Noen kvinner her med asperger?

[AnonymBruker]

Jeg er diagnostisert med asberger, men sliter med å kjenne meg igjen i både diagnosen og de som har asperger. Jeg kjenner meg mer igjen i det jeg leser om kvinner, da, men likevel... 

Jeg føler ikke at jeg tenker og føler helt annerledes enn alle andre, tvert i mot, egentlig. Jeg er bare litt oversensitiv når det kommer til lyd, lys, lukt og berøring, og så sliter jeg med å få ordentlig kontakt med andre mennesker. I tillegg er jeg nok ikke den beste til å ta sarkasme og tullete humor, men sånn er jo mange andre også. Og joda, jeg har mine besettende interesser, men det tar jeg ut i organisasjonssammenheng der alle de andre deler samme interesse.

I bunn og grunn føler jeg meg bare som et menneske og jeg tror heller ikke at andre opplever meg som markant annerledes. Jeg tror de bare merker at det er vanskelig å komme ordentlig innpå meg.

Så til dere kvinner med asperger: hvordan har dere det? Føler dere fellesskap med andre aspergere?  Jeg skulle ønske jeg gjorde det, for da hadde jeg kanskje følt meg litt mindre ensom.

 

Anonymkode: a546c...0b0

[AnonymBruker]

Hei! Har ikke asberger, men kan jeg spørre hvordan du fikk diagnosen? Tok det lang tid før behandlere mistenkte det? 

Anonymkode: 6d2c8...6ae

[Blod]

Det er ikke rart - den gode informasjonen er ikke lett å finne. I tillegg er mye av informasjonen veldig utdatert eller angår gutter. På tiktok er det et autistisk community (på engelsk) som gir masse god info, anbefaler deg å se videoene dems og sette deg inn i det.

Noen av de heter:

Paigelayle (sjekk også ut YouTube profilen hennes)

Autiegoddess

Actually___alex

Harrythompsonpda

Auteach

Ellaellaw

[AnonymBruker]

Det er masse tråder her om asperger, du kan bruke søkefunksjonen hvis du vil 

Anonymkode: e42df...eba

[AnonymBruker]

Jeg fikk aspergerdiagnosen iår, og kjenner meg godt igjen i det si skriver om deg selv. 

Jeg kjenner ingen andre aspergere, og det har tatt mange år å få riktig diagnose. 

På meg virker det som bup er mer oppdatert på jenter med asperger, og dps forholder seg til den stereotypiske, gammeldagse måten å se aspergergutter og menn på, noe som er vanskelig for de fleste kvinner, men også noen menn, å passe inn i. 

Anonymkode: ee5cc...1b3

[Laraa]

Jeg har hatt diagnosen i 18 år nå.  Jeg er ganske så normal og fungerer slik samfunnet forventer. Du ser ikke fra andre siden av  gata  at det er noe  muffens  med meg. Jeg kommer godt overens med kolleger og venner og jeg mestrer hverdagen og det mange tror vi med  Asperger ikke klarer: smalltalk ( selv om jeg liker de dype temaene, å dele erfaringer og personlige tema og nære samtalene ca tusen ganger bedre). Jeg sliter derimot med angst og depresjon, og bruker enormt med energi for å å prosessere inntrykk,  sortere tanker,  lyder, lys og å konsentrere meg. Har ennå til gode å møte noen med Asperger som ikke har  overbelastning på lys,  lyd eller stress. Vi kvinner med autisme er flinkere på å skjule symptomer og fremstå som like belastbar som alle andre. En dag møter man veggen og det er gjerne i den forbindelse man får diagnosen, ofte som voksen 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei! Har ikke asberger, men kan jeg spørre hvordan du fikk diagnosen? Tok det lang tid før behandlere mistenkte det? 

Anonymkode: 6d2c8...6ae

Ble oppdaget da jeg var barn. Ble sendt til bup fordi jeg fungerte så dårlig. 

Anonymkode: 9d0cd...ebb

[Purple_Pixiedust]

Kan skrive under på det AB over her sier om å møte veggen. Jeg har slitt med å passe inn hele livet, blitt mobbet, vært ekstremt stresset i sosiale situasjoner som har først til angst og magevondt, hatt vanskelig for å skjønne sosiale spilleregler og brukt mye tid på å kopiere andre. Men det var da jeg virkelig gikk på veggen som 25-åring at jeg kom inn i psykiatrien hvor jeg da to år senere fikk diagnosen. Sammen med andre diagnoser. Burde vært henvist til bup allerede på barneskolen, men det var lite kunnskaper på den tiden. Jeg slet på skolen. På en annerledes måte enn det som er mest normalt. 

