Uplanlagt gravid, barnefar er ikke klar

[AnonymBruker]

Hei! Jeg vil først og fremst påpeke at jeg ønsker respons i form av erfaringer, hyggelig meldinger osv. kontra negativt oppgulp jeg vet KG dessverre er kjent for.. 

Jeg fant nylig ut at jeg er gravid. Jeg er 24 år og fullfører studiet mitt til sommeren. Kjæresten starter sitt studie neste høst, og er for øyeblikket mellom jobber. Dette er med andre ord ikke en optimal situasjon, spesielt da jeg ønsker å beholde/ikke orker tanken på abort. Han ønsker ikke barn nå, men støtter meg uansett hva jeg velger. Jeg er veldig fortvilet og frustrert over at denne glippen skjedde, men samtidig har det altså skjedd og jeg/vi må nå stå i valget som står foran oss. Jeg likevel så lei meg for at kjæresten ikke ønsker dette at det alene dytter meg mot å ikke beholde barnet.

 

Jeg vet ikke hva jeg ønsker med dette innlegget. Egentlig vil jeg bare lufte tankene anonymt til fremmende, men jeg setter pris på støttende ord<3

Anonymkode: 6c773...567

[AnonymBruker]

Ikke at jeg nødvendigvis ikke tror at dere allerede gjør dette, men tenker dere må ta noen skikkelige, mange og lange samtaler med hverandre om hva dere begge ønsker sammen. For å få tilbake gleden ved graviditeten hvis du velger å beholde (som jo til slutt er ditt valg alene, uansett hvor mye det suger), eller for å være sikker i valget hvis det ender i abort. Begge valgene har sine risiko for både deg og forholdet ❤️

Anonymkode: a3a88...7d5

[AnonymBruker]

Siden du skriver at du ønsker å beholde og orker ikke tanken på abort så har du svaret ditt egentlig der.. behold ungen, trur du kommer til å angre viss ikke du gjør det. Snakk med kjæresten din og finn ut hvordan det blir mellom dere om du velger å beholde.  Kan du regne med ham? Vil ham være med i bildet? Det er mye å tenke på når man er i slik situasjon og håper virkelig du finner en løsning som gjør deg lykkelig ❤ masse lykke til med alt❤

Anonymkode: 38398...1c0

[AnonymBruker]

Min erfaring er fra mange år tilbake der jeg ble gravid uten at det var planlagt. 
Jeg ville ikke ta abort, men barnefar presset på pga jeg var arbeidsledig på det tidpunktet. 
Aborten ble utført, og jeg sørget en lang periode i ettertid. 
Vi ble gift, og fikk vårt første barn nesten et par å i etterkant. 
Senere ble vi skilt, og jeg fikk det travelt med å fostre opp de barna jeg hadde fått. 
Sånn sett så gikk det bra med meg, men jeg tror jeg hadde hatt det lettere etter aborten om jeg ikke hadde gjort det motvillig. 
Å være veldig usikker og egentlig imot å gjennomføre en abort vil kunne gjøre det vondt en tid etterpå . 
Det har mye med hvilken en situasjon er står i der og da. 
Har en ressurser til å ta vare på barnet på alle måter alene, og eller vil det bety slutten på det forholdet en er i ? 
 

Anonymkode: 20eea...979

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ikke at jeg nødvendigvis ikke tror at dere allerede gjør dette, men tenker dere må ta noen skikkelige, mange og lange samtaler med hverandre om hva dere begge ønsker sammen. For å få tilbake gleden ved graviditeten hvis du velger å beholde (som jo til slutt er ditt valg alene, uansett hvor mye det suger), eller for å være sikker i valget hvis det ender i abort. Begge valgene har sine risiko for både deg og forholdet ❤️

Anonymkode: a3a88...7d5

Så fornuftig og hyggelig svar ❤️ Ja, det er lett å drøye disse samtalene i frykt for at det skal bli enda vondere, men det er selvfølgelig veldig nødvendig. Selvom det er tidlig så går det jo bare én vei i en graviditet. 

Anonymkode: 6c773...567

[AnonymBruker]

Du skriver jo at han støtter deg i ditt valg uansett hva du velger, så hva er egentlig problemet? Det er aldri et godt tidspunkt for å få barn. 

Anonymkode: 03659...c97

[AnonymBruker]

Det viktigste er vel hva du/dere eventuelt kan tilby et barn. Selv om det er vanskelig burde du ta et valg som ikke baserer seg på hvorvidt du vil ta abort eller ikke, men heller på hvordan det eventuelt vil være for barnet. Er det usikkerhet rundt bosituasjon, jobb og/eller forholdet? Vil dere klare å samarbeide dersom det blir slutt? Klarer du deg alene med barnet? I og med at du blir ferdig med studiet til sommeren får du vel bare engangsstønad. Hvordan går det økonomisk? Dere har mye å snakke om, og det er til syvende og sist ikke mulig for noen andre å si hva som er riktig svar. Kanskje du kan snakke med noen venninner eller foreldrene dine? Kanskje noen har gått gjennom en abort, og kan fortelle deg litt om sin erfaring? 

