Utnyttet økonomisk

[AnonymBruker]

Etter 19 år som samboere og 2 barn sammen på 12 og 16, har jeg begynt å søke etter bolig og bestemt meg for å flytte ut. Etter noen år  sammen innså jeg at jeg ble grovt utnyttet men har holdt sammen hus og hjem for ungene sin del. Han har aldri betalt en regning, aldri handlet mat, aldri kjøpt en gave til ungene sine engang. Jeg fyller opp diesel på bilen og han benytter den. Han bidrar med en sum hver måned, etter mye mas fra meg, og det er da under 1/3 av det han får utbetalt. Resten dekker jeg, dvs. all min lønn går i familien. Vi tjener det samme. 26 000 bruker han på seg selv hver jævla måned, og jeg har skjønt at det går til nettspilling. I årevis har jeg kranglet med han om dette, vært rasende, vært tryglende, vært lei meg og bedt han søke hjelp. Kun for å få raserianfall tilbake. Sitter nå med oppspist egenkapital da jeg har dekket inn kreditter jeg har benyttet for å få det til å gå rundt. Jeg vet jeg har vært en idiot, men jeg har ikke tatt sjansen på å gå før pga. redsel for at han ikke skal klare å ta seg av barna ved samvær. Nå er jeg knekt, har mistet troen på meg selv og er rasende for alle årene jeg har kastet bort på denne mannen. Og jeg må begynne på scratch igjen. Det verste er at jeg har dårlig samvittighet for jeg vet at han ikke har noen (kun en gammel mor) og ikke vil klare å finne seg et ok sted å bo. Trenger ærlige meninger her; er det riktig at jeg skal hjelpe han med å stable seg på beina her..? Kjenner jeg har mer enn nok med å tenke på meg og ungene.. faktisk aldri vært så fortvilet før

Anonymkode: 45af7...a9e

[AnonymBruker]

Tenk på deg og ungene.

En gang må den mannen ta ansvar for eget liv.

Klem til deg og ønsker du og barna får et godt liv.

Anonymkode: 40791...93e

[AnonymBruker]

Du tenker på deg og barna, da med deg de og flytt. Så søker du om bidrag gjennom Nav, er vel endelig på tide, at han skal bidra litt. 

Anonymkode: d3233...d12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):Trenger ærlige meninger her; er det riktig at jeg skal hjelpe han med å stable seg på beina her..? Kjenner jeg har mer enn nok med å tenke på meg og ungene.. faktisk aldri vært så fortvilet før

Anonymkode: 45af7...a9e

Selvsagt trenger du IKKE å hjelpe han med å stable seg på beina. Du er ikke ansvarlig for han! 
 

Du skal passe på deg selv og ungene, der ligger ditt ansvar! 

Anonymkode: 01a3b...57a

[AnonymBruker]

Du bryter ut av forholdet, kontakt familievernkontoret og be om den obligatoriske meklingen. En time der, så får du meklingsattest (den får du selv om han velger å ikke møte). 
Denne bruker du for å søke om utvidet barnetrygd. Gå så inn på nav.no og søk om barnebidrag. Du skal ikke tenke på han. Han har ikke bidratt, på tide at han gjør det! Karma kalles dette.
 

Barna er også så store at de velger selv om samvær og bosted. Spesielt 16-åringen. 

Anonymkode: 01a3b...57a

[TLR]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Etter 19 år som samboere og 2 barn sammen på 12 og 16, har jeg begynt å søke etter bolig og bestemt meg for å flytte ut. Etter noen år  sammen innså jeg at jeg ble grovt utnyttet men har holdt sammen hus og hjem for ungene sin del. Han har aldri betalt en regning, aldri handlet mat, aldri kjøpt en gave til ungene sine engang. Jeg fyller opp diesel på bilen og han benytter den. Han bidrar med en sum hver måned, etter mye mas fra meg, og det er da under 1/3 av det han får utbetalt. Resten dekker jeg, dvs. all min lønn går i familien. Vi tjener det samme. 26 000 bruker han på seg selv hver jævla måned, og jeg har skjønt at det går til nettspilling. I årevis har jeg kranglet med han om dette, vært rasende, vært tryglende, vært lei meg og bedt han søke hjelp. Kun for å få raserianfall tilbake. Sitter nå med oppspist egenkapital da jeg har dekket inn kreditter jeg har benyttet for å få det til å gå rundt. Jeg vet jeg har vært en idiot, men jeg har ikke tatt sjansen på å gå før pga. redsel for at han ikke skal klare å ta seg av barna ved samvær. Nå er jeg knekt, har mistet troen på meg selv og er rasende for alle årene jeg har kastet bort på denne mannen. Og jeg må begynne på scratch igjen. Det verste er at jeg har dårlig samvittighet for jeg vet at han ikke har noen (kun en gammel mor) og ikke vil klare å finne seg et ok sted å bo. Trenger ærlige meninger her; er det riktig at jeg skal hjelpe han med å stable seg på beina her..? Kjenner jeg har mer enn nok med å tenke på meg og ungene.. faktisk aldri vært så fortvilet før

Anonymkode: 45af7...a9e

Uff. Du og ungene klarer dere helt fint alene. Han har jo ikke betalt en eneste regning. Er sjokkert. 

