Burde utroskap vært straffbart?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har noen ganger tenkt at hvis jeg f.eks. stjeler bilen til noen, så blir jeg straffet, kanskje med bøter og fengsel. Og det er selvfølgelig kjipt å få bilen sin stjålet, men man har forsikring og en sånn hendelse har vel ingen dypere konsekvenser for videre livskvalitet.

Utroskap derimot, å bli sviktet av den man elsker, med alle konsekvensene det har for selvtillit, livssituasjon og emosjonelle belastninger (kunne sikkert ramset opp i fleng her), det har faktisk ingen konsekvensen for den som utfører det. Dette kan man faktisk påføre partneren sin og flagre lykkelig videre på livets vei. Noen er utro i årevis før det blir oppdaget. Noen gir kjønnssykdommer til partneren sin. 

Man har andre valg:

1. Avslutte forholdet

2. Prøve å jobbe med forholdet slik at ønsket om å være med andre blir mindre

3. Rett og slett ikke være utro

Vet ikke om jeg mener utroskap burde være straffbart, MEN synes likevel det er en interessant refleksjon at i henhold til loven så er bilen min verdt mer enn hjertet mitt, for sånn er det IKKE for meg

Anonymkode: e8f6e...c34

Man kan bli straffet om man gir andre kjønnssykdommer. 

Anonymkode: 04812...104

[AnonymBruker]

Nei, men bullemi er det. 

Anonymkode: dae55...c1d

[Paneera]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har noen ganger tenkt at hvis jeg f.eks. stjeler bilen til noen, så blir jeg straffet, kanskje med bøter og fengsel. Og det er selvfølgelig kjipt å få bilen sin stjålet, men man har forsikring og en sånn hendelse har vel ingen dypere konsekvenser for videre livskvalitet.

Utroskap derimot, å bli sviktet av den man elsker, med alle konsekvensene det har for selvtillit, livssituasjon og emosjonelle belastninger (kunne sikkert ramset opp i fleng her), det har faktisk ingen konsekvensen for den som utfører det. Dette kan man faktisk påføre partneren sin og flagre lykkelig videre på livets vei. Noen er utro i årevis før det blir oppdaget. Noen gir kjønnssykdommer til partneren sin. 

Man har andre valg:

1. Avslutte forholdet

2. Prøve å jobbe med forholdet slik at ønsket om å være med andre blir mindre

3. Rett og slett ikke være utro

Vet ikke om jeg mener utroskap burde være straffbart, MEN synes likevel det er en interessant refleksjon at i henhold til loven så er bilen min verdt mer enn hjertet mitt, for sånn er det IKKE for meg

Anonymkode: e8f6e...c34

Det blir vanskelig å skulle kriminalisere alt som kan føre til psykiske senskader, da det er så forskjellig hvordan folk reagerer på det som skjer. Det som for én person oppleves som et traume, er noe andre rister på skuldrene av. 

Jeg ble seksuelt misbrukt som barn, og har nylig vært gjennom en alvorlig retraumatisering. Det verste jeg kan utsettes for er å bli kledd av og rørt igjen. Og dette skjedde nylig på sykehus, da jeg kom inn med selvmordsforsøk og lå i respirator og da måtte ha kateter. Jeg opplevde det som voldtekt at noen hadde tatt seg til rette mens jeg var helt forsvarsløs og bevisstløs. Det ledet til flere selvmordsforsøk i ettertid, og 6 uker på lukket avdeling. 

Jeg skulle gjerne ha anmeldt sykepleierne, da jeg reellt opplever meg utsatt for overgrep igjen. Jeg har fått nye traumer, og har nå sterkere angst for kropp og klarer ikke å ligge i en seng. Jeg har hatt masse dissosiative anfall og mye mareritt, i kombinasjon med angst, utagering og selvskading (i underlivet bl.a). Familien har holdt på å miste meg 3 ganger på kort tid. Jeg tilbrakte jul og nyttår på lukket avdeling.

Tross at jeg har fått alvorlig traume av det som har skjedd, så kan jeg ikke anmelde. Sykehuset har ikke gjort noe straffbart, selv om det er mulig at jeg tilslutt ender med å fullføre et selvmord.

Det er dessverre ikke alt som skader som kan kriminaliseres. Noen blir helt ødelagte av utroskap og noen tar også selvmord. Likevel blir det umulig å lovregulere det. På samme måte som det blir en umulig oppgave å få sykehuset straffet for retraumatiseringen min. 

[Thyra]

herzeleid skrev (På 3.1.2022 den 11.44):

 

 

herzeleid skrev (På 3.1.2022 den 11.44):

Samtidig har jeg syntes det er positivt når jeg leser om bruk av "berettiget harme" i rettsaker der noen har reagert voldelig når utroskapet ble kjent. Ikke fordi jeg på noen måte støtter eller ønsker vold, men fordi det virker rimelig å anerkjenne påkjennelsen "offeret" for utroskap har blitt påført og ikke nødvendigvis vært i stand til å takle. 

Dette synes jeg overhodet ikke er positivt! Ikke det at jeg støtter utroskap, men dette blir litt som om at man eier et annet menneske, og har "rett" til å skade eller i verste fall drepe vedkommende om hn ikke oppfører seg som man ønsker. 

Man bør være trofast av kjærlighet og respekt for forholdet, ikke av frykt for vold. Her blir det jo også en viss skjevhet, da utro kvinner vil leve farligere enn utro menn, som i mindre grad risikerer liv og helse om partner utøver sin "berettigede harme"...

Skal det å bli forlatt også utløse "berettiget harme", da? Det er ikke nødvendigvis lettere å takle det å bli forlatt enn det å bli bedratt.

Bør man "forvente" voldelig reaksjon og at voldsutøvere får mildere straff om man ønsker seg ut av et forhold?

 

 

[herzeleid]

Thyra skrev (8 timer siden):

 

Dette synes jeg overhodet ikke er positivt! Ikke det at jeg støtter utroskap, men dette blir litt som om at man eier et annet menneske, og har "rett" til å skade eller i verste fall drepe vedkommende om hn ikke oppfører seg som man ønsker. 

Man bør være trofast av kjærlighet og respekt for forholdet, ikke av frykt for vold. Her blir det jo også en viss skjevhet, da utro kvinner vil leve farligere enn utro menn, som i mindre grad risikerer liv og helse om partner utøver sin "berettigede harme"...

 

 

Nei det blir vel egentlig mer som om man erkjenner at ulike foranledninger har ulik påvirkning på straffen. I mitt hode virker det rimelig at en kvinne straffes noe mildere om hun mister besinnelsen etter at mannen hennes har løyet, lurt og sviktet henne, enn om hun gjør det fordi middagen ikke var klar da hun kom hjem fra jobb. 

Sitat

 

Skal det å bli forlatt også utløse "berettiget harme", da? Det er ikke nødvendigvis lettere å takle det å bli forlatt enn det å bli bedratt.

Bør man "forvente" voldelig reaksjon og at voldsutøvere får mildere straff om man ønsker seg ut av et forhold?

 

Jeg tror nøkkelordet her er "berettiget", ref. eksempelet over.