Barnevern

[AnonymBruker]

Da har vi opplevd dette også. Vi er meldt til barnevernet da vårt barn sliter med skolevegring. 
bv vil ha en samtale med meg alene, far alene og barnet. 
dette for å snakke om min oppvekst, bakgrunn o.l

Hva kan man vente seg på en slik samtale? Skal jeg snakke om barndommen min? Hva er relevant? Å hva skal jeg fortelle? 
skal jeg fortelle at jeg gikk til psykolog en periode for 20 år siden da jeg var 18? 
Vi er en fin familie uten hverken rus eller vold. Barna får kjærlighet, omsorg, trygghet, grenser og forutsigbarhet. 
Ikke er det spesielt krangling eller uro i hjemmet vårt heller. 
Skolevegringen er noe bedre nå. Er på skolen 80% av tiden. 
Vi er henvist til bup for å få hjelp. 
Men at barnevernet er påkoblet føler jeg som en krenkelse og det er veldig tungt. 
 

noen som har erfaring med hva denne samtalen går ut på? Hva vil de vite om meg? 
Livredd for å si noe som gjør at de tenker jeg kan være en dårlig mor 

Anonymkode: aec98...fad

[AnonymBruker]

Barnevernet er ikke bare for dårlige foreldre. Det er for foreldre som har utfordringer. De må undersøke hvor utfordringene ligger, og hvordan/om de kan hjelpe. 

Anonymkode: c250c...7e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Barnevernet er ikke bare for dårlige foreldre. Det er for foreldre som har utfordringer. De må undersøke hvor utfordringene ligger, og hvordan/om de kan hjelpe. 

Anonymkode: c250c...7e7

Det eneste jeg ser som kan hjelpe er bup. 
Skolen har meldt oss inn for omsorgssvikt, så de er pliktig til å undersøke. Det er helt forferdelig. 
barnet går på ungdomsskolen. 
skolevegringen handler om pubertet, utestengt fra gjengen/ mobbing, og mulig en udiagnotisert adhd uoppmerksom type. Det siste er bare en vag mistanke vi har, uten at vi kan sette noen diagnose. 
skoleflink ellers 

Anonymkode: aec98...fad

[AnonymBruker]

Jeg er lærer, og min erfaring er at mange kommuner sender bekymringsmelding med en gang det er skolevegring, uavhengig av hjemmesituasjonen, altså en fastsatt rutine. Jeg er uenig i dette, det ødelegger samarbeid og er strengt tatt ulovlig når man ikke mistenker omsorgssvikt. Vært mye kritikk i media rundt dette. Det som er tilfelle er at de fleste barnevernskontorene ikke har kompetanse på skolevegring - det er det BUP som har. De meldingene som ble sendt, ble henlagt med en gang, men gjorde at tilliten til ledelsen ble ødelagt. Ergo, jeg vil tro de har dette som fast rutine, ikke at de mistenker omsorgssvikt, men det er en dårlig (og ulovlig) rutine.

Anonymkode: d2625...131

[AnonymBruker]

Vær åpen om eventuelle utfordringer dere har. Men ikke innrøm alt av "feil". Du trenger absolutt ikke fortelle  at du gikk til psykolog for 20 år siden 

Skjønner godt at du synes dette er tung. Kan godt være at meldingen er ulovlig. Klag gjerne til statsforvalter hvis dere har overskudd til det.

Anonymkode: 460d7...57b

[AnonymBruker]

Her fikk jeg hjelp av barnevernet til å stramme opp skolen og få dem til å tilrettelegge og møte barnet på en bedre måte - barn med kjent ADHD - når barnet var i ferd med å utvikle alvorlig skolevegring 😉 

Vær åpen om hvilke utfordringer dere har i hverdagen, hvordan dere løser/forsøker å løse dem, og hvordan dere opplever skolens tiltak og samarbeid. Med litt flaks får dere en veileder som kan bli med i et møte eller to og si at 'her har mor og far rett' når dere påpeker noe skolen kunne gjort bedre 😁

