Han vil jeg skal være hjemme ett år med permisjon u/ lønn

[AnonymBruker]

Vi er i 30 årene og har tre barnehagebarn. Jeg sliter en del med helsa, også litt psykisk og har derfor redusert stillingen min. Har per i dag en jobb jeg trives veldig godt i og den er svært godt tilrettelagt mht utfordringene mine med helsa. Jeg gleder meg alltid til å gå på jobb og det gir meg mestringsfølelse. Ikke minst kjenner jeg det er god sosial trening da jeg har sosialt engstelig pf og er ganske isolert ellers utenom sammen med familien min.

Nå har mannen blitt permittert fra jobb og er vi er selvfølgelig veldig leie oss for det. Heldigvis har han god utdannelse og flere muligheter. Men det har ikke vært så lett.

Så fikk han altså tilbud om en veldig kjekk og godt betalt jobb nå,rett før jul. Vi ble jo glade for det, men det kreves da at han reiser offshore to uker på og kun 9 dager hjemme. Altså han vil være mer borte på jobb enn hjemme med oss.

En ting er at det høres ekstremt tøft ut mtp å være så mye alene med 3 barn under 6 år. Det andre er at det ville vært umulig å kombinert dette med jobbing for min del. Både pga helsa og fordi turnusen min krever at noen passer barna  enkelte tider av døgnet. Det går kanskje noen ganger, men vil bli en for stor kabal å løse over tid.

Dermed har han nå foreslått (og nærmest forventet) at jeg enten sier opp stillingen min eller forsøker å få permisjon uten lønn ett år. Dette kjenner jeg at jeg har såå lite lyst til😓 Jeg elsker jo jobben min og har hatt den i over 10 år!  Er jeg urimelig her?

Kjenner også på at det føles vanskelig økonomisk. Han vil tjene godt og vil kunne forsørge oss, det er ikke det. Men jeg har jo helst lyst å tjene egne penger også. Jeg tjener ca 25 000 netto på i dag og sitter igjen med minst 10 000 av disse i måneden. Slutter jeg å jobbe vil jeg jo nærmest måtte be om lommepenger eller bruke av sparepengene mine for hver minste lille ting.

Hvor mye ville det vært rimelig å kreve i ‘lønn’ av mannen for å ofre seg ved å slutte i jobben sin og ta seg av hus og barn hjemme slik at han kan få ha drømmejobben?

Har begynt å bli redd for at dette er starten på slutten av samlivet vårt. Kjenner meg bare trist nå.
 

Håper noen har noen gode råd. Hva ville dere gjort i denne situasjonen? Andre som er eller har vært i lignende situasjon hvor det har løst seg greit?

Anonymkode: fec2c...de2

[AnonymBruker]

Da må du få halvparten av det han tjener, pluss det han tjener inn av pensjonspoeng. Eventuelt mer fordi du må ta risikoen med å få hull på CVen og ikke får jobbet deg opp ansiennitet på jobb. 

Hvis du ikke vil så sier du nei. Dette kan bli en bitter affære for deg, som kan surne forholdet deres. 

Du er da ikke en barnevakt.

Anonymkode: 6e8c7...1ec

[AnonymBruker]

Spoiler

 

Nei. Du skal ikke slutte i jobben. Den er viktig for deg og den trenger du. 

Han har en familie nå. Hvis dette er drømmejobben er det synd han ikke fikk den før dere fikk barn så han fikk prøvd den noen år. Nå må han vente med den jobben til barna eventuelt er blitt så gamle at de klarer seg selv. 

Sånn er det å ha familie. Han må ta ansvar for det. 

Han må nesten bare bite tenne i det sure eplet og finne seg en annen jobb. Dette er IKKE din feil. Det er han som har valgt å ha en familie, og den kan han ikke løpe fra. 

Behold jobben din

Anonymkode: 59e72...4a3

[AnonymBruker]

Enig med personen over.

Anonymkode: 6e8c7...1ec

[AnonymBruker]

Hvis du velger å være hjemme, så skal du så klart ha halvparten av lønna hans, pluss halvparten av pensjonssparingen. Kanskje litt mer siden du mister ett års opptjening av ansiennitet og karriærebygging.

