Moren min vil ikke at jeg skal få barn…

[AnonymBruker]

Ok. Først og fremst, jeg voksen og jeg har ikke planer om å få barn. Jeg må vare understreke det. Grunnen til at jeg skriver her er fordi jeg ble veldig såret av noe min mor sa. 
 

Jeg hadde en samtale med foreldrene mine hvor barnebarn var et tema. Broren min har tre barn, min mor elsker dem! Hun elsker barna og hun elsker å være farmor. Jeg nevnte for foreldrene mine at jeg ikke tror at jeg vil ha barn. Pappa, som alltid sier det rette, sa at det er et valg som bare er mitt og at jeg må gjøre det som føles riktig for meg. Min mor brukte denne muligheten til å understreke at hun snart skal pensjonere seg snart (hun er 61), og at flere barnebarn ikke er ønsket fordi hun vil være en fri pensjonist. Jeg prøvde å si at jeg nettopp hadde sagt at jeg ikke hadde planer om å få barn, men hun bare fortsatte med å si at jeg ikke kan forvente at hun stiller opp hvis jeg får barn. 
 

Jeg sitter igjen med en veldig ekkel følelse. Det gjør vondt å høre at min mor ikke vil at jeg skal få barn fordi hun ikke vil “stille opp”. De gangene jeg har vært usikker på om jeg vil ha barn, så har jeg vært redd for at mitt barn ikke ville få like mye oppmerksomhet som min brors barn. Jeg har tenkt at nå som foreldrene mine har hatt den opplevelsen av å være besteforeldre, så ville ikke et nytt barn være like spennende. Nå viser det seg at min mor ikke vil at jeg skal få barn fordi hun vil ikke at jeg skal kreve at hun stiller like mye opp for mine barn som min brors barn. Hun tenker bare på seg selv! 

Akkurat nå ønsker jeg meg ikke barn fordi jeg ikke er klar, jeg er ikke i en situasjon hvor det ville vært ansvarlig, og fordi jeg personlig ønsker friheten til å leve mitt liv uten å måtte tenke på et barn i tillegg. Jeg har lyst til å kunne gå hvor jeg vil, når jeg vil. Jeg har lyst å kunne reise på ferie uten å tenke på om det er familievennlig. Jeg ønsker å kunne jobbe sent uten å tenke på at jeg må hjem til barnet mitt og lage middag. Jeg liker den friheten. Mitt valg handler om meg og hva jeg ønsker nå. 
 

Det er det jeg tenker nå. Ting kan forandre seg. Hva om jeg noen gang endrer mening? Det er veldig vondt å vite at hvis jeg skulle bestemme meg for å få et barn, så vil min mor bli skuffet. 

Anonymkode: 0aa49...c18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ok. Først og fremst, jeg voksen og jeg har ikke planer om å få barn. Jeg må vare understreke det. Grunnen til at jeg skriver her er fordi jeg ble veldig såret av noe min mor sa. 
 

Jeg hadde en samtale med foreldrene mine hvor barnebarn var et tema. Broren min har tre barn, min mor elsker dem! Hun elsker barna og hun elsker å være farmor. Jeg nevnte for foreldrene mine at jeg ikke tror at jeg vil ha barn. Pappa, som alltid sier det rette, sa at det er et valg som bare er mitt og at jeg må gjøre det som føles riktig for meg. Min mor brukte denne muligheten til å understreke at hun snart skal pensjonere seg snart (hun er 61), og at flere barnebarn ikke er ønsket fordi hun vil være en fri pensjonist. Jeg prøvde å si at jeg nettopp hadde sagt at jeg ikke hadde planer om å få barn, men hun bare fortsatte med å si at jeg ikke kan forvente at hun stiller opp hvis jeg får barn. 
 

Jeg sitter igjen med en veldig ekkel følelse. Det gjør vondt å høre at min mor ikke vil at jeg skal få barn fordi hun ikke vil “stille opp”. De gangene jeg har vært usikker på om jeg vil ha barn, så har jeg vært redd for at mitt barn ikke ville få like mye oppmerksomhet som min brors barn. Jeg har tenkt at nå som foreldrene mine har hatt den opplevelsen av å være besteforeldre, så ville ikke et nytt barn være like spennende. Nå viser det seg at min mor ikke vil at jeg skal få barn fordi hun vil ikke at jeg skal kreve at hun stiller like mye opp for mine barn som min brors barn. Hun tenker bare på seg selv! 

Akkurat nå ønsker jeg meg ikke barn fordi jeg ikke er klar, jeg er ikke i en situasjon hvor det ville vært ansvarlig, og fordi jeg personlig ønsker friheten til å leve mitt liv uten å måtte tenke på et barn i tillegg. Jeg har lyst til å kunne gå hvor jeg vil, når jeg vil. Jeg har lyst å kunne reise på ferie uten å tenke på om det er familievennlig. Jeg ønsker å kunne jobbe sent uten å tenke på at jeg må hjem til barnet mitt og lage middag. Jeg liker den friheten. Mitt valg handler om meg og hva jeg ønsker nå. 
 

