Noen kvinner her med asperger?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

🙄 En spesialist på autisme sa "at jeg ikke så ut som en mannlig asperger og at jeg derfor ikke hadde diagnosen", det der tror jeg overhode ikke noe på. Åpenbart at du er bitter fordi du ikke fikk diagnosen. 

Anonymkode: 9d0cd...ebb

Ja, han sa så... Ble sittende inne i 10 år til jeg fikk diagnosen iår, så ja, jeg er bitter over at jeg ikke har fått hjelp før. Skulle jo hatt diagnosen da jeg var minst 20 år. 

Anonymkode: ee5cc...1b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kvinne med Asperger her også 🙋🏼‍♀️

Blir lett stresset og overstimulert.

Må ta det mye med ro.

Får veldig dilla på ting.

Blir ofte sittende fast i mitt eget hode.

Har veldig dårlig eksekutiv funksjon.

Ser verden på en annen måte enn andre.

Gift med en mann som også har Asperger.

Det fungerer veldig godt.

Anonymkode: 979d4...d71

Psykiateren jeg gikk til da at de med asperger ikke var interessert i å ha kjæreste, så blir veldig forvirra når det er så mange aspergere som har forhold. 

Anonymkode: ee5cc...1b3

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Psykiateren jeg gikk til da at de med asperger ikke var interessert i å ha kjæreste, så blir veldig forvirra når det er så mange aspergere som har forhold. 

Anonymkode: ee5cc...1b3

Det gjelder nok flest kvinner.

Mindretallet av menn med asperger er i forhold.

Anonymkode: de07d...afb

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, han sa så... Ble sittende inne i 10 år til jeg fikk diagnosen iår, så ja, jeg er bitter over at jeg ikke har fått hjelp før. Skulle jo hatt diagnosen da jeg var minst 20 år. 

Anonymkode: ee5cc...1b3

Hvordan hjelp skal man liksom få ?

Anonymkode: de07d...afb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan hjelp skal man liksom få ?

Anonymkode: de07d...afb

Vel, da har jeg noe å forholde meg til siden jeg sliter med livet, og jeg kan sette ord på hva som er galt med meg. 

Så forstår de rundt meg hva som er galt med meg. 

Dessuten kan jeg få hjelp med å komme ut av isolasjonen min. Og jeg har sterk OCD som styrer livet mitt itillegg til angst og depresjon og tvangstanker. 

Anonymkode: ee5cc...1b3

[AnonymBruker]

Og kanskje jeg kan få hjelp til sosialisere meg og møte andre, og kanskje møte min første kjæreste i en alder av 40?

Anonymkode: ee5cc...1b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Psykiateren jeg gikk til da at de med asperger ikke var interessert i å ha kjæreste, så blir veldig forvirra når det er så mange aspergere som har forhold. 

Anonymkode: ee5cc...1b3

Tror det heller handler om at kvinner med aspberger ønsker forhold, men de klarer ikke det så dermed blir de single. 

Anonymkode: 9d0cd...ebb

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Tror det heller handler om at kvinner med aspberger ønsker forhold, men de klarer ikke det så dermed blir de single. 

Anonymkode: 9d0cd...ebb

Eller slik som meg, som var naiv og ikke i stand til å se min eks for det han var, og også ble veldig raskt avhengig av han. Noe som resulterte i 9 år med psykisk mishandling. 

For så å brenne meg på nytt senere igjen. 

Jeg forstår bare ikke mennesker så godt. Dvs om de er snille eller slemme. Om jeg bør bli eller gå  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Kan jeg spørre hvor du møtte mannen din med asperger? Jeg har asperger selv og lever veldig isolert, og har ikke noe nettverk. 

Finnes det steder dere kan møte andre med asperger? 

Anonymkode: ee5cc...1b3

Vi møttes på en datingside. 😊

 

Anonymkode: 979d4...d71

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svarene ❤️. Jeg kjenner meg igjen i nesten alt dere skriver. Bortsett fra det med høflighetsfraser og smalltalk. Jeg har etterhvert blitt forholdsvis god på smalltalk, men det tok noen tiår 😅. Og høflighetsfraser liker jeg faktisk veldig godt. Det gjør jo nettopp alt veldig forutsigbart og enkelt. 

Dessverre er jeg veldig rigid og må gjøre alt på samme måte, nye situasjoner og nye måter å gjøre ting på gjør meg forferdelig usikker og trigger voldsom angst. Hvis jeg ikke vet hva som skjer eller hva som er forventet av meg, blir jeg fullstendig overveldet av angst 😥. 

Jeg har også, slik flere av dere skriver her, slitt med OCD og kjenner meg også igjen i dette med å være altfor naiv og godtroende. Jeg har derfor også havnet i psykisk voldelige forhold der jeg har blitt manipulert og utnyttet. Er dessverre litt redd for at jeg er i et sånt forhold nå, men jeg klarer ikke å vurdere om jeg blir behandlet respektfullt eller ei og om han manipulerer meg eller ei.