[Gjest Blondie65]

Det er ingen grunn til at du skal ha dårlig samvittighet overfor han. Han er en voksen mann og må klare seg selv. Du har dessverre gjort det mulig for han å oppføre seg som et barn i mange år, det eneste du nå gjør er å tvinge han til være den voksne i eget liv. Det er virkelig ikke slemt.

Her er det vel ikke mye annet som skal ordnes enn at du peker på døren og ber han gå? Han har jo brukt dine penger på spill i årevis og du kan sitte med huset uten å betale han ut?

[TLR]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Etter 19 år som samboere og 2 barn sammen på 12 og 16, har jeg begynt å søke etter bolig og bestemt meg for å flytte ut. Etter noen år  sammen innså jeg at jeg ble grovt utnyttet men har holdt sammen hus og hjem for ungene sin del. Han har aldri betalt en regning, aldri handlet mat, aldri kjøpt en gave til ungene sine engang. Jeg fyller opp diesel på bilen og han benytter den. Han bidrar med en sum hver måned, etter mye mas fra meg, og det er da under 1/3 av det han får utbetalt. Resten dekker jeg, dvs. all min lønn går i familien. Vi tjener det samme. 26 000 bruker han på seg selv hver jævla måned, og jeg har skjønt at det går til nettspilling. I årevis har jeg kranglet med han om dette, vært rasende, vært tryglende, vært lei meg og bedt han søke hjelp. Kun for å få raserianfall tilbake. Sitter nå med oppspist egenkapital da jeg har dekket inn kreditter jeg har benyttet for å få det til å gå rundt. Jeg vet jeg har vært en idiot, men jeg har ikke tatt sjansen på å gå før pga. redsel for at han ikke skal klare å ta seg av barna ved samvær. Nå er jeg knekt, har mistet troen på meg selv og er rasende for alle årene jeg har kastet bort på denne mannen. Og jeg må begynne på scratch igjen. Det verste er at jeg har dårlig samvittighet for jeg vet at han ikke har noen (kun en gammel mor) og ikke vil klare å finne seg et ok sted å bo. Trenger ærlige meninger her; er det riktig at jeg skal hjelpe han med å stable seg på beina her..? Kjenner jeg har mer enn nok med å tenke på meg og ungene.. faktisk aldri vært så fortvilet før

Anonymkode: 45af7...a9e

Du går i fra han det er det beste du kan gjøre forstår ikke at du har holdt ut i 19 rå med en sånn mann ts. 

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Etter 19 år som samboere og 2 barn sammen på 12 og 16, har jeg begynt å søke etter bolig og bestemt meg for å flytte ut. Etter noen år  sammen innså jeg at jeg ble grovt utnyttet men har holdt sammen hus og hjem for ungene sin del. Han har aldri betalt en regning, aldri handlet mat, aldri kjøpt en gave til ungene sine engang. Jeg fyller opp diesel på bilen og han benytter den. Han bidrar med en sum hver måned, etter mye mas fra meg, og det er da under 1/3 av det han får utbetalt. Resten dekker jeg, dvs. all min lønn går i familien. Vi tjener det samme. 26 000 bruker han på seg selv hver jævla måned, og jeg har skjønt at det går til nettspilling. I årevis har jeg kranglet med han om dette, vært rasende, vært tryglende, vært lei meg og bedt han søke hjelp. Kun for å få raserianfall tilbake. Sitter nå med oppspist egenkapital da jeg har dekket inn kreditter jeg har benyttet for å få det til å gå rundt. Jeg vet jeg har vært en idiot, men jeg har ikke tatt sjansen på å gå før pga. redsel for at han ikke skal klare å ta seg av barna ved samvær. Nå er jeg knekt, har mistet troen på meg selv og er rasende for alle årene jeg har kastet bort på denne mannen. Og jeg må begynne på scratch igjen. Det verste er at jeg har dårlig samvittighet for jeg vet at han ikke har noen (kun en gammel mor) og ikke vil klare å finne seg et ok sted å bo. Trenger ærlige meninger her; er det riktig at jeg skal hjelpe han med å stable seg på beina her..? Kjenner jeg har mer enn nok med å tenke på meg og ungene.. faktisk aldri vært så fortvilet før

Anonymkode: 45af7...a9e

Når man har blitt utnyttet på denne måten for å bidra til en manns spillegalskap så trenger man minst av alle ting å ha dårlig samvittighet for at han ikke har så mange rundt seg. (Som han kan utnytte)