5 uker gammel baby sover bare oppå meg - bjørnetjeneste på sikt?

[AnonymBruker]

Jeg har en 5 uker gammel gutt, og strever litt med å finne ut av dette med søvn. Storesøsteren hans sov stort sett gjennom natten fra starten, i egen seng og på eget rom. Hadde planer om å ha samme opplegg for lillebror, men det ser ikke ut til å bli tilfellet. Han sover kun hvis han ligger oppå meg. Hvis han sovner ved brystet, og jeg legger han over i egen seng, så våkner han innen en halvtime, og vi er like langt. Han nekter smokk og brekker seg av denne. Har også prøvd å la han sovne i lammeskinn og så flytte dette over i sengen sånn at det ikke blir kaldt, men det funker ikke. Sengen har også vuggefunksjon, men det hjelper heller  ikke. For at ikke jeg skal bli helt på felgen har jeg bare blitt sittende i sengen og sovet med han oppå meg om natten. Vet at dette ikke er anbefalt mtp krybbedød etc, men ser ingen annen løsning. Er også redd for å utvikle ny barselsdepresjon hvis jeg sover for lite. Tanken nå er å bare holde ut et par måneder til på denne måten, til vi kan begynne å jobbe litt med rutiner ifht søvn i hht sovekarin sin bok "sov godt" som vi hadde god nytte av sist. 

Så det er lurer på er om noen har noe erfaringer med en lignende situasjon? Er det sannsynlig at jeg vil fortsette å ha en unge som bare vil kunne klare å sove oppå meg når han blir eldre? Har hørt at man ikke kan gjøre noe type "bjørnetjeneste" med å ha for mye nærhet til et spedbarn, men jeg blir jo litt engstelig for at dette ikke skal kunne endres. Jeg sover ikke godt på natten med et barn i fanget eller i sengen, og skulle gjerne fått tilbake litt samliv med mannen innen rimelig tid også. 

Anonymkode: 03735...838

[Kakaoen]

Med nr 2 så var jeg mye flinkere til å bare "go with the flow". Altså om babyen sov best oppå meg så fikk han gjøre det, og jeg samsov med han i begynnelsen. Det viktigste er jo at dere får sove, ikke hvor dere sover?

Og personlig så tenker jeg at han er alt for liten til å begynne å styre med soverutiner. Jeg har erklært unntakstilstand første 6 mnd. Var ikke før etter det at vi prøvde å få en tydeligere rutine.
Og noen babyer sover mer og lettere enn andre. Kan hende din første var en slik type, mens har du har fått nå ikke er det. Er jo fryktelig sjeldent at babyer sover gjennom natten det første året.
Mine har ikke gjort det før de ble så store at de spiste mer fast føde  

Hold ut, erklær unntakstilstand, enten går det bra, eller så går det faktisk over  

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har en 5 uker gammel gutt, og strever litt med å finne ut av dette med søvn. Storesøsteren hans sov stort sett gjennom natten fra starten, i egen seng og på eget rom. Hadde planer om å ha samme opplegg for lillebror, men det ser ikke ut til å bli tilfellet. Han sover kun hvis han ligger oppå meg. Hvis han sovner ved brystet, og jeg legger han over i egen seng, så våkner han innen en halvtime, og vi er like langt. Han nekter smokk og brekker seg av denne. Har også prøvd å la han sovne i lammeskinn og så flytte dette over i sengen sånn at det ikke blir kaldt, men det funker ikke. Sengen har også vuggefunksjon, men det hjelper heller  ikke. For at ikke jeg skal bli helt på felgen har jeg bare blitt sittende i sengen og sovet med han oppå meg om natten. Vet at dette ikke er anbefalt mtp krybbedød etc, men ser ingen annen løsning. Er også redd for å utvikle ny barselsdepresjon hvis jeg sover for lite. Tanken nå er å bare holde ut et par måneder til på denne måten, til vi kan begynne å jobbe litt med rutiner ifht søvn i hht sovekarin sin bok "sov godt" som vi hadde god nytte av sist. 