For min del håper jeg å få stadig bedre innsikt i hvilke utfordringer jeg helt konkret har og lære meg noen gode strategier for å håndtere sosiale situasjoner og uoversiktlige situasjoner. Tidligere psykologer mente at jeg slet med sosial angst, dermed ble strategien å utfordre angsten, kaste meg ut i sosiale situasjoner og kvitte meg med alle forholdsregler og fluktplaner. Det gikk jo som det måtte gå: til helvete. Jeg mistet de få vennene jeg hadde, ble utsatt for overgrep og ble utnyttet av menn, i tillegg til at selvfølelsen min ble helt ødelagt av at jeg gang på gang gikk på trynet.

Nå møter jeg venner gjennom organisasjoner, har fluktmulighetene klar og planlegger og øver på de sosiale situasjonene på forhånd. Og endelig har jeg begynt å føle litt mestring 🥰. En aspergerdiagnose har sånn sett vært gull verd for meg, fordi jeg har kvittet meg med psykisk skadelige strategier som jeg lærte av kognitive psykologer.

Ts

Anonymkode: a546c...0b0

[AnonymBruker]

Flere psykologer og psykiatere utifra denne tråden som burde meldes til Helsetilsynet for feilbehandling.

Anonymkode: 221a1...a96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Flere psykologer og psykiatere utifra denne tråden som burde meldes til Helsetilsynet for feilbehandling.

Anonymkode: 221a1...a96

Ja, det kan gå forferdelig galt dersom asperger blir forvekslet med sosial angst. Det er enorm forskjell på å være redd for andre mennesker og ha feilaktige og destruktive sosiale skript som kan avlæres, versus det å mangle evne til fullt ut å forstå andre mennesker og sosiale situasjoner og dermed også mangle nødvendige sosiale ferdigheter.

Jeg skjønte heldigvis til slutt at jeg rett og slett manglet sosiale ferdigheter og at angsten min kom av at jeg ikke forsto hva som skjedde i de ulike sosiale situasjonene eller visste hvordan jeg skulle håndtere vanskelige situasjoner.

Jeg kjenner jeg blir sint når folk spør hva som er poenget med å få en aspergerdiagnose, som om noen ønsker å få en diagnose bare fordi de ønsker en "aspie-identitet" eller status som "annerledes" eller "unik". Diagnoser er ikke noe man ønsker å få på gøy fordi det er så "kult". Det å få riktig diagnose gir tilgang til riktig forståelse av egne utfordringer og riktige verktøy til å få et bedre liv. Motsatt kan det ende med tragedie, slik det gjorde i mitt tilfelle. Nå får jeg endelig riktig hjelp, jeg skulle bare ønske at jeg fikk det tidligere.

Ts

Anonymkode: a546c...0b0

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det dere skriver, uten at jeg har noen diagnose. Har sosial angst og depresjon, alltid følt at jeg kommer fra en annen planet fordi jeg ikke forstår sosiale koder. Er elendig på smalltalk, og får angst for uforutsigbarhet. Har også konsekvent vært i forhold hvor jeg har blitt manipulert og behandlet dårlig fordi jeg ikke skjønner hva som er greit eller ikke, og vet ikke når jeg skal sette grenser. Jeg får bare dårligere og dårligere selvtillit jo eldre jeg blir, jeg blir aldri vant med sosiale settinger uansett. Jeg har jobb og venner og "fungerer", men jeg er hele tiden på grensa til å gi opp venner og familie fordi jeg ikke orker mer. Vennene er fra barneskolen, har aldri klart å få venner på de 25 årene etterpå. Jeg aner ikke hvordan det fungerer.

Har dere noe kontakt med psykolog eller lignende for å lære hvordan man skal håndtere det, eller er det bare noe man må akseptere og holde ut?

Anonymkode: e70bf...aa2

[AnonymBruker]

Jeg får hjelp fra psykolog og DPS. I tillegg leser jeg mye om asperger, men jeg kjenner meg hovedsakelig igjen i det som står skrevet om kvinner, og det er dessverre ikke så lett å finne god info om det. Litt derfor jeg lurte på om andre kvinner med asperger også har det sånn.

Ts

Anonymkode: a546c...0b0

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kjenner meg veldig igjen i det dere skriver, uten at jeg har noen diagnose. Har sosial angst og depresjon, alltid følt at jeg kommer fra en annen planet fordi jeg ikke forstår sosiale koder. Er elendig på smalltalk, og får angst for uforutsigbarhet. Har også konsekvent vært i forhold hvor jeg har blitt manipulert og behandlet dårlig fordi jeg ikke skjønner hva som er greit eller ikke, og vet ikke når jeg skal sette grenser. Jeg får bare dårligere og dårligere selvtillit jo eldre jeg blir, jeg blir aldri vant med sosiale settinger uansett. Jeg har jobb og venner og "fungerer", men jeg er hele tiden på grensa til å gi opp venner og familie fordi jeg ikke orker mer. Vennene er fra barneskolen, har aldri klart å få venner på de 25 årene etterpå. Jeg aner ikke hvordan det fungerer.

Anonymkode: e70bf...aa2

Hvordan har du klart å komme i forhold da?

