Er dette en vanlig følelse (at ungene skal være med en annen voksenperson)?

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold som ikke fungerer. Ikke som i at ting ikke fungerer nå, men det har ikke fungert på mange år. Men jeg klarer ikke å avslutte det fordi jeg er redd for hvilken ny kjæreste samboeren ville funnet, jeg er engstelig for hvem som da ville blitt bonusmor til ungene våre. Hva om det er en person som gjør livet til ungene mine dårligere?

Dette skremmer meg så mye at jeg ikke klarer å gå i fra han!

Er det normalt å tenke slik? Andre med lignende erfaringer?

Anonymkode: 3f4ff...e32

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er i et forhold som ikke fungerer. Ikke som i at ting ikke fungerer nå, men det har ikke fungert på mange år. Men jeg klarer ikke å avslutte det fordi jeg er redd for hvilken ny kjæreste samboeren ville funnet, jeg er engstelig for hvem som da ville blitt bonusmor til ungene våre. Hva om det er en person som gjør livet til ungene mine dårligere?

Dette skremmer meg så mye at jeg ikke klarer å gå i fra han!

Er det normalt å tenke slik? Andre med lignende erfaringer?

Anonymkode: 3f4ff...e32

Det er nok vanlig å tenke slik. 
 

Men still deg heller spørsmålet hva du lærer barna med å leve i et ulykkelig forhold, og hvis det er dysfunksjonelt mellom dere? De plukket opp mer enn hva vi tror, ofte speiler vi forhold vi har lært som små ubevisst i voksen alder.

Så må du legge bort det du ikke kan kontrollere, hva om en eventuell bonus mor blir et ressurs for barna ?  

 

Anonymkode: 0351d...e0a

[AnonymBruker]

Akkurat nå lever barna med et giftig forhold fordi du har feil fokus. 

Anonymkode: cc1a1...c06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Akkurat nå lever barna med et giftig forhold fordi du har feil fokus. 

Anonymkode: cc1a1...c06

Det kan være et poeng, men liker å tro at jeg er så klar over dette, at jeg klarer å gjøre det beste ut av forholdet. Det er kanskje et forhold som har for lite kjærlighet, og det er ikke bra. Til gjengjeld er det ingen store krangler eller drama.

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Det er nok vanlig å tenke slik. 
 

Men still deg heller spørsmålet hva du lærer barna med å leve i et ulykkelig forhold, og hvis det er dysfunksjonelt mellom dere? De plukket opp mer enn hva vi tror, ofte speiler vi forhold vi har lært som små ubevisst i voksen alder.

Så må du legge bort det du ikke kan kontrollere, hva om en eventuell bonus mor blir et ressurs for barna ?  

 

Anonymkode: 0351d...e0a

Det er vel det som er problemet, jeg kan jo kontrollere dette med å fortsette i forholdet. 

Anonymkode: 3f4ff...e32

[kri.star]

Så, la meg se om jeg har forstått det rett. 

 

Du synes det er bedre at dine barn skal lære seg at det er greit å leve i ett kjærlighetsløst forhold, enn at de potensielt får en ny voksenperson inn i livene sine? Hva er oddsen for at det menneske har dårligere påvirkningskraft enn det de daglig opplever nå?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det kan være et poeng, men liker å tro at jeg er så klar over dette, at jeg klarer å gjøre det beste ut av forholdet. Det er kanskje et forhold som har for lite kjærlighet, og det er ikke bra. Til gjengjeld er det ingen store krangler eller drama.

Det er vel det som er problemet, jeg kan jo kontrollere dette med å fortsette i forholdet. 

Anonymkode: 3f4ff...e32

Nei poenget er at du påfører barna større skade med å bli i et forhold som ikke fungerer, enn å tro du gjør det over ting som du ikke kontrollerer.

hva om du blir påkjørt imorgen, dør og barna får en ny mor 100% av tiden? Du kan ikke kontrollere alt 

Anonymkode: 0351d...e0a

[AnonymBruker]

Dette er en KG-myte, at der verste man kan gjøre mot et barn er å forbli gift hvis forholdet ikke «fungerer». Det er ikke sant. Ja, er det masse krangling og uro i hjemmet så kanskje. Men hvis følelsene bare ikke er helt «der» så kan det gå helt fint.

Statistikken viser jo at det er skilsmissebarna som sliter, og spesielt de som får ny stefamilie på kjøper. Sånn er det bare.

Anonymkode: dd0eb...84a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Nei poenget er at du påfører barna større skade med å bli i et forhold som ikke fungerer, enn å tro du gjør det over ting som du ikke kontrollerer.

hva om du blir påkjørt imorgen, dør og barna får en ny mor 100% av tiden? Du kan ikke kontrollere alt 

Anonymkode: 0351d...e0a

Selv om forholdet mangler en del, så gir det jo ungene en trygghet som ikke vil være der om mor og far skilles og flytter fra hverandre.

mrs.tld skrev (32 minutter siden):

Så, la meg se om jeg har forstått det rett. 

 

Du synes det er bedre at dine barn skal lære seg at det er greit å leve i ett kjærlighetsløst forhold, enn at de potensielt får en ny voksenperson inn i livene sine? Hva er oddsen for at det menneske har dårligere påvirkningskraft enn det de daglig opplever nå?

De fleste forhold har vel sine gode og dårligere sider. Et kjærlighetsløst, men stabilt forhold, kan være bedre enn to som har følelser for hverandre men som krangler hele tiden!

Anonymkode: 3f4ff...e32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Dette er en KG-myte, at der verste man kan gjøre mot et barn er å forbli gift hvis forholdet ikke «fungerer». Det er ikke sant. Ja, er det masse krangling og uro i hjemmet så kanskje. Men hvis følelsene bare ikke er helt «der» så kan det gå helt fint.

Statistikken viser jo at det er skilsmissebarna som sliter, og spesielt de som får ny stefamilie på kjøper. Sånn er det bare.

Anonymkode: dd0eb...84a

Eksakt slik jeg tenker, mange forsøker å gi et bilde at skilsmisse er så vanlig at det ikke er forskjell for barn om foreldrene er i lag eller ikke. Men sist gang jeg sjekket så fant jeg ut det samme som deg!

Anonymkode: 3f4ff...e32

[AnonymBruker]

Hvorfor ska folk på død og liv være i forhold der kjærligheten er borte? Er det rart utroskap er så vanlig, blir en lett og feig utvei for mange ..

Anonymkode: 0351d...e0a

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt! Er både mor og stemor. Hvis du går, mister du hele kontrollen. Og ser på nært hold hvor ofte det er vanskelig for stebarna med skilte foreldre.. 

Har spurt flere jeg jobber med, som har voksne barn, om det var verdt det? Å "holde ut", og de sier ja. Noen fant tilbake til hverandre når den værste småbarnstiden var over, og har tilgitt utroskap og all kranglingen.. Vet ikke hva som er best, men prøver selv å "holde ut", værtfall til minste er litt større.. Er også redd for hvem og hva og hvis, så selv om ting er tungt og vanskelig nå, ofrer jeg gjerne det for barna sin skyld..

Anonymkode: ced55...841

[AnonymBruker]

Heller ei god og snill «bonusmor/stemor» for barna mine som også forhåpentligvis gjør eksen min lykkelig en at jeg må bo sammen med eksen min noensinne igjen!

Anonymkode: 666fb...c51