Hvordan kan jeg forstå denne oppførselen? (Psykopati?)

[AnonymBruker]

Jeg har en venn av en venn som jeg møter av og til. Vi møttes første gang nå i sommer og da tenkte jeg at "ok, nå har jeg møtt en ekte psykopat for første gang i mitt liv". Jeg husker ikke helt hva som gjorde meg så overbevist, men det var en ekstrem følelse av at han dominerte hele rommet.

De gangene jeg møter han er han veldig på å spørre meg ut. Det virker som om han prøver å ta meg i løgn, og å teste historien min i alt jeg sier. Han er ekstremt utspørrende. Det kan gå på alt jeg sier, som hvor jeg har reist, filmer jeg har sett, hva jeg har studert, hva jeg har jobbet med, osv. Stort sett er det på temaer som for han kan virke som skryt, men som bare er oppriktige fakta om livet mitt.

Det kan nesten virke som at han er vant til at folk juger og skryter på seg ting eller har en fasade som han ønsker å bryte fra hverandre. Jeg har vært veldig åpen med han og føler at jeg må fortelle han ting i detalj for at han skal tro på hva jeg sier. Det virker som at han prøver å "knekke meg", i den forstand at han skal finne frem til svake punkt, og finne noe å ta meg på.

Jeg har vært ærlig i alt jeg sier så det har ikke fungert, men jeg har på følelsen at jeg i samtalene står ovenfor en som driver med et psykologisk spill og som forsøker å få overtaket. For folk jeg hadde hatt et behov for å ha en "fasade" ovenfor (en normal og sunn avgrensning av hva man deler fra eget liv) ville jeg blitt helt satt ut av måten han holder på. 

På en måte setter jeg pris på utspørringa fordi det får meg til å sette ord på og se sammenhenger i eget liv. En time med han er på mange måter mer effektiv enn en time hos psykologen min. Men på den andre siden blir jeg ukomfortabel med tanke på at han sikkert gjør dette med andre som er mer sårbare for hersketeknikkene hans. Eksen hans tok selvmord. Jeg sier ikke at han var skyld i det, men jeg tenker at det er skummelt at en så herskesyk person har vært nærkontakten til ei som var så sårbar.

Det virker som at han har fått respekt for meg fordi jeg alltid er ærlig, og svarer utfyllende og utforskende når han prøver å teste meg. I stedet for å la meg knekke når han prøver å sette meg ut med kritiske spørsmål om noe jeg har sagt, som jeg tror ville vært en nærliggende reaksjon på en så tøff utspørring (det er som å være i et manipulerende avhør med en bad cop), så slapper jeg av og blir med på å utdype og forklare. I det siste har han sagt ting som at jeg "er han" og at jeg er en "rå dame". Jeg tror ikke han er vant til å ikke få overtak på de han snakker med.

Jeg tenker det kan være at han vil undersøke om jeg er genuin og at jeg har klart å overbevise han om det.

Hvis jeg legger godvilja til kan jeg forklare det med at han sliter med å stole på folk og har et unormalt behov for å avdekke sannheten og komme til bunns i om nye personer i livet hans er til å stole på.

Men siden spørsmålene ofte går på å avsløre om jeg juger på meg status tenker jeg at det heller mer mot en form for narsissisme(?)

Han henger (så vidt jeg vet) bare med folk som sliter.

Er det noen som kjenner igjen denne typen oppførsel og som kan si noe om hvordan jeg kan forstå det?

Anonymkode: a276a...735

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har en venn av en venn som jeg møter av og til. Vi møttes første gang nå i sommer og da tenkte jeg at "ok, nå har jeg møtt en ekte psykopat for første gang i mitt liv". Jeg husker ikke helt hva som gjorde meg så overbevist, men det var en ekstrem følelse av at han dominerte hele rommet.

De gangene jeg møter han er han veldig på å spørre meg ut. Det virker som om han prøver å ta meg i løgn, og å teste historien min i alt jeg sier. Han er ekstremt utspørrende. Det kan gå på alt jeg sier, som hvor jeg har reist, filmer jeg har sett, hva jeg har studert, hva jeg har jobbet med, osv. Stort sett er det på temaer som for han kan virke som skryt, men som bare er oppriktige fakta om livet mitt.

Det kan nesten virke som at han er vant til at folk juger og skryter på seg ting eller har en fasade som han ønsker å bryte fra hverandre. Jeg har vært veldig åpen med han og føler at jeg må fortelle han ting i detalj for at han skal tro på hva jeg sier. Det virker som at han prøver å "knekke meg", i den forstand at han skal finne frem til svake punkt, og finne noe å ta meg på.

Jeg har vært ærlig i alt jeg sier så det har ikke fungert, men jeg har på følelsen at jeg i samtalene står ovenfor en som driver med et psykologisk spill og som forsøker å få overtaket. For folk jeg hadde hatt et behov for å ha en "fasade" ovenfor (en normal og sunn avgrensning av hva man deler fra eget liv) ville jeg blitt helt satt ut av måten han holder på. 

På en måte setter jeg pris på utspørringa fordi det får meg til å sette ord på og se sammenhenger i eget liv. En time med han er på mange måter mer effektiv enn en time hos psykologen min. Men på den andre siden blir jeg ukomfortabel med tanke på at han sikkert gjør dette med andre som er mer sårbare for hersketeknikkene hans. Eksen hans tok selvmord. Jeg sier ikke at han var skyld i det, men jeg tenker at det er skummelt at en så herskesyk person har vært nærkontakten til ei som var så sårbar.

Det virker som at han har fått respekt for meg fordi jeg alltid er ærlig, og svarer utfyllende og utforskende når han prøver å teste meg. I stedet for å la meg knekke når han prøver å sette meg ut med kritiske spørsmål om noe jeg har sagt, som jeg tror ville vært en nærliggende reaksjon på en så tøff utspørring (det er som å være i et manipulerende avhør med en bad cop), så slapper jeg av og blir med på å utdype og forklare. I det siste har han sagt ting som at jeg "er han" og at jeg er en "rå dame". Jeg tror ikke han er vant til å ikke få overtak på de han snakker med.

Jeg tenker det kan være at han vil undersøke om jeg er genuin og at jeg har klart å overbevise han om det.

Hvis jeg legger godvilja til kan jeg forklare det med at han sliter med å stole på folk og har et unormalt behov for å avdekke sannheten og komme til bunns i om nye personer i livet hans er til å stole på.

Men siden spørsmålene ofte går på å avsløre om jeg juger på meg status tenker jeg at det heller mer mot en form for narsissisme(?)

Han henger (så vidt jeg vet) bare med folk som sliter.

Er det noen som kjenner igjen denne typen oppførsel og som kan si noe om hvordan jeg kan forstå det?

Anonymkode: a276a...735

Jeg har møtt folk som har begynt å spørre meg ut men liker ikke leken deres så jeg bare snur den og begynner spørre ut de...

Du burde kanskje gjort som meg..?.de forsvinner brennkvikt hvis du snur leken...

[AnonymBruker]

Du forstår jo oppførselen ellers hadde du ikke gjennomskuet den og skrevet så mye som du gjør om den. 

Du har fått det for deg at han er psyk men det er ikke slik at all oppførsel som avviker fra det du anser som normalt er psykdom. Mennesker er forskjellige. Slutt med kvasipsykologiseringa.

Anonymkode: c7844...43a

[SmuleSMitt]

Hvorfor svarer du ham? Han har da ikke rett på å vite alt om deg bare fordi han stadig stiller deg spørsmål. Hvorfor utleverer du deg selv til en du ikke kjenner, attpåtil en du oppfatter som psykopat? Du må lære deg å holde ting privat. Han har ikke rett til å vite noe om deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har en venn av en venn som jeg møter av og til. Vi møttes første gang nå i sommer og da tenkte jeg at "ok, nå har jeg møtt en ekte psykopat for første gang i mitt liv". Jeg husker ikke helt hva som gjorde meg så overbevist, men det var en ekstrem følelse av at han dominerte hele rommet.