Anonymkode: de07d...afb

[AnonymBruker]

Er det noen av dere aspergerkvinner som har sære interesser? Som hva da f.eks.

Kjenner ei som passer veldig godt til diagnosen, men hun forstår humor veldig godt.  Hun er godt voksen men samler på lekehester som hun iblant leker med, og i tillegg er hun ekstremt nostalgisk og henger seg opp i lekene og tingene man hadde som barn osv.

Anonymkode: becdf...c4c

[Lillpia]

Har sannsynligvis asperger/høytfungerende autisme, men har aldri blitt diagnostisert.

Går veldig bra med meg nå, men har slitt med ulikt oppgjennom:

tok alt bokstavlig

tok ikke sarkasme

veldig strukturert

hang ups 

hater øyekontakt (vet hvordan nesene til alle jeg kjenner ser ut, men ikke øyefargen)

snakket uvanlig/«pent»

elsker lister og systemer

høy iq

sliter med endringer

veldig naiv/godtroende

tendenser til ocd

stimming

Jeg innså ikke at det er autisme jeg har før mitt barn fikk diagnosen, da fallt alle brikker på plass. Har gode folk rundt meg som jeg bruker som «kompass» når jeg blir usikker. Er uansett ufør med en nevrologisk sykdom og ser derfor ikke verdien i å «belaste» helsevesenet med en utredning.

[AnonymBruker]

Lillpia skrev (3 minutter siden):

Har sannsynligvis asperger/høytfungerende autisme, men har aldri blitt diagnostisert.

Går veldig bra med meg nå, men har slitt med ulikt oppgjennom:

tok alt bokstavlig

tok ikke sarkasme

veldig strukturert

hang ups 

hater øyekontakt (vet hvordan nesene til alle jeg kjenner ser ut, men ikke øyefargen)

snakket uvanlig/«pent»

elsker lister og systemer

høy iq

sliter med endringer

veldig naiv/godtroende

tendenser til ocd

stimming

Jeg innså ikke at det er autisme jeg har før mitt barn fikk diagnosen, da fallt alle brikker på plass. Har gode folk rundt meg som jeg bruker som «kompass» når jeg blir usikker. Er uansett ufør med en nevrologisk sykdom og ser derfor ikke verdien i å «belaste» helsevesenet med en utredning.

Men nå har du jo ikke listet opp det som er hovedkriteriet,som er vansker med sosialt samspill. Og har du egentlig betydelige problemer med det i og med at du har vært i et forhold? 

Anonymkode: 9d0cd...ebb

[Lillpia]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men nå har du jo ikke listet opp det som er hovedkriteriet,som er vansker med sosialt samspill. Og har du egentlig betydelige problemer med det i og med at du har vært i et forhold? 

Anonymkode: 9d0cd...ebb

Vansker med sosialt samspill kan jo være så mangt! Det trenger ikke bety at man ikke har venner eller kan få seg kjæreste. Det at jeg ikke skjønner sarkasme og er veldig naiv gjør jo samspillet med andre utrolig vanskelig for meg. Jeg har ofte blitt utnyttet og manipulert, flere ganger uten at jeg har merket det selv. Var derfor jeg nevnte det med at jeg har venner jeg bruker som «kompass» Jeg er god på smalltalk og får meg lett nye bekjente, men jeg klarer ikke å se deres intensjoner eller lese deres kroppsspråk. De gangene jeg har fått meg nye venner som jeg lærer at jeg kan stole på har de fått den mest trofaste og omsorgsfulle venn i livet, for det er jeg også!

Du kunne jo ha spurt eksen min hvor enkelt det var å være gift med meg. Mange ganger skjønte jeg ikke at jeg såret han før han satt og gråt. Mange oppfatter meg som frekk og brysk uten at jeg mener å være det, men jeg ser ikke når jeg går for langt.

Folk med asperger er like ulike som alle andre folk. F.eks ble mitt barn veldig sent diagnostisert da hen ikke får sinneutbrudd, men gråter. Noe som ikke er typisk autisme og det tok 4,5 år med utredninger.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Er det noen av dere aspergerkvinner som har sære interesser? Som hva da f.eks.

Kjenner ei som passer veldig godt til diagnosen, men hun forstår humor veldig godt.  Hun er godt voksen men samler på lekehester som hun iblant leker med, og i tillegg er hun ekstremt nostalgisk og henger seg opp i lekene og tingene man hadde som barn osv.

Anonymkode: becdf...c4c

Kommer an på hva man legger i ordet "sære". Sære som i uvanlige, eller sære som i dyptpløyende/spesial-interesse?

Jeg har begge deler. De varierer da, men kan vare fra noen måneder til år. Da blir jeg helt og fullstendig fokusert på det enmet. Jeg kan bruke mange timer på å lese meg opp, se programmer om det, gå på kurs og lære mest mulig. Det er det eneste jeg tenker på og har null interesse for å snakke om noe som helst annet. 

Jeg tror ikke jeg har aspergers da, men F84.9 Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse.

Anonymkode: 91242...6b9