Jeg har flere andre diagnoser da, så symptomer jeg har blir jo bare en stor knute, men det er mye depresjon, jeg blir fullstendig utmattet av sosiale ting, sånn som nå etter jula har jeg gått fullstendig i bakken. Jeg er rigid, jeg føler jeg ser på verden med andre øyne, jeg forstår ikke mye av disse forventede høflighetsfrasene som å si "god morgen" som eksempel da. Man kan jo ikke vite om andre har en god morgen, og hvis en ikke har en god morgen selv, hvorfor skal en si god morgen? Så jeg sier bare "heia". Har mange slike eksempler. Jeg kan være treg å skjønne humoristiske kommentarer, men jeg forstår det når jeg får tenkt meg om. Synes det er litt mer vanskelig å skjønne humor på TV. Jeg har behov for mye tid alene. Samtidig som at jeg sliter med å bo selvstendig. Har alltid hatt mamma der, og etter henne min eks. Fram til for 5,5 år siden. Å miste ankepunktet tålte jeg dårlig og jeg opplevde et massivt funksjonstap. Det har jeg ikke klart å kjempe meg ut av, selv om det jo har blitt bedre. 

Jeg er ikke glad i small talk, men har typiske innlærte emner som jeg forsøker å bygge videre. Men jeg er ganske sjenert fram til jeg er trygg på folk. Når jeg er trygg og ikke deprimert så er jeg ganske så humoristisk av meg. Er ikke glad i øyekontakt, men passer på å regelmessig gi det fordi det er forventet. 

Pluss masse mer, men vanskelig å huske alt på stående fot.

Er også en svært naiv person som ikke greier å skille gode fra dårlige mennesker. Det har jeg brent meg fryktelig mye på. Som har resultert i blant annet traumer.

Endret 31. desember 2021 av Purple_Pixiedust

[Gjest Huldretusse]

Ja jeg er kvinne med asperger. Kjenner meg igjen i alt du skriver, ts. Pluss at jeg har veldig behov for å være mye alene. Blir helt utslitt av å være blant folk i noe særlig mer enn et par timer. 

[AnonymBruker]

Kvinne med Asperger her også 🙋🏼‍♀️

Blir lett stresset og overstimulert.

Må ta det mye med ro.

Får veldig dilla på ting.

Blir ofte sittende fast i mitt eget hode.

Har veldig dårlig eksekutiv funksjon.

Ser verden på en annen måte enn andre.

Gift med en mann som også har Asperger.

Det fungerer veldig godt.

Anonymkode: 979d4...d71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kvinne med Asperger her også 🙋🏼‍♀️

Blir lett stresset og overstimulert.

Må ta det mye med ro.

Får veldig dilla på ting.

Blir ofte sittende fast i mitt eget hode.

Har veldig dårlig eksekutiv funksjon.

Ser verden på en annen måte enn andre.

Gift med en mann som også har Asperger.

Det fungerer veldig godt.

Anonymkode: 979d4...d71

Kan jeg spørre hvor du møtte mannen din med asperger? Jeg har asperger selv og lever veldig isolert, og har ikke noe nettverk. 

Finnes det steder dere kan møte andre med asperger? 

Anonymkode: ee5cc...1b3

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (9 timer siden):

Kan skrive under på det AB over her sier om å møte veggen. Jeg har slitt med å passe inn hele livet, blitt mobbet, vært ekstremt stresset i sosiale situasjoner som har først til angst og magevondt, hatt vanskelig for å skjønne sosiale spilleregler og brukt mye tid på å kopiere andre. Men det var da jeg virkelig gikk på veggen som 25-åring at jeg kom inn i psykiatrien hvor jeg da to år senere fikk diagnosen. Sammen med andre diagnoser. Burde vært henvist til bup allerede på barneskolen, men det var lite kunnskaper på den tiden. Jeg slet på skolen. På en annerledes måte enn det som er mest normalt. 