Anonymkode: 666f5...09d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Da har vi opplevd dette også. Vi er meldt til barnevernet da vårt barn sliter med skolevegring. 
bv vil ha en samtale med meg alene, far alene og barnet. 
dette for å snakke om min oppvekst, bakgrunn o.l

Hva kan man vente seg på en slik samtale? Skal jeg snakke om barndommen min? Hva er relevant? Å hva skal jeg fortelle? 
skal jeg fortelle at jeg gikk til psykolog en periode for 20 år siden da jeg var 18? 
Vi er en fin familie uten hverken rus eller vold. Barna får kjærlighet, omsorg, trygghet, grenser og forutsigbarhet. 
Ikke er det spesielt krangling eller uro i hjemmet vårt heller. 
Skolevegringen er noe bedre nå. Er på skolen 80% av tiden. 
Vi er henvist til bup for å få hjelp. 
Men at barnevernet er påkoblet føler jeg som en krenkelse og det er veldig tungt. 
 

noen som har erfaring med hva denne samtalen går ut på? Hva vil de vite om meg? 
Livredd for å si noe som gjør at de tenker jeg kan være en dårlig mor 

Anonymkode: aec98...fad

Vært i dine sko, og det er dessverre en ..viss risiko for at du møter noen ganske tette saksbehandlere, er en del av dem så lenge utdanningen er så kort og enkel. Så, keep it short and simple🙃. Tror viljen stort sett er god, men noen er nok litt rusa på makten sin. De har et lovverk, så de henlegger sikkert. Gjorde de m oss

Anonymkode: db4cd...f69

[AnonymBruker]

Jeg har ikke erfaring men det virker jo rart at du skal fortelle om din oppvekst? Det må å bare være hvis du føler for det. Det eneste som kan være interessant er om du eller får hadde skolevegring. Du forteller det du vil, men jeg tror ikke de kommer til å gå inn i livet ditt på den måten. Er nok bare din erfaring med barnet de er interessert i. Jeg hadde ikke fortalt at jeg hadde gått til psykolog hvis jeg ikke følte for det, det er helt irrelevant.

Anonymkode: 6959c...128

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det eneste jeg ser som kan hjelpe er bup. 
Skolen har meldt oss inn for omsorgssvikt, så de er pliktig til å undersøke. Det er helt forferdelig. 
barnet går på ungdomsskolen. 
skolevegringen handler om pubertet, utestengt fra gjengen/ mobbing, og mulig en udiagnotisert adhd uoppmerksom type. Det siste er bare en vag mistanke vi har, uten at vi kan sette noen diagnose. 
skoleflink ellers 

Anonymkode: aec98...fad

Da synes jeg at du kan be barneverntjenesten om å undersøke det de må (hente inn opplysninger fra bup, skole, barnets fastlege), men ikke si ja til at de kan hente inn opplysninger fra deres fastlege eller andre helseinstanser. Vær åpen på at du er fortvilet over innholdet i meldingen, og at du opplever at det som står ikke stemmer. Men hold deg rolig og sindig. Tenk gjennom svarene før du gir dem, så det ikke blir noen misforståelser.

Be på oppstartsmøtet om å få en kopi av journalnotatet fra samtalen til neste samtale. Si at du gjerne vil gå gjennom det sammen med dem på neste samtale, slik at dere kan få oppklart eventuelle misforståelser eller gå grundigere inn i temaer du føler burde vært bedre opplyst. Ha en vennlig og spørrende stemme, og en åpen fremtoning. 

De må snakke med både deg, din mann og barnet ditt. Det er der den viktigste informasjonen kommer frem, og dette skal nok gå bra.

Kanskje kommer det dit at de ønsker å tilby dere hjelp, og hvis barnet ditt forteller om for eksempel grov forsømmelse eller vold i hjemmet, så kan det jo være snakk om mer invaderende tiltak.

Jeg tror at så lende BUP og PPT er inne i bildet, så må de få lov til å gjøre jobben sin først, uten at BV begynner å blande seg alt for mye. Nå må de jo selvsagt undersøke, men det kan hende det blir med de samtalene og innhenting av rapporten fra BUP, før de konkluderer. 

