Dolket - hvordan reagere på sånt?

[Suzy]

Mot bedre vitende gikk jeg med på at datter'n på 13 skulle få prøve å bo hos pappa'n sin tidlig i høst. Avtalen var at hun skulle bo der på prøve fram til jul og at vi skulle se på om hun skulle fortsette å bo der ut nåværende skoleår når vi kom så langt som til jul.

Før jeg gikk med på forsøket hadde vi et "møte" hjemme hos meg der jeg la fram mine vilkår for at dette forsøket i det hele tatt skulle være aktuelt. Vilkårene var ærlighet fra far om hvordan det gikk, gode karakterer (inneforstått prioritering av skolearbeidet), kontinuerlig kontakt, vanlig samvær (hun skulle komme til meg annehver helg istedet for omvendt), orden i avtaler og at vi ikke meldte flytting, eller endret noe i forhold til Trygdekontoret, men at bidragene og barnetrygden enten skulle gå til ting til henne, eller gis til ham ved behov. Han sa seg enig i vilkårene og hun fikk flytte- og jeg understreker igjen - på prøve.

Nå har hun altså bodd der i ganske nøyaktig to måneder og rett før helga kom det brev fra trygdekontoret i kommunen han bor - han har fremlagt krav om barnebidrag og barnetrygd fra første august! Jeg er så sint og så oppgitt... og jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre med det hele.

Akkurat nå vurderer jeg seriøst å hente henne hjem mot slutten av denne uka, men vegrer meg fordi det betyr å flytte på henne midt i et skolesemester og det betyr også at farens uredelighet går ut over henne. Samtidig så kan jeg bare ikke la dette passere. Jeg ønsket ikke at hun skulle flytte i utgangspunktet og jeg hr hatt problemer med at han er uredelig, upålitelig og regelrett lyver til meg. Han har en ustabil og belastet økonomi og nå begynner jeg å tro at han bare ville ha henne boende hos seg for å få penger!

Nå føler jeg at jeg har strukket med langt for å gi henne og ham en sjanse til å være far og datter, men føler han har dolket meg i ryggen!

Noen som har vært i lignende situsjoner?

Gode råd? Synspunkter?

Endret 16. oktober 2005 av Suzy

[LilleBille]

Har ikke erfaring med det samme - heldigvis - for det må være utrolig bittert når man i utgangspunktet er blitt enig om en ting - og så endrer den ene parten spillereglene underveis.

Sånn gjør man ikke når.

Det kan jo høres ut om om han gjør dette for å tjene økonomisk på det - i og med at dere var enig om hvordan bidrag/barnetrygd etc. skulle brukes. Vet jo desverre om flere slike tilfeller - og synes det er like trist hver gang noen bruker barna sånn.

Hvordan er det ellers i forhold til oppfølging etc. på andre ting dere ble enige om? Hvordan går det me datteren - trives hun og har det bra? Hvordan går det med skolen osv.?

Vet jo at ofte er det sånn at når man er borte fra den som alltid har vært den strenge og oppdragende --- så slippes tøylene og den som da midlertidig har ansvaret er "snillere" - så det er mye "kulere" å være der.

Det blir feil og vanskelig å la farens maipulering gå ut over datteren - men du er jo nødt til å reagere.

[burgarn]

hvorfor skal du ha pengene når han har utgiften?selv om det bare er for en periode

[LilleBille]

hvorfor skal du ha pengene når han har utgiften?selv om det bare er for en periode

←

Leste du ikke?

Vilkårene var ærlighet fra far om hvordan det gikk, gode karakterer (inneforstått prioritering av skolearbeidet), kontinuerlig kontakt, vanlig samvær (hun skulle komme til meg annehver helg istedet for omvendt), orden i avtaler og at vi ikke meldte flytting, eller endret noe i forhold til Trygdekontoret, men at bidragene og barnetrygden enten skulle gå til ting til henne, eller gis til ham ved behov

[Gjest Gjest]

hvorfor skal du ha pengene når han har utgiften?selv om det bare er for en periode

←

Det lurer jeg på også.

[Suzy]

Hvordan er det ellers i forhold til oppfølging etc. på andre ting dere ble enige om?  Hvordan går det me datteren - trives hun og har det bra?  Hvordan går det med skolen osv.?