Anonymkode: a7330...1b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Siden du skriver at du ønsker å beholde og orker ikke tanken på abort så har du svaret ditt egentlig der.. behold ungen, trur du kommer til å angre viss ikke du gjør det. Snakk med kjæresten din og finn ut hvordan det blir mellom dere om du velger å beholde.  Kan du regne med ham? Vil ham være med i bildet? Det er mye å tenke på når man er i slik situasjon og håper virkelig du finner en løsning som gjør deg lykkelig ❤ masse lykke til med alt❤

Anonymkode: 38398...1c0

Trist at det alltid er mor som får bestemme, og far ikke har noe å si! Jeg ville aldri hatt et barn med en som ikke ville. Far er like mye far som mor er mor, og burde ha noe å si! At barnet/erten ligger i mors mage, burde ikke være avgjørende! Det er et oppbrukt argument i 2022! De fleste som tar abort takler det helt fint selv om det er kjipt der og da! Jeg har selv stått i situasjonen, og valgte å ta abort. 

Anonymkode: 0bcd7...242

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du skriver jo at han støtter deg i ditt valg uansett hva du velger, så hva er egentlig problemet? Det er aldri et godt tidspunkt for å få barn. 

Anonymkode: 03659...c97

Jo, det er tider som passer bedre enn andre! Ar han støtter henne uansett, er vel fordi han er mann og vet at avgjørelsene om hans fremtid uansett blir tatt over hodet på ham! 

Anonymkode: 0bcd7...242

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Trist at det alltid er mor som får bestemme, og far ikke har noe å si! Jeg ville aldri hatt et barn med en som ikke ville. Far er like mye far som mor er mor, og burde ha noe å si! At barnet/erten ligger i mors mage, burde ikke være avgjørende! Det er et oppbrukt argument i 2022! De fleste som tar abort takler det helt fint selv om det er kjipt der og da! Jeg har selv stått i situasjonen, og valgte å ta abort. 

Anonymkode: 0bcd7...242

Og hvordan har du tenkt å løse det hvis de ikke er enige?

Anonymkode: 92976...418

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Trist at det alltid er mor som får bestemme, og far ikke har noe å si! Jeg ville aldri hatt et barn med en som ikke ville. Far er like mye far som mor er mor, og burde ha noe å si! At barnet/erten ligger i mors mage, burde ikke være avgjørende! Det er et oppbrukt argument i 2022! De fleste som tar abort takler det helt fint selv om det er kjipt der og da! Jeg har selv stått i situasjonen, og valgte å ta abort. 

Anonymkode: 0bcd7...242

Her kommer oppgulpet, ja.. Helt ærlig, får du inntrykk av at hans mening ikke blir verdsatt her? Da må du lese innlegget på nytt.

Anonymkode: 6c773...567

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Trist at det alltid er mor som får bestemme, og far ikke har noe å si! Jeg ville aldri hatt et barn med en som ikke ville. Far er like mye far som mor er mor, og burde ha noe å si! At barnet/erten ligger i mors mage, burde ikke være avgjørende! Det er et oppbrukt argument i 2022! De fleste som tar abort takler det helt fint selv om det er kjipt der og da! Jeg har selv stått i situasjonen, og valgte å ta abort. 

Anonymkode: 0bcd7...242

Har du noen gang vært gravid?

Anonymkode: fa931...b41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du noen gang vært gravid?

Anonymkode: fa931...b41

Leste litt for fort, så bra for deg at du visste at abort var riktig valg. Desverre så er det ikke sånn for alle.

Anonymkode: fa931...b41

[SoWhat?]

Det kan bli tøft hvis han får mer motvilje, og ikke klarer å være så støttende og deltagende som du ønsker/trenger i svangerskapet. Det blir nok også tøft at han studerer, for mens man blir ferdige på jobb på et tidspunkt, så er man student så og si døgnet rundt.

Men det er noe som sier meg at dere har er bra forhold, og det er fordi du snakker om dette som at du og han er likeverdige. Du blir ikke bitter og skuffet, men lei deg, og det sier mye, og er stor forskjell. Også dette at han sier at han støtter deg i ditt valg er positivt! 

Så du får tenke på alt som kan gå bra, og det som eventuelt blir problemer. Så håper jeg det ordner seg, og at alt går bra uansett hva du velger å gjøre. 

[AnonymBruker]

Kjipt situasjon du er i. Sender deg en god klem ❤️ Jeg har selv vært i samme situasjon, og det er ikke lett. Det du burde tenke over er om du vil ha et barn med akkurat denne mannen. Er det en mann du kan se for deg bli far til ditt barn? Man har aldri noen garantier, og du må tenke over disse tingene. For hvis du velger å beholde barnet så vil du måtte forholde deg til barnefaren for alltid. Da jeg var i samme situasjon for noen år siden så valgte jeg å ta abort. Kunne aldri beholdt et barn kun fordi jeg ville. Begge må være enig om det synes jeg. Det er snakk om å sette barn til verden, det er noe av det største du kan gjøre! Synes personlig synd på menn, at de ikke har noe de skulle sagt. Bare fordi det er vår kropp og vi bestemmer. Det kan være tøft med abort, og ikke minst sårt, men å sette et barn til verden som ikke er ønsket av begge er verre. Selv om det var tøft for meg etter aborten, så angrer jeg ikke på det. Jeg kunne aldri gjort det mot kjæresten min. For tenk hvis det var omvendt? 

Anonymkode: 95f56...795

[AnonymBruker]

Hvis du ønsker å beholde, så skal du beholde. Han har flere måneder på seg å bli klar på. 

Anonymkode: 8c7c0...9bb