Anonymkode: 8cc4d...0d0

[AnonymBruker]

Du skriver du sliter med helsa. Om helsen din forverres mens du er utenfor jobb, kan du ende opp med en helt elendig aap evt ufør.

Du bør absolutt ikke slutte i jobben din for at han skal få realisere seg selv!

Anonymkode: 4b604...4b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Da må du få halvparten av det han tjener, pluss det han tjener inn av pensjonspoeng. Eventuelt mer fordi du må ta risikoen med å få hull på CVen og ikke får jobbet deg opp ansiennitet på jobb. 

 

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hvis du velger å være hjemme, så skal du så klart ha halvparten av lønna hans, pluss halvparten av pensjonssparingen. Kanskje litt mer siden du mister ett års opptjening av ansiennitet og karriærebygging.

Jeg kan vel nesten ikke kreve halvparten i tillegg til at han tar alle fortløpende månedlige utgiftene?! Jeg tenkte at 10 000 kr, som er det jeg sitter igjen med etter å ha tatt min del av regningene kanskje hadde vært rimelig?
Tror han også syntes det var grådig mye🙈

Jeg kjenner uansett på at jeg virkelig ikke vil dette her.

Anonymkode: fec2c...de2

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Jeg kan vel nesten ikke kreve halvparten i tillegg til at han tar alle fortløpende månedlige utgiftene?! Jeg tenkte at 10 000 kr, som er det jeg sitter igjen med etter å ha tatt min del av regningene kanskje hadde vært rimelig?
Tror han også syntes det var grådig mye🙈

Jeg kjenner uansett på at jeg virkelig ikke vil dette her.

Anonymkode: fec2c...de2

Du bør ikke presse deg selv til å slutte i en jobb du elsker , har hatt lenge og som betyr trivsel for deg ! Det lengste jeg hadde ville strukket meg ( hvis han ba pent / ga meg god kompensasjon ) var å redusere stillingen , så kveldsvakter / helg falt bort . Det er ikke ditt ansvar å stille opp som «barnepike « . Han kan ikke vente du skal ofre din jobb , inntjening og psykiske helse , for at han skal kunne ta drømmejobben sin . Et alternativ er aupair, som han må lønne evnt . Det er hans påfunn / prosjekt . Ergo han som må finne / betale løsninger . 

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (16 minutter siden):

Du bør ikke presse deg selv til å slutte i en jobb du elsker , har hatt lenge og som betyr trivsel for deg ! Det lengste jeg hadde ville strukket meg ( hvis han ba pent / ga meg god kompensasjon ) var å redusere stillingen , så kveldsvakter / helg falt bort . Det er ikke ditt ansvar å stille opp som «barnepike « . Han kan ikke vente du skal ofre din jobb , inntjening og psykiske helse , for at han skal kunne ta drømmejobben sin . Et alternativ er aupair, som han må lønne evnt . Det er hans påfunn / prosjekt . Ergo han som må finne / betale løsninger . 

Hva mener du ville vært god kompensasjon her?

Han vil tjene ca 50 tusen netto i mnd og vi har ca 18-20 tusen tilsammen i månedlige utgifter.

Anonymkode: fec2c...de2

[AnonymBruker]

Hvis dere har barn under 12 år har kan han søke 50% stilling når han jobber offshore, og bare være ute halvparten av dagene. En uke. Og hjemme lengre.
Det vil jo redusere lønnen, men han vil sikkert få mer betalt enn når han er permitert uansett. 

Anonymkode: b910a...745

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Jeg kan vel nesten ikke kreve halvparten i tillegg til at han tar alle fortløpende månedlige utgiftene?! Jeg tenkte at 10 000 kr, som er det jeg sitter igjen med etter å ha tatt min del av regningene kanskje hadde vært rimelig?
Tror han også syntes det var grådig mye🙈

Jeg kjenner uansett på at jeg virkelig ikke vil dette her.

Anonymkode: fec2c...de2

Hvorfor synes du det er så urimelig? Du taper alle dine rettigheter ifb. med sykepenger, pensjonen din reduseres betraktelig og du risikerer som nevnt å få en helt elendig utbetaling ved en eventuell uføretrygd. Du sitter med andre ord igjen med all risikoen her, i tillegg til at du muliggjør at han skal få tjene sine egne penger og bygge sin karriere. Du hjelper ham opp karrierestigen, og gjør at han kan tjene godt nå og bygge erfaring for fremtiden.

