X- mannen og pappaen til mine barn..

[AnonymBruker]

Det er snart 5 år siden vi ble skilt. Det var jeg som avsluttet forholdet og ekteskapet. 

Forholdet var IKKE bra. Vi passet ikke sammen. Han var sjalu. Sint. Sur. Irritert. Hjalp ingenting ting med verken hus eller barn. Prioriterte egen jobb forann alt, og tom i sin egen pappapermisjon (2 ganger), så ville han heller sende barna i barnehagen, slik at han kunne jobbe svart, mens han mottok pappapenger fra NAV. 

Hans mor benyttet enhver anledning til å kritisere meg. Enten direkte eller indirekte. Og han lot henne gjøre det. 

Han var utro mot meg over tid med en kollega, og han fikk meg til å føle meg "gal" pga han nektet og mente det var noe alvorlig galt meg meg siden jeg mistenkte han for det. (Tilslutt innrømte han det). 

Etter bruddet har han fått ny samboer, men han har i perioder vært snill og hjelpsom mot meg. Forståelsesfull. Så "snill". Helt til jeg fikk ny kjæreste og han innser at jeg er lykkelig.. 

Da er han plutselig max lite samarbeidsvillig når det kommer til barna. Han svarer spydig- både på meldinger og på tlf. Kommenterer enkle salgsinnlegg jeg har på fb i sure mld til meg. 

Han lyver om yrket sitt til andre for å snike i vaksinekøen, han lyver til skolen å sier han har samfunnskritisk yrke så han kunne ha barna på skolen i mars 2020. Han stjeler koronatester, og lager helvette for meg pga 20 kr o.l. 

Tidlig etter bruddet var det hans ønske at jeg hadde han på snap-slik at han kunne få se barna når de var hos meg, men også dette resulterte i spydige kommentarer om hva vi gjorde Eller ikke gjorde, eller på hvordan måte vi gjorde noe..! (kunne være feks at jeg lot barna ha besøk av venner, lot de ha overnattingsbesøk, eller lot de dra på overnattingsbesøk, o.l).

I vår ble jeg så sliten av både kommentarene og "overvåkingen" så jeg valgte å blokkerer både han og samboeren på alle sosial arenaer. Da valgte han å sende bekymringsmelding om meg til barnevernet!!! Det han skrev i den er noe av det styggeste jeg har lest i hele mitt liv... Og jeg ble totalt knust av at pappaen til mine barn kunne komme med slike påstander mot meg.. De (bv) måtte selvfølgelig undersøke saken, og saken ble (selvfølgelig) henlagt. Konklusjonenen var at vårt samarbeid som mot og far var dårlig (No shit!), og at vi måtte samarbeide bedre pga barna!! 

Selvfølgelig må vi samarbeide ang barna, men jeg virkelig hater denne mannen!!! Jeg har kastet bort så mye tid og energi på han (ja jeg vet det ar mitt valg..) , og hver gang det kommer en mld fra han så vrir det seg i magen min, og jeg VET at mld ikke er noe hyggelig...! 

Vi har hatt møter på familievernkontoret, men der er han så hyggelig mot hun som jobber der, og han smisker for alle og en hver. 

Heldigvis har kjæresten min forstått at xmannen er en dust (både ut fra mld han har lest, tlf samtaler han har overhørt, og sist pga bv-saken). Og andre i nabolaget hans begynner også å se han som den dusten han er.. Og dette er faktisk til god trøst for meg. 

Men barna mine elsker han. Selvfølgelig og heldigvis. Jeg skulle ønske jeg iallefall hadde noe som helst respekt for han, eller i det minste likegyldighet og at det ikke vred seg i magen min når det kommer en spydig melding.

Han har hatt så stor kontroll på livet mitt, og jeg er virkelig glad jeg kom meg vekk, men jeg hater at jeg ennå føler slikt sinne mot han.. 

Noen tips for å gi slipp på disse vonde følelsene for han? Det er nemlig nyttårsforsettet mitt: at han ikke skal få påvirke meg mer. Noen gang!! 

 

Anonymkode: 07ccc...0f6

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du beskriver. Min eks samboer smisket også på fvk og det var så frustrerende. Jeg hadde en venninne, som har coach. Hun lærte meg noen redskaper å bruke i slike konflikter. Det hjalp meg veldig. Ved å fokusere på det han faktisk sa og bruke det mot han tilbake. 
Eks: Jeg ønsket å bytte samvær pga bursdag. Så spurte jeg og automatisk sa jeg hva jeg skulle. Men da sa venninnen min at da kan jo din eks faktisk bestemme om du kan gå i denne bursdagen?! Det tenkte jeg ikke på! Jo mindre informasjon du gir jo mindre er det å lage suppe på!! 
 

Stå på og ikke gi deg!! Heier på deg😀

Anonymkode: 9bd15...ce4

[AnonymBruker]

Glansbildet av han sprekker nok en vakker dag, der ungene vil oppdage/gjennomskue/se/høre hva han driver med mot deg - og ta avstand fra dette. Det gjorde mine når de var 11 og 13 år. De nekter å dra til sin far, og han legger skylda på meg. Jeg bare gjentar i kjedsommelighet at dette har han fint klart å stelt i stand selv.

Anonymkode: bdc1d...c9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Det er snart 5 år siden vi ble skilt. Det var jeg som avsluttet forholdet og ekteskapet. 

Forholdet var IKKE bra. Vi passet ikke sammen. Han var sjalu. Sint. Sur. Irritert. Hjalp ingenting ting med verken hus eller barn. Prioriterte egen jobb forann alt, og tom i sin egen pappapermisjon (2 ganger), så ville han heller sende barna i barnehagen, slik at han kunne jobbe svart, mens han mottok pappapenger fra NAV. 

