Gravid med nr 2, null tålmodighet og sintmamma med nr 1

[AnonymBruker]

Sitter gråtende på badet nå. Alt er for mye. De siste 2 mnd har tålmodigheten min tilnærmet forduftet fullstendig, og jeg takler 3åringen sin helt fullstendig vanlige 3åringsoppførsel så jævlig dårlig. Jeg er mammaen jeg aldri ville bli, jeg er min mamma. Jeg kjefter og ber henne slutte med ting - enda jeg vet at det er fullstendig nytteløst all den tid hun ikke gjør ting med vilje, og at det meste er reaksjoner hun selv ikke forstår noe av. Jeg var veldig god på å se og anerkjenne barnet før, selv om det naturligvis var vanskelig av og til når det ble mye, men nå er jeg bare en jævla drage. Det hjelper ikke at jeg har veldig vondt i rygg og symfyse, at jeg blir kjempesliten av å gå opp en trapp eller å stå og lage middag. At jeg sover så sinnsykt dårlig fordi alt blir ti ganger forsterket om natten, og at jeg må tisse typ 1 gang i timen - og det å rulle seg ut av senga for hver gang i uke 36 er som å leke houdini. 

Nå satt et plaster feil på fingeren, men jeg klarte ikke forstå hva hun ville - jeg kunne jo ikke bare fikse det, enten måtte vi ta det av eller så måtte det få bli på. Da tok hun tak i puppen min og kleip - jeg har bare t-skjorte på, så det gjorde vondt, og jeg ropte "AUUU!!!! HVA I HELSIKKE!!!" for så å bare reise med opp og si "Jeg klarer ikke, jeg klarer ikke!!!!" før jeg gikk på badet og gråt. Det er første gang jeg gråter i svangerskapet. Sånn utenom i går når jeg så Harry Potter reunionen, riktignok. Jeg sliter ikke spesielt med hormoner, med mindre sinne og null tålmodighet er hormoner? Det skal sies at samboeren min er en helt og tar unna veldig mye, men han kan jo ikke gjøre alt. Han kan ikke være overalt. Jeg gleder med så sinnsykt til barnehagestart. 

Jeg er så redd dette ikke går over, og dette er mammaen jeg vil forbli. Jeg er så redd for å bli deprimert når lillesøsken kommer og om ting ikke letter, kanskje ryggen forblir jævlig og babyen har kolikk. Med de siste mnd som dette så har jeg ikke mer å gå på. Jeg kommer til å gå fra samboer og barn da, for de vil få det så mye bedre uten meg - en sintmamma som bsre kjefter og ikke gidder noe. 

Anonymkode: e0be9...029

[AnonymBruker]

Klem til deg ❤️
hvordan er arbeidssituasjonen din? Jeg syns det høres ut som at du har behov for litt hvile og alenetid. Kan en sykmelding være aktuelt? Du nevner symfyseproblemer. Er far på banen på ettermiddagstid? Kan dere få noe avlastning på helg?

Er selv høygravid med nr 2 og jeg kjenner meg igjen i det du skriver. For meg har hvile mens barnet er i bhg vært avgjørende for egen helse, for det er jo nettopp dette som gjør at en reagerer slik en gjør - en er sliten. Tålmodigheten er mindre. Du er bevisst på det så jeg tror du kommer langt med å tenke over det, samtidig som du ved å dekke egne behov vil være bedre rustet til å ivareta barnet. 
Det varer nok ikke evig, du vil komme ovenpå igjen. Ta deg en prat med jordmor/fastlege - kan det være en begynnende svangerskapsdepresjon? 

Anonymkode: c8dec...ddb

[AnonymBruker]

Hvorfor tenkte dere at det var en god idé med flere barn?

Anonymkode: 713da...d10

[AnonymBruker]

Selvfølgelig går det over! ❤️Du har smerter hele tiden,  sover alt for lite og kroppen din jobber samtidig beinhardt med å lage et nytt menneske. Klart det blir lite overskudd igjen til å være tålmodig og raus.

Prøv å overlat så mye som mulig til mannen din, sånn at du kan bruke den energien du har på eldste. Fjordland og ferdigmat er greit, hybelkaniner er fint og klesvasken kan ligge lenge og kose seg før den legges vekk.

Og snakk med datteren din om at du er sliten og lei deg. Si unnskyld hvis du gjør noe ugreit. Hun skjønner det, og tåler det.

Anonymkode: 7f648...3a3

[Flamme]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Hvorfor tenkte dere at det var en god idé med flere barn?

Anonymkode: 713da...d10

Hvorfor i alle dager skulle det være en dårlig idé for TS slik som hun forklarer det? Evner å se seg selv utenifra, evner å reflektere over egne feil, masse empati.. 💓

Ikke hør på denne kommentaren TS.

Vet du? Vi kan ikke alle være pedaogiske hele tiden. Du er sliten. Si unnskyld til 3åringen og gjør det bedre neste gang. Ting skjer!

[AnonymBruker]

Det går over...! ❤️ 
Skal sies at jeg har ytret "DETTE GIDDER JEG BARE IKKE!!" i frustrasjon til min 3-åring helt uten å være gravid  Det er fortsatt ikke tipp topp parenting, men makan det er vanskelig å unngå å havne der med 3-åringer i hus... Vi fikk nr to da eldste var såvidt over 2 år, så aldri prøvd 3-åring og gravid. Men prøvd 3-åring med søvnmangel og kamikaze 1-åring i tillegg. Og nå er lillesøster 3,5 år, tre små måneder unna å bli 4 år... så jeg har også da harr 3-åring og mye greiere 5-åring i hus. Og uansett hvilken kombinasjon vi velger, så rakner det innemellom når man har 3-åring. De vet å trykke på knappene våre gitt. Og, jeg tror ikke de tar stor skade av å finne grensene våre. Kanskje er det nettopp de de leter etter. Syns alltid det blir litt roligere når de virkelig har pushet meg dit at min grense er nådd. Lurer på om ikke de faktisk trenger å finne den grensen i den alderen. 

