Svigerfamilie misliker meg

[AnonymBruker]

Svigerfamilie misliker meg tydelig. Kommer ikke til å nevne konkrete eksempler her. 

Vi har barn, barna blir forskjellsbehandlet ift søskenbarn, men ellers ok likt i det minste. 

Det tærer på at det er så tydelig at de ikke liker mitt nærvær, vi blir sjelden inkludert i familiesammenkomster. Vet jo at de liker sin sønn. 

Har prøvd å gå i meg selv, men klarer ikke sette fingeren på en tydelig årsak. Er godt likt ellers, så dette er en veldig uvant situasjon og selvbildet lider av det. 

Vil selvsagt begrense kontakten, men pga barna føler jeg vi må delta på de få arenaene som finnes for deres skyld, så får det heller gå på min integritet løs. 

De er heller ikke typen som snakker om følelser osv, så vil nok ikke innrømme noe om jeg tar det opp. 

Noen som har vært i lignende situasjon? 

Anonymkode: c3bd8...3a2

[Rosatoast]

Veldig vanskelig når du ikke kommer med noen eksempler. Tviler sterkt på at du blir gjenkjent da dette gjelder mange

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Svigerfamilie misliker meg tydelig. Kommer ikke til å nevne konkrete eksempler her. 

Vi har barn, barna blir forskjellsbehandlet ift søskenbarn, men ellers ok likt i det minste. 

Det tærer på at det er så tydelig at de ikke liker mitt nærvær, vi blir sjelden inkludert i familiesammenkomster. Vet jo at de liker sin sønn. 

Har prøvd å gå i meg selv, men klarer ikke sette fingeren på en tydelig årsak. Er godt likt ellers, så dette er en veldig uvant situasjon og selvbildet lider av det. 

Vil selvsagt begrense kontakten, men pga barna føler jeg vi må delta på de få arenaene som finnes for deres skyld, så får det heller gå på min integritet løs. 

De er heller ikke typen som snakker om følelser osv, så vil nok ikke innrømme noe om jeg tar det opp. 

Noen som har vært i lignende situasjon? 

Anonymkode: c3bd8...3a2

Vanskelig å svare på når du ikke gir konkrete eksempler . Misliker de deg pga personlighet , bakgrunn eller fremtidsvisjoner ? Føler de seg bedre enn deg , dårligere enn deg ? Misliker de deg for at de ikke syns du er kompatibel m sønnen deres ? Eller er FOR god for han ? Eller har d med din væremåte å gjør . Veldig vanskelig å gi konkrete tips uten å vite hvor skoen trykker . Som svigermor selv kan jeg m letthet innrømme jeg ikke har vært like stor fan av hans utvalgte i årenes løp. Har aldri vist det til dem. Mn for min del har det handlet om at de ikke gjør han til en bedre versjon av seg selv . Da jeg mener partnerskap / forhold bør bestå av to individ som gjør hverandre lykkelig . Har jeg møtt han i settinger der jeg ser han underkaster seg eller blir en pleaser / selvutslettende , blir jeg automatisk litt betenkt . Aner ikke om noe av dette er årsaken til TS sine utfordringer med svigerfamilie . Men vondt må d være . Både for deg , din partner og svigerfamilien . 

[AnonymBruker]

Det kan være så mye

Hvordan snakker du til din mann, dine barn og svigers.  

Er du ekstrovert/introvert og er de noe annet. 

Hvor mye initiativ tar du? Tar du mye plass/lite plass i samtaler.

Hvordan er humøret ditt?

Har din mann brødre eller søstre

Hvilken alder er dere, søsken og svigers?

Noen ganger passer man bare ikke inn i en setting. Hva er forskjellen på deg og andre «inngiftede?

Selv merker jeg at svigermor aksepterer meg mere enn svigerinnen min, men hun er opptatt å motsi svigermor, være litt kritisk og ikke være veldig hjelpsom. Jeg lar svigermor være svigermor, spør hva hun vil ha hjelp til, men går ikke utenfor hennes grenser.  Jeg vet hva hun liker og ikke liker så jeg tilpasser meg.

Anonymkode: 88456...2bb

[AnonymBruker]

Velkommen i klubben

de elsker eksen hans, hun som var utro og bruker barnet som pressmiddel

Anonymkode: b71c6...1ff

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Det kan være så mye

Hvordan snakker du til din mann, dine barn og svigers.  

Er du ekstrovert/introvert og er de noe annet. 

Hvor mye initiativ tar du? Tar du mye plass/lite plass i samtaler.

Hvordan er humøret ditt?

Har din mann brødre eller søstre

Hvilken alder er dere, søsken og svigers?

Noen ganger passer man bare ikke inn i en setting. Hva er forskjellen på deg og andre «inngiftede?

