Jeg orker ikke barnet mitt..

[AnonymBruker]

Ja, selv om det høres voldsomt ut. 
Han har akk fylt 4 år. 
Alt er så vanskelig med han. Hver gang han skal legge seg, lager han helvette og der tar 2-3 timer til han legger seg. 
Han lager helvette når en av oss går ut, gråter etter, skriker, slår, spytter, skriker så høyt at hele nabolaget hører.
Det ender ofte med at en må holde han mens andre går ut, eller at han som går ut må TIL SLUTT ta han med seg! 
Han blir fort sint når det er noe han ikke liker. Vil heller bestemme selv, over oss også! Han har alltid vært vanskelig med magen også, mye han ikke liker, og spiser lite. 
Alt er nei, skriking, slår, sint. Jeg vil nesten ikke ha han hjemme i det siste, vil at mannen skal ta han med eller moren min henter han. 
I dag skulle mannen på møte, han skjønte at han skulle ut og begynte å gråte, mannen prøvde å forklare og roe han i 2 timer, til slutt sa jeg at jeg kan holde han og bare gå ut. 
Han skremte meg så mye at jeg ble redd av han og holdte på å gråte. Han var så sint, sååå sint! Han slo meg, skrek og skrek, gråt. Det tok tre timer. Etter tre timer sluttet han som om han aldri har oppført seg på denne måten. 
jeg tørr ikke si nei til han i det siste. 
Har snakket om det på barnehagen hans, de sier at han ikke oppfører seg sånn når han er der, og at oppførselen hans kan være trassalder eller dårlig språk (han er engelsk-norsk) to språklig. 
 

Vær så snill, gi meg tips, eller si at jeg er ikke alene ?

Anonymkode: 03047...0d4

[AnonymBruker]

Du er ikke alene. Dere trenger veiledning❤, slik at dere får en felles "retning" framover. Dette dere står i er tøft. Men barnet er lite, og klarer ikke å regulere følelsene på egen hånd. Jeg anbefaler å snakke med helsestasjonen og etterspørre COS-kurs i første omgang. Anbefaler også bøkene til Hedvig Montgomery!

Anonymkode: fe5cb...2a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du er ikke alene. Dere trenger veiledning❤, slik at dere får en felles "retning" framover. Dette dere står i er tøft. Men barnet er lite, og klarer ikke å regulere følelsene på egen hånd. Jeg anbefaler å snakke med helsestasjonen og etterspørre COS-kurs i første omgang. Anbefaler også bøkene til Hedvig Montgomery!

Anonymkode: fe5cb...2a6

Takk skal du ha. Det er veldig tøft, føler meg som verdens dårligste mor som har mislykket med oppdragelsen 🥺 Jeg hadde gjerne bestilt klikk og hent med engang, kan du si hvilken bok? Hun har flere forskjellige 

Anonymkode: 03047...0d4

[AnonymBruker]

Vi kontakte familiekontoret og fikk masse hjelp der.

Anonymkode: 2a1ca...309

[AnonymBruker]

Du er ikke alene❤️ Barnet ditt og du trenger hjelp. Oppsøk helsestasjonen, de er veldig flinke og har gjerne en familievernkontakt som kan hjelpe. En venninne hadde en lignende situasjon, og etter at hun og mannen fikk hjelp til å samarbeide og sette grenser fikk de en HELT annen gutt.

Husk: Gutten din tester grenser. Hele tiden. Sannsynligvis får han ikke de samme konsekvensene hver gang, noe som gjør ham sint og frustrert. Kanskje er far og du forskjellige i oppdragerstilen, som blir forvirrende.

Du MÅ være den voksne selv om du ikke orker å ta kampene, du kan ikke la ham være den som bestemmer over deg.

Anonymkode: 2f6a1...d9e

[AnonymBruker]

Velkommen til mitt liv de siste fem årene (flere unger altså). Her ble redningen veiledning i to omganger. Først gjennom coskurs, og så gjennom bup da eldste ble utredet for adhd. Jeg har blitt skadet utallige ganger av hvordan de har holdt på. For min del, hjalp ikke veiledningen på mengden utbrudd, men det hjalp på hvordan jeg taklet dem. Og det gjorde underverker for min mentale helse. 

Anonymkode: 20ec6...4c8

[Silva Pluvialis]

Går barnet i barnehagen? Har PPT vært inni bildet og kartlagt atferdsvanskene? BUP? 

Rettelse: Jeg ser at barnet går i barnehage og at de ikke merker det samme der. Jeg ville nok vurdert en legetime med henvisning til BUP.

Endret 30. desember 2021 av Gjenferdet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Velkommen til mitt liv de siste fem årene (flere unger altså). Her ble redningen veiledning i to omganger. Først gjennom coskurs, og så gjennom bup da eldste ble utredet for adhd. Jeg har blitt skadet utallige ganger av hvordan de har holdt på. For min del, hjalp ikke veiledningen på mengden utbrudd, men det hjalp på hvordan jeg taklet dem. Og det gjorde underverker for min mentale helse. 

