Gravid og deprimert

[AnonymBruker]

Har planer om å snakke med legen ang dette også. Men ønsker bare å høre om det er andre som kan ha følt noe lignende eller om det er veldig unormalt.

Jeg og samboer ønsket oss barn og ble veldig glad når testen var positiv. Rett før jeg ble gravid vil jeg si at jeg var lykkelig. 
 

Omtrent samme dag jeg ble gravid begynte humøret å synke og jeg føler meg rett og slett deprimert. Før så trente jeg nesten vær dag, nå har jeg absolutt ingen motivasjon. Selvbildet er ikke så bra, føler meg «tjukk» og oppblåst. Er kun i uke 13 nå.

Har i tillegg til dette bare helt mistet lysten på partneren min. Alt ved han irriterer meg. Jeg vet at dette går veldig hardt ut over han også for vi var veldig kjærlighetsfulle før.

Vil dette endre seg når barnet kommer eller har det virkelig skjedd en permanent endring i følelsene mine?

Er så fortvilet.. nå skal det sies at omtrent frem til en uke eller to siden så var jeg veldig kvalm 24/7 men det har nå begynt å roe seg. Hadde håpet at ting skulle bli litt mer normalt da.

❤️

Anonymkode: 5cf2d...326

[AnonymBruker]

Jeg likte ikke samboeren min lengre i 1. trimester og delvis i starten av 2. trimester. Og så plutselig ble jeg såååå glad i ham 🤣 så husk at det er mye hormoner! Jeg er 21+6 i dag og er mye mer stabil. 

Ta kontakt med jordmor og prat med henne, så kan hun hjelpe deg med følelsene dine  det er ikke sikkert du er deprimert, men dersom du er det så finnes det hjelp og det vil bli bedre ❤️

Anonymkode: 707fe...e29

[AnonymBruker]

For noen av oss svinger det veldig, hormoner kan være heftige greier. Jeg svingte fra å tenke "ååå, mannen min er så fin og snill og deilig, jeg er så utrolig heldig" og ble rørt til tårer av å tenke på det, til å planlegge å flytte ut  og hvordan jeg skulle greie meg alene med en baby 😅 Så jeg fant vel ut at jeg kunne ikke helt stole på følelsene mine. Eller altså, akseptere at de kommer men ikke høre 100% på dem alltid liksom🤷‍♀️

Du må nesten bare ta praten med han og forklare at du ikke føler deg helt som deg selv. Så vet han hvorfor, det er ikke personlig!

Anonymkode: 9720e...3eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg likte ikke samboeren min lengre i 1. trimester og delvis i starten av 2. trimester. Og så plutselig ble jeg såååå glad i ham 🤣 så husk at det er mye hormoner! Jeg er 21+6 i dag og er mye mer stabil. 

Ta kontakt med jordmor og prat med henne, så kan hun hjelpe deg med følelsene dine  det er ikke sikkert du er deprimert, men dersom du er det så finnes det hjelp og det vil bli bedre ❤️

Anonymkode: 707fe...e29

Dette var virkelig så godt å høre🙏🏼🙏🏼 Håper det endrer seg for meg i 2 trimester også ❤️ Takk for at du tok deg tid til å svare!

Anonymkode: 5cf2d...326

[AnonymBruker]

Du er ikke alene om det. Jeg er riktignok uplanlagt gravid, men jeg merker at jeg sliter, og at humøret og alt er på bånn. Jeg håper det blir bedre snart.

Anonymkode: fe3c0...bf6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette var virkelig så godt å høre🙏🏼🙏🏼 Håper det endrer seg for meg i 2 trimester også ❤️ Takk for at du tok deg tid til å svare!

Anonymkode: 5cf2d...326

Og jeg gråter ikke lengre av alt som i 1. trimester 😅 er fortsatt mer lettrørt enn vanlig, men det var ILLE i 1. trimester. 
Jeg må også nevne at jeg ofte fikk frysninger da samboer kysset meg i 1. trimester 😂 husk at svangerskap er unntakstilstand og det er hormoner, fysiske og psykiske endringer. Å få et barn er vel kanskje den største forandringen som kan skje i livet. Ikke rart vi føler og tenker mye.

