Savn og kjørlighetsssorg etter 7 år

[AnonymBruker]

Jeg var i et avstandsforhold med en fra Italia i 2 år, og nå 7 år etterpå savner jeg vedkommende og tenker fortsatt på vedkommende hver dag. Det var jeg som gjorde det slutt fordi ingen av oss ønsket å flytte. Vi føltes som den perfekte match men begge hadde utdanninger og relasjoner vi ikkje ønsket å bryte opp. Jeg gikk inn i nytt forhold  3 år etter, men angret meg og fant ut at jeg ville gå fra kjæresten og flytte til Italia. Men rett før fant jeg ut at jeg var gravid, så jeg ble. Er lykkelig fordi jeg har fått min lille prinsesse, men ønsker tips til hva jeg kan gjøre med savnet og sorgen etter han fra Italia? 

Anonymkode: 43bdc...269

[AnonymBruker]

Kjipt å angre på et sånt valg. Husker jeg i 20-årene også tenkte at studier og venner var det viktigste i livet, men det er det ikke. Kjærligheten er viktigst men mange ofrer et godt samliv med en partner man matcher med for å bo nærme venner og familie. Jeg tror nok det toget har gått. Vet du hvordan livssituasjonen til italieneren er? Er du åpen for å flytte til Italia med barnet ditt? Er barnets far åpen for at du tar med deg barnet hans til et annet land? 

Anonymkode: ac266...be2

[AnonymBruker]

Stakkars kjæresten din.

Anonymkode: 87447...17e

[Tvist]

Du må slutte å tenke på ham. Ta et bevisst valg. Hver gang tankene går til ham, må du tenke på noe annet. Tving deg til det.