De gangene jeg møter han er han veldig på å spørre meg ut. Det virker som om han prøver å ta meg i løgn, og å teste historien min i alt jeg sier. Han er ekstremt utspørrende. Det kan gå på alt jeg sier, som hvor jeg har reist, filmer jeg har sett, hva jeg har studert, hva jeg har jobbet med, osv. Stort sett er det på temaer som for han kan virke som skryt, men som bare er oppriktige fakta om livet mitt.

Det kan nesten virke som at han er vant til at folk juger og skryter på seg ting eller har en fasade som han ønsker å bryte fra hverandre. Jeg har vært veldig åpen med han og føler at jeg må fortelle han ting i detalj for at han skal tro på hva jeg sier. Det virker som at han prøver å "knekke meg", i den forstand at han skal finne frem til svake punkt, og finne noe å ta meg på.

Jeg har vært ærlig i alt jeg sier så det har ikke fungert, men jeg har på følelsen at jeg i samtalene står ovenfor en som driver med et psykologisk spill og som forsøker å få overtaket. For folk jeg hadde hatt et behov for å ha en "fasade" ovenfor (en normal og sunn avgrensning av hva man deler fra eget liv) ville jeg blitt helt satt ut av måten han holder på. 

På en måte setter jeg pris på utspørringa fordi det får meg til å sette ord på og se sammenhenger i eget liv. En time med han er på mange måter mer effektiv enn en time hos psykologen min. Men på den andre siden blir jeg ukomfortabel med tanke på at han sikkert gjør dette med andre som er mer sårbare for hersketeknikkene hans. Eksen hans tok selvmord. Jeg sier ikke at han var skyld i det, men jeg tenker at det er skummelt at en så herskesyk person har vært nærkontakten til ei som var så sårbar.

Det virker som at han har fått respekt for meg fordi jeg alltid er ærlig, og svarer utfyllende og utforskende når han prøver å teste meg. I stedet for å la meg knekke når han prøver å sette meg ut med kritiske spørsmål om noe jeg har sagt, som jeg tror ville vært en nærliggende reaksjon på en så tøff utspørring (det er som å være i et manipulerende avhør med en bad cop), så slapper jeg av og blir med på å utdype og forklare. I det siste har han sagt ting som at jeg "er han" og at jeg er en "rå dame". Jeg tror ikke han er vant til å ikke få overtak på de han snakker med.

Jeg tenker det kan være at han vil undersøke om jeg er genuin og at jeg har klart å overbevise han om det.

Hvis jeg legger godvilja til kan jeg forklare det med at han sliter med å stole på folk og har et unormalt behov for å avdekke sannheten og komme til bunns i om nye personer i livet hans er til å stole på.

Men siden spørsmålene ofte går på å avsløre om jeg juger på meg status tenker jeg at det heller mer mot en form for narsissisme(?)

Han henger (så vidt jeg vet) bare med folk som sliter.

Er det noen som kjenner igjen denne typen oppførsel og som kan si noe om hvordan jeg kan forstå det?

Anonymkode: a276a...735

Si meg kommer denne personen fra Finnmark? Jeg spør for jeg har vært borti lignende.

Anonymkode: 217d0...6ea

[AnonymBruker]

Du innbiller deg at han har respekt for deg og at han ser på deg som genuin og umulig å få overtaket på fordi du er så smart når du svarer……

Da har du lite greie på ekte psykopater. Det er ikke sånn det funker. 
 

Så enten er han ikke en psykopat, ellers så leser du situasjonen helt feil. 