Jeg har forstått at hormonene ofte kommer sterkere tilbake igjen i 3. trimester, dessverre. Men nå forståe jeg meg selv mer ihvertfall 😁 blir deilig når baby kommer ut og man etterhvert får kroppen og psyken tilbake ❤️

Anonymkode: 707fe...e29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Og jeg gråter ikke lengre av alt som i 1. trimester 😅 er fortsatt mer lettrørt enn vanlig, men det var ILLE i 1. trimester. 
Jeg må også nevne at jeg ofte fikk frysninger da samboer kysset meg i 1. trimester 😂 husk at svangerskap er unntakstilstand og det er hormoner, fysiske og psykiske endringer. Å få et barn er vel kanskje den største forandringen som kan skje i livet. Ikke rart vi føler og tenker mye.

Jeg har forstått at hormonene ofte kommer sterkere tilbake igjen i 3. trimester, dessverre. Men nå forståe jeg meg selv mer ihvertfall 😁 blir deilig når baby kommer ut og man etterhvert får kroppen og psyken tilbake ❤️

Anonymkode: 707fe...e29

Samme her når det gjelder frysninger av at samboeren kysser meg 😹🙏🏼 Det hjelper veldig å høre at det ikke er så uvanlig og at jeg ikke er alene om dette. Da blir det litt lettere å holde ut ❤️
 

Det skal bli helt fantastisk å få baby ut og kroppen tilbake ja🙏🏼 Tøff prosess men jeg er sikker på at det er verdt det til slutt

Anonymkode: 5cf2d...326

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Du er ikke alene om det. Jeg er riktignok uplanlagt gravid, men jeg merker at jeg sliter, og at humøret og alt er på bånn. Jeg håper det blir bedre snart.

Anonymkode: fe3c0...bf6

Da er det nok alle hormonene og vi må bare prøve å være sterke å holde ut 🙏🏼 Det hjalp virkelig for meg å høre at man ikke er alene om det, håper det hjelper for deg også ❤️ Graviditet er virkelig ingen dans på roser og det er synd man ikke hører mer om de tøffe følelsene som kan følge med. 

Anonymkode: 5cf2d...326

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

For noen av oss svinger det veldig, hormoner kan være heftige greier. Jeg svingte fra å tenke "ååå, mannen min er så fin og snill og deilig, jeg er så utrolig heldig" og ble rørt til tårer av å tenke på det, til å planlegge å flytte ut  og hvordan jeg skulle greie meg alene med en baby 😅 Så jeg fant vel ut at jeg kunne ikke helt stole på følelsene mine. Eller altså, akseptere at de kommer men ikke høre 100% på dem alltid liksom🤷‍♀️

Du må nesten bare ta praten med han og forklare at du ikke føler deg helt som deg selv. Så vet han hvorfor, det er ikke personlig!

Anonymkode: 9720e...3eb

Jeg skal absolutt ta en prat med han om dette. Og skal nevne at det faktisk ikke er så unormalt å føle som jeg har følt likevel. Har fått et annet inntrykk nå etter å ha forhørt meg og sett alle svarene her🙏🏼❤️ Tusen takk for svar!

Anonymkode: 5cf2d...326

[AnonymBruker]

Jeg elsket min kjære veldig høyt både før og ettee jeg var gravid, men under graviditetene vurderte jeg seriøst flere ganger å forlate han... De to første graviditetene var jeg til tider langt nede, men 3.graviditet gikk bedre fordi jeg var forberedt og var klar over at det var hormonene som tok styringa. Jeg var i tillegg trygg på at det gikk over etter at barnet var født. For det har det gjort hver gang

 

Synes likevel du gjør rett i å ta det opp med lege/jordmor

 

Lykke til videre i graviditeten og med den lille! Dette fikser du!!❤

Anonymkode: 94c01...0ed

[AnonymBruker]

Første trimester var skikkelig ille for meg, men ting ble gradvis bedre fra og med uke 13/14. Du er full av hormonendringer, og svangerskapsdepresjon er vanligere enn man tror. Ta kontakt med legen din om det ikke gir seg de neste ukene. 

Anonymkode: b6b18...06e