Jeg er stemor på godt og vondt!

[Gjest Gjest]

Jeg har nettopp flyttet inn til min kjæreste og virkelig funnet kjærligheten!

Det er bare et lite problem; han har et lite barn sammen med eksen sin og de kommer aldri til enighet!

Hun mistenker han for å ikke gi barnet det det trenger og nermest "driter i det". og alt dette får vi høre av folk "på gata". Min samboer har prøvd å fortelle henne at barnet har det bra (og det har det jo!!) og hun slipper å bekymre seg, men det er ikke alltid like enkelt. Foreks: Hun sier til venninnene sine at barnet har hatt influensa pga maten vi gir det, og grunnen til at det ikke får sove på søndagskveld er pga han har hatt det så vondt. (Det er vell heller det at vi "herjer" og leker sånn hele helgen og at det ikke er like enkelt å bytte seng så ofte.)

Hun har slitt endel med depresjon og er ,som dere leser, paranoid til tider.

Jeg har kun sagt hei til henne i døren og prøver å vere hyggelig med henne. Men når hun mistenker samboeren min for dette - hva skal jeg som kjærest si og mene om dette?? Skal jeg blande meg eller holde meg utafor?

Samboeren min mener at jeg bør holde meg passiv i begynnelsen - og gjør jo som han sier....

MEN; når hun velger å lære en 18 mnd gammelt barn å kalle mammas nye elsker for "pappa" og min samboer sliter med dette - hva gjør deg så da?

Prøver jo så godt å trøste han... men det er ikke enkelt

:cry:

[Gjest Gjest]

Jeg er selv alenemor, men faren til mine barn har aldri presentert barna for en ny kjæreste så jeg er kanskje ikke den rette til å svare her. Men vil gi deg noen av mine synspunkt likevel...

Jeg ville råde deg til å prøve å få ham til å gå til megling sammen med henne. Skriv ned absolutt ALLE anklagene hun har kommet med/ting hun mener dere gjør feil. Når de så er til megling må de rett og slett forsøke å lage en så detaljert avtale som bare mulig. Gjerne ned til hviken sjampo barnet skal bruke om det så er nødvendig.

Dette høres kanskje helt teit ut, men hvis man klarer å få til en slik avtale,( i megling er det jo en utenforstående person med som hjelp) Vil det bli mye mindre rom for henne til å komme med stadige anklager. Dette er noe lignende jeg bruker på min sønn hjemme, han har ADHD, og må ha ting inn med teskje

At hun ber barna kalle ny kjæreste for pappa er helt idiotisk. Jeg mener slike folk må være ekstremt selvopptatte og veldig usikre. Samtidig som de absolutt ikke evner å ha fokuset der de bør; nemlig på barnets beste!

Lykke til!

[Gjest Violetta]

Jeg har nettopp flyttet inn til min kjæreste og virkelig funnet kjærligheten!

Det er bare et lite problem; han har et lite barn sammen med eksen sin og de kommer aldri til enighet!

Hun mistenker han for å ikke gi barnet det det trenger og nermest "driter i det". og alt dette får vi høre av folk "på gata". Min samboer har prøvd å fortelle henne at barnet har det bra (og det har det jo!!) og hun slipper å bekymre seg, men det er ikke alltid like enkelt. Foreks: Hun sier til venninnene sine at barnet har hatt influensa pga maten vi gir det, og grunnen til at det ikke får sove på søndagskveld er pga han har hatt det så vondt. (Det er vell heller det at vi "herjer" og leker sånn hele helgen og at det ikke er like enkelt å bytte seng så ofte.)

Driver dere en slags konkurranse (ubevisst) om hvor barnet har det best? Det er i tilfelle kun til skade for barnet!

Hun har slitt endel med depresjon og er ,som dere leser, paranoid til tider.

Nei slik ser ikke jeg det. Ikke ut i fra det jeg ser her. Du beskriver en mor som har problemer med å gi slipp på sitt et og et halvt år gamle barn, noe som er helt naturlig.

Jeg har kun sagt hei til henne i døren og prøver å vere hyggelig med henne. Men når hun mistenker samboeren min for dette - hva skal jeg som kjærest si og mene om dette?? Skal jeg blande meg eller holde meg utafor?

Du skal holde deg utenfor og la dem som er foreldre ordne opp. Dette er en sak mellom dem, så kan du evt. diskutere med din samboer under fire øyne, og det betyr når barnet ikke er til stede.

