Gutt på 3.5 år som biter og slår pappaen i sinne.

[AnonymBruker]

Vet ikke helt om vi gjør dette riktig og trenger hjelp og råd fra noen som vet og er flinke på hvordan man håndterer dette riktig, da jeg føler hvordan vi gjør dette og sier har alt å si på å få slutt på dette! 
 
Snill, omtenksom, trygg og rolig gutt men som biter og slår i sinne. Er oftest far som blir bitt og slått. Dette skjer hvis han ikke får det som han vil, da han ikke gir seg og hyler, og skriker i full sinne mot oss, i full frustrasjon så biter og slår han, oftest far. Nesten aldri meg. Et eksempel på hvordan vi gjorde den ene episoden idag, om vi gjør dette riktig eller om det blir helt feil?: Han hadde hatt et kveldsbad, koste oss med lek i vannet sammen, jeg dusjet han etterpå, far tørket han etter dusj mens jeg dusjet meg selv, så skulle de begynne å gå i stua for å se barnetv og spise kveldsmat, han nekter fordi han ville vente på meg, noe som ikke var greit da det begynte å bli seint. Forklarte han og at jeg skulle komme fort etter, men han ble så sint da far sa han måtte bli med for å se barnetv at han ble helt i fra seg og hylte, skrek å slo, så sa far at om han slår en gang til så ble det ikke barnetv, da ble han enda mer sint, slo og bet. Måtte bruke en stund for å roe han da vi sa det ikke ble barnetv, når han hadde roet seg så forklarte vi hvorfor man ikke skal slå og bite og at han måtte tenke seg om å si unnskyld. Han sa unnskyld å ble på nytt frustrert og satte seg i soffaen og hylte for å få se barnetv, så fristet jeg han med å lese bok å ha kakao til kvelds istedet.

Gjør vi dette riktig? Hva skal vi si/gjøre for å få slutt på dette? Hadde en ny runde igjen etter bok å kveldsmat da det var pappas tur å legge han, hyling, biting og hysterisk lang tid før han godtar at det ikke er jeg som legger.. noen gode ord til en meget sliten mor å far😪 

Anonymkode: ac6d8...b75

[tom1986]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 
 Han sa unnskyld å ble på nytt frustrert og satte seg i soffaen og hylte for å få se barnetv, så fristet jeg han med å lese bok å ha kakao til kvelds istedet.

 

Anonymkode: ac6d8...b75

Du belønner troll-oppførsel med kakao, høytlesing og kos? Smart barneoppdragelse.

[AnonymBruker]

Så det endte med at gutten ble lenger oppe enn om han hadde venter på deg på badet?  
 

Altså, gutten har sikkert forventet at siden dere dro på badet sammen, skulle dere også forlate det sammen. 

Han har hatt sine forventninger, og dere har ikke forberedt han på hvordan dere tenkte det skulle gjøres. Ergo ble det en klinsj mellom deres og hans forventninger. 
 

Virker som han har seperasjonsangst overfor mor. 

Anonymkode: 05a4b...eff

[AnonymBruker]

tom1986 skrev (5 minutter siden):

Du belønner troll-oppførsel med kakao, høytlesing og kos? Smart barneoppdragelse.

Belønnet ikke! Etter lang tid med frustrasjon fra hans side så må jeg/vi jo få tankene over på andre positive ting enn at det ikke ble barnetv. Så jeg sa «jeg har en god ide ettersom det ikke ble noe barnetv ikveld så kan jeg lese for deg til kvelds istedet» ser ikke helt det som å belønnet, alternativet hadde vært at han ble sittende å være sint i sofaen hele kvelden.  

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så det endte med at gutten ble lenger oppe enn om han hadde venter på deg på badet?  
 

Altså, gutten har sikkert forventet at siden dere dro på badet sammen, skulle dere også forlate det sammen. 

Han har hatt sine forventninger, og dere har ikke forberedt han på hvordan dere tenkte det skulle gjøres. Ergo ble det en klinsj mellom deres og hans forventninger. 
 

Virker som han har seperasjonsangst overfor mor. 

Anonymkode: 05a4b...eff

Mulig han hadde andre forventinger, men tror ikke det, de gangene jeg dusjer etter han mens far tørker han så vet han at han og far går før meg, gjort det mange ganger før men alt som ikke er med meg er et stort problem for tiden uten at vi vet helt hvorfor.   Synes også det virker som en slags separasjonsangst. Men denne sinnen, slå og bitingen har han på andre ting også som ikke gjelder å skilles fra meg på noe vis også…

Anonymkode: ac6d8...b75

[tom1986]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Belønnet ikke! Etter lang tid med frustrasjon fra hans side så må jeg/vi jo få tankene over på andre positive ting enn at det ikke ble barnetv. Så jeg sa «jeg har en god ide ettersom det ikke ble noe barnetv ikveld så kan jeg lese for deg til kvelds istedet» ser ikke helt det som å belønnet, alternativet hadde vært at han ble sittende å være sint i sofaen hele kvelden. 

Anonymkode: ac6d8...b75

Spiller liten rolle hvordan du ser det. Du ga barnet noe positivt og fint etter at han hadde herjet med dere. Dette kalles forsterkning og barnet vil erfare at når han oppfører seg dårlig, så får han positiv respons.

[AnonymBruker]

tom1986 skrev (11 minutter siden):

Spiller liten rolle hvordan du ser det. Du ga barnet noe positivt og fint etter at han hadde herjet med dere. Dette kalles forsterkning og barnet vil erfare at når han oppfører seg dårlig, så får han positiv respons.

Er helt sikkert sant😣 vanskelig når der er kamper hele tiden, man vil ha god stemning innimellom og ordne opp før legge tid, noe jeg ikke hadde følt vi hadde fått til om vi ikke fant på noe annet hyggelig. 

Anonymkode: ac6d8...b75

[tom1986]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er helt sikkert sant😣 vanskelig når der er kamper hele tiden, man vil ha god stemning innimellom og ordne opp før legge tid, noe jeg ikke hadde følt vi hadde fått til om vi ikke fant på noe annet hyggelig. 

Anonymkode: ac6d8...b75

Det skjønner jeg, men man skal være forsiktig med belønninger. Barn forstår sammenhenger raskt. Jeg tror en løsning kan være at du legger til rette for at barnet kan få en sjanse til å gjøre noe bra først (uansett hvor lite det er), og deretter ha kosestund med kakao - hvis du vil ha en hyggelig avslutning på kvelden.

[Ulrikke]

Jeg hadde aldri i verden laget kakao til en snart 4-åring som hadde hylt, skreket og BITT faren. Jeg kunne fint tilbudt meg å lese, men da hadde det vært under forutsetning av at hylingen ga seg og han oppførte seg som folk.

Man må møte følelsene til barnet selvfølgelig, men å slå og bite er ALDRI lov. Snakk om det når ingen er sinte, at hvis man blir lei seg og ikke er enig og kjenner at man blir sint, så er det HELT i orden, men uansett hvor sint man blir så kan man ikke slå og bite. Gjenta når dere IKKE er i situasjonen, og spør barnet hva han tenker at han kan gjøre istedenfor. Hjelp ham litt med å komme med forslag (sitte i et hjørne, sitte på fanget, slå på en pute, hva som helst). Følelser er lov uansett, så må man ta oppførselen først, så lærer de å regulere følelsene sine etter hvert når de får hjelp til det. Gjør også gode avtaler i forkant uten for mange valg og alternativer, korte avtaler med maks to ledd liksom.... Eventuelt gi ham valg mellom to alternativer... "Vil du vente på mamma, eller vil du rekke å se hele barne-tv?" "Vil du være med pappa og velge kveldsmat, eller skal han lage brødskive med leverpostei til deg?" 

Datteren min var til salgs den sommeren hun var 3,5 år. Makan til slitsom tid har det ikke vært før eller siden (og hun er 16 nå!) Følelsene er litt i kaos for dem, og det blir fort mye kræsj. Men dere må sette grenser for dere selv, pappa må sette kraftige grenser når sønnen biter og slår ham, fordi det er HANS kropp og han ikke finner seg i det. Synes det er merkelig vi ikke fikk barnevernet på døra her den sommeren, alt av dører og vinduer var åpne og alle må jo ha hørt vrææælingen hennes. Det er fortsatt hakk i en dør her etter at hun kastet en leke hardt mot den

Det går seg til, men dere må gjøre ham bevisst på hva han kan gjøre istedenfor å bite, korte enkle valg og alternativer, og sette ekstremt tydelige grenser for dere selv når han gjør dere vondt.