←

Joda, skolearbeidet går veldig bra - hun har jobbet hardt og gjort det godt, så den delen av det er jeg fornøyd med. Hun trives rimelig bra, men har for en stund siden sagt at hn lengter hjem og at hun vil flytte hjem til meg fra jul.

Hun har fått seg venner der, men er ganske mye hjemme alene og bor såpass langt fra skole og venner at hun må kjøres og ta buss for å besøke. Det har nok gjort at det ikke er fullt så "gøy" som hun hadde regnet med.

Hun har nok vokst litt på dette, for hun har oppdaget endel ting som vr fint med å bo hjemme hos meg og endel ting som ikke er så stas med pappa når hun må forholde seg til ham hele tiden - men hun har det ikke vondt der og det har sånn sett gått greit.

Det har vært endel rot med avtaler og tider, men det er nå engang sånn han er så jeg har stort sett meldt fra når jeg syns noe er for dumt og ellers vært så fleksibel jeg greier.

Jeg føler jeg må reagere og kanskje reagere ekstra sterkt denne gangen fordi jeg gang på gang på gang har vært fleksibel og handlet for å beskytte henne. Nå føler jeg at jeg børsmelle til og gi ham en klar "lærepenge" slik at hn innser at oppførselen er uakseptbel og at jeg ikke akter å ble holdt som gissel av hensynet til henne.

[Gjest Gjest]

Ting til henne er vel bl.a. mat? Han kan vel ikke levere handlelappen til godkjenning hver torsdag?

[Suzy]

hvorfor skal du ha pengene når han har utgiften?selv om det bare er for en periode

←

Jeg skal ikke det - jeg har brukt pengene på klær og ting til henne, forefallende saker (tannlege, frisør, telefonpenger oav) og gitt ham noe rett i hånda. Pr dags dato har jeg mottatt litt over 9.000 i bidrag og barnetrygd og gitt/brukt litt over 7.000, så jeg hadde klar 2.000 kr som skulle gis til ham ved neste smavær (som er til helga) - jeg har holdt avtalen.

[Suzy]

Det lurer jeg på også.

←

Kan du ikke lese? Jeg skal ikke ha pengene - HUN skal ha pengene.

Brukte blant annet 3.000 på nye klær og skolesaker da hun flyttet, hun har tannregulering som koster mye osv...

Endret 16. oktober 2005 av Suzy

[LilleBille]

Litt på siden - men det er jo bra at det går fint med skolearbeid og sånn da.

Og det at hun ser at ting ikke er like gøy når hverdagen er der og ting ikke er som i helgene kan jo være bra - for ofte blir vi som har daglig omsorg sett på som kjempestrenge og sure og vanskelig for det er så mye mer morro i helgene hos pappa (eller motsatt) - for da er det meste satt inn på kos.

[Gjest allium]

Jeg skal ikke det - jeg har brukt pengene på klær og ting til henne, forefallende saker (tannlege, frisør, telefonpenger oav) og gitt ham noe rett i hånda. Pr dags dato har jeg mottatt litt over 9.000 i bidrag og barnetrygd og gitt/brukt litt over 7.000, så jeg hadde klar 2.000 kr som skulle gis til ham ved neste smavær (som er til helga) - jeg har holdt avtalen.

←

Da må du ihvertfall opplyse om dette til trygdekontoret. Du betaler i henhold til privat avtale; han kan ikke få bidrag via offentlig fastsettelse for samme periode.

[Gjest Gjest]

Mot bedre vitende gikk jeg med på at datter'n på 13 skulle få prøve å bo hos pappa'n sin tidlig i høst. Avtalen var at hun skulle bo der på prøve fram til jul og at vi skulle se på om hun skulle fortsette å bo der ut nåværende skoleår når vi kom så langt som til jul.

Før jeg gikk med på forsøket hadde vi et "møte" hjemme hos meg der jeg la fram mine vilkår for at dette forsøket i det hele tatt skulle være aktuelt. Vilkårene var ærlighet fra far om hvordan det gikk, gode karakterer (inneforstått prioritering av skolearbeidet), kontinuerlig kontakt, vanlig samvær (hun skulle komme til meg annehver helg istedet for omvendt), orden i avtaler og at vi ikke meldte flytting, eller endret noe i forhold til Trygdekontoret, men at bidragene og barnetrygden enten skulle gå til ting til henne, eller gis til ham ved behov. Han sa seg enig i vilkårene og hun fikk flytte- og jeg understreker igjen - på prøve.