Samboeren min mener at jeg bør holde meg passiv i begynnelsen - og gjør jo som han sier....

MEN; når hun velger å lære en 18 mnd gammelt barn å kalle mammas nye elsker for "pappa" og min samboer sliter med dette - hva gjør deg så da?

Ingenting. Evt. trøster din samboer og støtter ham, men diskusjonen med barnets mor bør bli mellom dem.

Prøver jo så godt å trøste han... men det er ikke enkelt

:cry:

←

Jeg vet jeg høres beinhard ut mot deg her, men her er tross alt din rolle temmelig underordnet enn så lenge. Barnet kommer i første rekke, og hvis det skal få det bra må det være rom for foreldrene til å samarbeide. Om de ikke greier det bør de gå til mekling for å få en avtale om rammene for samværet.

Barnet er bare et og et halvt, og det et barn trenger i den alderen er trygge rammer og mennesker, ikke overkompensering mens barnet er hos dere for å "ta igjen tapt tid".

Og før noen hudfletter meg: Jo, jeg har sett dette fra begge sider. Før jeg ble mamma til min datter var jeg samboer med en mann med barn, og vet veldig godt hva jeg snakker om her. Jeg gjorde mange feil fordi jeg ikke hadde peiling.

Endret 15. oktober 2005 av Violetta

[Gjest Gjest]

Takk for gode råd! Skal ta til meg mest mulig!

Må bare forsvare meg litt ; vi prøver IKKE å lage turbohelg når barnet er hos oss, men gjør vanlige ting og prøver heller ikke å gjøre oss mer likt enn mammaen til det. Samboeren min prøver så godt som han kan å gjøre tingene som barnets mor sier han skal. Foreks leggetid, hva han skal spise, hvilke bleietype osv.. Men alikevell får vi vite av andre (våre venner) hva hun sier til andre. Foreks det at barnet er syk pga det min samboer mater barnet med. Dette er akuratt eksakt den maten hun mener han bør spise.

Hun passer også veldig godt på hvem vi har vert på besøk hos og liker ikke at vi besøker barnets bestemor som denne dama har hatt en liten krangel med. Bestemor er verdens snilleste og vi forstår ikke hvorfor barnet ikke skal få ha kontakt med henne. Om barnet skal ha kontakt med sin farmor er jo opp til barnets far å avgjøre! Det er jo tross alt hans barn også.

De har en avtale med megler om besøkstid, men dette velger hun ofte å endre på sånn helt i det private. Foreks min samboer skriver mld om han skal hente barnet i barnehagen den dagen han skal ha barnet, så kan han plutselig få melding tilbake: Nei det passer ikke i dag. Vi skal bort.

For oss så virker det som om hun har diktatur på barnet og min samboer bare gjør som hun sier hele tiden. Men han er en fantastisk far og fedre vet jo ofte hva som er best for sine egne barn!

[Gjest Violetta]

Ja du har helt rett. Fedre vet ofte hva som er best for sine barn.

Jeg ville ikke hørt for mye på moren mtp å besøke farmor. Dere besøker hvem dere vil når dere har barnet, dere skal ikke "få lov" av mor til å besøke noen.

Kanskje er moren litt usikker på hvilken rolle du vil ha oppi dette? I så fall fullt forståelig, er det ikke? Kanskje hun tror at du vil prøve å erstatte henne som mor. Må selv innrømme at det kan være vanskelig å høre min datter forgude farens nye samboer, men slikt må man jo bare lære seg til å leve med.

Ønsker dere lykke til videre.

[Gjest Gjest]

Og jeg skjønner jo at det kan vere leit å gi slipp på sitt barn for en onsdags ettermiddag og annenhver helg. Men det er jo også vondt å vere far og ikke se barnet sitt så ofte som man ønsker. Ser at han ikke liker å gi fra seg barnet søndagskveld på lik linje som henne.

Og på lik linje få falske anklager (som jeg mener er for alvorlig å gå rundt å "lekke" om) mot seg og ofte ikke få barnet hos seg den onsdagen som var planlagt er ikke bra.

Det er så mye jeg kunne skrevet om denne dama, men er redd for å at noen som kjenner henne skal se dette... så holder faktisk MYE igjen..