Det er det jeg tenker nå. Ting kan forandre seg. Hva om jeg noen gang endrer mening? Det er veldig vondt å vite at hvis jeg skulle bestemme meg for å få et barn, så vil min mor bli skuffet. 

Anonymkode: 0aa49...c18

Så fortell henne det. Det er hun du må snakke med. 

Anonymkode: 5e73a...591

[AnonymBruker]

Du sier at du ikke har planer om barn og hun sier på sin måte at det er bra. Hun har tydeligvis ikke hatt planer om å bli en dedikert bestemor til flere. Skal ikke begge ha rett til å ønske sitt? 

Anonymkode: 8a73e...5a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Du sier at du ikke har planer om barn og hun sier på sin måte at det er bra. Hun har tydeligvis ikke hatt planer om å bli en dedikert bestemor til flere. Skal ikke begge ha rett til å ønske sitt? 

Anonymkode: 8a73e...5a7

Nå kan ikke mor ønske at hennes datter ikke skal få oppleve å bli mor? 
Det er jo ikke henne å mene noe om? 
hadde aldri sagt til mine barn at de ikke skal få barn da jeg ikke vil bli bestemor? 
Jeg bestemmer ikke over mine barn når de blir voksen, ønsker de seg barn er det jo deres valg. Og jeg vil jo selvfølgelig være ei god bestemor om de får ett eller sju barn. 

Anonymkode: 657fd...c11

[AnonymBruker]

Når du får barn så blir det fordi du ønsker det. Når det gjelder mor, er det hennes valg om hun skal stille opp eller ikke. Min svigermor har aldri stilt opp for oss. Det er bare slik hun er og valgt å bli. Det er ikke sånn at hun ikke liker barn,bare at hun inne er like kjærlig og avslappet .ed dem. Det spørs hvordan mora de har oppført seg rundt brors barn. Kanskje hun elsker dem men en annen ting er å stille opp. Og i ditt tilfelle kanskje hun føler seg gammel. Hun var mye yngre da din bror fikk barn. Uansett, det er hennes valg. Hvis du får barn,må det bli fordi du ønsker det,uansett om din mor skal stille opp.

Anonymkode: 36ef2...be8

[AnonymBruker]

Godt reflektert av din mor.

Anonymkode: 65066...801

[AnonymBruker]

Klarer ikke helt å bestemme meg for om dette er oppdiktet bare for å se reaksjoner, eller sant. Det virker veldig spesielt for meg å vurdere om du vil ha barn, utifra hvor mye oppmerksomhet de får fra sine besteforeldre.

Er det veldig stor aldersforskjell på deg og din bror? For det virker underlig at han har fått 3, og du ingen. Hvis foreldrene dine er snart 60, så er vel du godt voksen selv, rundt 30 - 35 år? Og du tenker at du skal leve livet før du får barn?

Hvis det er sant det du skriver, så virker det mer på meg som at du har landet på at i din alder og i din livssituasjon (ingen å få barn med akkurat nå?), så har livet gjort et valg for deg. Det blir mest sannsynlig ingen barn på deg. Det er vondt, samtidig som du prøver å dekke over smerten ved å si "Jeg vil ikke ha barn. Det er mitt valg". Så bekrefter din mor på mange måter at det toget snart er gått. Hun er for gammel til en ny runde med barnebarn, og du er for gammel til å ha sannsynlig mulighet? Men du liker ditt far sitt svar bedre, for det lar eg fortsatt beholde noe av håpet om det allikevel kan skje?

Dette handler ikke om din mor, men om deg og om å akseptere livet slik det er . Og for all del, barn er fortsatt en mulighet, f eks via adopsjon. Men det er sant som din mor sier, og det kan jeg si ut i fra egen erfaring, at man eldes og da er det ikke like interessant å bruke de få kreftene man har på småbarn. Den tiden har man hatt selv. Som pensjonist vil man reise og oppleve de årene man har igjen.

Anonymkode: 68292...43b

[AnonymBruker]

Du, vi er en haug folk her ute med søplete foreldre som ikke er prima besteforeldre. Min mor har aldri sendt en bursdagsgave eller tilbudt seg å være dedikert mormor. Jeg har fått barn fordi jeg har lyst, et eventuelt bidrag fra henne ville vært et pluss. Ditt valg har ikke noe med din mor å gjøre - dermed er hennes reaksjon noe som ikke skal affektere valgprosessen din. Hadde du vært sånn som virkelig ville hatt et barn og en mor som stengte døra i ansiktet ditt kunne du skrevet et innlegg her og møtt forståelse fra oss i lik situasjon. Men du har jo en situasjon som passer med din mors situasjon og attpå til en forståelsesfull far. Heldig er du 🙂

Anonymkode: a7e26...858

[AnonymBruker]

Ps: kan folk slutte å foreslå adopsjon som en god løsning for mennesker uten barn? Det er ingen enkel vei å adoptere, snarere en tyng og langdryg prosess som ikke nødvendigvis ender i et barn. Det kan oppleves belastende for ufrivillig eller frivillig barnløse å stadig møtes med den enkle «kan du ikke bare adoptere». 

