AnonymBruker Skrevet 31. desember 2021 #1 Skrevet 31. desember 2021 Jeg hadde gode venner før fra jeg var 18-19 og begynnelsen av 20-årene. Vi var sammensveiset og hadde det veldig gøy sammen med turer og opplevelser og fester. Så fant vennene mine seg kjærester en etter en iløpet av 20-årene, og til slutt ble jeg sittende alene. Jeg har alltid hatt problemer med å få meg venner, så jeg tok godt vare på disse vennene da jeg fikk kontakt med de på vgs. Det er vondt og hardt at de ikke har tid til meg eller bryr seg om meg. Alle lever livet med partneren sin og har fått nye venner gjennom studie og jobb, og noen har begynt å få barn nå som vi er i 30-årene. De har også fått nye venner som har barn. Jeg hadde aldri venner før jeg måtte de på vgs, og jeg har ikke klart å få meg venner etter at jeg mistet kontakten med de. Vi har kanskje møttes et par ganger i året, og de virker sure og irriterte på meg om jeg forteller at jeg er veldig ensom og alene, og at jeg syns det er vanskelig å bli kjent med nye og å møte en kjæreste. De vil ikke høre og sier de har mer enn nok med sine egne problemer og sine egen liv. De sier bare at alle er ensomme og alene og at alle føler det sånn som meg. Skulle ønske jeg hadde klart å få meg et eget liv, men jeg er så såret og lei meg over å bli utestengt og forlatt av vennene mine. Anonymkode: 574ef...f58
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2021 #2 Skrevet 31. desember 2021 Hvorfor svikter damer vennene sine på denne måten? Menn ville aldri gjort det. Anonymkode: 574ef...f58 2
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2021 #3 Skrevet 31. desember 2021 Er nok mange som føler seg truffet. De ser ned på sånne som oss som er single og barnløse og stygge og rare. Anonymkode: 574ef...f58
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2021 #4 Skrevet 31. desember 2021 Jeg hat mistet mine venner fra vgs. Jeg var den første i gjengen som fikk en bedre halvdel på fast basis, og også barn, og har opplevd å bli ekskludert etter dette. Så dette går begge veier. Anonymkode: 63c0b...6c6
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2021 #5 Skrevet 31. desember 2021 20 minutter siden, AnonymBruker said: Jeg hat mistet mine venner fra vgs. Jeg var den første i gjengen som fikk en bedre halvdel på fast basis, og også barn, og har opplevd å bli ekskludert etter dette. Så dette går begge veier. Anonymkode: 63c0b...6c6 *har Anonymkode: 63c0b...6c6
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2021 #6 Skrevet 31. desember 2021 Alle er ikke ensomme, for noe vås. De får dårlig samvittighet fordi de ikke liker å høre at de er en dårlig venn Anonymkode: 475a7...7e7 2
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2021 #7 Skrevet 31. desember 2021 1 hour ago, AnonymBruker said: Hvorfor svikter damer vennene sine på denne måten? Menn ville aldri gjort det. Anonymkode: 574ef...f58 Skjer med menn også, signert mann 35 Anonymkode: 27d16...9f3
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2021 #8 Skrevet 31. desember 2021 M34 her Sånn er det nok for alle. En må være usedvanlig utadvendt / ekstrovert for å kunne få venner "overalt", til enhver tid av livet. For resterende 90%, så blir de fleste nye folk etter 30 intet annet enn bekjente - ikke at det er noe galt i slikt, men venneaktiviteter o.l. man hadde tidligere i livet, blir ikke det samme med nye folk. Og på toppen av alt, så vil sannsynligvis dine nye venner og bekjente være like opptatte med egne liv, som dine venner fra barndommen. Mitt beste tips er egentlig bare å komme seg i gang med hobbyer, samt engasjere seg på det området. Det er der jeg har funnet flest likesinnede 🙂 En annen ting er at venner også kommer og går. Noen venner vokser man fra, for godt - mens andre dukker opp igjen, når ting har fått roe seg ned. Livet som småbarnsfamilie er altoppslukende, og det kan fort gå 5-10 år før personene føler de endelig har overskudd til å aktivere seg igjen (fra familie og jobb). For min egen del, så merket jeg alt dette mot slutten av 20-åra. Før jeg hadde fylt 27-28, så var det verdens letteste sak å finne på ting med folk. De fleste hadde tid og energi til å være impulsive - til og med dem med karrieren i full sving. Men så begynte folk sakte men sikkert å etablere seg i seriøse forhold, fikk små kriser som gjorde at de måtte starte med selvrealisering, fikk endelig nok penger til å gjøre ting de alltid hadde lyst til, osv. Så kom barna, og da var det over og ut. Vil vel si at det å få barn uten tvil er den sterkeste katalysatoren. Anonymkode: 53810...24c
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2021 #9 Skrevet 31. desember 2021 Jeg forstår at det å få barn er altoppslukende, så det er derfor de fleste kvinner ikke klarer å holde kontakt med venner, og at det er lettere å ha kontakt med andre som er i samme situasjon. Jeg er jo singel og barnløs og er mer opptatt av å møte noen så jeg kanskje kan få barn en dag. Anonymkode: 574ef...f58
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2021 #10 Skrevet 31. desember 2021 Ja, jeg prøver å være med på hobbyer og interesser, men jeg får ofte sur respons fra venner som er opptatt med barn. Jeg holder ting skjult for de. Håper jeg klarer å få meg nye venner en dag. Anonymkode: 574ef...f58
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2022 #11 Skrevet 1. januar 2022 Samme har skjedd her…. trenger tips til å takle livet pga dette. - singel og barnløs kvinne Anonymkode: b046f...686
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2022 #12 Skrevet 1. januar 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Samme har skjedd her…. trenger tips til å takle livet pga dette. - singel og barnløs kvinne Anonymkode: b046f...686 Går du i terapi? Anonymkode: 574ef...f58
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2022 #13 Skrevet 1. januar 2022 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Går du i terapi? Anonymkode: 574ef...f58 Nei. Det er ikke løsningen for meg. Anonymkode: b046f...686
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå