Mannen er utslitt.

[AnonymBruker]

Mannen er utslitt. Han har i flere år slitt med store byrder. Han er trøtt uansett hva. Dårlig humør og er mye nedfor. 

Jeg er bekymret. Mest av alt er jeg bekymret da han må være alene med barna fordi han har så liten tålmodighet og lunte nå når han er så sliten. Han har aldri vært voldelig. Men jeg er redd han skremmer barna hvis han blir skikkelig sinna grunnet at han ikke orker å takle å være alene med dem. 

Jeg har sagt at han må søke hjelp, ellers må jeg snart gå bak ryggen hans og gjøre det. 

Noen tips eller erfaringer?

Anonymkode: 36dbc...8eb

[nomore82]

Du må få han til lege. Og han må være ærlig med legen.

Om han ikke vil det så er det lite du kan gjøre med han. Han er voksen og ikke ditt ansvar.

Hva sier han når dere prater om dette?

[AnonymBruker]

Han må ha hjelp. Han kan ikke gå rundt sånn og samtidig forvente at familien skal orke å akseptere måten han er på. 

Vil han ha det sånn selv da? Ønsker han ikke hjelp?

Anonymkode: 2ce0e...f82

[AnonymBruker]

Det er ikke mulig å gå bak noens rygg for å søke hjelp til dem.. 

Anonymkode: bf0eb...0c6

[AnonymBruker]

Han ønsker ikke å ha det slik. Men føler ikke det hjelper å gå til legen sier han. Og at han er redd det skader ting. Som feks forsikringer, jobb, osv.

Jeg drar mye av lasset selv, og begynner å bli sliten av det samt at han er så sliten og nedfor hele tiden. 

Det jeg mente med å gå bak ryggen hans og gjøre det , var å si ifra om min bekymring til feks legen.

Anonymkode: 36dbc...8eb

[AnonymBruker]

Ingen tips dessverre, men satt selv i dag tidlig med mannen min etter at han hadde ropt til(og skremt) ett av barna 🙁 Han angra seg noe voldsomt og er egentlig verdens mest tålmodige mann og elsker barna over alt på jord. Jeg har sett at han er sliten og det kom fram at han grua seg til å komme tilbake på jobb. Vi kom fram til at han skulle prøve litt og prøve å få til endringer på jobb, ta kontakt med legen og få en sykemelding om nødvendig, merka han at han ble irritert/sint/frustrert skulle han fjerne seg fra situasjonen og la meg overta. Samtidig snakka vi om å ta kontakt med helsestasjonen og melde oss på et cos-kurs for å få litt hjelp og verktøy for å hindre at vi og han havner i de situasjonene. 
Viktigst av alt er at han er enig i at det ikke må skje og at det er hans ansvar å få den hjelpa han trenger for at det ikke skal skje igjen. 

Anonymkode: 464f5...4c8

[nomore82]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han ønsker ikke å ha det slik. Men føler ikke det hjelper å gå til legen sier han. Og at han er redd det skader ting. Som feks forsikringer, jobb, osv.

Jeg drar mye av lasset selv, og begynner å bli sliten av det samt at han er så sliten og nedfor hele tiden. 

Det jeg mente med å gå bak ryggen hans og gjøre det , var å si ifra om min bekymring til feks legen.

Anonymkode: 36dbc...8eb

Men føler han det hjelper å ikke gjøre noe?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han ønsker ikke å ha det slik. Men føler ikke det hjelper å gå til legen sier han. Og at han er redd det skader ting. Som feks forsikringer, jobb, osv.

Jeg drar mye av lasset selv, og begynner å bli sliten av det samt at han er så sliten og nedfor hele tiden. 

Det jeg mente med å gå bak ryggen hans og gjøre det , var å si ifra om min bekymring til feks legen.

Anonymkode: 36dbc...8eb

Har han vært til legen da? "Føler ikke det hjelper" er litt lite fruktbart om han ikke har prøvd. Om han har prøvd, bør du være med ham og forklare hvordan ting er. Det er ikke sikkert han klarer å ordlegge seg riktig eller forklare hvor ille det er. Det kommer ikke til å gå utover verken forsikringer eller jobb. 

Du kan melde bekymring til legen, men legen kan dessverre ikke gjøre noe uten at mannen din er med på det selv.

Og det som kommer til å skje her er nok at dere begge blir utslitt, og her må du tenke på barna dine. De bør ha én forelder som er oppegående. Du kommer til å slite deg helt ut, og kanskje gå på veggen. Det gjorde jeg, og jeg måtte bare dra fra mannen min. Jeg kunne ikke ofre meg selv, fordi det var det jeg følte jeg gjorde. 

Anonymkode: 2ce0e...f82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Og det som kommer til å skje her er nok at dere begge blir utslitt, og her må du tenke på barna dine. De bør ha én forelder som er oppegående. Du kommer til å slite deg helt ut, og kanskje gå på veggen. Det gjorde jeg, og jeg måtte bare dra fra mannen min. Jeg kunne ikke ofre meg selv, fordi det var det jeg følte jeg gjorde. 

Anonymkode: 2ce0e...f82

Ja her må nok noe gjøres om det skal være noen sjans, tilslutt innser man at det er viktigere å ta vare på seg selv og barna så barna her en forelder enn også så skulle være forelder for en voksen mann. og bli helt utslitt selv så de faktiske ungene lider.

Samtidig, har man giftet seg så er det noe med gode OG ONDE dager, i sykdom og ved god helse. En forpliktelse om å være der til støtte også for partneren. Så man må jo da strekke seg et stykke. Men det er en grense. Ungene kommer foran mannen, sånn er det bare. 

Anonymkode: 9fe59...ac1

[Ferreira]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Han har i flere år slitt med store byrder.

Dakar dutten.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja her må nok noe gjøres om det skal være noen sjans, tilslutt innser man at det er viktigere å ta vare på seg selv og barna så barna her en forelder enn også så skulle være forelder for en voksen mann. og bli helt utslitt selv så de faktiske ungene lider.

Samtidig, har man giftet seg så er det noe med gode OG ONDE dager, i sykdom og ved god helse. En forpliktelse om å være der til støtte også for partneren. Så man må jo da strekke seg et stykke. Men det er en grense. Ungene kommer foran mannen, sånn er det bare. 

Anonymkode: 9fe59...ac1

Veldig enig i dette, men det forutsetter at mannen faktisk prøver å gjøre noe med saken. Om han nekter å gjøre noe med problemene, og bare lar det skure og gå, så blir man til slutt nødt til å gjøre noe selv. Fordi dette ødelegger alle. Og som du sier, det går ei grense. 

Anonymkode: 2ce0e...f82

[AnonymBruker]

Ferreira skrev (7 timer siden):

Dakar dutten.

Konstruktivt

Anonymkode: 36dbc...8eb

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn selv med barnefar. Han var konstant utslitt, la seg for å sove flere ganger i uka i tide og utide, tok ikke sin del av ansvaret , sint og sur og ingen takknemlighet. 

Han oppsøkte til slutt psykolog, men gav seg etter et par runder. Jeg måtte til slutt dra, da jeg ble utslitt av et så stabilt samliv,  viste aldri om jeg fikk hjelp denne dagen eller hvilket humør man møtte på. 

Han sliter fortsatt,  men jeg ser heldigvis bedring.  Har begge ungene hos meg, men de er med pappaen sin når han er I form til det psykisk. 

Det er skikkelig tungt å ha to små alene, men heller det enn å aldri vite hva man har å forholde seg til.

Anonymkode: bca2d...bbf