Selv merker jeg at svigermor aksepterer meg mere enn svigerinnen min, men hun er opptatt å motsi svigermor, være litt kritisk og ikke være veldig hjelpsom. Jeg lar svigermor være svigermor, spør hva hun vil ha hjelp til, men går ikke utenfor hennes grenser.  Jeg vet hva hun liker og ikke liker så jeg tilpasser meg.

Anonymkode: 88456...2bb

Dette👆 Tror det handler mye om å lese / forstå andres familiedynamikk , å prøve å tilpasse seg. Mn jeg mener absolutt ikke man skal underkaste seg totalt ,eller bli selvutslettende heller 😘

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kan være så mye

Hvordan snakker du til din mann, dine barn og svigers.  

Er du ekstrovert/introvert og er de noe annet. 

Hvor mye initiativ tar du? Tar du mye plass/lite plass i samtaler.

Hvordan er humøret ditt?

Har din mann brødre eller søstre

Hvilken alder er dere, søsken og svigers?

Noen ganger passer man bare ikke inn i en setting. Hva er forskjellen på deg og andre «inngiftede?

Selv merker jeg at svigermor aksepterer meg mere enn svigerinnen min, men hun er opptatt å motsi svigermor, være litt kritisk og ikke være veldig hjelpsom. Jeg lar svigermor være svigermor, spør hva hun vil ha hjelp til, men går ikke utenfor hennes grenser.  Jeg vet hva hun liker og ikke liker så jeg tilpasser meg.

Anonymkode: 88456...2bb

Ts her 

Går mye på ord og adferd, tydelig forskjelligsbehandling av søsken/svigerbarn/barnebarn. Veldig liten interesse for oss/meg, veldig falsk dialog. Blir lite inkludert i familieaktiviteter (de andre søskene er invitert) 

Er nok litt stille og forsiktig, men det er ikke så ulikt svigerfamilien. Er positiv og hyggelig i dialog, aldri negativ, kritiserer aldri, hjelper til. 

Vi har utdannelse, gode jobber og ting på stell. Vi og søsken/svogere er alle i 30 årene. De andre er mye sammen, vi er lite involvert. 

Blir litt selvforsterkende i den grad at jeg merker at de ikke liker meg, og tar da mindre initiativ og engasjerer meg mindre. 

Går nok mye på personlighet og kjemi som dere skriver, men vet ikke direkte hva jeg kan endre på for å passe bedre inn. Og kan ikke utslette meg selv heller. 

Har til og med vurdert å forlate mannen når dette plager mest, urettferdig for han å bli utelatt fra sin egen familie pga meg. Men kan jo ikke gjøre det mot barna og oss. 

Anonymkode: c3bd8...3a2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ts her 

Går mye på ord og adferd, tydelig forskjelligsbehandling av søsken/svigerbarn/barnebarn. Veldig liten interesse for oss/meg, veldig falsk dialog. Blir lite inkludert i familieaktiviteter (de andre søskene er invitert) 

Er nok litt stille og forsiktig, men det er ikke så ulikt svigerfamilien. Er positiv og hyggelig i dialog, aldri negativ, kritiserer aldri, hjelper til. 

Vi har utdannelse, gode jobber og ting på stell. Vi og søsken/svogere er alle i 30 årene. De andre er mye sammen, vi er lite involvert. 

Blir litt selvforsterkende i den grad at jeg merker at de ikke liker meg, og tar da mindre initiativ og engasjerer meg mindre. 

Går nok mye på personlighet og kjemi som dere skriver, men vet ikke direkte hva jeg kan endre på for å passe bedre inn. Og kan ikke utslette meg selv heller. 

Har til og med vurdert å forlate mannen når dette plager mest, urettferdig for han å bli utelatt fra sin egen familie pga meg. Men kan jo ikke gjøre det mot barna og oss. 

Anonymkode: c3bd8...3a2

Det er utrolig vanskelig å gi råd utfra det du beskriver her. Dette er din subjektive oppfatning av situasjonen. 

 

Anonymkode: 34f28...bf4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts her 

Går mye på ord og adferd, tydelig forskjelligsbehandling av søsken/svigerbarn/barnebarn. Veldig liten interesse for oss/meg, veldig falsk dialog. Blir lite inkludert i familieaktiviteter (de andre søskene er invitert) 

Er nok litt stille og forsiktig, men det er ikke så ulikt svigerfamilien. Er positiv og hyggelig i dialog, aldri negativ, kritiserer aldri, hjelper til. 

Vi har utdannelse, gode jobber og ting på stell. Vi og søsken/svogere er alle i 30 årene. De andre er mye sammen, vi er lite involvert. 

Blir litt selvforsterkende i den grad at jeg merker at de ikke liker meg, og tar da mindre initiativ og engasjerer meg mindre. 

Går nok mye på personlighet og kjemi som dere skriver, men vet ikke direkte hva jeg kan endre på for å passe bedre inn. Og kan ikke utslette meg selv heller. 