Så det er lurer på er om noen har noe erfaringer med en lignende situasjon? Er det sannsynlig at jeg vil fortsette å ha en unge som bare vil kunne klare å sove oppå meg når han blir eldre? Har hørt at man ikke kan gjøre noe type "bjørnetjeneste" med å ha for mye nærhet til et spedbarn, men jeg blir jo litt engstelig for at dette ikke skal kunne endres. Jeg sover ikke godt på natten med et barn i fanget eller i sengen, og skulle gjerne fått tilbake litt samliv med mannen innen rimelig tid også. 

Anonymkode: 03735...838

Lær deg å amme liggende - da kan du bare rulle litt bort fra baby når han har sovnet, og lite jobb å rulle tlbake når han våkner. Og sørg for at du også sover når han har det lengste søvnstrekket sitt.  Det hjelper veldig å få noen timer sammenhengende en gang i døgnet.

Anonymkode: 82c6a...f0f

[AnonymBruker]

Kakaoen skrev (3 minutter siden):

Med nr 2 så var jeg mye flinkere til å bare "go with the flow". Altså om babyen sov best oppå meg så fikk han gjøre det, og jeg samsov med han i begynnelsen. Det viktigste er jo at dere får sove, ikke hvor dere sover?

Og personlig så tenker jeg at han er alt for liten til å begynne å styre med soverutiner. Jeg har erklært unntakstilstand første 6 mnd. Var ikke før etter det at vi prøvde å få en tydeligere rutine.
Og noen babyer sover mer og lettere enn andre. Kan hende din første var en slik type, mens har du har fått nå ikke er det. Er jo fryktelig sjeldent at babyer sover gjennom natten det første året.
Mine har ikke gjort det før de ble så store at de spiste mer fast føde  

Hold ut, erklær unntakstilstand, enten går det bra, eller så går det faktisk over  

Tusen takk for gode ord, er akkurat det siste der jeg trenger å høre nå 😅 et halvt år kjennes lenge ut nå, men det går jo fort i det store og hele 🙈

Anonymkode: 03735...838

[Gjest Blondie65]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tusen takk for gode ord, er akkurat det siste der jeg trenger å høre nå 😅 et halvt år kjennes lenge ut nå, men det går jo fort i det store og hele 🙈

Anonymkode: 03735...838

Husk at det er et halvt år minus 5 uker - altså 4 mnd og noen uker (prøver å gjøre det halvtomme glasset om til et halv fullt).

[Kakaoen]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tusen takk for gode ord, er akkurat det siste der jeg trenger å høre nå 😅 et halvt år kjennes lenge ut nå, men det går jo fort i det store og hele 🙈

Anonymkode: 03735...838

Bare hyggelig  
Og det går jo faktisk fort det første året.. Jeg skulle ønske jeg var enda bedre på å nyte de gode søvnperiodene og heller bare ta ting med en klype salt når det er mindre søvn. Selv om det virkelig kan være beintøft når det står på!! 

[AnonymBruker]

Min sønn sov kun oppå meg, dette var min første fødte. Jeg fikk ikke gjort noe med mindre han var i bæresjal.

Gjorde meg selv en bjørnetjeneste, og han måtte vugges i seng til han var 11 mnd for å sovne.. etter dette satt vi i en-to timer ved senga hans og holdt han i hånda og sang. Nå legger han seg heldigvis selv, så det har jo gått bra.

Med nummer to så la jeg hun i senga fra første stund når hun skulle sove. Hun har alltid vært en engel å legge, og sovner av seg selv. Selvsagt latt hun sove på meg innimellom, men i starten så var det viktig for meg å gjøre hun vandt med å sovne selv og ikke måtte sove på meg   

Anonymkode: cf399...ccb

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (15 minutter siden):

Husk at det er et halvt år minus 5 uker - altså 4 mnd og noen uker (prøver å gjøre det halvtomme glasset om til et halv fullt).

