Litt trist i dag...

[Minmy]

Hmm, jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal si...

Saken er den at jeg har verdens mest perfekte kjäreste som jeg er utrolig glad i og som jeg vil dele resten av livet med.

Nå er det sånn at jeg har flyttet fra Norge for å bo sammen med ham (han er svensk).

Jeg befinner meg på et helt nytt sted, har värt her en måned nå, har sökt tusenvis av jobber (föles det som), men ennå ikke fått noen og det går meg naturlig nok på nervene. Det värste er vel egentlig ikke å gå hjemme, men å ikke ha en krone her i verden og måtte spörre ham om penger hele tiden... Det er utrolig dritt rett og slett. Jeg vet at dette rett og slett bunner i min egen stolthet, men hva kan jeg gjöre med det?

Dette er nå en sak da, og selvfölgelig roten til alt ondt, men det värste er at dette nå begynner å gå utover vårt forhold og det er så utrolig vondt å se! Spesielt fordi jeg hele tiden har tenkt at det skulle ihertfall ikke skje!

Jeg klarer ikke å väre mitt vanlige, blide jeg og selvsagt sliter dette på han. Han forstår vel egentlig delvis, men jeg tror ikke helt han skjönner hvor mye det plager meg å måtte låne penger av ham. Han sier det ikke er noe problem og at vi visste det ville bli som dette en periode, men jeg var ikke i det hele tatt klar over hvordan jeg selv ville reagere.

Uff, det hele er bare så trist, jeg skal sloss for at dette skal fungere, samtidig som jeg vet at det stedet jeg må sloss mest er inni meg, jeg klarer rett og slett ikke ta meg selv i nakken og gi ham et smil. Dette går jo også utover selvtilliten min, jeg föler meg udugelig, sytete og rett og slett lite verdt, og jo mer jeg föler det sånn, jo mer er jeg overbevist om at han også må tenke sånn, og jo mer jeg sier det, jo mer lei blir han av å oppmuntre meg og på å bekrefte at han er glad i meg.

Jeg vet at dette er en ond sirkel som må snus, men jeg vet ikke hvordan -noen gode råd??

Det hörer vel også med til historien at han reiser veldig mye i jobben sin, og i og med at jeg er ny her har jeg dårlig med nettverk så jeg er mye alene med tankene mine, hvilket jo ikke gjör det noe bedre...

Nei uff, jeg er litt lei meg om dagen... *Minmy gråter litt* :cry:

[Gjest Delilah]

Hei! Føler med deg, det høres ikke så lett ut..

Men, har du krav på arbeidsledighetstrygd? Enten fra Norge eller Sverige? Det er jo ikke noe å bli rik av, men kan kanskje være til en viss hjelp mens du er i en jobbsøker prosess.

Du sier ikke noe om hva slags jobber du søker på. Kanskje du er under eller overkvalifisert, og at det kan være en grunn til at du ikke får napp? Du sier du har vært der i 1 mnd. nå, det er egentlig ikke lang tid når man søker etter jobb. Da må man regne med at det kan ta litt tid. Men jeg skjønner godt at tiden kan føles lang når du ikke får noe respons. Hva med evt. å søke på andre typer jobber enn de du søker på? Eller søker du på "alt"? Noen ganger er det positivt å heller søke på jobber man kanskje egentlig syns ligger under ens "nivå", for å få et bein innenfor - og for å komme igang. Så kan man jo heller bytte senere kanskje. Men jeg vet jo ikke om det gjelder i ditt tilfelle.

Er det et stort eller lite sted dere bor på? Du kan jo kanskje undersøke om det er noen aktiviteter der som du kan melde deg på. Kurs, idrett, forening osv. For å bli kjent med noen og å komme inn i et miljø. Har dere mye omgang med hans venner og familie? Har du evt. sagt fra til de at du er på utkikk etter jobb? Ofte får man napp når det går gjennom kjentfolk.

Skjønner at du føler at du syter og klager overfor kjæresten din. Men har du prøvd å skrive ned frustrasjonene isteden? Det er noe jeg selv har hatt veldig god nytte av. Det hjelper å få ting ned på papiret, og du klarer lettere å sortere alle tankene dine. Går ut ifra at dere har pc siden du har skrivd her. Du kan jo f.eks. lage en dagbok også lagre det du skriver på diskett, slik at du kan si akkurat det du har behov for der. Ingen andre trenger da å se det, og du får ut alle tunge tanker og frustrasjoner.

Lykke til med jobbsøking og prøv å finne noe du liker å gjøre på fritiden