Nå har hun altså bodd der i ganske nøyaktig to måneder og rett før helga kom det brev fra trygdekontoret i kommunen han bor - han har fremlagt krav om barnebidrag og barnetrygd fra første august! Jeg er så sint og så oppgitt... og jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre med det hele.

Akkurat nå vurderer jeg seriøst å hente henne hjem mot slutten av denne uka, men vegrer meg fordi det betyr å flytte på henne midt i et skolesemester og det betyr også at farens uredelighet går ut over henne. Samtidig så kan jeg bare ikke la dette passere. Jeg ønsket ikke at hun skulle flytte i utgangspunktet og jeg hr hatt problemer med at han er uredelig, upålitelig og regelrett lyver til meg. Han har en ustabil og belastet økonomi og nå begynner jeg å tro at han bare ville ha henne boende hos seg for å få penger! 

Nå føler jeg at jeg har strukket med langt for å gi henne og ham en sjanse til å være far og datter, men føler han har dolket meg i ryggen!

Noen som har vært i lignende situsjoner?

Gode råd? Synspunkter?

←

Nå skal jo barn høres da, ved den alderen. Mulig far oppdaget at det er dyrt å ha tenåringer. Hvorfor skal han ikke ha bidrag på lik linje med deg da?

Du gikk inn en avtale pga bidrag/btrygd/ikke melde flytting, men det synes som det e rførst og fremst pengene som styrer din velvilje overfor han. Og hvorfor vil du ha henne hjem? Pga det han har gjort med pengene+

Sorry, men du fremstiller det slik selv.

Så lenge din datter har det bra, gjør det bra på skolen og har venner, så skal du være glad.

Du kan jo uansett ikke tvinge henne hjem pga pengene. Du kan flytte henne hjem om hun lider overlast hos sin far.

Og bidrag/btrygd trenger en uansett om en er far eller mor. Det er dyrtå ha tenåringer.

[Far til 2]

Som samværsfar for 2 barn som ønsker å bo hos meg ser jeg enkelte likhets trekk i situasjonen når barn signaliserer et ønske om å flytte. Men der stopper likhetstrekkene.

Tidligere i dag hadde jeg en samtale med en bekjent av en bekjent som så på muligheten for at barna skulle bo hos han (nylig samlivsbrudd). Greit nok, men jeg spurte hvorfor de ikke ville gå for felles omsorg. Da kom det frem at han ønsket omsorgen alene av økonomiske årsaker. Slike argumener er rett og slett tragiske for de barna som utsettes for det, og jeg er flau på mitt kjønns vegne.

Desverre viser dette at menn ikke er bedre enn kvinner mht hvilke årsaker som ligger til grunn for de valg som gjøres. Og det viser at begrunnelsen for valg av bosted ikke er basert på barnas beste.

Misbruk av tillit er noe vi fortsatt vil slite med ettersom myndighetene ikke ønsker å fjerne konfliktene. Konfliktene er jo med på å begrense myndighetenes utgifter og dermed et ønsket innslag etter et samlivsbrudd.

Jeg kan ikke si annet enn at dere bør snakke med hverandre snarest og avklare situasjonen mht hvilken avtale dere inngikk. Jeg har selv opplevd gjentatte brudd på både muntlige og skriftlige avtaler og ser hvordan den som har barnet boende hos seg i praksis kan gjøre nesten som h*n vil.

Jeg ville også kontaktet trygdekontoret og fortalt hvilken avtale som var inngått. Kansje de kan kontakte faren å få han til å innse at bruddet på avtalen gir store samarbeidsproblemer dere imellom fremover om han ikke endrer standpunkt. Hvis han ikke ønsker å samarbeide tror jeg du kan ha et potensielt problem.

[Gjest Gjest]

Da må du ihvertfall opplyse om dette til trygdekontoret.  Du betaler i henhold til privat avtale; han kan ikke få bidrag via offentlig fastsettelse for samme periode.