Jeg har flere andre diagnoser da, så symptomer jeg har blir jo bare en stor knute, men det er mye depresjon, jeg blir fullstendig utmattet av sosiale ting, sånn som nå etter jula har jeg gått fullstendig i bakken. Jeg er rigid, jeg føler jeg ser på verden med andre øyne, jeg forstår ikke mye av disse forventede høflighetsfrasene som å si "god morgen" som eksempel da. Man kan jo ikke vite om andre har en god morgen, og hvis en ikke har en god morgen selv, hvorfor skal en si god morgen? Så jeg sier bare "heia". Har mange slike eksempler. Jeg kan være treg å skjønne humoristiske kommentarer, men jeg forstår det når jeg får tenkt meg om. Synes det er litt mer vanskelig å skjønne humor på TV. Jeg har behov for mye tid alene. Samtidig som at jeg sliter med å bo selvstendig. Har alltid hatt mamma der, og etter henne min eks. Fram til for 5,5 år siden. Å miste ankepunktet tålte jeg dårlig og jeg opplevde et massivt funksjonstap. Det har jeg ikke klart å kjempe meg ut av, selv om det jo har blitt bedre. 

Jeg er ikke glad i small talk, men har typiske innlærte emner som jeg forsøker å bygge videre. Men jeg er ganske sjenert fram til jeg er trygg på folk. Når jeg er trygg og ikke deprimert så er jeg ganske så humoristisk av meg. Er ikke glad i øyekontakt, men passer på å regelmessig gi det fordi det er forventet. 

Pluss masse mer, men vanskelig å huske alt på stående fot.

Er også en svært naiv person som ikke greier å skille gode fra dårlige mennesker. Det har jeg brent meg fryktelig mye på. Som har resultert i blant annet traumer.

Da var du heldig med behandler, for jeg har bare vært borti forskjellige dps uten kunnskap om kvinner med asperger. 

Jeg falt helt sammen da jeg var 23 år, og mamma hentet meg hjem da. Det tok meg 17 år å få diagnosen. Fikk diagnosen iår da jeg var 40. 

Jeg er bitter og sint over å ha stresset og presset og slitt meg gjennom dps, arbeidsutprøving, studie og jobb før jeg endelig fikk rett diagnose. 

Anonymkode: ee5cc...1b3

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da var du heldig med behandler, for jeg har bare vært borti forskjellige dps uten kunnskap om kvinner med asperger. 

Jeg falt helt sammen da jeg var 23 år, og mamma hentet meg hjem da. Det tok meg 17 år å få diagnosen. Fikk diagnosen iår da jeg var 40. 

Jeg er bitter og sint over å ha stresset og presset og slitt meg gjennom dps, arbeidsutprøving, studie og jobb før jeg endelig fikk rett diagnose. 

Anonymkode: ee5cc...1b3

Ja, jeg er svært heldig. Hun forstod at det var noe mer i tillegg til de andre diagnosene, så hun henviste meg til nevropsykolog på DPS som utredet meg. 

Man bør utredes av spesialist innenfor feltet og ikke vanlig "generell" psykolog. De har selvsagt høyere kompetanse. I tillegg snakket jo min behandler med min mor som sa hun hadde mistenkt det, men som ikke kom noen vei med fastlegen da jeg var barn. 

Endret 31. desember 2021 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg fikk aspergerdiagnosen iår, og kjenner meg godt igjen i det si skriver om deg selv. 

Jeg kjenner ingen andre aspergere, og det har tatt mange år å få riktig diagnose. 

På meg virker det som bup er mer oppdatert på jenter med asperger, og dps forholder seg til den stereotypiske, gammeldagse måten å se aspergergutter og menn på, noe som er vanskelig for de fleste kvinner, men også noen menn, å passe inn i. 

Anonymkode: ee5cc...1b3

Kanskje rett og slett fordi den gamle "stereotypiske" måten å se dette på er den korrekte for asperger. Disse kvinnene har nok en annen diagnose.

Anonymkode: de07d...afb

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kanskje rett og slett fordi den gamle "stereotypiske" måten å se dette på er den korrekte for asperger. Disse kvinnene har nok en annen diagnose.

Anonymkode: de07d...afb

Hvorfor skulle ikke psykiske diagnoser kunne utspille seg ulikt fra kvinner og menn, når flere fysiske lidelser/tilstander gjør det? Feks symptomene på hjerteinfarkt er ofte ulik. I den grad at før det ble bevissthet rundt dette, så var det mange kvinner med hjerteinfarkt det gikk dårlig med da de kun så etter de typiske symptomene som har blitt satt som symptomer basert på forskning hvor de som har deltatt i studier har i stor grad vært menn. 