Anonymkode: a7e26...858

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ps: kan folk slutte å foreslå adopsjon som en god løsning for mennesker uten barn? Det er ingen enkel vei å adoptere, snarere en tyng og langdryg prosess som ikke nødvendigvis ender i et barn. Det kan oppleves belastende for ufrivillig eller frivillig barnløse å stadig møtes med den enkle «kan du ikke bare adoptere». 

Anonymkode: a7e26...858

Men hvis det er alternativet utifra alder? Jeg er fullt klar over at adopsjon er en langdryg prosess, har prøvd selv. Men vi var fortsatt i en alder der vårt eget var et alternativ, og etter hormonbehandling fikk vi vårt eget. Men jeg ville ha ventet på adoptivbarnet om det var den eneste muligheten. 

Anonymkode: 68292...43b

[AnonymBruker]

Jeg skjønner egentlig ikke problemet altså. Du vil jo ikke ha barn sier du? Da spiller det vel ikke rolle hva din mor synes? Din mor er ferdig med å oppdra barn. Jeg kan godt skjønne at hun er lei, for det er faktisk veldig slitsomt. Og hvis du skulle ombestemme deg, så vil du mest sannsynlig få barnet med en mann. Da har du plutselig hans foreldre som sikkert vil stille opp. Og i aller verste fall så får du bare legge opp til at du klarer deg alene uten besteforeldre som hjelper til, sånn som er det for mange andre. 

Anonymkode: 2559d...35c

[AnonymBruker]

For en merkelig ting å si. Jeg trodde du skulle skrive at du var rusmisbruker, hadde store psykiske problemer eller noe slikt, men begrunnelsen var at hun skulle være en fri pensjonist?? Hun trenger jo ikke engasjere seg i barnebarna hvis hun ikke vil! Veldig egoistisk ting å si. Dette ville jeg glatt ignorert. 

Anonymkode: 20784...26d

[AnonymBruker]

Godt reflektert? Hva faen?

Hadde blitt sur og sagt, nei men fint å få det avklart da. Da vet vi det. Mormor stiller ikke opp. Bra jeg ikke vil ha barn da. Fint å vite.

Anonymkode: 0d2e1...99a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg skjønner egentlig ikke problemet altså. Du vil jo ikke ha barn sier du? Da spiller det vel ikke rolle hva din mor synes? Din mor er ferdig med å oppdra barn. Jeg kan godt skjønne at hun er lei, for det er faktisk veldig slitsomt. Og hvis du skulle ombestemme deg, så vil du mest sannsynlig få barnet med en mann. Da har du plutselig hans foreldre som sikkert vil stille opp. Og i aller verste fall så får du bare legge opp til at du klarer deg alene uten besteforeldre som hjelper til, sånn som er det for mange andre. 

Anonymkode: 2559d...35c

Kan det være du generelt sliter med empati? Eller kansje du har foreldre som glatt kan si ikke få deg barn du, fint, jeg orker ikke stille opp. Eller kansje du snakker sånn til din familie. 

Anonymkode: 0d2e1...99a

[AnonymBruker]

Du får selvfølgelig barn uavhengig av din mor, hvis du vil. Antagelig ombestemmer hun seg, og ser at minstemann er den skjønneste i hele verden...

Anonymkode: 02d5d...3db

[AnonymBruker]

Du vil ikke ha barn, og er skuffet fordi moren din på en, riktignok litt klossete måte, støtter valget? Den forstod jeg rett og slett ikke. 

Anonymkode: cf8cc...57b

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Men hvis det er alternativet utifra alder? Jeg er fullt klar over at adopsjon er en langdryg prosess, har prøvd selv. Men vi var fortsatt i en alder der vårt eget var et alternativ, og etter hormonbehandling fikk vi vårt eget. Men jeg ville ha ventet på adoptivbarnet om det var den eneste muligheten. 

Anonymkode: 68292...43b

Det er, i praksis, en øvre aldersgrense på adopsjon også. Den er ikke så mange år over da de fleste fortsatt kan få biologiske barn med litt bistand (45 år). 

Anonymkode: 63bdb...cf4

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt jeg TS!

For din mor sier jo egentlig at hun ikke vil stille opp for deg slik hun stilte opp for din bror. Forskjellsbehandling er ikke greit!

Anonymkode: c75e2...c53

[AnonymBruker]

Utrolig egoistsisk sagt av din mor! At hun har slitt deg ut på din brors barn er ikke ditt problem. 

Anonymkode: eb4f7...34d

[AnonymBruker]

Si at viss du kommer til å få barn så kommer ikke barnet til å være med henne siden hun ikke har plass til flere barnebarn. 

Anonymkode: 9bca3...7d0