Så ikke vær så hard mot deg selv.
Jeg har vært ganske ærlig for folk, jeg elsker barna mine mer enn noe, men akkurat konseptet 3-råing kunne jeg godt vært foruten. Fordelen er at det faktisk går over, jeg begynner å se 4-åringen i 3-åringen min her og det er deilig. Og vi er fortsatt gode venner og glade i hverandre og jeg tror ingen skade skjedd av at jeg også tidvis bare har snudd og gått ut i ren frustrasjon. Noen ganger greit å forlate situasjonen og gi seg selv en time out før det går for langt også. Roe seg selv ned først. Er faktisk ikke så dumt. 

Og de plastergreiene! Hva er det for noe??! Ja plaster skal hun ha, og så sitter det feil, og tar vi det av er det i hvertfall feil! På et sår hun aldri hadde! Altså, bare å innse at noen ganger er nok meningen bare at det skal være feil, og at de antagelig lærer noe av det. For virker som en del av utviklingen man bare ikke kommer unna. For noen er det et plaster, for andre er det klær, servise, bestikker, maten, samme det. De vil noe de ikke vil i neste sekund og om man prøver å rette det opp blir det enda mer feil. Og det er da jeg noen ganger har endt opp med "DETTE GIDDER JEG BARE IKKE! Du får ordne det sjøl!". Og så selvsagt hylgråt og sammenbrudd og alt som hører med. Og så litt trøst når jeg får roet meg nok ned til å ta meg av et lite barn som ikke fikk det som det tenkte, men som samtidig lærte noe om hvor langt man kan dra mamman sin og ikke...". Etter trøst og kos kommer de uten unntak og aksepterer min løsning, som en slags unnskyldning eller aksept for at der var den grensen rett og slett. Så skal plasteret av og det forblir av, tallerkenen fikk bli grønn når vi ikke HAR blå og neste gang tenker de seg om og sier de vil ha den grønne tallerkenen for vi har jo ingen blå... Man må ikke tro at det er å være en dårlig forelder å bli pushet til grensen sin og å klargjøre den for barna. Man skal selvsagt prøve å ikke skremme dem eller bli rasende. Men å gå i frustrasjon før eget sinne tar overhånd, det hører definitivt med foreldreskapet. Så ikke vær så hard mot deg selv. Lunta og tålmodighet blir ikke bra av smerter og lite søvn. Energinivået kan faktisk ta seg opp etter fødsel, selv 3 timer sammenhengende før amming er bedre enn opp hver time for å tisse, så du skal ikke tenke at det blir det samme når babyen kommer. Jeg følte meg mye bedre etter fødsel med nr to, og tar ikke så lang tid før man ikke er så sinnsvakt hormonell lenger heller. Klart man kan være uheldig med kolikk osv, men oftest skjer jo ikke det. De første ukene var tunge, jeg hadde masse barseltårer og drit, men så kom det seg betraktelig  

Du har min medfølelse! 
Det blir slik noen ganger med 3-åringene... 
Det kan være fint å si unnskyld og kose litt ekstra etterpå. 
Så barna ser at det går bra igjen etterpå.

 

Anonymkode: 2aa50...a4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor tenkte dere at det var en god idé med flere barn?

Anonymkode: 713da...d10

Haha, hvorfor tenkte du denne kommentaren var et nyttig bidrag til Ts i nåværende situasjon?🤦‍♀️

Anonymkode: e5c90...d13

[mingus]

Flamme skrev (2 timer siden):

Hvorfor i alle dager skulle det være en dårlig idé for TS slik som hun forklarer det? Evner å se seg selv utenifra, evner å reflektere over egne feil, masse empati.. 💓

Ikke hør på denne kommentaren TS.

Vet du? Vi kan ikke alle være pedaogiske hele tiden. Du er sliten. Si unnskyld til 3åringen og gjør det bedre neste gang. Ting skjer!

Helt enig i dette! Det ER tungt å gå gravid og ha en rabiat 3åring i hus samtidig, er selv 36uker på vei og en galen 3åring, og jeg kan ofte banne og bli sint, og grine på do! Bare si unnskyld, gi klem og si jeg elsker deg og forklar hvorfor det er så vanskelig for mamma å smile nå for tiden, med tung baby i magen. Og takk pappaen masse for å stille opp. Det er viktig. De forstår deg hvis du forklarer, men det er bra å slutte fred etterpå det har gått over stokk og stein og si unnskyld, hvis du blir sint og sur som meg når det blir for mye.  

[AnonymBruker]

Du har fått masse bra innspill her! Du er ikke en dårlig mamma. Har selv en ny baby i hus, og en 2,5 åring. Var tusen ganger mindre tålmodig som høygravid enn jeg er nå. Man er bare så veldig sliten, og barn med trass er ekstremt slitsomme. 
 

Har vært helt fint her hjemme siden baby kom, like mye trass men jeg klarer å møte det bedre! Til tross for søvnmangel og amming 24/7. Har så langt ikke noe kolikk, men om det skulle komme får det bli litt unntakstilstand igjen. Det går bra. Masse lykke til!

Anonymkode: b0c1d...278