Ensom i 2022 også?

[AnonymBruker]

For det første; Godt nytt år!

Jeg har gjort meg en del tanker om meg og mitt liv denne tiden, og håper at 2022 blir bedre. Jeg har nesten ingen venner, kanskje mye på grunn av meg selv.

Et av mine største ønsker er å få meg gode og stabile venner. Jeg har gått gjennom hele mitt liv (30 år) med svært få venner. Synes det er veldig tungt å ha vært så ensom, og lengter etter gode venner å skape minner med.

Tro meg, jeg har prøvd, men føler ikke at jeg passer inn så godt. Selv om jeg tar initiativ til vennskap og er åpen/hyggelig blir det aldri mer enn bekjentskap. Føler jeg står på sidelinjen av livet uansett hva jeg gjør.

Flere som har det slik? Føler meg litt ensom denne nyttårsaften (og alle de andre..). Uansett hvilken situasjon du er i, håper jeg at 2022 blir superbra for deg ❤️ legg gjerne igjen et par ord om du ønsker.

Anonymkode: 5d554...0fa

[Novalie]

Hei. Ensomhet gjør så ufattelig vondt. Jeg sliter med å få venner selv fordi jeg ikke er en bra nok person slik at folk bare går sin vei. Jeg er ikke så flink til det sosiale greiene. Jeg får det bare ikke til uansett hvor mye jeg prøver. Jeg sitter her alene på nyttårsaften og det gjør veldig vondt. Jeg var også alene på julaften og i romjula også. 
Godt nytt år til deg.❤️

[AnonymBruker]

Samme her . Jeg er alltid på sidelinjen. Har bekjente, men er aldri et førstevalg....eller andre eller tredje.

Den følelsen...når du sitter på et langbord i bryllup, og de til høyre snakket sammen, de til venstre snakker sammen og de på andre siden av bordet snakker sammen. Og så sitter jeg der. Jeg snakker, men de andre er som regel mer spennende å snakke med.... 

Anonymkode: efc53...a69

[AnonymBruker]

Jeg har det slik jeg også, så du er ikke alene.  Tenker å prøve flere nye ting i år, der man får vært litt sosial. Også vil jeg prøve å ta mer initiativ, og utfordre meg mer på det sosiale. 

Novalie skrev (10 minutter siden):

Hei. Ensomhet gjør så ufattelig vondt. Jeg sliter med å få venner selv fordi jeg ikke er en bra nok person slik at folk bare går sin vei. Jeg er ikke så flink til det sosiale greiene. Jeg får det bare ikke til uansett hvor mye jeg prøver. Jeg sitter her alene på nyttårsaften og det gjør veldig vondt. Jeg var også alene på julaften og i romjula også. 
Godt nytt år til deg.❤️

Klart du er en bra nok person, kjære deg❤️ Men det er utrolig kjipt når det sosiale oppleves som utfordrende.. vet hvordan det er. 

God klem til deg❤️❤️

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Samme her . Jeg er alltid på sidelinjen. Har bekjente, men er aldri et førstevalg....eller andre eller tredje.

Den følelsen...når du sitter på et langbord i bryllup, og de til høyre snakket sammen, de til venstre snakker sammen og de på andre siden av bordet snakker sammen. Og så sitter jeg der. Jeg snakker, men de andre er som regel mer spennende å snakke med.... 

Anonymkode: efc53...a69

Dette.

Anonymkode: f7ce6...7b6

[Gjest Ghostface]

Godt nyttår. Jeg vet jeg kommer til å bli det som i mange år før. Var flinkere til å være ensom før, men føler nå at det er litt seigere, nesten vakuumaktig.

[AnonymBruker]

Jeg er aldri ensom, jeg er alene men, aldri ensom. For ingen mennesker er egentlig alene , vi er alle kommet fra det uten navn, uten form.

Anonymkode: dfb08...95c

[danbanan]

Vet ikke om det er noe trøst TS, men du er ikke alene om å ha det slik.

[AnonymBruker]

Skulle ønske det var mye enklere når det er så mange som føler det slik. At tabuet blir lagt ned og at flere blir inkludert.

Vi er flere ts ❤️

Anonymkode: 1725f...def

[danbanan]

Røde kors har noe som heter besøksvenn, kanskje det er verdt ett forsøk? Noen som har noe mer kunnskap om dette kanskje? Men skjønner jo at det ikke blir det samme som å ha en ekte genuin venn.

https://www.rodekors.no/lokalforeninger/vestfold/om-vestfold-rode-kors/liv-i-verdighet/besoksvenn/

[AnonymBruker]

Godt nytt år! 

Jeg har gamle venner som bor andre plasser og jeg ser dem derfor nesten ikke (spesielt nå med korona).

Jeg synes det er vanskelig å få nye venner og møter sjeldent folk jeg oppriktig vil ha som venner..  er nok klønete sosialt og sliter med å være åpen og gi av meg selv til nye mennesker. Nå de siste to månedene er jeg sykemeldt og holder på å kjede meg ihjel rett og slett. Er takknemlig for at jeg har mann og barn i det minste. 

