b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kudos til deg som ikke har gått ufør-veien enda TS! Skal glatt innrømme at jeg selv hadde blitt overlykkelig om jeg slapp å jobbe ett minutt mer i mitt liv! Forstår deg veldig godt, jeg jobber kun for å heve lønnen og bidra til samfunnet. Mitt eneste råd til deg må være å se mot yrker som har naturlig mye avspassering. Jeg kunne absolutt tenkt meg å arbeide på oljeplattform (sokkelarbeider), da jobber man i 2 uker og får 4 uker fri. Da blir det rundt 4 mnd arbeid og 8 md fri i året. Kunne dette vært noe?

Anonymkode: 73082...9f4

Hun er jo ikke ufør så hvorfor skal hun ha ros for det?

Mye rart man skal lese. 

Anonymkode: 509b8...e49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

TS her: 

Studerte ting jeg likte (Ingeniør, Siv.Ing, Markedsføring, Siv.Øk), men yrkene var veldig forskjellige fra studiene. Også var alt relatert til dette typiske yrker der du enten jobber 60t uken i det private, eller 40t uken i staten - med 90% møtevirksomhet. 

Tror faktisk det nærmeste jeg kom en "optimal" jobb var turnusjobb i staten. Da jobbet vi i snitt litt over 30 timer, men fikk betalt for godt over 37.5. Da kunne man jobbe 2-3 dager i uken, med resterende fri. Veldig rolig jobb, men dårlig kultur på arbeidsplassen.

 

Anonymkode: 5bea5...b2b

Høres ut som vanvittig kjipe jobber for min del 😅 I jussen er det man studerer omtrent akkurat det samme man driver med i jobb, heldigvis. Sykepleier, som jeg også har vært, var det derimot ikke det. Så der slutta jeg etter to år. 

Har du lyst på en aktiv jobb eller papirarbeid? Kan det være noe i det at du blir veldig stillesittende? Kan du finne en jobb der du jobber så lite som mulig, og så klarer deg på det lille du får? 

Jeg tror uansett du virkelig ikke har funnet noe du faktisk kan leve med. Eller kan du ha ADHD eller lignende, som gjør at du fort kjeder deg og aldri "lander"?

Anonymkode: 408a4...945

[marsvin]

Jeg tror mange av oss har urealistiske forventninger til hva en jobb skal være, til og med «drømmejobben». Jobb er å bli jobb. Før i tiden sleit man fysisk for maten, og den jobben har blitt byttet ut med dagens yrker. Så følelsen av jobb som et av og til kjedelig og trøttende vil komme uansett av og til tror jeg., Er jo synd om du ikke skal få utbytte av utdanningen din rent finansielt, men det går jo ann for deg å skaffe en annen jobb som er «enklere». Hvis rutinearbeid og hobby hjemme er det du vil. 

[AnonymBruker]

Har der likt, 8 års høyere utdanning og helt ferdig etter 7 år. Skiftet jobb mer enn en gang fordi jeg blir lei. Er nå i foreldrepermisjon og planlegger å bryte løs. Tenker ut hvordan jeg ka tjene penger og er glad jeg har litt tid. Vil bli min egen sjef. I verste fall får det bli en midlertidig deltidsjobb til jeg klarer å tjene nok selv. Har nedgradert på levestandard så jeg trenger mindre penger for å klare meg. Vil ut i skogen på sikt og gi barnet mitt enoppvekst med mer tid i naturen sammen og mindre materalisme.

Anonymkode: e20c1...b23

[Daria]

Du har prøvd 18 yrker på 20 år? Hvordan kan du rekke å sette deg inn i en jobb og få noe som helst inntrykk av hvordan det faktisk er å jobbe i det yrket på så kort tid? Min erfaring er at det gjerne tar et års tid å komme skikkelig inn i en stilling og en arbeidsplass før jeg egentlig har noe klart inntrykk av hvordan det egentlig er å jobbe der (og da er det snakk om yrket jeg er utdannet i). Det høres ut som om du har urealistiske forventninger til hva arbeidslivet innebærer og skal gi deg, og veldig lav terskel for både å gi opp og å kjede deg. Du har ikke vurdert å snakke med noen - karriereveileder, coach, psykolog - for å jobbe med dine egne innstillinger og forventninger? Selv om mange av oss finner glede og tilfredsstillelse av ulik grad i jobben, jobber de aller fleste primært for lønna og for å kunne leve.

Endret 3. januar 2022 av Daria

[AnonymBruker]

Du kan enten finne en stilling som er grei nok og jobbe deltid, jobbe så liten stillingsprosent som du trenger for å leve den livsstilen du ønsker.

Eller du kan vurdere å jobbe f.eks offshore. 2 uker på og 4 uker av, god lønn.

Anonymkode: fedc5...fdb

[AnonymBruker]

Du er ikke bundet til å leve et standard norsk liv. Tenk utenfor boksen. Vil du reise og bo i utlandet? Et land der livsstilen samsvarer mer med ditt indre? Jobbe nok til å få endene til å møtes, mens du lever mer i takt med deg selv?  Du har egentlig alle muligheter åpne, om du bare ser litt utover det man har lært er normalt.

Anonymkode: 46a3c...ce7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

 

Jeg tror uansett du virkelig ikke har funnet noe du faktisk kan leve med. Eller kan du ha ADHD eller lignende, som gjør at du fort kjeder deg og aldri "lander"?

Anonymkode: 408a4...945

Trådstarter har klart å ta 2 bachelorgrader og 2 mastergrader og sa hun likte studiene. Det er jobbene hun ikke likte. Kankje burde trådstarter ha en jobb som minner om det å studere? 

Anonymkode: 48d5a...ed9

[AnonymBruker]

Gjør det, da. Lev minimalistisk, ha lave utgifter og jobb akkurat nok til å forsørge deg selv.

Anonymkode: 30329...921