Vonde følelser ang mine/dine

[AnonymBruker]

Jeg sliter med tanker jeg synes er så vonde. Tanker om at jeg skulle ønske jeg og mannen min ikke hadde hver sine unger, men alle 5 barna felles.

Vi skal ikke ha noen felles. Og per nå bor vi i hvert vårt hus som begge eier. 

Egentlig har jeg mest lyst til at vi kunne solgt begge husene og bygd nytt sammen. Men tanken på (tidlig) død av en av oss og arv til barna og at en av oss mest sannsynlig må flytte da osv gjør tanken på det lite lokkende. 

Barna går ikke så godt sammen heller. De har ingen interesse for hverandre. Så vi har ikke brydd oss med å presse dem på hverandre da det har endt opp med splittede (han med sine og jeg med mine) grupper de gangene vi har funnet på noe, som feks fornøyelsespark, turer, osv.

I tillegg føler jeg på tristhet over at jeg ikke føler så mye for hans unger. De er hvilken som helst unger for meg. Jeg har prøvd å få et godt forhold til dem, men de virker ikke interessert. Så per nå har jeg gått over til å bare være hyggelig og høflig mot dem, men prøver ikke noe mer enn det. Det virker som barna trives bedre med det enn når jeg prøver å snakke med dem faktisk. Men jeg skulle ønske jeg hadde et godt forhold til dem. Men jeg ser nesten på det som utenkelig at det går.

Jeg skulle ønske vi kunne være en stor samlet flokk. Men det er helt usannsynlig. Jeg har i tillegg to barn som er ganske krevende med mye hyperaktivitet og masse følelser. Så det er en del for han å skulle forholde seg til også. Og tanken på at han sikkert ikke føler så mye annet for mine enn at de er noen andres irriterende barn er også vond. 

Klarer ikke legge fra meg at alt hadde vært så mye bedre hvis vi begge hadde vært barnløse og kunne bygd opp livet sammen. Han er virkelig alt jeg ønsket med, bortsett fra bagasjen han har i form av barn. 

I tillegg føler jeg vi må ofre så mye i form av å ikke flytte sammen pga barna. 

Trodde aldri jeg kom til å sitte med disse følelsene. Trodde jeg var mer rasjonell enn som så. 

Men her sitter jeg altså og skulle ønske både mine og hans barn ikke eksisterte. 

Anonymkode: 3bc7e...6f3

[AprilLudgate]

Tenker du at felles barn hadde levd i harmoni - kommet godt overens og hatt er nært og harmonisk forhold til dere foreldre? 

[AnonymBruker]

Fløff skrev (1 minutt siden):

Tenker du at felles barn hadde levd i harmoni - kommet godt overens og hatt er nært og harmonisk forhold til dere foreldre? 

Nå har jeg barn selv med en annen mann og opplever /opplevde selvfølgelig at det var noe helt annet å være kjernefamilie i de 12 årene det forholdet varte. Dessverre var min eksmann utro så det ble umulig å fortsette. 

TS

Anonymkode: 3bc7e...6f3

[AnonymBruker]

Ja, dette er noe alle burde tenke på før de skiller seg. Det blir aldri det samme.

Anonymkode: afadd...de6

[AnonymBruker]

Ikke sats på han, altfor komplisert

Anonymkode: f4f60...2f0

[AnonymBruker]

Det oppriktige felles familielivet, der begge to er like glade i barna, og der man har en felles plattform fra begynnelsen, er gjerne i det forholdet der man har felles barn.

Livet etter det blir annerledes. Du ser jo det, og skulle ønske det var din nye mann du kunne bygge familie sammen med. Jeg skjønner at du føler det er trist at dere aldri blir en felles familie, der begge er like glad i alle barna.

Jeg vet ikke hvor lenge dere har vært sammen, eller hvor gamle barna er, men det kan komme mer familiefølelse med tiden. 

Jeg synes likevel dere heldige som eier hver deres bolig. Det er mange som går ut av et forhold uten å eie noe.

Anonymkode: c4b40...37b

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå har jeg barn selv med en annen mann og opplever /opplevde selvfølgelig at det var noe helt annet å være kjernefamilie i de 12 årene det forholdet varte. Dessverre var min eksmann utro så det ble umulig å fortsette. 

TS

Anonymkode: 3bc7e...6f3

Jo, det skjønner jeg.

Men forutsetningen der var jo at barna var yngre, de var færre. Og så fikk dere en faktor som ikke fungerte inn.

Det er jo det samme som skjer i denne situasjonen, men med andre faktorer.

Sånn er jo livet 🤷‍♀️

Noen har familier som funker topp sammen, men du beskriver jo selv at dine egne er utagerende osv. Og på etellerannet vis opplevde jo ikke mannen at det funket for ham.

Poenget mitt er at du skisserer ønskescenario - noe som sjeldent inntreffer. 

[bettsa]

Jeg forstår tankene dine ts. Ikke enkelt med dine, mine barn.

Hvor gamle er barna? De vil jo etterhvert flytte ut.  Behold husene deres og bo hver for dere. 

[AnonymBruker]

Mannen og jeg har fire barn sammen. Her er de tenåringer. Skal love deg at det på ingen måte er harmonisk og familiekos hele dagen… Det har det forøvrig aldri vært!

Vi har vær våre vi krangler mindre med, vi har vær våre vi kommer litt bedre overens med. 
 

Vi ender svært ofte med å dele oss opp når vi skal finne på noe. Har sett en film sammen alle sammen i jula. Ellers delt oss opp på aktiviteter. Så husk at ikke alt bare er fryd og gammen selvom man bor sammen med felles barn. Selvom det sikkert er «enklest» med tanke på at vi ikke trenger å forholde oss til ekser.

Anonymkode: af259...a24

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg TS, for jeg er i samme situasjon. Her har jeg to barn fra før og kjæresten min har tre. Vi skal ikke ha felles barn, men flytter muligens sammen om vi får det til på sikt. 

Men du må nok aktivt jobbe for å endre perspektivet ditt. Tenk så heldig du er som har funnet drømmemannen! Tenk så fint å både få oppleve forelskelse og kjærlighet igjen! Du og kjæresten har sikkert en del tid sammen bare dere to? Nyt kjærestetiden når dere kan, så bruker dere heller resten av tiden på hver deres barn. Det kan være mye slit med å fungere i en mine/dine-relasjon, men let bevisst etter det fine i livet. 

Anonymkode: 23140...913

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja, dette er noe alle burde tenke på før de skiller seg. Det blir aldri det samme.

Anonymkode: afadd...de6

Ikke alle som velger å bli skilt 

Anonymkode: d2844...b9b