Jeg blir helt utmattet av alenemor tilværelsen, finnes det håp?

[AnonymBruker]

Jeg har nylig blitt alene med barn, er 100% alene og har lite avlastning, da begge mine foreldre er i full jobb. Barnet er under 2 år. Jeg må ærlig innrømme at det er helt sykt tøft. 
 

Jeg er i full jobb, men det blir lange dager for både meg og barnet. Barnet er i barnehagen fra kl.07 - 16.30/17.00 pga reisevei til jobb. Det å finne en jobb i nærheten av barnehagen og boligen er umulig (det eneste her er dagligvarebutikk og barnehage). Det å ha barnet i en barnehage i nærheten av jobben er også dumt, for da må jeg drasse med meg ungen på kollektiv gjennom byen. Barnehagen har klaget over at barnet har lange dager i barnehagen, men både FVK og BV har sagt at jeg må bare bruke barnehagen for alt det er verdt. 

Økonomien er god takket være stabil jobb og at 60% av boligen er nedbetalt. Men det er egentlig det eneste positive med denne tilværelsen. Jeg er utslitt og sliten hele tiden, synes det går i et fra jeg står opp kl.06.00 til barnet er lagt kl.19.15. Etter at barnet er lagt må jeg ofte ta opp igjen jobben eller rydde og gjøre klart til neste dag. Egentid er helt utenkelig. Frisør, sminke og trening har jeg kuttet helt ut. I helgene besøker vi besteforeldre eller gjør hyggelige ting jeg og barnet. Da har jeg ikke samvittighet til å ikke være med barnet. 
 

Hvordan holder dere andre alenemødre ut? Jeg synes dette er beintøft og på grensen til uutholdelig. Har dere noen tips og triks som jeg ikke vet om? 

Anonymkode: 89f59...cc6

[AnonymBruker]

10 timer i barnehagen? Stakkars, stakkars barn. Kan ikke barnet bo hos far? 

Anonymkode: ca9a6...6d2

[AnonymBruker]

Hvis du har betalt ned så mye på boliglånet, kanskje du har økonomi til å jobbe redusert ei stund? 

10 timer i barnehagen for en ettåring er veldig lenge. Det går jo, men om det finnes andre muligheter ville jeg sterkt vurdert dem..

Anonymkode: 50026...3f6

[AnonymBruker]

Flytt nermere jobben og bytt til barnehage som ligg nærmere jobben.

Eller la barnet bo hos faren.

Anonymkode: 073f2...417

[AnonymBruker]

Vurdert å begynne helt på nytt? Lete etter jobb på et helt annet sted? Flytte på landet, få en roligere tilværelse? Jeg gjorde det. Har aldri angret en dag. 

Anonymkode: f68fd...d61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

10 timer i barnehagen? Stakkars, stakkars barn. Kan ikke barnet bo hos far? 

Anonymkode: ca9a6...6d2

Hvis hun er 100 prosent alene med barnet er ikke far akkurat spesielt engasjert.. 

TS, jeg ville undersøkt muligheten for barnehageplass i nærheten av jobben likevel eller rett og slett flyttet på meg. Dersom økonomien er god, er det kanskje mulig å jobbe redusert for en periode med litt strammere økonomi? 

Anonymkode: cd00d...9d4

[AnonymBruker]

Det er nesten bare å si opp jobben og se etter andre alternativer. Begynn å investere. Planlegg økonomi og ikke minst tid. Se på bostøtte og alt dette. Gå ned i stilling, ned o boligareal/utgifter. Si opp tv abo osv. Det går seg til. Hilsen alene med 2 små. 

Anonymkode: de5de...e4d

[AnonymBruker]

Stakkars barn. Om økonomien er så god, må du jo jobbe redusert. Er du ikke redd for å skade barnet med varige mén?

Anonymkode: 0e4f0...8c8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Flytt nermere jobben og bytt til barnehage som ligg nærmere jobben.