Anonymkode: 20ec6...4c8

Uff..  Har søkt på nettet nå og fant Cos kurset her vi bor, skal ringe i morgen. 
Han slo meg mye i dag, og klorte, ansiktet  mitt var rød, og hendene hans var også røde, jeg har (ubevisst) holdt han litt for hardt når han slo meg🥺 jeg sitter og bare griner nå. Noen ganger blir jeg redd og tenker om det er noe galt med han

Anonymkode: 03047...0d4

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (1 minutt siden):

Går barnet i barnehagen? Har PPT vært inni bildet og kartlagt atferdsvanskene? BUP?

Jeg har flere ganger snakket om det til ped.lederen, hver gang sa hun «han er to språklig, og klarer sikkert ikke å forklare riktig osv» til slutt sa jeg at nå må han da få hjelp for språket!
Det kom noen fra fagsenterer noen dager, og vurderte at siden han er to språklig, er det som er grunnen til at han snakker dårlig, og det kommer seg etterhvert osv.

Før ferien har jeg igjen snakket med ped.lederen og hun sa at de ikke opplever han sånn på barnehagen, og at vi må

sette grenser osv. 

 

Anonymkode: 03047...0d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Takk skal du ha. Det er veldig tøft, føler meg som verdens dårligste mor som har mislykket med oppdragelsen 🥺 Jeg hadde gjerne bestilt klikk og hent med engang, kan du si hvilken bok? Hun har flere forskjellige 

Anonymkode: 03047...0d4

Trist å høre at du føler det sånn. Det er tøffe tak, og MANGE av oss har følt på det. Verdens vanskeligste jobb.

Jeg anbefaler å starte med boken "Foreldremagi". Den hjalp meg masse, med å bevisstgjøre hvordan jeg skulle imøtekomme trass. Effektivt var det også. Tålmodighet er ikke alltid lett, når man kjenner at man er på bristepunktet. Jeg synes forfatteren får fram mange gode tips og tanker, som er gjennomførbare, uten å bli dømmende. ❤ 

Anonymkode: fe5cb...2a6

[Tatja]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, selv om det høres voldsomt ut. 
Han har akk fylt 4 år. 
Alt er så vanskelig med han. Hver gang han skal legge seg, lager han helvette og der tar 2-3 timer til han legger seg. 
Han lager helvette når en av oss går ut, gråter etter, skriker, slår, spytter, skriker så høyt at hele nabolaget hører.
Det ender ofte med at en må holde han mens andre går ut, eller at han som går ut må TIL SLUTT ta han med seg! 
Han blir fort sint når det er noe han ikke liker. Vil heller bestemme selv, over oss også! Han har alltid vært vanskelig med magen også, mye han ikke liker, og spiser lite. 
Alt er nei, skriking, slår, sint. Jeg vil nesten ikke ha han hjemme i det siste, vil at mannen skal ta han med eller moren min henter han. 
I dag skulle mannen på møte, han skjønte at han skulle ut og begynte å gråte, mannen prøvde å forklare og roe han i 2 timer, til slutt sa jeg at jeg kan holde han og bare gå ut. 
Han skremte meg så mye at jeg ble redd av han og holdte på å gråte. Han var så sint, sååå sint! Han slo meg, skrek og skrek, gråt. Det tok tre timer. Etter tre timer sluttet han som om han aldri har oppført seg på denne måten. 
jeg tørr ikke si nei til han i det siste. 
Har snakket om det på barnehagen hans, de sier at han ikke oppfører seg sånn når han er der, og at oppførselen hans kan være trassalder eller dårlig språk (han er engelsk-norsk) to språklig. 
 

Vær så snill, gi meg tips, eller si at jeg er ikke alene ?

Anonymkode: 03047...0d4

Viljesterk unge, det er tydelig. Det går over, i mellomtiden må dere bare stå i det. Dere gjør en fantastisk jobb, glem ikke det! ❤

[AnonymBruker]

Ikke bruk lang tid på å si hade, der forverrer prosessen med adskillelse. Vært kort. Ikke gi han oppmerksomhet når han raser. 
Når han er på det sinteste ta han på fanget og holdt han inntil deg. Ro han ned. 
forbered han før han skal legge seg slik at han er forberedt. Ha faste rutiner. 
ros han når han gjør bra ting, og ikke gi oppmerksomhet på dårlig oppførsel. 
dette er det du får høre når du oppsøker hjelp. Jeg jobber med barn. 
Dette er tøft å stå i, men vær flinke å avlaste hverandre og få dere en dag fri og send han til mormor. 
når du kjenner det koker, gå ut av situasjonen. La mannen ta over. 
ikke klikk. Klikk på trappa eller rop in i ei pute. 
Det blir bedre 

Anonymkode: 5076a...cdc

[AnonymBruker]

Mens dere venter på annen hjelp, sjekk ut «foreldremestring» på foreldremestring.no eller på Facebook. 💕 
 

Anonymkode: 7a941...48c

[AnonymBruker]

Må bare skrive at jeg blir glad for at ts får støtte og mange gode råd❤ En sårt trengt bekreftelse på at Kvinneguiden ikke er totalt bortkastet tid, mtp. hvor mye eder og galle man vanligvis kommer over. Takk!