Nå babler jeg uten å svare på spørsmålet ditt.. Men jeg ville vært forsiktig med å være fullstendig uttømmende. Noen feil må du jo ha som forelder, og det er viktig at du viser at du har gjort feil (men angret og reparert). 

Jeg ville også påpekt at du har innsett at du ikke nødvendigvis klarer dette med skolevegring osv alene, og at du derfor har søkt hjelp, og brukt mye tid på å lete opp informasjon. Si noe om at du trodde det var det gode foreldre gjorde, søkte hjelp utenfra når det blir for mye alene. Spør dem gjerne om de tenker du burde gjort noe annerledes, og hva. Men med en nysgjerrig og interessert tone. 

Du er ikke den første som er meldt til bv uten reell grunn, men de er jo ikke ute etter å ta folk... De er ute etter å hjelpe. Så dette finner dere nok ut av sammen. Hvis det virkelig ikke er omsorgssvikt hjemme hos dere, så kan du se på rapporten som kommer som en slags bekreftelse på at alt er på stell hjemme hos dere. 

Anonymkode: c250c...7e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Da synes jeg at du kan be barneverntjenesten om å undersøke det de må (hente inn opplysninger fra bup, skole, barnets fastlege), men ikke si ja til at de kan hente inn opplysninger fra deres fastlege eller andre helseinstanser. Vær åpen på at du er fortvilet over innholdet i meldingen, og at du opplever at det som står ikke stemmer. Men hold deg rolig og sindig. Tenk gjennom svarene før du gir dem, så det ikke blir noen misforståelser.

Be på oppstartsmøtet om å få en kopi av journalnotatet fra samtalen til neste samtale. Si at du gjerne vil gå gjennom det sammen med dem på neste samtale, slik at dere kan få oppklart eventuelle misforståelser eller gå grundigere inn i temaer du føler burde vært bedre opplyst. Ha en vennlig og spørrende stemme, og en åpen fremtoning. 

De må snakke med både deg, din mann og barnet ditt. Det er der den viktigste informasjonen kommer frem, og dette skal nok gå bra.

Kanskje kommer det dit at de ønsker å tilby dere hjelp, og hvis barnet ditt forteller om for eksempel grov forsømmelse eller vold i hjemmet, så kan det jo være snakk om mer invaderende tiltak.

Jeg tror at så lende BUP og PPT er inne i bildet, så må de få lov til å gjøre jobben sin først, uten at BV begynner å blande seg alt for mye. Nå må de jo selvsagt undersøke, men det kan hende det blir med de samtalene og innhenting av rapporten fra BUP, før de konkluderer. 

Nå babler jeg uten å svare på spørsmålet ditt.. Men jeg ville vært forsiktig med å være fullstendig uttømmende. Noen feil må du jo ha som forelder, og det er viktig at du viser at du har gjort feil (men angret og reparert). 

Jeg ville også påpekt at du har innsett at du ikke nødvendigvis klarer dette med skolevegring osv alene, og at du derfor har søkt hjelp, og brukt mye tid på å lete opp informasjon. Si noe om at du trodde det var det gode foreldre gjorde, søkte hjelp utenfra når det blir for mye alene. Spør dem gjerne om de tenker du burde gjort noe annerledes, og hva. Men med en nysgjerrig og interessert tone. 

Du er ikke den første som er meldt til bv uten reell grunn, men de er jo ikke ute etter å ta folk... De er ute etter å hjelpe. Så dette finner dere nok ut av sammen. Hvis det virkelig ikke er omsorgssvikt hjemme hos dere, så kan du se på rapporten som kommer som en slags bekreftelse på at alt er på stell hjemme hos dere. 

Anonymkode: c250c...7e7

takk for godt og utfyllende svar. 
ved samtale med oss foreldre skal det handle om bakgrunn og oppvekst. Sikkert standard, da folk kan komme fra ulike kulturer og ha ulik oppvekst. 
Jeg har hatt en helt vanlig oppvekst, og har gode foreldre. Samme med mannen. 
 

