Når foreldre kutter kontakt med barna.

[SoWhat?]

Om de er voksne eller ikke. Det er to mødre som har kuttet kontakten. Hun ene fordi sønnen på 16 ikke godtok ny stefar. Sønnen lagde bråk hver gang han bodde hos dem ( annenhver uke ), som å nekte og snakke med stefaren. Ignorerte han på alle måter, og til slutt stjal han og en kompis bilen og kræsjet den i et gjerde. Da fikk moren nok, og sa at gutten kunne holde seg hos faren til han ble voksen og ba om unnskyldning for alt. Dette er nå snart to år siden, og de har ingen kontakt. Moren har tre barn til. Biologisk bror til denne gutten som er 15, og to barn med stefaren på 7 og 2. 

Den andre er en mor som misliker alle valg datteren på 26 har tatt. Datteren prøvde narkotika da hun var 15, noe som gjorde at bv kom inn i bildet. Dette tilga moren aldri  datteren for. Datteren droppet ut av skolen på vgs. Fikk barn da hun var 19, og bor nå sammen med faren til barnet, og har fått et barn til. Moren vil ikke ha kontakt med hverken datter eller barnebarn pga tidligere valg, og at datteren og faren til barna ikke jobber. Hvor de får penger fra, vet ikke moren, men hun bryr seg ikke. Hun har to barn til på 22 og 21 som tar utdannelse og klarer seg godt. De har et bra forhold alle tre.

Er dette grunner gode nok for at foreldre kutter kontakt med sine egne barn, eller hvilke grunner er gode nok? 

Endret 1. januar 2022 av SoWhat?

[AnonymBruker]

Foreldre er ulike. Se på foreldrene til de dømte i baneheiasaken, de har ikke kuttet båndet til sine barn. 

Heller ei moren til Joshua French... 

Disse foreldrene står støtt i sine roller, og fyller sine roller. Jeg mener foreldre ikke bør kutte ut sine barn, med mindre det er skikkelig ustabile barn som gjør kontakt direkte farlig. 

Anonymkode: 6a9ce...20d

[AnonymBruker]

Det er bare trist. Som forelder har du selv valgt å få barn og må ta støyten. 

Barna har ikke valgt å bli født. 

Mange tror at det er så rosenrødt å bli mor, men det er mye jobb og du må se og forstå barnet ditt hele tiden.,

Anonymkode: 691ad...c57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Foreldre er ulike. Se på foreldrene til de dømte i baneheiasaken, de har ikke kuttet båndet til sine barn. 

Heller ei moren til Joshua French... 

Disse foreldrene står støtt i sine roller, og fyller sine roller. Jeg mener foreldre ikke bør kutte ut sine barn, med mindre det er skikkelig ustabile barn som gjør kontakt direkte farlig. 

Anonymkode: 6a9ce...20d

Enig, foreldrene skal alltid stå ved barnas side, det er foreldrenes ansvar. 

Anonymkode: 691ad...c57

[tånegla]

Nå må du huske at du ikke har fått hele historien, og dermed ikke er i en posisjon hvor du kan avgjøre om dette er gode nok grunner.  
Noen foreldre er ikke egnet til å være foreldre, noen foreldre har prøvd mye og etter flere omganger bestemt seg for å gi opp barna/barnet. Noen foreldre vil beskytte seg selv etter flere nedturer, og i noen tilfeller er det barna som ikke ønsker kontakt. 
Jeg tenker at du ikke skal bry deg så mye med hva andre velger å gjøre, men heller forsøke å være en støtteperson om det er behov.  Ellers så blir du fort en som synser og skaper unødvendige rykter, noe som blir en belastning ingen behøver. 

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er bare trist. Som forelder har du selv valgt å få barn og må ta støyten. 

Barna har ikke valgt å bli født. 

Mange tror at det er så rosenrødt å bli mor, men det er mye jobb og du må se og forstå barnet ditt hele tiden.,

Anonymkode: 691ad...c57

Så du ser ingen grunn til at foreldre velger å kutte kontakten? 

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Foreldre er ulike. Se på foreldrene til de dømte i baneheiasaken, de har ikke kuttet båndet til sine barn. 

