Tør ikke gå fra mannen min fordi jeg da må sende barna på samvær

[AnonymBruker]

Jeg trenger råd. Og ikke sånne råd som «du skulle aldri fått barn med denne mannen», men råd jeg faktisk kan bruke og gjøre noe med. 
 

Jeg og min samboer har vært sammen i 4 år. Vi har et barn på 2 år og venter nummer 2 til sommeren. Min mann har et sinneproblem. Det har gått i perioder, men nå for tiden er det virkelig ille. Han blir særlig sint på 2 åringen, kan være noe så enkelt som at han vil stå opp om morgenen så klikker faren på han. Kaller han stygge ting, roper og skjeller han ut. Han tåler ikke gråt, og ungen reagerer jo med redsel og gråter selvfølgelig. 
Uansett, jeg ser ikke for meg en fremtid sammen. Jeg kan angre så mye jeg vil på at vi satte barn til verden, men de er her og er midt oppi det desverre. Jeg vil ikke gå fra han for da har jeg ingen kontroll på hva som skjer mens barna mine er der borte. Hadde vi gått fra hverandre hadde han sannsynlivis fått en annenhverhelg ordning pga jobben sin, men jeg kvier meg likevel. Jeg tror ikke jeg vil ha retten på min side heller, det skal jo mye til for at far ikke får ha samvær, og jeg ønsker jo innerst inne at barna mine får et fint forhold til faren sin. Jeg bare føler han skader mer enn han gjør godt når han er så sint..

Anonymkode: 7bbf8...b7c

[SoWhat?]

Dette var ikke bra! Hvordan er han mot deg? Kan du ringe krisesenter å snakke med dem? Mulig andre har bedre råd her. Jeg skjønner ihvertfall veldig godt at du ikke vil at han skal ha samvær. Får du tatt opptak om han klikker igjen? Jeg har aldri rådet noen til å ta opp ting i det skjulte, men dette er altfor drøyt. 

[AnonymBruker]

Ta opptak og samle bevis.

Anonymkode: c5517...d85

[AnonymBruker]

Anbefaler å starte med alenetime på familievernkontoret. Der har de møtt denne problemstillingen før og kan gi råd. 

Er terapi aktuelt for han, alternativ til vold, sinnemestringskurs, foreldrekkurs, psykolog? Går det an å snakke med han om dette? 

Er han voldelig på andre måter også? Er du redd for han? 

Jeg tenker og tror at når barna er så små så er det ikke sikkert at han får noe særlig samvær. Det er utrolig synd at det er så vanskelig å gjøre noe med alle disse sinte mennene. De ødelegger faktisk samfunnet og er et kjempeproblem. 

Anonymkode: dec1e...990

[AnonymBruker]

Jeg vil også søkt råd hos noen utenforstående før selve bruddet. Krisesenteret kan være et fint sted å rådføre seg, helt seriøst! Familievernkontoret også. 

Og du? Fantastisk av deg å ta ansvar for barna dine og deg selv. Det er altfor lett å ikke klare å ta ansvar i en slik situasjon. 

Det er du som forelder og mamma som har ansvar for at barna dine har det bra. Hvis du må nekte barna samvær en periode for at det skal skje, så må det det. 

Hvis det at han er aggressiv i stor grad skjer når han er trøtt, så kan løsningen være at barnet ikke overnatter hos far, men har dagssamvær. På den måten kan de få en positiv relasjon bestående av turer på lekeplasser og middag på McDonald's. Litt overfladisk, men hvis det kan bli snn, så har jo barnet rett på å kjenne sin far. Hvis barnet skal skremmes og gråte av redsel, så har det rett på P få slippe. 

Anonymkode: 6f90c...b24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er du som forelder og mamma som har ansvar for at barna dine har det bra. Hvis du må nekte barna samvær en periode for at det skal skje, så må det det. 

Hvis det at han er aggressiv i stor grad skjer når han er trøtt, så kan løsningen være at barnet ikke overnatter hos far, men har dagssamvær. På den måten kan de få en positiv relasjon bestående av turer på lekeplasser og middag på McDonald's. Litt overfladisk, men hvis det kan bli snn, så har jo barnet rett på å kjenne sin far. Hvis barnet skal skremmes og gråte av redsel, så har det rett på P få slippe. 

Så enkelt er det nok ikke dessverre. 
Far har krav på samvær, og det skal MYE til for at han skal miste denne retten. Ikke en gang overgrep er nok for at foreldre mister retten til samvær..foreldrevernet er sterkt i dette landet. 
 

Det er ikke slik at TS bestemmer hvordan samvær skal legges til rette. Det er det andre instanser som gjør. Mange tar saken til retten..og der skal det uhorvelige mengder bevis til for at noen skal miste retten til samvær. 

Anonymkode: f6b5d...323

[Gjest Blondie65]

Skal vi ta utgangspunkt i at dette er en alright mann med et sinneproblem - for jeg går ut fra at du ikke hadde valgt å bo sammen med han uten det? Kan du be mannen din søke hjelp mot sinnet sitt for ellers orker du ikke leve sammen med han mer? Altså at du stiller krav til at HAN gjør noe med sin situasjon.