[Gjest Violetta]

Og jeg skjønner jo at det kan vere leit å gi slipp på sitt barn for en onsdags ettermiddag og annenhver helg. Men det er jo også vondt å vere far og ikke se barnet sitt så ofte som man ønsker. Ser at han ikke liker å gi fra seg barnet søndagskveld på lik linje som henne.

Og på lik linje få falske anklager (som jeg mener er for alvorlig å gå rundt å "lekke" om) mot seg og ofte ikke få barnet hos seg den onsdagen som var planlagt er ikke bra.

Det er så mye jeg kunne skrevet om denne dama, men er redd for å at noen som kjenner henne skal se dette... så holder faktisk MYE igjen..

←

Det tror jeg er lurt av deg, å holde det igjen altså. Du må huske at du tross alt ser alt fra bare en side, og forelskelse gjør jo som kjent blind... Det betyr bare at en sak har mer enn en side. Ikke at jeg ikke tror det du sier er reellt.

Det er ikke noen lett situasjon for noen av partene, men med litt samarbeid er det likevel mulig å få det til å fungere.

Dette med anklagene virker det litt som det går begge veier. Noe som ikke er uvanlig. Jeg håper bare at barnet blir skånet for disse beskyldningen og fiendtligheten. Små barn oppfatter mer enn vi aner, og dette er ikke bra for barnet.

[Gjest Gjest]

Kanskje er moren litt usikker på hvilken rolle du vil ha oppi dette? I så fall fullt forståelig, er det ikke? Kanskje hun tror at du vil prøve å erstatte henne som mor. Må selv innrømme at det kan være vanskelig å høre min datter forgude farens nye samboer, men slikt må man jo bare lære seg til å leve med.

←

Det var sånn lenge før jeg kom inn i bildet, så jeg tror ikke det er sjalusi. (vi flytta sammen ganske kjapt etter vi ble sammen i sommer)

Tusen takk for lykkeønske! Jeg skal holde lav profil !

[Gjest Gjest]

Jeg håper bare at barnet blir skånet for disse beskyldningen og fiendtligheten. Små barn oppfatter mer enn vi aner, og dette er ikke bra for barnet.

←

Ja det oppfatter MYE mer enn vi aner. En gang da det plutselig ringte på døren stod hun der med barnet i armen og skulle megle med samboeren min. Han spurte om de kunne ta det en annen gang uten den lille til stede, men da ble hun bare enda mer rasende. DA måtte jeg bare ta barnet med inn til meg sånn at de kunne få rase ferdig på trappa. Da ble jeg sint!

Men nok om det....

[Gjest Violetta]

Du er nå heldig også da, å involvere deg så mye du vil, uten noe direkte ansvar for oppdragelse. Etter hver kan du bli den snille mens faren/moren (i mitt tilfelle meg) er den som er aaaaltfor streng og urettferdig og som gjør at barnet aldri får lov til noe!

Ting går seg kanskje mer til etter hvert. Bare gi det litt tid.

[Gjest Gjest]

Må selv innrømme at det kan være vanskelig å høre min datter forgude farens nye samboer, men slikt må man jo bare lære seg til å leve med.

←

Tror du skal heller se litt postitivt på det. At din datter har et sunt kvinnelig forbilde hjemme hos din eks, mens hun ALDRI kan ta fra deg rollen som mammaen. For mamma er jo alltid den beste

[Gjest Violetta]

Tror du skal heller se litt postitivt på det. At din datter har et sunt kvinnelig forbilde hjemme hos din eks, mens hun ALDRI kan ta fra deg rollen som mammaen. For mamma er jo alltid den beste

←

Javisst, og det gjør jeg jo også. Men i opprørsperioder er jeg visst helt ubrukelig, og da kan det være litt tungt å høre om farens samboer som visstnok er en slags blanding av Paris Hilton og Mor Teresa.

[Gjest Gjest]

Javisst, og det gjør jeg jo også. Men i opprørsperioder er jeg visst helt ubrukelig, og da kan det være litt tungt å høre om farens samboer som visstnok er en slags blanding av Paris Hilton og Mor Teresa.

←

Er helt enig med deg!

Likevel er jeg utrolig takknemlig for at min datter er glad i sin stemor og omvent. Tenk hvis det var omvendt, at hun følte seg utrygg eller mislikt, dette er jo en situasjon vi kan gjøre veldig lite med. Så sett pris på den fantastiske stemora. Som tidliger sagt er hun en ressurs for barna/et dine;)