Du gjør det rette ts, og er en god mamma som søker råd og veiledning.

Anonymkode: fe5cb...2a6

[AnonymBruker]

Ser flere har gutt deg gode råd ang hjelp. Vil bare si at du er ikke alene ❤️ Sønnen min har nettop fylt 4,og jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Det er kjempetøft. Jeg er helt utslitt. Lykke til videre! Du er en god mor! 

Anonymkode: 924d9...1d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uff..  Har søkt på nettet nå og fant Cos kurset her vi bor, skal ringe i morgen. 
Han slo meg mye i dag, og klorte, ansiktet  mitt var rød, og hendene hans var også røde, jeg har (ubevisst) holdt han litt for hardt når han slo meg🥺 jeg sitter og bare griner nå. Noen ganger blir jeg redd og tenker om det er noe galt med han

Anonymkode: 03047...0d4

Det er ikke noe galt med ham. Han er en liten gutt som har det litt vanskelig, og som viser det med sinne. Den lille gutten din som du er så inderlig glad i, og som du vil gjøre alt for. Den lille tassen som du vil verne mot alt vondt, og som du akkurat nå ikke vet hvordan du skal hjelpe. Det er vondt som mamma å føle seg hjelpeløs og utilstrekkelig. 

Jeg har vært der. Jeg har stått sammen med jenta mi gjennom mange, mange slike runder. Det er knallhardt! Men med cos-kurs og pmto-veiledning har vi begge kommet styrket ut av det. Sakte men sikkert har modning og gjensidig forståelse gjort at jeg nå har ei harmonisk jente på ti år - så harmonisk som ei prepubertal og viljesterk jente med ADHD kan forventes å være i alle fall 😅

Det blir bedre. Med litt hjelp til å bygge trygge rammer og etter hvert som språket løsner så blir det bra. Dere har ikke feilet med oppdragelsen. Dere er kanskje ute på et sidespor, men dere har også knapt begynt på jobben - dere har 14 år igjen før han bør være klar for å stå på egne ben 😉 

Anonymkode: 9c656...880

[Danseskjørt]

Håper dere får hjelp, ts❤️ Dette hørtes vondt ut både for mor og sønn😢

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Må bare skrive at jeg blir glad for at ts får støtte og mange gode råd❤ En sårt trengt bekreftelse på at Kvinneguiden ikke er totalt bortkastet tid, mtp. hvor mye eder og galle man vanligvis kommer over. Takk!

Du gjør det rette ts, og er en god mamma som søker råd og veiledning.

Anonymkode: fe5cb...2a6

Ja, det er mye trolling og mye kjefting og drittslenging, men innimellom får faktisk folk tips, gode råd og støtte❤

Anonymkode: ebb43...cfd

[Mrs Robinson]

Gjenferdet skrev (2 timer siden):

Går barnet i barnehagen? Har PPT vært inni bildet og kartlagt atferdsvanskene? BUP? 

Rettelse: Jeg ser at barnet går i barnehage og at de ikke merker det samme der. Jeg ville nok vurdert en legetime med henvisning til BUP.

Helt uenig. 

Et barn som har ulik atferd hjemme og i bhg har sjeldent atferdsproblemer. Det at foreldrene må sette grenser for barnet sitt, kvalifiserer helt ærlig talt ikke til bup. Ikke sløs med ressursene 

[AnonymBruker]

Enig med en som sa her at å dra ut i det lengste hver gang den ene av dere skal dra er seigpining. Si hadet med et smil, trygg han på at mamma/pappa kommer hjem igjen og så gå. 

Og. Hver gang dere (begge to) skal gå noe sted, om det så er på toalettet, så si ifra. "mamma skal bare en tur på do, kommer snart tilbake", "pappa skal en tur i garasjen og hente noe, kommer snart tilbake", "skal bare en tur i postkassa, kommer tilbake straks" osv osv osv

Det virker på meg som om han er utrygg. Sinne er hans måte å reagere på. 

Dere snakker både engelsk og norsk hjemme? Hva med å snakke bare norsk en periode? Jeg har ikke noe greie på to-språklige hjem, utover at jeg trodde at det var en fordel - det var det jeg hørte for mange år siden. 

Kan hende gutten deres ikke forstår når dere bytter på norsk og engelsk? 

I barnehagen er han ikke slik, der er det faste rutiner hele tiden og alle snakker norsk. Bare et forslag, kan hende jeg er helt på jordet her. 

Har han vært sjekket for allergi? Tenkte på dette med mat. Kanskje han er mye sint fordi han egentlig er sulten? (Datteren min blir et monster når hun ikke spiser regelmessig. Hun sier aldri at hun er sulten, men hun blir først pottesur og så sint og da er det bare å få dyttet noe mat i ungen og så går det over. Hun har vært sånn siden hun var liten.)

Anonymkode: f2e6f...a7f