Anonymkode: aec98...fad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Da synes jeg at du kan be barneverntjenesten om å undersøke det de må (hente inn opplysninger fra bup, skole, barnets fastlege), men ikke si ja til at de kan hente inn opplysninger fra deres fastlege eller andre helseinstanser. Vær åpen på at du er fortvilet over innholdet i meldingen, og at du opplever at det som står ikke stemmer. Men hold deg rolig og sindig. Tenk gjennom svarene før du gir dem, så det ikke blir noen misforståelser.

Be på oppstartsmøtet om å få en kopi av journalnotatet fra samtalen til neste samtale. Si at du gjerne vil gå gjennom det sammen med dem på neste samtale, slik at dere kan få oppklart eventuelle misforståelser eller gå grundigere inn i temaer du føler burde vært bedre opplyst. Ha en vennlig og spørrende stemme, og en åpen fremtoning. 

De må snakke med både deg, din mann og barnet ditt. Det er der den viktigste informasjonen kommer frem, og dette skal nok gå bra.

Kanskje kommer det dit at de ønsker å tilby dere hjelp, og hvis barnet ditt forteller om for eksempel grov forsømmelse eller vold i hjemmet, så kan det jo være snakk om mer invaderende tiltak.

Jeg tror at så lende BUP og PPT er inne i bildet, så må de få lov til å gjøre jobben sin først, uten at BV begynner å blande seg alt for mye. Nå må de jo selvsagt undersøke, men det kan hende det blir med de samtalene og innhenting av rapporten fra BUP, før de konkluderer. 

Nå babler jeg uten å svare på spørsmålet ditt.. Men jeg ville vært forsiktig med å være fullstendig uttømmende. Noen feil må du jo ha som forelder, og det er viktig at du viser at du har gjort feil (men angret og reparert). 

Jeg ville også påpekt at du har innsett at du ikke nødvendigvis klarer dette med skolevegring osv alene, og at du derfor har søkt hjelp, og brukt mye tid på å lete opp informasjon. Si noe om at du trodde det var det gode foreldre gjorde, søkte hjelp utenfra når det blir for mye alene. Spør dem gjerne om de tenker du burde gjort noe annerledes, og hva. Men med en nysgjerrig og interessert tone. 

Du er ikke den første som er meldt til bv uten reell grunn, men de er jo ikke ute etter å ta folk... De er ute etter å hjelpe. Så dette finner dere nok ut av sammen. Hvis det virkelig ikke er omsorgssvikt hjemme hos dere, så kan du se på rapporten som kommer som en slags bekreftelse på at alt er på stell hjemme hos dere. 

Anonymkode: c250c...7e7

Han skal på bup i januar, har ikke startet opp enda 

Anonymkode: aec98...fad

[AnonymBruker]

Her ville jeg vurdert å ha en advokat i bakhånd, bare slik i tilfelle.. Det virker suspekt at de vil vite om din bakgrunn, så vær på vakt.

Anonymkode: 2bebd...9ec

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke opplyst om ting fra din bakgrunn som overhodet ikke er relevant for situasjonen dere er i nå. At du gikk til psykolog for snart 20 år siden er ikke relevant i denne sammenheng. Det er ikke du som skal utredes for noe her... Dere må være veldig forsiktig i måten dere ordlegger dere på når dere er til samtale.

Anonymkode: 8dc05...aaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg hadde ikke opplyst om ting fra din bakgrunn som overhodet ikke er relevant for situasjonen dere er i nå. At du gikk til psykolog for snart 20 år siden er ikke relevant i denne sammenheng. Det er ikke du som skal utredes for noe her... Dere må være veldig forsiktig i måten dere ordlegger dere på når dere er til samtale.

