Livet har skjært seg, og jeg er gravid.

[AnonymBruker]

Jeg sitter her, og lurer på hva som skjedde. Ting var på stell, vi gledet oss så til å bli gravide, og vi brukte IVF behandling for å få det til. Det satt på første forsøk for oss, men det er enda tidlig og vi vet ikke hva som skjer. Oppi alt har livet tatt en annen vending, og jeg er svært deprimert. Jeg slet mye med at jeg ble dårlig av hormonene jeg tok pga prøverørforsøket, og mannen syntes bare synd på seg selv fordi vi ikke kunne ha sex den tiden og at jeg ble deprimert over at jeg fikk lite støtte psykisk. Jeg følte og føler meg enda alene. Så mistet jeg jobben min plutselig nå rett før jul, og jeg står plutselig uten noen inntekt. Mannen tror det bare er for meg å finne nye jobb, men hvem vil ansette en gravid som må ut i barsel igjen om under 1 år. Jeg vet hva som vil komme, problemer mellom meg og mannen pga økonomien og at vi vil få mye utgifter som plutselig fallet mye på han inntil jeg er i arbeid igjen. Han vil ikke forsørge meg, og det må jeg respektere, men da har vi et stort problem nå. Jeg har ingen rettigheter fra tidligere jobben siden jeg startet der i april i år. 

Jeg bare bekymrer meg, og et langt nede i humøret. Mannen gleder seg til jobb igjen etter ferien, og jeg har ingenting å gå til. Dette skal vi liksom sette et barn til, usikkerhet. 

Jeg gråter for meg selv flere ganger om dagen, jeg viser ikke mannen at jeg gråter. Det er fordi de få gangene jeg viser han det så begynner vi å krangle fordi han hater gråt og vonde følelser. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre, og fantaserte om å bare dø tidligere idag, mens jeg tar på meg et smil. Jeg trenger råd... 

Anonymkode: 862f0...a52

[AnonymBruker]

Hei du❤ Det høres ut som en tøff situasjon. Jeg tenker at det er flere ting som er vanskelig her.

1. Det er ikke uvanlig å få en nedtur når man etter lang tid med prøving og fertilitetsbehandling endelig blir gravid. Man har liksom endelig kommet i mål, men så er det samtidig bare starten. Og bekymringer for om det går bra, osv. Det kan være tøft å omstille hodet. 

2. Har mannen din alltid vært en kjip og lite forståelsesfull dust? Tror du dere kunne hatt nytte av parterapi? Kanskje han trenger litt coaching og veiledning i hvordan håndtere følelser, både sine egne og andres. Han burde være raus og snill med deg, spesielt nå som du er i en sånn sårbar posisjon.

3. Arbeidsgivere har faktisk ikke lov til å ikke ansette deg kun pga. du er gravid. Ikke la graviditeten stoppe deg, prøv å få søkt noen jobber fremover Du har vel rett på dagpenger? Det må du søke.

Vil anbefale deg å dra til fastlegen og dele disse tunge tankene. Kanskje du kan få komme til hos jordmor allerede nå?

Anonymkode: 92bbf...9d0

[Gjest Chroma]

Han hater gråt og evner ikke å støtte deg, men skal bli far til et lite barn? Beklager, men av alt du skrev var det dette jeg bet meg fast i. 

[Gjest Chroma]

Vil ellers si at jeg føler veldig med deg, det høres tøft ut. Hør med nav hvilke økonomiske rettigheter du vil ha. 

[AnonymBruker]

Chroma skrev (2 minutter siden):

Han hater gråt og evner ikke å støtte deg, men skal bli far til et lite barn? Beklager, men av alt du skrev var det dette jeg bet meg fast i. 

Ja, dette er alvorlig faktisk, og noe han må jobbe med. Det er drittsekkfakter å oppføre seg slik mot sin kjæreste, men spesielt mot et barn kan det gjøre stor skade

Anonymkode: 92bbf...9d0

[Gjest Chroma]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, dette er alvorlig faktisk, og noe han må jobbe med. Det er drittsekkfakter å oppføre seg slik mot sin kjæreste, men spesielt mot et barn kan det gjøre stor skade

Anonymkode: 92bbf...9d0

Ja, det er det. Det gjør stor skade på voksne også, å ikke kunne tillate seg å føle det man føler. Dette er er stort, rødt flagg. 

