Alenemor

[Gjest Gjest]

Dette er kanskje et teit spørsmål men...

Selv om jeg som alenforeldre vet at jeg er ressursterk og oppegående, og alle andre som kjenner meg vet de, og jeg vet at de vet det osv osv Likevel føler jeg hele tiden at jeg må "bevise" noe noe overfor skolen, andre foreldre i klassen til barna osv....Føler foreksempel at hvis jeg skulle glemme byttetøy, ungene komme for sent på skolen, ha en flekk på buksa etc en dag så er det mye verre enn om noen samboende gjorde det. At folk legger mer merke til det du gjør og er raskere til å så tvil om omsorgsevnen min. Litt sånn; hu er jo aleine så det er vel ikke så lett...

Det står faktisk også i en eller annen lov at barnehage/skolepersonell skal ha ekstra fokus på alenforeldres omsorgsevne.

Jeg har vært alene i 5 år og har en fin hverdag med gode rutiner sammen med barna. Likevel plages jeg altså av denne mer eller mindre innbilte litt nedlatende holdningen hos folk.

Er det noen av dere andre har det slik?

[Gjest Ananas]

Hmm er du sikker på at det er slik? Du har jo ikke noe å sammenligne med, siden du ikke kan vite hvordan andre blir behandla. Kansje er det bare noe du tror?

[Gjest Violetta]

Høres veldig kjent ut ja. Overkompenserer hele tiden. Her hvor jeg bor er det ikke vanlig at barnet har bare en forelder som det bor hos, så her synes jeg det er ekstra ille, i motsetning til større steder hvor man blir mer usynlig.

Opplevde for en ukes tid siden å bli stoppet av to jenter på gaten (de var ca. 8 år) og spurt om det virkelig var sant at jeg ikke hadde mann!

Er livredd for at min datter skal lide noen overlast fordi jeg ikke har noen mann, og har stor skyldfølelse for det. Skulle inderlig gjerne ha gitt henne det som jeg føler de andre ungene har, men har altså ikke mulighet for det.

Samtidig vet jeg jo innerst inne at hun ikke lider noen nød. Hun har stort sett de samme tingene som de andre, og jeg har aldri hørt antydning til mobbing eller lignende.

En del ting er vanskeligere å gjennomføre uansett, slik er det, jeg er bare en og kan aldri gjøre samme jobben som to. Men jeg kommer alltid til å gjøre så godt jeg kan for å klare det uansett...

[Gjest Gjest]

Jeg som er trådstarter...

Jeg er ganske så sikker ja, men skal ikke skjære alle under en kam selvsagt. Opplever spesielt at skole og barnehage er litt sånn "stakkars deg"

Også jeg har fått spørsmåø fra barn om hvorfor mine er hos faren, vi ikke bor sammen osv..

[sunshine-t]

Jeg vet ikke helt hvilken lov du sikter til at skolen skal følge nærmere med på barna som har adskilte foreldre. Men jeg tenker ikke noe særlig på det selv. Har vært alenemor i over ett år nå. Men jeg er litt med på tanken at du må prestere litt. Men jeg tenker ikke sånn ovenfor andre. Jeg vil prestere overfor meg selv. Vise meg selv at jeg faktisk kan selv. Er faktisk ikke avhengi av ett mannfolk for å klare oss.

Det eneste jeg har opplevd her borte jeg bor, er at folk har respekt for aleneforeldre og ikke at de kikker to ganger på ungene for å se om de har fått mat eller er rene og pene. Kan jo hende jeg ikke har sett så godt etter når de har kikket da for all del...

Men jeg lurer likevel på den loven du snakket om. Det høres jo helt rart ut spør du meg. Som om aleneforsørgere skal kunne gjøre en dårligere jobb.. Jaja..

[Brunhilde]

Det står faktisk også i en eller annen lov at barnehage/skolepersonell skal ha ekstra fokus på alenforeldres omsorgsevne.

←

Og det var hvilke lov, sa du? Har aldri hørt om den selv om jeg er alene med barnet mitt.

Har heller aldri følt at jeg er blitt uglesett fordi vi er en liten familie eller at jeg har måttet prestere spesielt.

Tror mange av forventningene og fordommene bor i våre egne hoder - ikke i omgivelsenes.