←

Ja - det høres viktig ut! Egentlig burde dere skrevet kvitteringer e.l i forbindelse med dette. Om han skal ha etterbetalt barnebidrag fra deg, som du allerede har gitt han/datteren, blir det jo fullstendig feil!

[Gjest Gjest]

Som samværsfar for 2 barn som ønsker å bo hos meg ser jeg enkelte likhets trekk i situasjonen når barn signaliserer et ønske om å flytte. Men der stopper likhetstrekkene.

Tidligere i dag hadde jeg en samtale med en bekjent av en bekjent som så på muligheten for at barna skulle bo hos han (nylig samlivsbrudd). Greit nok, men jeg spurte hvorfor de ikke ville gå for felles omsorg. Da kom det frem at han ønsket omsorgen alene av økonomiske årsaker. Slike argumener er rett og slett tragiske for de barna som utsettes for det, og jeg er flau på mitt kjønns vegne.

Desverre viser dette at menn ikke er bedre enn kvinner mht hvilke årsaker som ligger til grunn for de valg som gjøres. Og det viser at begrunnelsen for valg av bosted ikke er basert på barnas beste.

.

←

Synes ikke det er det spor rart at mange lar være å vurdere delt omsorg som alternativ pga økonomi. Det er vanskelig å få endene til å møtes når man er aleneforelder. Og utgiftene blir ikke mindre av delt samvær, men stønaden blir sterkt redusert!

Man er ikke dårlig forelder eller har feil fokus, når man har barn er økonomi et svært viktig fokus for å kunne gi dem det de trenger.

Jeg hadde delt omsorg en periode ( 1/2 år) Skulle vi oppgitt det til trygdekontoret måtte vi bare latt være. Ingen av oss hadde hatt råd til det. Selv om vi begge er i full jobb, med middels inntekter.

[Murmelmy]

En ting jeg reagerer på i hovedinnlegget ditt er at du "lot" datteren din flytte til faren. Hun er tretten år og bestemmer vel det vitterlig selv. Jeg flyttet til min far da jeg var tolv og så meg aldri tilbake. Av den grunn har mamma og jeg verdens beste forhold i dag.

Når det gjelder bidraget så mener jeg at den med hovedansvaret skal få det på riktig måte. Nå vet jeg at min far eller mor ikke ønsket meg pga pengene (hadde en avtale på 1000 kr i mnd), men synes du skal la far få benytte seg av dette. Som flere skriver her så bør du kunne dokumentere dine utgifter mht barnet så du ikke ender opp med å betale dobbelt når bidraget evt skal etterbetales.

Hvorfor ikke ha et "møte" dere tre sammen for å se hvordan ting ligger an? Vet det kan bli vanskelig iom at det ikke virker som om du har så mye til overs for far. Men det er greit å få avklart om datteren din virkelig vil flytte tilbake til deg eller om hun bare smører deg med det. Og det bør gjøres når alle parter er tilstede. Som skilsmissebarn så vet jeg hvordan det er å sette foreldrene opp mot hverandre (og jeg ble tatt hver gang ettersom mamma og pappa til dags dato prater godt sammen) for å få det slik jeg ville.

Uansett hva du måtte gjøre så ønsker jeg dere lykke til!

[Gjest Gjest_eli_*]

Ja - det høres viktig ut! Egentlig burde dere skrevet kvitteringer e.l i forbindelse med dette. Om han skal ha etterbetalt barnebidrag fra deg, som du allerede har gitt han/datteren, blir det jo fullstendig feil!

←

Jeg sørger for at alle penger som går til min ex går vi nettbanken og at jeg får tilsendt kvittering for oppdraget. Har gått på en del smeller i forbindelse med han både før og etter skilsmissen, og har sett meg nødt til å dokumentere alt skriftlig og ved kvittering.

[Gjest Gjest]

Vi har en lignende sak gående her;

Bare vi er i din eks sine sko...

Samboer måtte si fra seg barnetrygd og bidrag for at datteren skulle få lov til å flytte hit.

Samboer måtte skrive under på at jeg som stemor ikke blandet meg inn i datterens liv - verken med henting/bringing fra venninner/fritidsaktiviteter etc. Ingen følging til lege/tannlege etc. At skolen ikke skulle ha noe med meg å gjøre.