Anonymkode: 82b17...074

[AnonymBruker]

Du leker med ilden hvis du ikke vet hva du driver med. Så hvis du ikke leser han helt ut så styr unna. Og ikke ha han for tett. Du gir gir mye informasjon, og da kan han bruke det til å blande sannheter og løgner for å ødelegge for deg senere. Om gan ikke får det dom han vil. Jeg kjenner en slik, men gir han aldri noe. Men jeg forteller han, hva han holder på med. Han juger hele tiden, men jeg leser han så godt, at ut fra løgnen så vet jeg også sannheten. Har aldri hatt han nær. Og kjent han i 20 år. Han kan klikke og bli voldelig i visse situasjoner. Men han har aldri rørt eller kommer til å røre meg. Og jeg er en av de få som kan få gan ut av en klikk. Trenger ikke mer enn å sende han et blikk. For han har også sagt at han ikke liker at jeg ser han sånn. Ikke alltid jeg konfronterer han med å lyve, når han gjør det. Fordi på et eller annet tidspunkt så kommer muligheten å pakke det inn i en annen samtale, så han skjønner at jeg har skjønt, hvordan ting ligger an. 

Grunnen til at jeg har fortsatt den kontakten, er at jeg vet han kommer til meg og lyver, nor han har tenkt å gjøre noe dumt. Feks så sinna at han har lyst til å slå dama. Så påvirker jeg hsn i den retningen at han lar det være. Et par ganger der jeg ikke har vært tilgjengelig rett før, så har han gjort det. Så vet ikke, men mulig jeg blir ventilen motsatt så han roer seg ned. 

Han respekterer ikke damer som har ligget med han. Fordi han tenker de er dårlige damer, når de forelsker seg i han. Jeg har aldri gjort det. Så da hører han pp meg. Så lenge vi balanserer praten til at han får beholde fasaden sin. Dvs konfrontere varsomt. 

Jeg har vokst opp med en psykisk syk, så vet litt om det spillet de kjører. Og derfor vet jeg også godt hvor grensene går iht hva de hater å høre. Og som kan bikke de over i feil retning. 

Uansett. Så høres det ut for meg ut fra teksten din. At vennen din sliter enormt med å stole på folk. 

Anonymkode: 7c028...ea3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du leker med ilden hvis du ikke vet hva du driver med. Så hvis du ikke leser han helt ut så styr unna. Og ikke ha han for tett. Du gir gir mye informasjon, og da kan han bruke det til å blande sannheter og løgner for å ødelegge for deg senere. Om gan ikke får det dom han vil. Jeg kjenner en slik, men gir han aldri noe. Men jeg forteller han, hva han holder på med. Han juger hele tiden, men jeg leser han så godt, at ut fra løgnen så vet jeg også sannheten. Har aldri hatt han nær. Og kjent han i 20 år. Han kan klikke og bli voldelig i visse situasjoner. Men han har aldri rørt eller kommer til å røre meg. Og jeg er en av de få som kan få gan ut av en klikk. Trenger ikke mer enn å sende han et blikk. For han har også sagt at han ikke liker at jeg ser han sånn. Ikke alltid jeg konfronterer han med å lyve, når han gjør det. Fordi på et eller annet tidspunkt så kommer muligheten å pakke det inn i en annen samtale, så han skjønner at jeg har skjønt, hvordan ting ligger an. 

Grunnen til at jeg har fortsatt den kontakten, er at jeg vet han kommer til meg og lyver, nor han har tenkt å gjøre noe dumt. Feks så sinna at han har lyst til å slå dama. Så påvirker jeg hsn i den retningen at han lar det være. Et par ganger der jeg ikke har vært tilgjengelig rett før, så har han gjort det. Så vet ikke, men mulig jeg blir ventilen motsatt så han roer seg ned. 

Han respekterer ikke damer som har ligget med han. Fordi han tenker de er dårlige damer, når de forelsker seg i han. Jeg har aldri gjort det. Så da hører han pp meg. Så lenge vi balanserer praten til at han får beholde fasaden sin. Dvs konfrontere varsomt. 

Jeg har vokst opp med en psykisk syk, så vet litt om det spillet de kjører. Og derfor vet jeg også godt hvor grensene går iht hva de hater å høre. Og som kan bikke de over i feil retning. 

Uansett. Så høres det ut for meg ut fra teksten din. At vennen din sliter enormt med å stole på folk. 

Anonymkode: 7c028...ea3

At du gidder.

Anonymkode: 40373...6e9