[AnonymBruker]

Herre min hvor kravstore dere kvinner er. 

TS er uten jobb, har vært deprimert i en lang tid, venter barn, vil ikke søke nye jobber fordi hun er gravid ++++

Det får være grenser hvor mye hobbypsykolog mannen hennes skal være. 

Det dere holder på med her er å sykeliggjøre ts enda mer. Ikke noe annet. 

Hjelp til selvhjelp er et begrep dere burde lese dere opp på. 

Anonymkode: 8bd91...294

[AnonymBruker]

Er dere gift? Da må han forsørge deg, enten han vil eller ikke. Barnet må han uansett forsørge. 
Jeg vet ikke i hvor stor grad det er depresjonen som snakker her, og hvor mye av dette som evt er at faren til barnet må skjerpe seg mange hakk. Men:

1) Når man får barn sammen, blir økonomien mye mer sammenvevd enn hvis man ikke har det. Enten man vil eller ikke. Han kan ikke bare toe sine hender for din situasjon. 

2) Du har uansett rett på dagpenger, og dagpenger gir opptjening til foreldrepenger. Ikke ideelt, men du står ikke helt på bar bakke. 
3) Det er ikke ideelt å søke jobb som gravid, men mange har gjort det før deg, og det er IKKE umulig å få jobb (i de fleste bransjer). 
4) Du må prøve å slutte å krisemaksimere. Nå har du i realiteten sagt at dere kommer til å slite med forholdet pga økonomien og forholdene rundt, før dere faktisk gjør det. Dette er depresjonen som snakker. 
5) Det er dyrt med barn, ja, men de koster ikke så mye i starten hvis dere kjøper brukt, og kun det mest nødvendige. Mye kan dere få tilnærmet gratis. Dette ordner seg. 

Anonymkode: bcfff...b58

[AnonymBruker]

Og du, du MÅ gå til legen for å få hjelp med depresjonen. Det er det aller første du må gjøre. Ring legen på mandag. For din del, for hans del, for barnets del. Ikke skjul det for alle og la det skure og gå. Been there. Det tar mye, mye lengre tid å bli frisk. 

Anonymkode: bcfff...b58

[AnonymBruker]

Samme hva som skjer mellom deg og mannen din så bør du finne deg en jobb. Det spiller ingen rolle hva, det viktige er at du får grunnlag for foreldrepenger. Ikke si at du er gravid på intervju, det har de ikke noe med.

Anonymkode: d3422...317

[AnonymBruker]

Går ikke an å se på deg at du er gravid på en del måneder enda. Er bare å ikke nevne det når du er på jobbintervju

Anonymkode: 4de48...177

[AnonymBruker]

Får du ikke arbeidsledighetstrygd? 
Også søker du nye jobber før du blir veldig tydelig gravid. Det ordner seg  

Anonymkode: 04fc1...54d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Herre min hvor kravstore dere kvinner er. 

TS er uten jobb, har vært deprimert i en lang tid, venter barn, vil ikke søke nye jobber fordi hun er gravid ++++

Det får være grenser hvor mye hobbypsykolog mannen hennes skal være. 

Det dere holder på med her er å sykeliggjøre ts enda mer. Ikke noe annet. 

Hjelp til selvhjelp er et begrep dere burde lese dere opp på. 

Anonymkode: 8bd91...294

Du synes mannen har opptrådt uklanderlig her? Å skaffe barn sammen er et fellesprosjekt. Det er dessverre kun kvinnens kropp som kan gjøre den jobben, så det burde ikke være for mye forlangt at mannen kan vise litt hensyn og omsorg.

