Gjest Gjest Skrevet 15. oktober 2005 #1 Skrevet 15. oktober 2005 For litt over 5 mnd siden kuttet far kontakten med meg. Etter at han kjeftet på meg om en sak han ikke har noe med, så kalte han meg noe en far ikke bør kalle datteren sin. På disse 5 mnd så har jeg ikke hørt noe i fra han muntlig. Han sende bursdagsgave til meg og jeg sendte til han. Jeg sendte først. Er det jeg som skal ringe å si unnskyld, og få opp igjen kontakten eller er det han som burde gjøre det? Hva er din mening?
Arkana Skrevet 15. oktober 2005 #2 Skrevet 15. oktober 2005 Jeg mener at hvis du vil ha kontakt så ta kontakt. Jeg synes man skal kjempe litt ekstra for å beholde et godt forhold til sin egen familie, de er etter mitt syn de eneste i verden som alltid vil være der for deg.
Armonia Skrevet 15. oktober 2005 #3 Skrevet 15. oktober 2005 Jeg mener at hvis du vil ha kontakt så ta kontakt. Jeg synes man skal kjempe litt ekstra for å beholde et godt forhold til sin egen familie, de er etter mitt syn de eneste i verden som alltid vil være der for deg. ← Enig
Mrs. K Skrevet 15. oktober 2005 #4 Skrevet 15. oktober 2005 Er det jeg som skal ringe å si unnskyld, og få opp igjen kontakten eller er det han som burde gjøre det? Hva er din mening?← Jeg vet ikke hvem av dere som skal si unnskyld, men en av dere er nok nødt å ta det første skrittet til å få kontakt og få pratet ut.
Gjest Ikke innlogget Skrevet 15. oktober 2005 #5 Skrevet 15. oktober 2005 Fort deg å ringe ham! Jeg havnet i en lignende situasjon da jeg var yngre, og mente det var han som burte ta kontakt og si unnskyld til meg. Jeg var ung og altfor stolt. Så døde han, og det var for sent... Jeg kommer aldri til å tilgi meg selv :cry: Ikke la det samme skje med deg! Man vet aldri hva livet bringer rundt neste sving.
Gjest Violetta Skrevet 15. oktober 2005 #6 Skrevet 15. oktober 2005 Når vi søsken kranglet som verst da vi var yngre (og for så vidt enda, men det er mindre alvorlige kranger) så sa min mor at "den klokeste gir seg". Og det er jammen sant også.
Gjest Gjest Skrevet 15. oktober 2005 #7 Skrevet 15. oktober 2005 Ingen grunn til å unnskylde han. Kaller han deg noe som ikke egner seg på trykk pluss at han som far ikke tar kontakt så gjør han en dårlig jobb som far. Du kan selvfølgelig ta det første steget. Jeg hadde ikke gjort det. Om jeg var jævlig mot min datter og brøt kontakten, skulle jeg da ha ventet til hun tok kontakt?? Grøsser ved tanken på hva enkelte foreldre gjør. Nei, la han ta ansvar for sine egne handlinger. Det kan da ikke koste han noe å be sin datter om unnskyldning?
Gjest Violetta Skrevet 15. oktober 2005 #8 Skrevet 15. oktober 2005 Som jeg har sagt i en annen diskusjon her inne: Man kan ri sine prinsipper til man dør av det, og ingenting godt kommer ut av det. Jeg står på at den som først tar kontakt er den største personen.
Gjest Gjest Skrevet 16. oktober 2005 #9 Skrevet 16. oktober 2005 Han er av den personen som ikke vil innrømme at han har gjort noe eller sagt noe feil Han sier aldri unnskyld og forventer alltid at den andre part skal si unnskyld. Dette er første gangen dette har skjedd mellom meg og far. Far og søstera mi har hatt mange episoder, og de er like stae. Det er vanskelig. Jeg er glad i far, men akkurat nå har han skuffet meg så ufattelig mye.
Gjest Gjesta Skrevet 16. oktober 2005 #10 Skrevet 16. oktober 2005 Etter en sånn konflikt, er det den som er den mest voksne som tar kontakt.
Gjest TomKrus Skrevet 16. oktober 2005 #11 Skrevet 16. oktober 2005 Etter en sånn konflikt, er det den som er den mest voksne som tar kontakt. ← Men hva skal du med foreldre som er mindre moden enn deg selv?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå