Andre som «rømmer» huset når bonusbarn er på besøk?

[Catalana]

Jeg er godt voksen, har 5 voksne barn. Min nye samboer hadde barn på 3 år da jeg traff ham. Jeg ønsket absolutt ikke flere småbarn inn i livet mitt og burde skygget banen, men vi falt pladask. Nå sliter jeg virkelig når 5 åringen er på besøk. Han er frekk, nekter å spise maten jeg lager, (spiser kun brødskive med nugatti), far må sitte på soverommet til han sovner, og det tar flere timer, han nekter å gå på do, bruker bleier og snakker urent så det er vanskelig å forstå ham. Tar ikke beskjeder, hyler og skriker når han ikke får viljen sin.Jeg skjønner at far elsker barnet sitt over alt på jord, men uansett hvor mye godvilje jeg legger til og hvor mye jeg har prøvd så orker jeg ham ikke. Rømmer huset så snart jeg kan når han kommer. Gutten mangler oppdragelse og folkeskikk, dessverre!

Har tenkt mange ganger at dette ikke går, men vi har det veldig fint når det bare er oss to. MÅ jeg ha et forhold til bonusbarnet? 

Han er hos oss kun annen hver helg, men det er en prøvelse. JA jeg vet at jeg nok er en elendig stemor! 

[AnonymBruker]

Når barnet kommer hjem*, ikke på besøk. 

Anonymkode: edd02...c51

[AnonymBruker]

Hvorfor valgte dere å sambo når du ikke ønsker barn?  

Dette kunne jo gått helt supert. Du i din egen bolig, der han bor feks 50% og så har han sin egen bolig der han er med barnet? Er det økonomi som er årsaken til at dere begge ofret eget beste for å flytte sammen?

Anonymkode: b9af1...939

[Gjest Anonymus Notarius]

Det er jo bedre at du ikke er der enn at du er der og bare irriterer deg over barnet. 

[lillevill]

Forstår jo du sliter da, dette høres jo IKKE normalt ut.  Rart at en på 5 bruker bleier og ikke spiser mat synes jeg..Virker veldig veldig merkelig dette. Og så lite pappaen har han? Hvorfor har de ikke 50%?

[AnonymBruker]

Kan ikke det, vi har og to egne små, men når de små er lagt går jeg gjerne på soverommet og hygger litt alene, for da er jeg sliten, og da får far og barn kvalitetstid

Anonymkode: b9858...582

[lillevill]

Catalana skrev (3 minutter siden):

Gutten mangler oppdragelse og folkeskikk, dessverre!

Er du sikker på at det "bare" er oppdragelse som er feil her? om det er korrekt trenger mor og far virkelig hjelp. Er det ikke noe mer som ikke er helt normalt, eller?

[Sommeren2021]

Jeg synes det er best at du forlater mannen.

[AnonymBruker]

Tragisk. For ungen.

Anonymkode: e3bf8...b4d

[Catalana]

Jeg synes dette er veldig vanskelig, har faktisk vurdert å forlate ham, men vi har det veldig fint sammen. Han har flyttet inn hos meg, 50-50 er ikke tema, da må han bo et annet sted, det har han mulighet hvis han vil. Men tror helt ærlig at han ikke orker å ha gutten mer en det han har nå. 

Jeg tror kanskje det kan være en kombo av «en diagnose» og mors totale fravær av å oppfra barnet. 

Har selv oppdradd 5 barn til selvstendige fornuftige voksne, så jeg har erfaring med barn og vet jo hva som skal til...

Dette er ikke mitt barn eller mitt ansvar, jeg har prøvd å bli venner med ham, men aksepterer ikke at han spytter i maten, svarer frekt og geiper til meg! Da velger jeg heller å skygge banen. 

[Softgun]

Ikke det du spør om, men det virker kanskje som om dette barnet kan ha en diagnose? 

[Silva Pluvialis]

Barnet merker nok at du unngår ham. Det hjelper ikke på situasjonen. Det er ikke bare bare med så store følelser i en så liten kropp, med skilsmisse oppå toppen av det hele. Det er store omveltninger for et lite barn. Her ville jeg søkt veiledning. 

[AnonymBruker]

Du virker svært uerfaren med barn på tross av at du har oppdratt FEM barn selv. Det er meget mulig at dette barnet utagerer voldsomt fordi han har vokst opp i et hjem med masse bråk og krangling f eks. Midt i en skilsmisse så kan diagnoser hos barn gå under de voksnes radar fordi de har nok med sin egen krise. Barnet har kanskje ikke hatt grenser, og har forholdt seg til utslitte voksne som ikke har orket å ta opp kampen. Osv osv. Et barn er ikke ondt eller slemt.

Anonymkode: 335db...03a

[Catalana]

Jeg er veldig frustrert, har gått til psykolog for å få hjelp til å håndtere mine følelser rundt gutten. Beste rådet var å beskytte meg selv og skygge unna siden det ikke er mitt ansvar, men ja jeg føler meg som den onde stemoren...

[AnonymBruker]

Bodde med bonus barn 70% over mange mange år. Hatet hvert minutt av det 😭

Anonymkode: a9f21...26e

[AnonymBruker]

Catalana skrev (3 minutter siden):

Jeg synes dette er veldig vanskelig, har faktisk vurdert å forlate ham, men vi har det veldig fint sammen. Han har flyttet inn hos meg, 50-50 er ikke tema, da må han bo et annet sted, det har han mulighet hvis han vil. Men tror helt ærlig at han ikke orker å ha gutten mer en det han har nå. 

Jeg tror kanskje det kan være en kombo av «en diagnose» og mors totale fravær av å oppfra barnet. 

Har selv oppdradd 5 barn til selvstendige fornuftige voksne, så jeg har erfaring med barn og vet jo hva som skal til...

Dette er ikke mitt barn eller mitt ansvar, jeg har prøvd å bli venner med ham, men aksepterer ikke at han spytter i maten, svarer frekt og geiper til meg! Da velger jeg heller å skygge banen. 

Du tror det kan være mors totale fravær av å oppdra barnet? Hva med faren, har ikke han noe ansvar for ungen han har satt til verden? Han har jo åpenbart valgt deg fremfor barnet, hvor mye godt tror du f eks at det gjør med selvfølelsen til et barn? 

Anonymkode: 335db...03a

[AnonymBruker]

Catalana skrev (Akkurat nå):

Jeg er veldig frustrert, har gått til psykolog for å få hjelp til å håndtere mine følelser rundt gutten. Beste rådet var å beskytte meg selv og skygge unna siden det ikke er mitt ansvar, men ja jeg føler meg som den onde stemoren...

Ja, det er nok det gutten kommer til å huske deg som også hvis ting ikke forandres. Men klarer du seriøst ikke å ta deg sammen annenhver helg? For både barn og samboer?

Anonymkode: e3bf8...b4d

[lillevill]

Catalana skrev (3 minutter siden):

Jeg tror kanskje det kan være en kombo av «en diagnose» og mors totale fravær av å oppfra barnet. 

 

Ja tenkte det ja. Høres ut som hun har gitt opp, mtp bleieslutt og maten. 

Det er utrolig krevende å oppdra barn med diagnose. Dere to sitter jo egentlig godt i det som ikke trenger å dra lasset slik som moren gjør. Kanskje moren trenger mer avlastning av far for å greie å gjøre en god jobb. Om ikke fra dere så må hun få det fra andre steder. besøkshjem kanskje.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bodde med bonus barn 70% over mange mange år. Hatet hvert minutt av det 😭

Anonymkode: a9f21...26e

Men i hadde ikke økonomi til å bryte ut?

Anonymkode: e3bf8...b4d

[AnonymBruker]

Et vanlig bleieslutt er jo gjort på et par dager, så det kan jo dere ta ansvar for når han er hos dere. Har far ansvar når det gjelder mat, språk og bleier, eller er det bare mor eller?! 

Men det skinner gjennom hva som er det egentlige problemet; du hater ungen og han er i veien for deres små og deg. 

Anonymkode: 89977...c80