Heller ei moren til Joshua French... 

Disse foreldrene står støtt i sine roller, og fyller sine roller. Jeg mener foreldre ikke bør kutte ut sine barn, med mindre det er skikkelig ustabile barn som gjør kontakt direkte farlig. 

Anonymkode: 6a9ce...20d

Joshua French er jo ikke et godt eksempel. Han ble satt i fosterhjem som niåring. 

[SoWhat?]

tånegla skrev (2 minutter siden):

Nå må du huske at du ikke har fått hele historien, og dermed ikke er i en posisjon hvor du kan avgjøre om dette er gode nok grunner.  
Noen foreldre er ikke egnet til å være foreldre, noen foreldre har prøvd mye og etter flere omganger bestemt seg for å gi opp barna/barnet. Noen foreldre vil beskytte seg selv etter flere nedturer, og i noen tilfeller er det barna som ikke ønsker kontakt. 
Jeg tenker at du ikke skal bry deg så mye med hva andre velger å gjøre, men heller forsøke å være en støtteperson om det er behov.  Ellers så blir du fort en som synser og skaper unødvendige rykter, noe som blir en belastning ingen behøver. 

Hvis du klarer å se problemstillingen uten å være personlig, så hadde det vært veldig fint. Dette handler ikke om hva jeg har hørt eller rykter og om å støtte noen.

Dette var en problemstilling nok flere både kjenner seg igjen i, og har meninger om. 

[SoWhat?]

Hannah80 skrev (6 minutter siden):

Joshua French er jo ikke et godt eksempel. Han ble satt i fosterhjem som niåring. 

Det er den biologiske moren som har støttet han hele tiden nå? Hadde de kontakt hele tiden?

 

[tånegla]

SoWhat? skrev (1 minutt siden):

Hvis du klarer å se problemstillingen uten å være personlig, så hadde det vært veldig fint. Dette handler ikke om hva jeg har hørt eller rykter og om å støtte noen.

Dette var en problemstilling nok flere både kjenner seg igjen i, og har meninger om. 

Nå skriver du innledningsvis at du vet om 2 mødre. Beklager om jeg misforsto. 
Men slike familiekomplikasjoner mener jeg fortsatt at vi ikke bør ha noen meninger om siden vi ikke vet nok om barn/foreldre. 
 

 

[Hannah80]

Hvis det ikke er mer som ligger til grunn, enn det du beskriver i hovedinnlegget, så syns jeg det er helt horribelt av mødrene. Skulle vært helt ekstreme ting som skulle ha skjedd, hvis jeg skulle ha brutt all kontakt med sønnen min. Kommer faktisk ikke på èn eneste ting det kunne ha vært. 

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (9 minutter siden):

Så du ser ingen grunn til at foreldre velger å kutte kontakten? 

Den 16 år gamle gutten var i en sårbar alder, og den jenta som brukte stoff var også i en sårbar alder. De trenger foreldrene sine. 

Jeg ville ønsket å møte barnebarna mine. Sett til at det gikk bra med dem. 

Anonymkode: 691ad...c57

[Maleficenta]

SoWhat? skrev (19 minutter siden):

Om de er voksne eller ikke. Jeg vet om to mødre som har kuttet kontakten. Hun ene fordi sønnen på 16 ikke godtok ny stefar. Sønnen lagde bråk hver gang han bodde hos dem ( annenhver uke ), som å nekte og snakke med stefaren. Ignorerte han på alle måter, og til slutt stjal han og en kompis bilen og kræsjet den i et gjerde. Da fikk moren nok, og sa at gutten kunne holde seg hos faren til han ble voksen og ba om unnskyldning for alt. Dette er nå snart to år siden, og de har ingen kontakt. Moren har tre barn til. Biologisk bror til denne gutten som er 15, og to barn med stefaren på 7 og 2. 