Har til og med vurdert å forlate mannen når dette plager mest, urettferdig for han å bli utelatt fra sin egen familie pga meg. Men kan jo ikke gjøre det mot barna og oss. 

Anonymkode: c3bd8...3a2

Vet du at deres ikke blir invitert?

Vet min svigerinne også følte på dette en stund, men de var jo invitert (muntlig) men han glemte bort så snart samtalen var over og tok det jo heller ikke videre med henne. Skjønte etterhvert at dialog måtte gå via henne selvom det er broren vår som var mest naturlig kontaktpunkt for oss. 

Anonymkode: b76c5...bce

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ts her 

Går mye på ord og adferd, tydelig forskjelligsbehandling av søsken/svigerbarn/barnebarn. Veldig liten interesse for oss/meg, veldig falsk dialog. Blir lite inkludert i familieaktiviteter (de andre søskene er invitert) 

Er nok litt stille og forsiktig, men det er ikke så ulikt svigerfamilien. Er positiv og hyggelig i dialog, aldri negativ, kritiserer aldri, hjelper til. 

Vi har utdannelse, gode jobber og ting på stell. Vi og søsken/svogere er alle i 30 årene. De andre er mye sammen, vi er lite involvert. 

Blir litt selvforsterkende i den grad at jeg merker at de ikke liker meg, og tar da mindre initiativ og engasjerer meg mindre. 

Går nok mye på personlighet og kjemi som dere skriver, men vet ikke direkte hva jeg kan endre på for å passe bedre inn. Og kan ikke utslette meg selv heller. 

Har til og med vurdert å forlate mannen når dette plager mest, urettferdig for han å bli utelatt fra sin egen familie pga meg. Men kan jo ikke gjøre det mot barna og oss. 

Anonymkode: c3bd8...3a2

Det må være vondt for deg 😪 vertfall når det tydelig går mest på kjemi , beskjedenhet fra din kant etc . Kan det være at hans søsken er søstrene hans ? Ofte har jenter & deres barn tettere bånd / mer kontakt  med barndomshjem ,enn sønn / svigerdøtre . Det er ikke sånn hos oss , Mn vet mange steder at d er sånn . Å at familien selv ofte ikke ser d engang . Kan de føle seg mindreverdig over at dere har gode jobber & alt på stell ? Folk med mindreverdighetskompleks har ofte de rareste måter å vise d på. 

[fru Alving]

Hva sier mannen din til dette? Merker han noe eller ikke?

 

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er utrolig vanskelig å gi råd utfra det du beskriver her. Dette er din subjektive oppfatning av situasjonen. 

 

Anonymkode: 34f28...bf4

Tenker det samme 👆 kan det være at TS er ekstra sårbar å derfor legger ekstra godt merke til hvilken interesse / initiativ som ( ikke ) kommer deres vei ? Det kan være tungt å være  initiativtaker for alle å enhver . Jeg har tatt den praten m mine barn selv , i situasjoner noen føler de er «utestengt « . At noen treff er mer spontan å ikke nødvendigvis en familiesamling. Jeg selv besøker mine foreldre mer enn mine søsken , å involverer meg mer i livet deres . Mine søsken må selv være ansvarlig for sin kontakt / involvering . Mener jeg . Det kan være en «tung « jobb å være initiativtaker / samlingspunkt og . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ts her 

Går mye på ord og adferd, tydelig forskjelligsbehandling av søsken/svigerbarn/barnebarn. Veldig liten interesse for oss/meg, veldig falsk dialog. Blir lite inkludert i familieaktiviteter (de andre søskene er invitert) 

Er nok litt stille og forsiktig, men det er ikke så ulikt svigerfamilien. Er positiv og hyggelig i dialog, aldri negativ, kritiserer aldri, hjelper til. 

Vi har utdannelse, gode jobber og ting på stell. Vi og søsken/svogere er alle i 30 årene. De andre er mye sammen, vi er lite involvert. 

Blir litt selvforsterkende i den grad at jeg merker at de ikke liker meg, og tar da mindre initiativ og engasjerer meg mindre. 

Går nok mye på personlighet og kjemi som dere skriver, men vet ikke direkte hva jeg kan endre på for å passe bedre inn. Og kan ikke utslette meg selv heller. 

Har til og med vurdert å forlate mannen når dette plager mest, urettferdig for han å bli utelatt fra sin egen familie pga meg. Men kan jo ikke gjøre det mot barna og oss. 

Anonymkode: c3bd8...3a2

Men hvor er din mann mitt oppi dette? Hva slags ansvar tar han for å inkludere deg inn i familien/opplæring i hvordan familien er.  

Anonymkode: 88456...2bb

[AnonymBruker]

Min svigermor har ikke en gang tatt kontakt etter jeg fødte hennes barnebarn. Ikke så mye som et gratulerer per sms. Orker ikke lengre sende henne noe, invitere henne til noe eller eller.

Anonymkode: 89993...7dc