Anonymkode: 8dc05...aaa

Ja, det er det jeg er så redd for. For jeg kjenner jeg er nervøs og engstelig av hele situasjonen. Ikke fordi vi har noe å skjule, men fordi vi ikke kjenner til bv annet enn det vi leser i media, og det er jo ofte ikke bra. Jeg er flink til å ordlegge meg, men når jeg er nervøs har jeg kanskje lett for å snakke for mye eller si ting som ikke er like gjennomtenkt. Generelt sett. Men jeg ønsker mest å ha videosamtale der jeg kan sitte hjemme. 
for på første samtalen vi hadde der ble jeg så sjokkert over det skolen hadde skrevet at jeg satt der med hjertebank og kaldsvetter, mannen tok seg mest av praten da. Han er ryddig og saklig. 
Fikk inntrykk av at de to vi snakket med var hyggelig. Men jeg følte meg angrepet  da de leste opp meldingen fra skolen. Følte det var veldig overdrevet og at de skrev mulig omsorgssvikt gjorde at jeg ble helt dårlig.vi har et godt forhold til skolen. Vi meldte skolen til statsforvalteren da vår sønn ikke hadde det godt på skolen. Da skrev skolen til statsforvalteren at de hadde et tett og godt samarbeid med oss foreldre og at vi er engasjerte og flinke. 
dette har vi papir på. 
selv om vi ikke har noe å frykte kan en jo bli redd når barnevernet blir påkoblet. De har jo makt og dette gjelder jo sønnen vår. 
 

Anonymkode: aec98...fad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde ikke opplyst om ting fra din bakgrunn som overhodet ikke er relevant for situasjonen dere er i nå. At du gikk til psykolog for snart 20 år siden er ikke relevant i denne sammenheng. Det er ikke du som skal utredes for noe her... Dere må være veldig forsiktig i måten dere ordlegger dere på når dere er til samtale.

Anonymkode: 8dc05...aaa

Hvis de spør om jeg kan fortelle om min oppvekst da? Skal jeg bare si generelt sett? Oppvokst her, gått på skole her, vært aktiv i håndballen og har hatt stort nettverk? Eller skal jeg fortelle at foreldrene mine skilte seg, pappa drakk og jeg gikk til psykolog? Er redd de finner ut av det og jeg blir mistenkeliggjort fordi jeg holder igjen info? 

Anonymkode: aec98...fad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, det er det jeg er så redd for. For jeg kjenner jeg er nervøs og engstelig av hele situasjonen. Ikke fordi vi har noe å skjule, men fordi vi ikke kjenner til bv annet enn det vi leser i media, og det er jo ofte ikke bra. Jeg er flink til å ordlegge meg, men når jeg er nervøs har jeg kanskje lett for å snakke for mye eller si ting som ikke er like gjennomtenkt. Generelt sett. Men jeg ønsker mest å ha videosamtale der jeg kan sitte hjemme. 
for på første samtalen vi hadde der ble jeg så sjokkert over det skolen hadde skrevet at jeg satt der med hjertebank og kaldsvetter, mannen tok seg mest av praten da. Han er ryddig og saklig. 
Fikk inntrykk av at de to vi snakket med var hyggelig. Men jeg følte meg angrepet  da de leste opp meldingen fra skolen. Følte det var veldig overdrevet og at de skrev mulig omsorgssvikt gjorde at jeg ble helt dårlig.vi har et godt forhold til skolen. Vi meldte skolen til statsforvalteren da vår sønn ikke hadde det godt på skolen. Da skrev skolen til statsforvalteren at de hadde et tett og godt samarbeid med oss foreldre og at vi er engasjerte og flinke. 
dette har vi papir på. 
selv om vi ikke har noe å frykte kan en jo bli redd når barnevernet blir påkoblet. De har jo makt og dette gjelder jo sønnen vår. 
 

Anonymkode: aec98...fad

Hva type omsorgssvikt mistenker skolen da?

Snakket skolen med dere om at dem ville melde fra til bv eller kom det rett ut av det blå?

Skolen har ikke lov å melde hemmelig til bv uten mistanke om fysisk eller psykisk vold eller seksuelt misbruk. Det skal vere mistanke om grov omsorgssvikt for å bryte taushetsplikten som skolen har.