[Mt3]

Har du snakket med han om dette sinnet? Kan han overtales til å ta sinnemestringskurs, og at dere blir særboere frem til dere føler han får kontroll over sinnet? Da bor barnet med deg, og barnefar får komme innom når han har overskudd til å være snill og trivelig.

Om det ikke er mulig å snakke om det så må du få tatt opp film av situasjonene som oppstår, så får du søke hjelp hos krisesenter, familievernkontor.. og vær åpen for at han får samvær men da ikke overnatting.

[AnonymBruker]

Dette er jo ren skjær omsorgssvikt du beskriver. Som dere begge er delaktige i. Han som voldsutøver og du fordi du ikke beskytter dine barn. 

Håper barnevernet blir koblet inn. Mulig løsningen er ingen av dere hvus du ikke vil ta grep 

Anonymkode: e9341...9d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så enkelt er det nok ikke dessverre. 
Far har krav på samvær, og det skal MYE til for at han skal miste denne retten. Ikke en gang overgrep er nok for at foreldre mister retten til samvær..foreldrevernet er sterkt i dette landet. 
 

Det er ikke slik at TS bestemmer hvordan samvær skal legges til rette. Det er det andre instanser som gjør. Mange tar saken til retten..og der skal det uhorvelige mengder bevis til for at noen skal miste retten til samvær. 

Anonymkode: f6b5d...323

Far har ikke krav på samvær nei. Det er barnet som har rettigheter,  ikke foreldrene. Og samvær skal være til barnets beste.

På så små barn vil det ikke bli snakk om 50/50 uansett. Og tas dette opp i forbindelse med megling, kan far tilbys hjelp; typ sinnemestring. Er han mottagelig for sånt?

Anonymkode: 47098...3e9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Far har ikke krav på samvær nei. Det er barnet som har rettigheter,  ikke foreldrene. Og samvær skal være til barnets beste.

På så små barn vil det ikke bli snakk om 50/50 uansett. Og tas dette opp i forbindelse med megling, kan far tilbys hjelp; typ sinnemestring. Er han mottagelig for sånt?

Anonymkode: 47098...3e9

Er mange som ikke har noe annet valg enn å sende barna til voldelige medforeldre. Det er virkelig ikke så enkelt å bare nekte samvær.

Ts, du bør ta kontakt med familievernkontoret og be om råd, kanskje også krisesenteret. Du må få dokumentert det som foregår, men finn ut av det juridiske før du filmer/tar opptak uten at han vet det. I en eventuell rettssak om samvær må du ha bevis på at han ikke har omsorgsevne. 

Anonymkode: 66909...463

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for råd! Hadde forventet mer usakligheter, men var jo konstruktive svar jeg håpet på så takknemlig for det. 
Jeg har sendt mail til familievernkontoret nå og spurt om hvordan jeg går frem for å få et møte med dem alene først. Sinnet hans har vært et problem hele tiden. Han er ikke voldelig fysisk, men det er jo ikke greit for noen når han raser fra seg uansett. Har tidligere spurt han om han kan være villig til et sinnemestringskurs, men han synes det er tull. Så jeg er litt rådvill, jeg får ikke forandret han uansett hvor mye jeg prøver å forklare at det skader barnet vårt i lengden med alle disse utbruddene..

Anonymkode: 7bbf8...b7c

[AnonymBruker]

Det kommer til å bli mye jobb, men det er mulig å få til en god ordning for barna. Vær forberedt på at du kan måtte ta det til retten.

Begynn nå med en gang å dokumentere alt.

Noter ned i loggform. Når og kort hva som skjer. Nøytralt språk som mulig.

Ta vare på alt av meldinger, film, e-post, osv som kan være relevant. I tilfelle du må bygge en sak senere.

Engasjer alle hjelpeinstanser og andre som kan uttale seg om far-barn relasjonen.

Familivernkontor, barnas fastlege, helsekontor, barnehage. Vurderer i samarbeid med dem om det bør åpnes barnevernssak på far. Har barna synlige reaksjoner/utviklingsforstyrrelser rundt far, vurder om BUP skal engasjeres.

Få flest mulig vurderinger og dokumentasjon på hvordan fars oppførsel påvirker barna negativt.

Det er mulig å få redusert samvær til kun dagsamvær, og også kun samvær under tilsyn. Men det holder ikke med kun mors ord mot fars.

Anonymkode: d689f...4bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

På så små barn vil det ikke bli snakk om 50/50 uansett.

Hvor gamle må barna være før det blir snakk om 50/50? 

Anonymkode: 8f804...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvor gamle må barna være før det blir snakk om 50/50? 

Anonymkode: 8f804...ca4

Minimum tre år, men bedre om de er nærmere skolealder (det siste er min mening).

Anonymkode: db787...b99

[Nykalender2022]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg trenger råd. Og ikke sånne råd som «du skulle aldri fått barn med denne mannen», men råd jeg faktisk kan bruke og gjøre noe med. 
 