Ja det er faktisk sant, man må snu litt på tankegangen for å holde ut dette her 😂

Anonymkode: 03735...838

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Min sønn sov kun oppå meg, dette var min første fødte. Jeg fikk ikke gjort noe med mindre han var i bæresjal.

Gjorde meg selv en bjørnetjeneste, og han måtte vugges i seng til han var 11 mnd for å sovne.. etter dette satt vi i en-to timer ved senga hans og holdt han i hånda og sang. Nå legger han seg heldigvis selv, så det har jo gått bra.

Med nummer to så la jeg hun i senga fra første stund når hun skulle sove. Hun har alltid vært en engel å legge, og sovner av seg selv. Selvsagt latt hun sove på meg innimellom, men i starten så var det viktig for meg å gjøre hun vandt med å sovne selv og ikke måtte sove på meg   

Anonymkode: cf399...ccb

Man kan vel konkludere med at ingen unger er like! 😅🤷‍♀️

Anonymkode: 03735...838

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Lær deg å amme liggende - da kan du bare rulle litt bort fra baby når han har sovnet, og lite jobb å rulle tlbake når han våkner. Og sørg for at du også sover når han har det lengste søvnstrekket sitt.  Det hjelper veldig å få noen timer sammenhengende en gang i døgnet.

Anonymkode: 82c6a...f0f

Takk for tips! Har ligget og ammet litt på morgenen etter at husbonden har stått opp, og det fungerer greit. Problemet er at vi har så myk seng, og det er derfor "groper" i madrassen der jeg og husbonden ligger, så er litt redd for å baby skal rulle og få fjeset ned dersom vi ligger sånn om natten! Men på morgenen fungerer det fint 😊

Anonymkode: 03735...838

[AnonymBruker]

Vår hadde mye magesmerter, vi fant ut at det var noe som kunne gjøres med etter 3 mnd med slit.

uansett, ungen lå bare oppå meg i 3!!! mnd frem til vi endelig ble hørt og fikk hjelp. De er så små at du gjør dem ikke en bjørnetjeneste, du gir barnet ditt det den trenger. Jeg opplever barnet mitt som veldig trygg, til tross for oppvekst under koronapandemien. Jeg er overbevist om at det handler om all den nærheten vi fikk de første mnd! 
Det var ingen problemer å venne av heller, tok det gradvis og i barnets tempo.

 

Anonymkode: 9295f...367

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Man kan vel konkludere med at ingen unger er like! 😅🤷‍♀️

Anonymkode: 03735...838

Klart. Hverken mine barn er like, eller mitt barn sammenlignet med andres. Bare svarte på dette med bjørnetjeneste. 👍🏼😊

Anonymkode: cf399...ccb

[AnonymBruker]

Min var sånn de første tre mnd. Brutkte mye tid og krefter på å prøve at han sov for seg selv. Ved 3 mnd så løsnet det litt gradvis for oss og fra 8 mnd sov han alene på eget rom igjennom natten. Så for oss så var det bare det som skulle til på det tidspunktet, men det løsnet. Har en fin og harmonisk gutt på 1 år som elsker sengen sin og finner roen på eget rom der

Anonymkode: cd3e9...80e

[AnonymBruker]

Slik dere sover nå, er risikosport. Dette må du slutte med med en eneste gang, før det går alvorlig galt. Far må komme på banen om du ikke håndterer den lille.

Anonymkode: 256ff...a3f

[AnonymBruker]

Vi har også hatt en av hver på dette. Første baby ville helst være oppå meg hele tiden de første månedene. Jeg fikk til å rulle meg forsiiiktig unna etter å ha ammet i søvn i dobbeltsengen (gjerne ikke på første forsøk, men det pleide å gå etter hvert, så jeg fikk litt søvn mellom ammerundene i hvert fall). Det gikk seg gradvis til av seg selv. 