Kvinnehelse har vært alt for dårlig forsket på, men det begynner å komme seg. Sannsynligvis fordi det stadig blir flere kvinnelige leger og forskere. Før var det et mannsdominert yrke.

Men, du har kanskje faglig kompetanse og hold i din påstand?

Endret 31. desember 2021 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Purple_Pixiedust said:

Hvorfor skulle ikke psykiske diagnoser kunne utspille seg ulikt fra kvinner og menn, når flere fysiske lidelser/tilstander gjør det? Feks symptomene på hjerteinfarkt er ofte ulik. I den grad at før det ble bevissthet rundt dette, så var det mange kvinner med hjerteinfarkt det gikk dårlig med da de kun så etter de typiske symptomene som har blitt satt som symptomer basert på forskning hvor de som har deltatt i studier har i stor grad vært menn. 

Kvinnehelse har vært alt for dårlig forsket på, men det begynner å komme seg. Sannsynligvis fordi det stadig blir flere kvinnelige leger og forskere. Før var det et mannsdominert yrke.

Men, du har kanskje faglig kompetanse og hold i din påstand?

hvorfor er det så viktig å ha en asperger diagnose? Det er mer sannsynlig det er en pf eller angst.

Anonymkode: de07d...afb

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

hvorfor er det så viktig å ha en asperger diagnose? Det er mer sannsynlig det er en pf eller angst.

Anonymkode: de07d...afb

Viktig? Det er nå en diagnose jeg har fått da. Og jeg liker den ikke. Jeg har PF i tillegg. 

Jeg reagerer på at du tror du seriøst vet mer om meg og mine diagnoser enn fagfolk som kjenner meg såpass godt. Jeg har hatt noen titalls innleggelser så du kan være trygg på at de kjenner meg. 

Det er derfor det er viktig for meg å si deg imot. For dette bedrevitende opplegget ditt er bare tull. 

Og jeg har ikke en angstlidelse. Jeg kan slite med angst i perioder, men det kvalifiserer ikke til en diagnose i seg selv. Den er bare et symptom. 

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (2 timer siden):

Ja, jeg er svært heldig. Hun forstod at det var noe mer i tillegg til de andre diagnosene, så hun henviste meg til nevropsykolog på DPS som utredet meg. 

Man bør utredes av spesialist innenfor feltet og ikke vanlig "generell" psykolog. De har selvsagt høyere kompetanse. I tillegg snakket jo min behandler med min mor som sa hun hadde mistenkt det, men som ikke kom noen vei med fastlegen da jeg var barn. 

Jeg var hos en spesialist på autisme på dps for 10 år siden, og jeg skåret på asperger, men han sa at jeg ikke så ut som en mannlig asperger, og at de med asperger pratet monotomt og hadde snevre interesser, så derfor hadde jeg ikke asperger. 

Da jeg sa at kvinner med asperger var annerledes, ble han sint på meg. 

Syns det er dumt at ikke alle behandlere er like mye oppdatert. 

Anonymkode: ee5cc...1b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

hvorfor er det så viktig å ha en asperger diagnose? Det er mer sannsynlig det er en pf eller angst.

Anonymkode: de07d...afb

Jeg har allerede de diagnosene, men jeg har ikke fått til livet og stått fast. 

Asperger - diagnosen har forandret livet mitt totalt. Nå forstår jeg meg selv mye bedre, og alle rundt meg forstår meg sier at det forklarer alt. Det er som en ny dør har åpnet seg, bare 40 år for sent. Så takk til helenorge som henger langt bak resten av verden når det gjelder å ta til seg ny kunnskap. 

Anonymkode: ee5cc...1b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg var hos en spesialist på autisme på dps for 10 år siden, og jeg skåret på asperger, men han sa at jeg ikke så ut som en mannlig asperger, og at de med asperger pratet monotomt og hadde snevre interesser, så derfor hadde jeg ikke asperger. 

Da jeg sa at kvinner med asperger var annerledes, ble han sint på meg. 

Syns det er dumt at ikke alle behandlere er like mye oppdatert. 

Anonymkode: ee5cc...1b3

🙄 En spesialist på autisme sa "at jeg ikke så ut som en mannlig asperger og at jeg derfor ikke hadde diagnosen", det der tror jeg overhode ikke noe på. Åpenbart at du er bitter fordi du ikke fikk diagnosen. 

Anonymkode: 9d0cd...ebb