Anonymkode: 92bbf...9d0

[AnonymBruker]

En ting til: Det å få barn er sjelden en höjdare for forholdet. Både graviditet, fødsel, spedbarnstiden og småbarnstiden kan være beintøff. Når man har vært gjennom IVF i tillegg har dere allerede fått en ekstra belastning. Begge parter må akseptere at ting endrer seg, at man kanskje har mindre (eller ingen) sex en periode, at man har liten (eller ingen) tid til forholdet, at man blir mer arbeidspartnere enn kjærester i perioder, at man får 100 ganger mer å krangle om enn før etc. 

Dere har et mye bedre utgangspunkt for å klare dette om du er frisk, og om dere kommuniserer godt. Og dere må begge akseptere at livene deres har blitt snudd på hodet. Som dette med sex, altså - han må sannelig bare tåle at du ikke kunne ha sex en periode pga IVF. I to av mine svangerskap har vi ikke kunnet ha sex de siste månedene på grunn av blødninger, og hvis mannen min hadde begynt å sutre på det, hadde jeg virkelig tenkt at han var utrolig patetisk. DET er veldig egoistisk. 

Anonymkode: bcfff...b58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Herre min hvor kravstore dere kvinner er. 

TS er uten jobb, har vært deprimert i en lang tid, venter barn, vil ikke søke nye jobber fordi hun er gravid ++++

Det får være grenser hvor mye hobbypsykolog mannen hennes skal være. 

Det dere holder på med her er å sykeliggjøre ts enda mer. Ikke noe annet. 

Hjelp til selvhjelp er et begrep dere burde lese dere opp på. 

Anonymkode: 8bd91...294

Uansett, ingen(!) her som har rådet henne til å sette seg på ræva og vente på at universet eller mannen eller mamma skal ordne opp. Hun må jo ta tak i situasjonen sin selv

Anonymkode: 92bbf...9d0

[AnonymBruker]

De hormonene du har tatt for ivf lager kaos i tanker og følelser. Det du føler nå er ikke nødvendigvis reelt. Pust med magen, det ordner seg. Anbefaler en samtale med fastlegen din ang hormonene. Men jeg løver deg, det blir bedre. Jeg var et vandrende kaos, og brøt ut i gråt om noen sa Hei til meg på feil måte🤷🏻‍♀️🙈 Men når hormonene fikk normalisert seg igjen, ble alt bedre.

Anonymkode: e6cb2...043

[Frisk]

Mistet plutselig jobben? Ble du sagt opp uten videre? Det er jo ikke lov. For å si noen opp skal det foreligge ganske tungtveiende grunner og ikke være til stor ulempe for arbeidstaker. I tillegg er det strenge krav til utforming en på oppsigelsen, for at den skal anses som gyldig. Kontakt advokat på mandag. Du har krav på samtale med arbeidsgiver, men slike saker har korte frister, så det haster!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Herre min hvor kravstore dere kvinner er. 

TS er uten jobb, har vært deprimert i en lang tid, venter barn, vil ikke søke nye jobber fordi hun er gravid ++++

Det får være grenser hvor mye hobbypsykolog mannen hennes skal være. 

Det dere holder på med her er å sykeliggjøre ts enda mer. Ikke noe annet. 

Hjelp til selvhjelp er et begrep dere burde lese dere opp på. 

Anonymkode: 8bd91...294

Har hun en grei utdannelse, så får hun jobb. Har hun valgt å ikke ta utdannelse, så er de vanskeligere å få seg stabil jobb. Det er et valg HI har tatt. Helt enig med deg Iver. Lær å stå opp for deg selv. 

Anonymkode: ad8e9...432

[AnonymBruker]

Hvis mannen alltid har vært en drittsekk men du ser det klarere nå så pakker du tingene dine og stikker. 

Å leve sammen med et voksent menneske som ikke tåler "vonde følelser og gråt" kan bli trasigt.

Anonymkode: 5b7d6...a9b

[AnonymBruker]

Du skal ha barn med en som ikke vil forsørge deg? Oi, her hadde jeg tatt en pust i bakken og revurdert. I et forpliktende forhold (spesielt med barn), så bør begge parter ønske å hjelpe til om den andre mister jobben ol.

Anonymkode: 4e4b8...6ac