Min veldig begrensede erfaring, ut i fra to barn, er at det ikke er en bjørnetjeneste å gjøre det som skal til for at barnet får sove de første månedene. Her er nr. to, som var "sovebaby" og sov søtt i egen seng mange timer i strekk, som er vanskeligst å legge og sover minst ved ett år. Hun som bare ville være oppå, inntil og ammes i søvn, har sovet nesten uvanlig godt etter 3-4 mnd. Vi samsov frem til ett år, men hun var lite våken om natten både da og etter at hun flyttet på eget rom.  

Anonymkode: f995f...fe2

[AnonymBruker]

Min sov oppå meg til hun var 4 måneder. Det var så lenge hun trengte det. ❤ 

Hun sovnet med nesen mot brystet mitt, men når hun først hadde sovnet så kunne jeg snu henne slik at hun lå på ryggen oppå magen min med frie luftveier. Så lenge hun hadde varmen fra meg våknet hun ikke. Jeg sov med genser og holdt dynen under halsen hennes.

 

Sove Karin bør du ikke høre på btw.

Anonymkode: c1d2e...9f0

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Min sønn sov kun oppå meg, dette var min første fødte. Jeg fikk ikke gjort noe med mindre han var i bæresjal.

Gjorde meg selv en bjørnetjeneste, og han måtte vugges i seng til han var 11 mnd for å sovne.. etter dette satt vi i en-to timer ved senga hans og holdt han i hånda og sang. Nå legger han seg heldigvis selv, så det har jo gått bra.

Med nummer to så la jeg hun i senga fra første stund når hun skulle sove. Hun har alltid vært en engel å legge, og sovner av seg selv. Selvsagt latt hun sove på meg innimellom, men i starten så var det viktig for meg å gjøre hun vandt med å sovne selv og ikke måtte sove på meg   

Anonymkode: cf399...ccb

Men du vet jo ikke om dette var en bjørnetjeneste... Det er på ingen måte sikkert at ditt første barn hadde talket å sove alene selv om du gjorde nøyaktig det samme som med nr 2. Barn er forskjellige.

Anonymkode: fa860...8f7

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Slik dere sover nå, er risikosport. Dette må du slutte med med en eneste gang, før det går alvorlig galt. Far må komme på banen om du ikke håndterer den lille.

Anonymkode: 256ff...a3f

"Om du ikke håndterer den lille"... hyggelig dua. Er jo fint å oppfordre til trygg samsoving, men går an å si det på en hyggeligere måte.

https://lub.no/om-barnedod/krybbedod/forebygging-av-krybbedod/sorg-for-forsvarlig-samsoving/

Det er vel heller ikke anbefalt å la babyer ligge på eget rom før de er 6 mnd eller 1 år.

Anonymkode: fa860...8f7

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Takk for tips! Har ligget og ammet litt på morgenen etter at husbonden har stått opp, og det fungerer greit. Problemet er at vi har så myk seng, og det er derfor "groper" i madrassen der jeg og husbonden ligger, så er litt redd for å baby skal rulle og få fjeset ned dersom vi ligger sånn om natten! Men på morgenen fungerer det fint 😊

Anonymkode: 03735...838

Er det et alternativ å kjøpe ny seng? Eller bruke gjesteseng etc de første månedene? Nå kan det jo fint hende at dette ordner seg for dere, men det blir voldsomt tungt om det ikke gjør det? Noen får rett og slett klistremerkebabyer, deriblant meg. Jeg har lest sovekarin og Nina Misvær (forferdelig dame), sove uten gråt, utallige artikler, hørt podcaster, you name it... Ungen sov rett og slett ikke andre steder enn på/ved noen før han runda året. Hadde bedside crib, det hjalp bittelitt. Det som hjalp best var å slutte amming, men da var han 19 måneder.