[lil]

Jeg kjenner meg litt igjen i den følelsen du beskriver, men jeg har slått meg til ro med at det er nok noe jeg innbiller meg.

Visste virkelig ikke at det fantes noen slik lov..?

[Gjest Emera]

Jeg kjenner meg ikke igjen i følelsen. Og det er ikke mange andre aleneforeldre her med barn på samme alder som min datter. Synes ikke at jeg har måttet bevise noe mer enn andre. Om det blir sagt noe når jeg ikke er til stede vet jeg jo ingenting om, men det tenker jeg ikke på heller.

Da jeg ble alene for halvannet år siden, informerte jeg læreren til datteren min om dette. Jeg uttrykte bekymring for at det var få andre med skilte foreldre på klassetrinnet, og at det kunne påvirke datteren min. Da svarte læreren: "I første klasse er det ikke så mange, nei. Men når de går ut syvende (dessverre et faktum)..." Det ble en slags "trøst" for meg at hun så pragmatisk på det, og ufarliggjorde det på den måten.

Så jeg har ikke følt meg passet spesielt på, nei.

[Gjest Gjest]

Dette er kanskje et teit spørsmål men...

Selv om jeg som alenforeldre vet at jeg er ressursterk og oppegående, og alle andre som kjenner meg vet de, og jeg vet at de vet det osv osv Likevel føler jeg hele tiden at jeg må "bevise" noe noe overfor skolen, andre foreldre i klassen til barna osv....Føler foreksempel at hvis jeg skulle glemme byttetøy, ungene komme for sent på skolen, ha en flekk på buksa etc en dag så er det mye verre enn om noen samboende gjorde det. At folk legger mer merke til det du gjør og er raskere til å så tvil om omsorgsevnen min. Litt sånn; hu er jo aleine så det er vel ikke så lett...

Det står faktisk også i en eller annen lov at barnehage/skolepersonell skal ha ekstra fokus på alenforeldres omsorgsevne.

Jeg har vært alene i 5 år og har en fin hverdag med gode rutiner sammen med barna. Likevel plages jeg altså av denne mer eller mindre innbilte litt nedlatende holdningen hos folk.

Er det noen av dere andre har det slik?

←

Det er ikke noe handicap å være aleneforelder. Tvert imot.

Hvor står det at en skal ha ekstra fokus på aleneforeldre?

Da lurer jeg på følgene: Som gift med en sjømann som er bort halve året, så er jeg mye alene.

Hva med de som ikke har valgt å være alene, men som er enke/mann? nei, de er det o synd på.

tror det er noe du tror, at du må bevise noe ovenfor andre foreldre/skole.

Aldri hørt noen fremstille det slik.

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg vet faktisk ikke hvilken lov det er, men skal få skjekket det. Det var en veninne som g tar førskoleutdanning som sa det til meg.

Kan godt være at dette først og fremst er i eget hode ja. Var derfor jeg ville lufte det:)

[Gjest Gjest]

Dette har jeg så avgjort fått oppleve - på bygda.

[Gjest Gjest]

Men jeg var den personen med høyest utdanning av vel samtlige på bygda, i mils omkrets. Tenkte jeg bare ville nevne det også.

[Gjest Violetta]

Men jeg var den personen med høyest utdanning av vel samtlige på bygda,  i mils omkrets. Tenkte jeg bare ville nevne det også.

←

Det burde da ikke ha noe å si?

[Gjest Gjest]

Det burde da ikke ha noe å si?

←

Ne, jeg har fått merke det også. Det betydde overhodet ingenting. Mens jeg måtte forholde meg til en kommuneledelse som ikke engang kunne forvaltningsloven, og som meldte meg til bv fordi jeg ville ha svar skriftlig.

[Brunhilde]

Dette har jeg så avgjort fått oppleve  - på bygda.

←

Men jeg var den personen med høyest utdanning av vel samtlige på bygda,  i mils omkrets. Tenkte jeg bare ville nevne det også.

←

Ne, jeg har fått merke det også. Det betydde overhodet ingenting. Mens jeg måtte forholde meg til en kommuneledelse som ikke engang kunne forvaltningsloven, og som meldte meg til bv fordi jeg ville ha svar skriftlig.

←

Du gir deg visst aldri!

Kanskje du er unntaket som bekrefter regelen, eller er du ikke så perfekt som du gjerne gir inntrykk av her?