Anonymkode: b8bfe...162

[AnonymBruker]

Pøhh, drit i dette og legg det av deg. BV har ikke makt eller myndighet til en damn shit. Her er barnefar/min ex siktet for vold, og de pålegger han ikke et sinnemestringskurs engang. "Fordi de kan bare anbefale", eller "de kan bare veilede og gi råd". Og ikke pålegge. Han kan blånekte dette, og kommer unna med det, uten sanksjoner. Latterlig...

Anonymkode: d95f7...ee7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Da har vi opplevd dette også. Vi er meldt til barnevernet da vårt barn sliter med skolevegring. 
bv vil ha en samtale med meg alene, far alene og barnet. 
dette for å snakke om min oppvekst, bakgrunn o.l

Hva kan man vente seg på en slik samtale? Skal jeg snakke om barndommen min? Hva er relevant? Å hva skal jeg fortelle? 
skal jeg fortelle at jeg gikk til psykolog en periode for 20 år siden da jeg var 18? 
Vi er en fin familie uten hverken rus eller vold. Barna får kjærlighet, omsorg, trygghet, grenser og forutsigbarhet. 
Ikke er det spesielt krangling eller uro i hjemmet vårt heller. 
Skolevegringen er noe bedre nå. Er på skolen 80% av tiden. 
Vi er henvist til bup for å få hjelp. 
Men at barnevernet er påkoblet føler jeg som en krenkelse og det er veldig tungt. 
 

noen som har erfaring med hva denne samtalen går ut på? Hva vil de vite om meg? 
Livredd for å si noe som gjør at de tenker jeg kan være en dårlig mor 

Anonymkode: aec98...fad

Hvorfor kan du ikke se på barnevernet som en ressurs i denne saken? Regner med det er skolen som har meldt. Dette er helt vanlig for skolene å gjøre med tanke på skolevegring for å sikre at barnet får mest mulig hjelp. I tillegg til ppt, bup, helsesykepleier, sosiallærer, osv osv. 

Anonymkode: dcb48...f64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor kan du ikke se på barnevernet som en ressurs i denne saken? Regner med det er skolen som har meldt. Dette er helt vanlig for skolene å gjøre med tanke på skolevegring for å sikre at barnet får mest mulig hjelp. I tillegg til ppt, bup, helsesykepleier, sosiallærer, osv osv. 

Anonymkode: dcb48...f64

Vi visste ikke at skolen har sendt bekymring. Vi fikk plutselig bare en innkallelse til barnevernet. 
i meldingen sto det om skolevegringen osv. og avsluttet med mulig omsorgssvikt. Det sto ikke mer enn det. 
mamma har ei venninne som jobbet i barnevernet før, hun er prensjonert nå. Vi lurer på å ta en prat med henne, og høre om hva vi skal gjøre. Hun har kjent familien vår gjennom hele livet. 
skolen åpner hvertfall ikke opp for tillit når de gjør slikt. 

 

Anonymkode: aec98...fad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor kan du ikke se på barnevernet som en ressurs i denne saken? Regner med det er skolen som har meldt. Dette er helt vanlig for skolene å gjøre med tanke på skolevegring for å sikre at barnet får mest mulig hjelp. I tillegg til ppt, bup, helsesykepleier, sosiallærer, osv osv. 

Anonymkode: dcb48...f64

At det er vanlig praksis å misforstå grensene mellom taushetsplikt og meldeplikt og å melde selv om terskelen for meldeplikt ikke er nådd, forsvarer ikke at skolene holder på med dette. At noe er vanlig vil ikke si at det er lovlig. 

Trist at de som klager står i fare for å bli meldt til barnevernet. Kan ikke si sikkert at det er det som har skjedd i denne saken, men jeg begynner jo å lure når ts sier at hun har klaget over skolen til statsforvalter, og at skolen tidligere har uttrykt skriftlig at foreldrene er engasjerte og flinke. Hva slags omsorgssvikt er det skolen skriver om , ts? Har skolen beskrevet hva som er den alvorlige omsorgssvikten? Hvis du vil ut med slike detaljer?

Dette lukter hevnmelding.

Anonymkode: 460d7...57b