Slutt med kjæresten, men føler ingen av oss egentlig ville det? Hva kan jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Hei, 

 

For 1 og halv uke siden ble det slutt mellom meg og kjæresten, og jeg er helt ute.. Trenger råd. 
Vi har vært sammen i nesten 2 år, og føler bruddet ikke var riktig, selv sier hun at det ikke føles riktig. 

Kort fortalt før alle begynner å si «hun har funnet en annen», «hun elsker deg ikke» ++. Dette her er ikke som de fleste andre jenter (sett med objektive øyne). 
 

Vi hadde det utrolig bra sammen de periodene det var bra, selvom kommunikasjonen mellom oss var noe vag gjennom hele forholdet ettersom vi begge kun ønsket å please den andre. Vi snakket lissom aldri om hva vi var, eller «hadde praten» som det kalles. Alt bare falt naturlig, og vi visste hvor vi hadde hverandre og hva vi følte. 
I Mars fikk jeg en liten knekk, etter mye jobb og stress (familierelasjoner ++). Som gjorde at jeg trakk meg litt tilbake, selvom jeg ringte og sendte melding til henne hver dag (vi var bare ikke så mye sammen). Hun hjalp meg veldig mye gjennom den, noe jeg alltid har takket hun for og elsket hun for. I sommer var alt helt perfekt, og vi hadde det så utrolig bra. Jeg var til og med inne på tanken om jeg ønsket å fri til jenta, og at det var dette jeg ønsket. Noe som fortsatte inn mot høsten også. Så begynte hun i ny jobb, og fant seg ikke helt til rette der, noe som var veldig tungt for henne. Hun sier selv at hun havnet i en depresjon.. Hun har tidligere opplevd mye vanskelig (tidligere forhold med vold, og seksuelt misbruk), noe som jeg ikke fikk vite nå før hun gjorde det slutt. 
 

Vi har snakket veldig mye sammen, og kommet så veldig mye nærmere hverandre etter at hun nå egentlig satte en strek som hun sa. Hver kveld satt vi og snakket åpent og ærlig om ting, og åpnet oss ordentlig opp til hverandre. Hun sa at hun flere ganger har prøvd å si ifra til meg om at ting ikke er helt bra (noe jeg ikke har skjønt fordi det er dårlig forklart, og jeg har en jobb som er utrolig stressende), men jeg skjønner det nå. Hun sier at hun ikke lukker noen dører for meg i fremtiden, men at hun trenger tid til å finne ut av ting, tid til å finne seg selv og følelsene sine. Det er fortsatt masse følelser der, og hun sier at hun elsker meg. Hun har sett for seg og drømt om så mange ting med meg, hus, barn, ekteskap ++, men at dette har faded litt ut. Hun føler seg tom (altså etter depresjonen). Hun vet ikke hvor lang tid ting vil ta, men akkurat nå vil hun sette en strek. Jeg ønsker av hele mitt hjerte å gi hun tid, men igjen så ønsker jeg å hjelpe henne i dette som hun står i, vise at jeg er der for hun og støtter hun i alt.
Alt med depresjonen og slikt, så har hun begynt hos psykolog, og hun sa til meg at jeg trenger å snakke med han nå.. (dette var i romjulen, så hun har ikke time før på nyåret nå)  
Vi avsluttet det hele med en ordentlig lang samtale, hvor hun sa at dette er begges feil, ettersom vi har vært dårlige på kommunikasjon. Jeg har aldri vært slem mot henne, aldri såret henne, aldri gjort noe dumt i forholdet, og hun har alltid følt seg elsket. Derfor ble det så utrolig vanskelig å sette en strek sa hun. Hun sier alltid at «nå som jeg EGENTLIG satte en strek», noe som får meg til å tenke at dette egentlig kan fikses.. Hun sier at venninner og slikt har sagt at ting har tært på henne, og påvirket henne til å sette en strek.. 

Hun sier at jeg når som helst kan ringe eller sende henne meldinger, for hun bryr seg veldig om meg og vil meg bare godt. Siden vi avsluttet dette forholdet på en «sunn» måte, så skulle det nok gå bedre sa hun. Når hun går fra meg, så gir hun meg mange kyss, så spør jeg: Er du helt sikker på dette? Da får jeg til svar, Ikke spør meg om jeg er helt sikker på dette, for det er jeg virkelig ikke, det kjennes ikke sånn ut. 
Selvom vi avsluttet det på en sunn måte, så er det en del av meg som ikke klarer å gi dette opp. Jeg elsker virkelig jenta, og jeg vet at hun også elsker meg. 
Jeg er helt ute. Har lyst til å sende henne melding eller ringe, for jeg har så lyst til å fikse opp i det, jeg har så lyst til å bygge en fremtid.. 

 

Jeg må også si til slutt. Når hun skulle gå på slutten av samtalen, så hun skøytene mine. Og sa: Du skulle jo lære meg å stå på skøyter. Da sa jeg, jeg kan fortsatt lære deg det? Skal vi ta en tur på skøyte banen snart? Og det ville hun veldig gjerne. 
 

Hun sender så motsigende signaler om det hele, at jeg ikke klarer å slå meg til ro med alt sammen.. 

Anonymkode: 35468...3ce

[AnonymBruker]

Hei. For meg høres det nesten ut som hun fortsatt er i depresjon? Jeg har selv perioder med depresjoner hvor ting er vanskelig og det jeg gjør når jeg er i mine dårlige perioder er å skyve de som bryr seg om meg bort. Jeg har tatt beslutninger som ikke har vært riktige da jeg aller, aller helst bare vil være i fred og styre med mitt. Dette skjer når jeg er nede. 

Det høres iallefall ut som dere snakker godt sammen nå så det er jo ikke umulig hun kommer tilbake til deg når hun får samlet alle tanker som svever. 

Lykke til, til dere begge  

Anonymkode: a5eda...a34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hei. For meg høres det nesten ut som hun fortsatt er i depresjon? Jeg har selv perioder med depresjoner hvor ting er vanskelig og det jeg gjør når jeg er i mine dårlige perioder er å skyve de som bryr seg om meg bort. Jeg har tatt beslutninger som ikke har vært riktige da jeg aller, aller helst bare vil være i fred og styre med mitt. Dette skjer når jeg er nede. 

Det høres iallefall ut som dere snakker godt sammen nå så det er jo ikke umulig hun kommer tilbake til deg når hun får samlet alle tanker som svever. 

Lykke til, til dere begge  

Anonymkode: a5eda...a34

TS her. 
 

Jeg antar det, og sitter igjen med den følelsen ja. 
Vi snakker veldig godt sammen nå, vi snakker som vi aldri har gjort før, på ett så dypt nivå som jeg aldri har opplevd før. At vi faktisk er utrolig like hverandre, uten at vi har skjønt dette før.
I disse samtalene vi hadde, så sa hun hver gang: Hvis vi skulle gitt dette her en sjanse, så er det mye som må jobbes med. Noe jeg også er villig og sa til henne at jeg ville jobbe for. 
Har du opplevd lignende situasjoner fra forhold når du har vært nede? Hva ville du satt pris på i en sånn situasjon evt? Hun sier jo at selvom hun ikke har de samme «drømmene, så er det fortsatt ett håp om at det skal fikse seg. 
 

Nå har vi ikke snakket på noen dager, men jeg graver meg bare mer og mer ned. Gjør ting, er med venner ++, men tenker på hun hele tiden. Hun sa vi ikke kunne snakke sammen som før, men hvis jeg ville snakke så var det bare å sende melding eller ringe.. Selvom jeg føler dette bare vil drive henne lenger bort. 

Anonymkode: 35468...3ce

[AnonymBruker]

Noen som har noen flere råd eller tips her? Eller bare tanker om det som er skrevet? Jeg er ganske fortvilet.. 

 

- TS

 

Anonymkode: 35468...3ce

[AnonymBruker]

Her har du forklart det akkurat likt som jeg har det. Er i en depresjon selv, begge har følelser, men her er han en del av grunnen til depresjonen. Vet ikke om jeg kommer meg opp igjen, vil bare skyve vekk alt og alle og være alene. 
jeg føler selv jeg trenger tid til å komme meg på banen igjen, bli meg selv, se livet med riktige øyner, osv. tenker det vil ordne seg for dere når hun har fått jobbet med seg selv. Gi hun tid. 

Anonymkode: dbfbb...28b

[AnonymBruker]

Er ikke dette tredje eller fjerde tråden du lager om hvordan få hun tilbake? 

Det er slutt. DU føler at dere egentlig ikke ville gjøre det slutt men hun gjorde det slutt og ville tydeligvis det. Det må du respektere. Det er veldig dårlig gjort å prøve å presse grensene hennes og ikke respektere grensene, SÆRLIG når hun har opplevd traumatiske ting med menn som ikke respekterer grensene hennes før. Det du gjør da er å utnytte en traumerespons og å påvirke henne til å bli sammen med deg igjen kun pga vane og fordi du vil, og ikke gi hun det hun ber om som er tid, rom, space og å få finne ut av seg selv, sine følelser og hva hun vil. 

Kutt kontakten og vis at du respekterer grensene hennes og ønsker henne det beste ved å ikke forvirre og påvirke og presse henne. Dette er noe hun må finne ut av alene og i fred som hun har bedt om. Etter 3 mnd uten kontakt kan du ta kontakt å høre hvordan hun har det og hvis hun selv ikke bringer på banen at hun vil prøve på nytt da så må du gå videre! Begynn prosessen med å gå videre allerede nå, høres ut som at kjærlighetsforholdet har dødd og da er det ikke mulig å få tilbake de rette følelsene igjen. Bruddet er tydeligvis noe hun har ønsket lenge og tenkt godt gjennom. Du må akseptere tingenes tilstand og respektere at det er over selvom det gjør vondt og du føler mye kunne vært gjort anderledes, sånn er det alltid etter brudd men ikke noe å dvele over. 