Anonymkode: fa860...8f7

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har en 5 uker gammel gutt, og strever litt med å finne ut av dette med søvn. Storesøsteren hans sov stort sett gjennom natten fra starten, i egen seng og på eget rom. Hadde planer om å ha samme opplegg for lillebror, men det ser ikke ut til å bli tilfellet. Han sover kun hvis han ligger oppå meg. Hvis han sovner ved brystet, og jeg legger han over i egen seng, så våkner han innen en halvtime, og vi er like langt. Han nekter smokk og brekker seg av denne. Har også prøvd å la han sovne i lammeskinn og så flytte dette over i sengen sånn at det ikke blir kaldt, men det funker ikke. Sengen har også vuggefunksjon, men det hjelper heller  ikke. For at ikke jeg skal bli helt på felgen har jeg bare blitt sittende i sengen og sovet med han oppå meg om natten. Vet at dette ikke er anbefalt mtp krybbedød etc, men ser ingen annen løsning. Er også redd for å utvikle ny barselsdepresjon hvis jeg sover for lite. Tanken nå er å bare holde ut et par måneder til på denne måten, til vi kan begynne å jobbe litt med rutiner ifht søvn i hht sovekarin sin bok "sov godt" som vi hadde god nytte av sist. 

Så det er lurer på er om noen har noe erfaringer med en lignende situasjon? Er det sannsynlig at jeg vil fortsette å ha en unge som bare vil kunne klare å sove oppå meg når han blir eldre? Har hørt at man ikke kan gjøre noe type "bjørnetjeneste" med å ha for mye nærhet til et spedbarn, men jeg blir jo litt engstelig for at dette ikke skal kunne endres. Jeg sover ikke godt på natten med et barn i fanget eller i sengen, og skulle gjerne fått tilbake litt samliv med mannen innen rimelig tid også. 

Anonymkode: 03735...838

Nei, ingen bjørnetjeneste. Små barn er forskjellige og det er egentlig lite vi kan gjøre med hvordan de er. Noen sover godt helt av seg selv, noen kan hjelpes litt med rutiner etc og andre må rett og slett bare bli klare for det. 

 

Det var flere i barselgruppa mi som var så besatt av at barnet skulle sove på eget rom/i egen seng og jeg vet ikke hvor lenge de dreiv å styrte på for de skulle ikke skjemme bort osv. Vell, det hjalp dem ikke en dritt og ingen andre i gruppa sov så lite som dem.. Det er tungt, men det er begrenset hva man kan gjøre, spesielt når de er så små. Det er liksom ikke naturlig for oss egentlig å sove alene og ikke ha den nærheten. Her hadde jeg babynest i senga med egen dyne til mini, babynestet oppe ved hodeputen min slik at jeg ikke skulle dra dynen min over med et uhell eller noe, men likevel lå helt nært og kunne ha en arm oppi eller noe.  liggende amming ila natten ut av nestet (og Ja, noen ganger sovnet man sånn igjennom natten) og siste del av natten ofte med meg sittende med mini på brystet (mini hadde kolikk). Det var de første månedene iallefall. Fra 3 mnd alder til drøyt året har vi hatt alt fra fulle netter, til våkne 40 ganger pr natt (utviklingstrinn), alltid samsovet da det gir minst styr og mest søvn for oss begge(han har lagt seg alene først da frem til det er natt for meg) og etter han ble tja, 14-15 mnd ca så sover han normalt sett hele natten, kan sove alene i egen seng, kan sove borte hos andre osv osv. 

I den alderen de er nå så handler det jo egentlig bare om hva du orker. Viss du må gå å vugge eller ta opp og legge ned og ta opp å legge ned eller ligge å høre på skriking x antall ganger hver natt så er det jo ikke sikkert du får noe søvn selv heller. Jeg hadde store planer om egen seng, men med keisersnitt så ga jeg egentlig opp det første kvelden. Det var ikke mulig å gjennomføre å karre seg ut av sengen å løfte barn hver gang mini våknet. Og etter det var det kolikk så da fortsatte vi egentlig bare med det som funker best, selv om det ikke nødvendigvis er anbefalt.  Jeg var alene og alternativet hadde neppe vært å anbefale det heller.