Når jenten nå er hjemme hos mor - gråter mor og forteller hvor mye hun savner jenten sin. Om ikke jenten er glad i mamma og brødrene lenger siden hun ville flytte... Og flytter hun bare tilbake; skal hun få gå på ridekurs (som ikke jenten vil engang...) og rommet skal bli pusset opp, nye klær skal til innkjøp etc.

Vi har sagt til jenten at det er hun som bestemmer; vil hun flytte hjem igjen til mamma - er vi like glad i henne som før!

Ikke lett å være på "denne siden" heller - bare til ettertanke.

Men hva gjør vi vel ikke for å være "grei"...

Over til saken:

Jeg hadde konfrontert far med at dere har en avtale og at det ikke bare kan brytes.

Jeg hadde hatt et nytt møte med dere alle tre for å se hvordan status er.

Jeg ville sett på min rolle som mor - "presser jeg min datter følelsesmessig?" eller støtter jeg opp om far/datter?

Jeg ville tenkt etter om mitt savn etter mitt barn er større enn fars savn etter sitt barn når barnet bor hos meg...

Det har bare gått 2 mnd (samme her...) - gi det nå litt tid.

Kanskje det går bedre med jenten deres enn du vil/frykter og vil fortsette og bo hos pappa...?

Eller kanskje jenten heller vil tilbake til mamma...

Bare vær en mamma som ikke lar barnet få vite om de voksnes diskusjoner.

Det tror jeg du/alle vinner på!

Mayamor ikke innlogget

[Helene]

Bestill time på trygdekontoret og be om råd. Regner med at du har kvittering på det meste du har betalt, og jeg skjønner at dette ikke handler om økonomi for deg i første omgang. Vet at offentlige kontorer bruker lang tid på omstillinger, så prøveperiode kan være greit.

Men når han ikke overholder avtaler bør du koble dem inn likevel. Ta en prat med han først, og bestill time. Det er det beste rådet jeg kan gi deg. Lykke til.

[Suzy]

Takk for alle gode svar - fint med så mye tilbakemeldinger.

Jeg kan med glede si at det har løst seg for oss - det hele viste seg å være en misforståelse (orker ikke å komme veldig detaljert inn på det her) og det var vel delvis hans tendens til rot i systemet som forårsaket dette... Uansett så har han tatt kontakt med trygdekontoret og trukket saken og vi fortsetter som før - frem til jul. Så får vi, slik som vi hele tiden har vært enige om, ta det hele opp igjen til vurdering da.

Men aj så mye stress og bekymring som det blir av slikt....

Må bare kommentere det du skriver Mayamor. Jeg skjønner at det ikke er lett å være i deres sko - og det er heller ikke bestandig lett å være i min datters far sine sko heller. Jeg graderer overhode ikke hans og mitt savn - eller setter dem opp mot hverandre - MEN det er et faktum at han til tider har hatt store alkoholproblemer, har en meget presset økonomi på grunn av tidligere slurv med skatt og gjeld,og at han i perioder har måtte presses for å følge henne opp.

Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg har gjort mitt ytterste for at hun skal få god kontakt og et godt forhold til ham og at de nå vil prøve å bo sammen skjønner jeg - det er jo derfor jeg er med på at de prøver.

Jeg hverken gråter eller manipulerer og jeg sier at jeg savner henne og er glad i henne, men ikke noe mer enn det som er normalt i en slik situasjon. Jeg har til og med anstrengt meg for å ikke la mine morsinstinkter "get the best of me" og si eller gjøre noe i forhold til ham eller henne som er usaklig og vondt.

Jeg syns det er vondt å gi slipp på henne og har en sunn skepsis overfor dette, men jeg vil at hun skal ha det bra og om det å bo hos ham er det beste for henne nå så gjør jeg det jeg kan for at det skal fungere.

Helt til slutt - jeg tvinger ham ikke til å gi opp bidragene - jeg gir alt tilbake til ham - alt som ikke brukes på henne. Når vi har gått gjennom det første halve skoleåret, så tar vi det hele opp til ny vurdering. Jeg lurer ingen.

Tilslutt - takk igjen for alle svar