Jeg og min samboer har vært sammen i 4 år. Vi har et barn på 2 år og venter nummer 2 til sommeren. Min mann har et sinneproblem. Det har gått i perioder, men nå for tiden er det virkelig ille. Han blir særlig sint på 2 åringen, kan være noe så enkelt som at han vil stå opp om morgenen så klikker faren på han. Kaller han stygge ting, roper og skjeller han ut. Han tåler ikke gråt, og ungen reagerer jo med redsel og gråter selvfølgelig. 
Uansett, jeg ser ikke for meg en fremtid sammen. Jeg kan angre så mye jeg vil på at vi satte barn til verden, men de er her og er midt oppi det desverre. Jeg vil ikke gå fra han for da har jeg ingen kontroll på hva som skjer mens barna mine er der borte. Hadde vi gått fra hverandre hadde han sannsynlivis fått en annenhverhelg ordning pga jobben sin, men jeg kvier meg likevel. Jeg tror ikke jeg vil ha retten på min side heller, det skal jo mye til for at far ikke får ha samvær, og jeg ønsker jo innerst inne at barna mine får et fint forhold til faren sin. Jeg bare føler han skader mer enn han gjør godt når han er så sint..

Anonymkode: 7bbf8...b7c

Kona klager også på meg fordi jeg blir plutselig sint. Men som regel er det konas skyld. Hvis ho for eksempel mister noe i bakken bak meg så klikker jeg og knuser noe eller skriker. Hvis ho lister seg bak meg kan jeg også bli sint. Dette er nok bare biologiske instinkter hos menn. Jeg har vært med i krig så jeg klikker fort. Problemet er det at kona blir så redd selv om jeg aldri har banka henne. Det eneste jeg har gjort noen ganger er å riste kona for at ho skal slappe av.

Du burde finne ut av hvordan du vil at barna dine skal vokse opp. Det som kan skje når det er mye konflikt er at gutter blir konfliktskye tapere i samfunnet og da er det bedre at du oppdrar dem alene. Snakk med foreldrene dine så kan de sikkert hjelpe med penger hvis du trenger det. Lykke til med hva du enn gjør.

[stav]

Hvorfor er han så sint ?  Spør han !

Det er jo noe annet med livssituasjonen hans som han forårsaker dette, selv om det er utålelig. 

Viss forholdet deres gjør han ulykkelig så vil jo denne sorgen forsvinne når dere splitter dere.

[Vera]

Nykalender2022 skrev (6 minutter siden):

Kona klager også på meg fordi jeg blir plutselig sint. Men som regel er det konas skyld. Hvis ho for eksempel mister noe i bakken bak meg så klikker jeg og knuser noe eller skriker. Hvis ho lister seg bak meg kan jeg også bli sint. Dette er nok bare biologiske instinkter hos menn. Jeg har vært med i krig så jeg klikker fort. Problemet er det at kona blir så redd selv om jeg aldri har banka henne. Det eneste jeg har gjort noen ganger er å riste kona for at ho skal slappe av.

Du burde finne ut av hvordan du vil at barna dine skal vokse opp. Det som kan skje når det er mye konflikt er at gutter blir konfliktskye tapere i samfunnet og da er det bedre at du oppdrar dem alene. Snakk med foreldrene dine så kan de sikkert hjelpe med penger hvis du trenger det. Lykke til med hva du enn gjør.

Jeg håper du prøver å være ironisk?

[-venter-]

Nykalender2022 skrev (6 minutter siden):

Kona klager også på meg fordi jeg blir plutselig sint. Men som regel er det konas skyld. Hvis ho for eksempel mister noe i bakken bak meg så klikker jeg og knuser noe eller skriker. Hvis ho lister seg bak meg kan jeg også bli sint. Dette er nok bare biologiske instinkter hos menn. Jeg har vært med i krig så jeg klikker fort. Problemet er det at kona blir så redd selv om jeg aldri har banka henne. Det eneste jeg har gjort noen ganger er å riste kona for at ho skal slappe av.

Du burde finne ut av hvordan du vil at barna dine skal vokse opp. Det som kan skje når det er mye konflikt er at gutter blir konfliktskye tapere i samfunnet og da er det bedre at du oppdrar dem alene. Snakk med foreldrene dine så kan de sikkert hjelpe med penger hvis du trenger det. Lykke til med hva du enn gjør.

Dette er ikke kona di sin feil. Vil heller tro du har skader etter krigsdeltagelse. Du trenger hjelp, både for din og kona din sin skyld. 

[Ferreira]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så enkelt er det nok ikke dessverre. 
Far har krav på samvær, og det skal MYE til for at han skal miste denne retten. Ikke en gang overgrep er nok for at foreldre mister retten til samvær..foreldrevernet er sterkt i dette landet. 
 

Det er ikke slik at TS bestemmer hvordan samvær skal legges til rette. Det er det andre instanser som gjør. Mange tar saken til retten..og der skal det uhorvelige mengder bevis til for at noen skal miste retten til samvær. 

Anonymkode: f6b5d...323

Foreldrevernet er ikke sterkt i Norge. Det skal ikke mye til før en forelder får veldig lite samvær, og da beskyttet eller med tilsyn.