Anonymkode: 073f2...417

Dette har jeg tro på. Bor du rett ved jobben og barnehagen vil livet ditt bli vanvittig mye enklere. Du trenger ikke en stor bolig med ett barn, så bør være mulig. Kan starte med å leie noe og

Anonymkode: c492a...61c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er nesten bare å si opp jobben og se etter andre alternativer. Begynn å investere. Planlegg økonomi og ikke minst tid. Se på bostøtte og alt dette. Gå ned i stilling, ned o boligareal/utgifter. Si opp tv abo osv. Det går seg til. Hilsen alene med 2 små. 

Anonymkode: de5de...e4d

Ufattelig dumt å si opp jobben når man ikke har en ny jobb og gå til. 

Det er bedre å flytte nærmere jobben.

Anonymkode: 90bf4...f63

[AnonymBruker]

Føler med deg ❤

Alene med en på 3. Jeg klarer 8 timer i barnehagen, men kun fordi jeg kan ta igjen jobb på kveldstid. Du har ikke en type jobb som tillater det? Ikke optimalt da, jeg er sliten på kveldstid og vil helst slappe av eller gjøre husarbeid. 

Jeg sykler til jobb, ettersom det tar 15 minutter mens buss tar 25. Sparer litt tid der. Det blir også litt trening med sykkel, og jeg har tredemølle i kjelleren til trening ellers. 

Robotstøvsuger hjelper meg litt. Og lettvinte middager, nettbrett i senga så jeg kan slumre ved siden av barnet i helgene, og jeg prøver å få barnet til å hjelpe litt med vasking og støvtørk. 

Jeg holder på å gå under, null barnevakt og aldri tid til å bare puste. Jeg biter tenna sammen og håper det blir bedre jo større barnet blir. 

Anonymkode: 23915...538

[AnonymBruker]

Jeg føler virkelig med deg. Jeg var også i samme situasjon som deg og der barnefar bodde et helt annet sted i landet. Jeg følte jeg mistet hele livet mitt og var så utslitt at jeg bare klarte å være mor og ingenting annet. Ting begynte å gå bedre etterhvert som barnet mitt ble eldre, og fra 12-årsalderen begynte jeg sakte å få litt av livet mitt tilbake. 

Nå er barnet mitt nesten voksen og jeg er ikke utslitt lenger, jeg kan være med venner og har mulighet til å holde på med hobbyer. Men fy fader så tøft det har vært.

Jeg har ikke så mange råd å gi, dessverre. Du har jo god nok økonomi til å skaffe barnevakt, men når er så mye borte fra barnet som du er, så trenger jo barnet ditt å være sammen med deg 😥. Det beste er nok å flytte, ja.

Anonymkode: 9f4e3...455

[AnonymBruker]

Jobbe redusert , det hadde vært mitt valg

Anonymkode: 28f54...8f0

[AnonymBruker]

Du kan korte ned på reisetiden din ved å skaffe deg en bil. 
 

Det blir bedre med tiden når ungen blir eldre. Men det skal være sagt at 10 timer i barnehagen om dagen er langt fra optimalt for ungen. 
 

Du kan som du selv skriver, ha ungen i en barnehage nærmere jobben. Du kan se etter jobb nærmere barnehagen, du kan også flytte til slik at dere kommer nærmere jobben og flytte ungen til barnehage nærmere. 
 

Alternativt kan du kutte ned på arbeidstiden din. Barnevakt som henter ungen i barnehagen går også an. Du må rett og slett finne ut hva som er viktigst for deg. Tiden med ungen? Pengene? Fritid? Jobben? 
 

Egentid kan du også ta når ungen er hos besteforeldrene. 

Anonymkode: f6614...c61

[AnonymBruker]

Jeg har vært alene siden ungen var 6 mnd. Første året i barnehagen (1-2 år), jobba jeg 80%. Ungen var da i bhg 9-15.