Den andre er en mor som misliker alle valg datteren på 26 har tatt. Datteren prøvde narkotika da hun var 15, noe som gjorde at bv kom inn i bildet. Dette tilga moren aldri  datteren for. Datteren droppet ut av skolen på vgs. Fikk barn da hun var 19, og bor nå sammen med faren til barnet, og har fått et barn til. Moren vil ikke ha kontakt med hverken datter eller barnebarn pga tidligere valg, og at datteren og faren til barna ikke jobber. Hvor de får penger fra, vet ikke moren, men hun bryr seg ikke. Hun har to barn til på 22 og 21 som tar utdannelse og klarer seg godt. De har et bra forhold alle tre.

Er dette grunner gode nok for at foreldre kutter kontakt med sine egne barn, eller hvilke grunner er gode nok? 

det er aldri greit syns jeg.

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (1 minutt siden):

Hvis det ikke er mer som ligger til grunn, enn det du beskriver i hovedinnlegget, så syns jeg det er helt horribelt av mødrene. Skulle vært helt ekstreme ting som skulle ha skjedd, hvis jeg skulle ha brutt all kontakt med sønnen min. Kommer faktisk ikke på èn eneste ting det kunne ha vært. 

Ja, jeg ville stått ved mitt barns side selv om de drepte noen eller voldtok noen, fordi de er mitt barn. Foreldre har et helt annet ansvar enn barn. 

Anonymkode: 691ad...c57

[SoWhat?]

tånegla skrev (1 minutt siden):

Nå skriver du innledningsvis at du vet om 2 mødre. Beklager om jeg misforsto. 
Men slike familiekomplikasjoner mener jeg fortsatt at vi ikke bør ha noen meninger om siden vi ikke vet nok om barn/foreldre. 
 

 

Jeg skriver helt objektivt hva sakene dreier seg om, og jeg skriver ikke noe sted hva jeg personlig mener. Men det kan være interessant å diskutere all den tid det faktisk er foreldre som kutter kontakt med sine barn. Jeg vet også om ei som kastet ut sønnen fordi han er homofil. Det er mange eksempler.

Det er stadig diskusjoner og råd ang barn som kutter med foreldre og familie. Da må det jo gå an å diskutere dette også? 

[Gjest Anonymus Notarius]

Tenker at det kan finnes gode grunner i noen tilfeller. Vet om tilfeller der barnet (voksen altså) er narkoman og bare tok kontakt for å be om penger, eventuelt stjele dersom vedkommende fikk nei. Foreldre og søsken ble også oppsøkt av diverse innkrevere og langere som var ute etter penger fra den narkomane. Foreldrene og søsknene prøvde å hjelpe i mange år, men levde i et terrorregime nærmest. Forstår godt at disse satte foten ned til slutt og sa at nå orker vi ikke mer, men du er velkommen tilbake i familien om du blir rusfri.

 

[sicario]

SoWhat? skrev (21 minutter siden):

 

Er dette grunner gode nok for at foreldre kutter kontakt med sine egne barn, eller hvilke grunner er gode nok? 

I min bok er det ingen grunn god nok.

Kan ikke i min villeste fantasi forestille meg og kutte kontakten med mine barn.

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg ville stått ved mitt barns side selv om de drepte noen eller voldtok noen, fordi de er mitt barn. Foreldre har et helt annet ansvar enn barn. 

Anonymkode: 691ad...c57

Absolutt!

[SoWhat?]

Anonymus Notarius skrev (2 minutter siden):

Tenker at det kan finnes gode grunner i noen tilfeller. Vet om tilfeller der barnet (voksen altså) er narkoman og bare tok kontakt for å be om penger, eventuelt stjele dersom vedkommende fikk nei. Foreldre og søsken ble også oppsøkt av diverse innkrevere og langere som var ute etter penger fra den narkomane. Foreldrene og søsknene prøvde å hjelpe i mange år, men levde i et terrorregime nærmest. Forstår godt at disse satte foten ned til slutt og sa at nå orker vi ikke mer, men du er velkommen tilbake i familien om du blir rusfri.

 

Dette er nok en situasjon flere kan kjenne seg igjen i som foreldre. 

[SoWhat?]

Maleficenta skrev (5 minutter siden):

det er aldri greit syns jeg.

Hva hvis du hadde to barn, og det ene stadig er skadelig for det andre? Som å mobbe, drive psykisk og fysisk vold mot det? Er det ikke din plikt å beskytte barnet som er offeret her?