Anonymkode: 75be8...12e

[hudorm1]

Korrekt som brukeren over meg skriver. 

Gi henne tid og avstand, det er det hun trenger - uavhengig av hva hun sier. Hva som er grunnen til bruddet spiller ingen rolle, akkurat nå er det ikke plass til deg i livet hennes. 

Kutt kontakt, la henne gjøre all kontakten til deg. 

Jobb med deg selv, møt venner og finn tilbake til ting du gjorde før du møtte henne. 

 

Jeg har selv vært der jeg har chaset en dame lang av sted - kuttet kontakt og etter en stund kom hun tilbake. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

TS her. 
 

Jeg antar det, og sitter igjen med den følelsen ja. 
Vi snakker veldig godt sammen nå, vi snakker som vi aldri har gjort før, på ett så dypt nivå som jeg aldri har opplevd før. At vi faktisk er utrolig like hverandre, uten at vi har skjønt dette før.
I disse samtalene vi hadde, så sa hun hver gang: Hvis vi skulle gitt dette her en sjanse, så er det mye som må jobbes med. Noe jeg også er villig og sa til henne at jeg ville jobbe for. 
Har du opplevd lignende situasjoner fra forhold når du har vært nede? Hva ville du satt pris på i en sånn situasjon evt? Hun sier jo at selvom hun ikke har de samme «drømmene, så er det fortsatt ett håp om at det skal fikse seg. 
 

Nå har vi ikke snakket på noen dager, men jeg graver meg bare mer og mer ned. Gjør ting, er med venner ++, men tenker på hun hele tiden. Hun sa vi ikke kunne snakke sammen som før, men hvis jeg ville snakke så var det bare å sende melding eller ringe.. Selvom jeg føler dette bare vil drive henne lenger bort. 

Anonymkode: 35468...3ce

Jeg har også gjort det slutt med min samboer den gangen fordi jeg følte at han var feil for meg. Men han holdt meg tilbake og lot meg få den tiden jeg trengte til igjen klare å tenke klart. Han er ikke min samboer lengre men vi er veldig gode venner, vi bestemte i fellesskap at det beste var om han flyttet og jeg fikk ro. Men dette bestemte vi når jeg ikke var langt nede.

Tror det beste du kan gjøre er å gi henne tid. Tid til å samle seg om følelsene sine. For de kan være voldsomme, dystre og forvirrende. Vær der for henne når hun trenger deg men ikke mas på henne

Ønsker deg lykke til❤ Er ikke lett å være kjæreste til en som ikke har det godt med seg selv. 

Anonymkode: a5eda...a34

[Crazydoglady]

Litt tid er iallefall greit.  Utover det er det vanskelig å si. Man kan elske noen og ha lyst til å være med noen, men det er ikke det samme som at forholdet funker uansett. Men det skader jo ikke å prøve om dere er to som virkelig er glade i hverandre. Om ikke annet så er det kanskje lettere å gå videre når man føler man virkelig har prøvd (skulle det vise seg og ikke funke)  og er man heldig så funker det.

[AnonymBruker]

Er det ikke noe som heter 'Hvis du elsker noen, sett dem fri - hvis de virkelig elsker deg så kommer de tilbake til deg' eller noe slikt? Trist å høre at forholdet ditt endte slik - av og til kunne det ha vært enklere med et klarere brudd - uten håp om gjenforening, så er det lettere å gå videre. Du henger nå litt sånn i 'limbo' med uklare signaler.

Det første jeg tenker er at hun egentlig slår opp, men ønsker å skåne deg litt ved å gi deg en pute å lande på. Det er vel egentlig å gjøre deg en bjøretjeneste, ved å la deg tro at det forsatt kan være en sjanse. Hun har sikkert tenkt dette godt igjennom før hun valgte å bryte med deg. Kanskje disse dype samtalene deres har ført til at hun føler at dere kom for nær? Eller kanskje samtalene fikk henne til å tenke på deg mere som venn enn kjærste? Kanskje du bare selv velger å henge deg opp i ordene som gir deg håp, og ikke de som sier at det er slutt ? Kanskje hun pga depresjonen bare trenger  tid for seg selv til å komme seg igjennom tankene hun har, at hun føler at et forhold krever for mye av henne akkurat nå.

Jeg tenker at du bør respektere hennes avgjørelse , og bare akseptere at det er slutt. Du må ikke mase på henne og spørre jevnlig om hun har ombestemt seg, det vil bare skyve henne lenger unna deg og tvinge henne til å ta en tydeligere avgjørelse. Gi henne rom, kutt kontakten til et minimum - og håp at fraværet av kontakt vil få henne til å innse at hun savner å ha deg rundt seg. Å fortsette og være venner med henne, som om ikke noe har skjedd, vil bare gjøre det vondere for deg - og det gir henne ikke sjansen til å føle på savnet av deg. 

Håper det order seg for deg. 🙂

Anonymkode: 90f79...bad

[AnonymBruker]

At hun er deprimert, betyr ikke at hun egentlig ønsker forholdet. 

Anonymkode: 2c50c...902