Anonymkode: f6614...c61

[AnonymBruker]

Her blir du faktisk nødt å prioritere litt. 10 timer i barnehagen hver dag er faktisk i grenseland uforsvarlig. Du bør faktisk selge hjemmet dit og kjøpe noe nærmere jobb og få barnehageplass der. Dette sier seg selv at ikke er greit. Hva skal du gjøre når barnet begynner i 1 klasse og barnet skal gå på sfo som stort sett ikke har like lang åpningstider? 

Anonymkode: 5f7f9...56e

[AnonymBruker]

Du må gå ned i stilling, og evt flytte nærmere jobb. Lage en avtale med noen som kan hente barnet litt tidligere en gang i uken kanskje? Vær kreativ. Stå opp en time før for å jobbe litt før du leverer slik at du kan hente en time tidligere? Hvis det er en mulighet? 

Når noen sier stakkars barn som er så lenge i barnehagen så er det ikke for å være slem. Jeg forstår at du er i en skikkelig vanskelig situasjon og jeg håper det løser seg for deg. 
Men jeg jobber i barnehage og ser daglig helt utslitte 1-2 åringer som blir levert ved åpningstid og hentet 3 minutter før stengetid. Jeg ser hvor mye de sliter og hvor lite utbytte de har av å være i barnehagen. 

Anonymkode: 331f2...2c3

[AnonymBruker]

En bekjent som var 100% alene tjente bedre da hun jobbet redusert og hadde overgangsstønad, enn ved å jobbe fullt. Hvordan er dette for deg?

Anonymkode: 28242...461

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har nylig blitt alene med barn, er 100% alene og har lite avlastning, da begge mine foreldre er i full jobb. Barnet er under 2 år. Jeg må ærlig innrømme at det er helt sykt tøft. 
 

Jeg er i full jobb, men det blir lange dager for både meg og barnet. Barnet er i barnehagen fra kl.07 - 16.30/17.00 pga reisevei til jobb. Det å finne en jobb i nærheten av barnehagen og boligen er umulig (det eneste her er dagligvarebutikk og barnehage). Det å ha barnet i en barnehage i nærheten av jobben er også dumt, for da må jeg drasse med meg ungen på kollektiv gjennom byen. Barnehagen har klaget over at barnet har lange dager i barnehagen, men både FVK og BV har sagt at jeg må bare bruke barnehagen for alt det er verdt. 

Økonomien er god takket være stabil jobb og at 60% av boligen er nedbetalt. Men det er egentlig det eneste positive med denne tilværelsen. Jeg er utslitt og sliten hele tiden, synes det går i et fra jeg står opp kl.06.00 til barnet er lagt kl.19.15. Etter at barnet er lagt må jeg ofte ta opp igjen jobben eller rydde og gjøre klart til neste dag. Egentid er helt utenkelig. Frisør, sminke og trening har jeg kuttet helt ut. I helgene besøker vi besteforeldre eller gjør hyggelige ting jeg og barnet. Da har jeg ikke samvittighet til å ikke være med barnet. 
 

Hvordan holder dere andre alenemødre ut? Jeg synes dette er beintøft og på grensen til uutholdelig. Har dere noen tips og triks som jeg ikke vet om? 

Anonymkode: 89f59...cc6

Jo det skal jeg fortelle deg: innstilling! Det er alfa og omega for å holde ut. Aksepter situasjonen og innstill deg mentalt på tingene tilstand. Dersom du hele tiden går rundt å tenker at du skulle ønske ting var lettere, så sliter du deg ut. 

Dette gjorde jeg 1 år etter samlivsbruddet. Det første året var totalt utmattende før jeg innså at jeg måtte jobbe med meg selv. 

Jeg var alene med 2 barn. Familie på andre kanten av landet. 4 deltidsjobber og studier samtidig. Ingen bil, utrygge leieforhold og seriøst dårlig økonomi.

 

Anonymkode: ef76e...6ee

[AnonymBruker]

Du er beintøff og kjempesterk! Det skal nok gå bedre og bedre. Se på mulighet for å jobbe litt mindre/flytte nærmere jobb. 

Anonymkode: a92c6...a1c