Hans mor benyttet enhver anledning til å kritisere meg. Enten direkte eller indirekte. Og han lot henne gjøre det. 

Han var utro mot meg over tid med en kollega, og han fikk meg til å føle meg "gal" pga han nektet og mente det var noe alvorlig galt meg meg siden jeg mistenkte han for det. (Tilslutt innrømte han det). 

Etter bruddet har han fått ny samboer, men han har i perioder vært snill og hjelpsom mot meg. Forståelsesfull. Så "snill". Helt til jeg fikk ny kjæreste og han innser at jeg er lykkelig.. 

Da er han plutselig max lite samarbeidsvillig når det kommer til barna. Han svarer spydig- både på meldinger og på tlf. Kommenterer enkle salgsinnlegg jeg har på fb i sure mld til meg. 

Han lyver om yrket sitt til andre for å snike i vaksinekøen, han lyver til skolen å sier han har samfunnskritisk yrke så han kunne ha barna på skolen i mars 2020. Han stjeler koronatester, og lager helvette for meg pga 20 kr o.l. 

Tidlig etter bruddet var det hans ønske at jeg hadde han på snap-slik at han kunne få se barna når de var hos meg, men også dette resulterte i spydige kommentarer om hva vi gjorde Eller ikke gjorde, eller på hvordan måte vi gjorde noe..! (kunne være feks at jeg lot barna ha besøk av venner, lot de ha overnattingsbesøk, eller lot de dra på overnattingsbesøk, o.l).

I vår ble jeg så sliten av både kommentarene og "overvåkingen" så jeg valgte å blokkerer både han og samboeren på alle sosial arenaer. Da valgte han å sende bekymringsmelding om meg til barnevernet!!! Det han skrev i den er noe av det styggeste jeg har lest i hele mitt liv... Og jeg ble totalt knust av at pappaen til mine barn kunne komme med slike påstander mot meg.. De (bv) måtte selvfølgelig undersøke saken, og saken ble (selvfølgelig) henlagt. Konklusjonenen var at vårt samarbeid som mot og far var dårlig (No shit!), og at vi måtte samarbeide bedre pga barna!! 

Selvfølgelig må vi samarbeide ang barna, men jeg virkelig hater denne mannen!!! Jeg har kastet bort så mye tid og energi på han (ja jeg vet det ar mitt valg..) , og hver gang det kommer en mld fra han så vrir det seg i magen min, og jeg VET at mld ikke er noe hyggelig...! 

Vi har hatt møter på familievernkontoret, men der er han så hyggelig mot hun som jobber der, og han smisker for alle og en hver. 

Heldigvis har kjæresten min forstått at xmannen er en dust (både ut fra mld han har lest, tlf samtaler han har overhørt, og sist pga bv-saken). Og andre i nabolaget hans begynner også å se han som den dusten han er.. Og dette er faktisk til god trøst for meg. 

Men barna mine elsker han. Selvfølgelig og heldigvis. Jeg skulle ønske jeg iallefall hadde noe som helst respekt for han, eller i det minste likegyldighet og at det ikke vred seg i magen min når det kommer en spydig melding.

Han har hatt så stor kontroll på livet mitt, og jeg er virkelig glad jeg kom meg vekk, men jeg hater at jeg ennå føler slikt sinne mot han.. 

Noen tips for å gi slipp på disse vonde følelsene for han? Det er nemlig nyttårsforsettet mitt: at han ikke skal få påvirke meg mer. Noen gang!! 

 

 

 

Anonymkode: 07ccc...0f6

Høres ut som min eks. De fant fort ut at alt var løgn, første hjemmebesøk så var saken litt over. Da bidro de heller til et bedre samarbeid. 

Du må lære å ignorere de stygge meldingene evt melde han for trakassering. 

Anonymkode: 190bc...413

[AnonymBruker]

Nesten så jeg kunne tro at jeg hadde skrevet HI. 

Forholdet var forferdelig på grunn av sykelig sjalusi, anklager og manipulering. Jeg måtte nærmest rømme fra ham. Vanskelig tid, men så fikk vi etterhvert et greit samarbeid. I ettertid kan jeg se at jeg ble grovt utnyttet, men jeg var så lettet over at tonen var bedre at jeg overså hvordan han fikk meg til å stille opp for ham, men aldri omvendt. 

Slik gikk noen år. Han fant etterhvert en kjæreste. Det var greit, men da jeg traff ny mann startet et tilsvarende helvete som du forteller om. Kanskje verre. Han kontaktet barnevernet, skole, våre naboer, foreldre til barnets venner, og fortalte grove løgner om både meg og min nye mann. Barnevernet gjennomskuet fort situasjonen, men mange trodde også på løgnene, eller syntes de var spennende å sladre om, og det ble noen forferdelige år. Min mann knakk sammen og ble psykisk syk. Jeg ble nærmest skyggeredd. Hold meg sterk gjennom det hele for mann og barn, men fikk også store psykiske reaksjoner etterhvert. Heldigvis ikke før det roet seg såpass at min mann var oppegående igjen. 

Han mistet også egen kjæreste på grunn av besettelse for oss, men fikk etterhvert en ny, og da roet det seg heldigvis. 

Jeg gikk tre runder hos psykolog før siste ba meg om å lese meg opp på covert narsissisme. Da falt brikker på plass. 

Verken jeg eller mannen ble noen gang som vi var før de fæle årene, men heldigvis virker det som vi har klart å gi barna trygghet og følelse av normalitet oppi alt. Det har gått bra med dem. Vi klarte heldigvis å skjerme dem tilstrekkelig fra fæle opplevelser og utfordringer dette ga oss psykisk. De var store før vi måtte forklare dem situasjonen, fordi andre pratet. 

Anonymkode: 50a40...d24