Anonymkode: 89b20...92c

[AnonymBruker]

TS her

Takker for alle svar. Til slutt gir man vel opp, og tar ikke initiativ til å snakke med folk en gang?

Det er veldig umotiverende å bli så lite inkludert. De som jeg kanskje ser på som venner, ser på meg som en bekjent. Det virker vertfall slik, siden det er jeg som 90% av gangene starter en samtale.

Om jeg ser tilbake på de 30 årene jeg har levd, har jeg bare hatt 4 (som jeg anser som gode venner - ikke bekjente)  i ulike perioder av livet.

Kanskje det er noe galt med meg siden jeg ikke klarer å få meg flere venner? Er jeg dårlig på det sosiale mon tro? Jeg liker jo selv å tro at jeg er både snill, morsom og hyggelig

Anonymkode: 5d554...0fa

[AnonymBruker]

Hvor i landet holder du til da?

Godt nyttår forresten!

Anonymkode: 0a6ff...969

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kanskje det er noe galt med meg siden jeg ikke klarer å få meg flere venner? Er jeg dårlig på det sosiale mon tro? Jeg liker jo selv å tro at jeg er både snill, morsom og hyggelig

Anonymkode: 5d554...0fa

Er du litt spesiell? Det vil si - er du utmerkende flink på noen områder som ikke er så vanlig for "alle"? Har du en sær hobby, f.eks.?

Hvis du ikke har samme tanker/holdninger som de fleste i miljøet er det lett å føle seg litt ensom. Det er nettopp min grunn til at jeg kan kjenne på det.

Anonymkode: 1725f...def

[Gjest Huldretusse]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Samme her . Jeg er alltid på sidelinjen. Har bekjente, men er aldri et førstevalg....eller andre eller tredje.

Den følelsen...når du sitter på et langbord i bryllup, og de til høyre snakket sammen, de til venstre snakker sammen og de på andre siden av bordet snakker sammen. Og så sitter jeg der. Jeg snakker, men de andre er som regel mer spennende å snakke med.... 

Anonymkode: efc53...a69

Sånn har jeg det også. Alltid. 

[Sommeren2021]

Godt nyttår, og håper det nye året blir bedre!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Er du litt spesiell? Det vil si - er du utmerkende flink på noen områder som ikke er så vanlig for "alle"? Har du en sær hobby, f.eks.?

Hvis du ikke har samme tanker/holdninger som de fleste i miljøet er det lett å føle seg litt ensom. Det er nettopp min grunn til at jeg kan kjenne på det.

Anonymkode: 1725f...def

Spesiell er jeg nok, men har ingen sære hobbyer

TS

Anonymkode: 5d554...0fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hvor i landet holder du til da?

Godt nyttår forresten!

Anonymkode: 0a6ff...969

Godt nytt år!

Holder til på Østlandet

TS

Anonymkode: 5d554...0fa

[AnonymBruker]

Kanskje problemet er at du prøver for hardt? Du prøver å være hyggelig og imøtekommende men fremstår som ikke oppriktig/ kunstig? Er du redd for å ikke bli likt? Anspent i møte med andre? 

Anonymkode: 89b20...92c

[AnonymBruker]

Dette med ensomhet er vanskelig. For det er ensomt å kun ha bekjente f eks gjennom jobb, men aldri noen det er naturlig å ta en kaffe med privat eller ringe innimellom. Jeg tror dette med introvert og ekstrovert spiller en rolle. Pluss at noen av oss bare ikke får det til, prøver og prøver, men mislykkes og føler seg enda litt mere mislykket for hvert feilslåtte forsøk. 

Selv er jeg i førtiårene og har forsøkt og forsøkt, er helt uten fiender, men nære vennskap har det ikke blitt hverken fra oppveksten, studietiden eller i arbeidslivet. Det blir "hei og hå" i forbifarten og stopper med det. Trist å si det, men jeg har etter alle disse årene bare akseptert at slik vil det fortsette og fant litt ro med den beslutningen

Anonymkode: 3963e...486

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette med ensomhet er vanskelig. For det er ensomt å kun ha bekjente f eks gjennom jobb, men aldri noen det er naturlig å ta en kaffe med privat eller ringe innimellom. Jeg tror dette med introvert og ekstrovert spiller en rolle. Pluss at noen av oss bare ikke får det til, prøver og prøver, men mislykkes og føler seg enda litt mere mislykket for hvert feilslåtte forsøk. 

Selv er jeg i førtiårene og har forsøkt og forsøkt, er helt uten fiender, men nære vennskap har det ikke blitt hverken fra oppveksten, studietiden eller i arbeidslivet. Det blir "hei og hå" i forbifarten og stopper med det. Trist å si det, men jeg har etter alle disse årene bare akseptert at slik vil det fortsette og fant litt ro med den beslutningen

Anonymkode: 3963e...486

Hva med å forsøke at andre som er interessert å bli kjent med deg?

Det er stadig mange som flytter til Norge, og som ønsker å bli kjent med nordmenn. I tillegg er det endel med minoritetsbakgrunn som ønsker å bli kjent med nordmenn for å lære seg språket. Det blir litt vinn-vinn situasjon.

Anonymkode: cf742...0a2