Samtidig blir du mindre og mindre attraktiv på arbeidsmarkedet og risikerer å gå glipp av fremtidige stillinger og den naturlig lønnsøkningen som normalt sett ville fulgt med. Du taper med andre ord langt mer enn de kronene du sitter igjen med per måned nå. Du vil også få en tung fulltidsjobb du ikke blir kompensert for (å ta deg av barn og hjem på fulltid, uten at han bidrar). I tillegg kommer aspektet med din psykiske helse og alt det gode jobben din gjør for deg - hvordan skal dette kompenseres?

Dette er klassisk kvinnefella, og du sitter igjen som den store taperen dersom dere skulle gå ifra hverandre. Anbefaler deg å lese deg opp på emnet, gjerne inkludert tidligere dommer, for å få tips til hvordan dere best mulig kan/bør kompensere for dine økonomiske tap (ikke minst de fremtidige tapene) dersom du likevel skulle gå med på at han tar denne jobben (noe du ikke bør, siden du ikke vil si opp jobben din). Stå opp for deg selv, eventuelt møt hverandre på halvveien på ett eller annet vis  

Anonymkode: 3a204...1e1

[AnonymBruker]

Kan dere ikke heller finne en fast barnevakt til de dagene som trengs når dere begge jobber?  

Anonymkode: e4078...ed5

[nomore82]

Det høres for meg ut til at du stiller dårlig på arbeidsmarkedet og at dersom du mister/slutter i den jobben du nå har så vil du slite med å få deg ny tilsvarende jobb igjen. Om du får jobb igjen. Samtidig betyr det mye for deg å ha den jobben du har å gå til. Samtidig så sier du at han har god utdanning og langt flere muligheter.

Jeg mener derfor at han må takke nei til tilbudet og avvente en jobb som er mer forenelig med livssituasjonen dere er i. Som en familie.

[AnonymBruker]

Ikke slutt i jobben din! Du har en jobb du liker, som tilrettelegger for deg og som er bra for din psykiske helse. Hvis han skulle kompensert deg midlertidig det neste året, så vil det aldri veie opp for tryggheten å ha en jobb og tilhøre arbeidslivet, spesielt om du skulle komme i den situasjonen at du ble sykere og det gikk mot uføretrygd. Jeg forstår ikke at han kan forvente noe sånn av deg, det er jo et helt enormt offer med kun risiko for deg og som er risikofritt for han. 
 

Og du har heller ikke lyst! Ikke gjør det!!

Anonymkode: 6c428...7ae

[liljene]

Hva med au pair? Og at han dekker den? 

[AnonymBruker]

Kjenner jeg ikke har mer empati igjen for kvinner som, med viten og vilje, går rett i kvinnefella. 

Gjør du det han vil for å tekkes ham får du avstå fra å syte den dagen dette valget gir de konsekvensene du allerede vet at det kan gi.

Anonymkode: 9df73...b34

[AnonymBruker]

Hvis du blir så syk at du ikke er arbeidsfør har du nesten ingen rettigheter i folketrygden. Jobb er en viktig faktor for å få tilgang på de beste og tryggeste delene i folketrygden. Hvis du blir enslig (brudd eller dødsfall) vil dette kunne gi økononiske problemer

Anonymkode: 1c09c...2b6

[AnonymBruker]

Hva med å snakke med sjefen din om at det blir tilrettelagt slik at du får mer tidligvakter og evt kan begynne vaktene 7.30 slik at du får barna i barnehagen før jobb osv… IKKE slutt i jobben din. 

Anonymkode: 4f30e...d73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hvis du blir så syk at du ikke er arbeidsfør har du nesten ingen rettigheter i folketrygden. Jobb er en viktig faktor for å få tilgang på de beste og tryggeste delene i folketrygden. Hvis du blir enslig (brudd eller dødsfall) vil dette kunne gi økononiske problemer

Anonymkode: 1c09c...2b6

Dette er det største problemet her. Hvis du søker om permisjon uten lønn hjemlet i paragrafen i arbeidsmiljøloven om omsorg for egne barn, skal det mye til at arbeidsgiver kan gi avslag på det (arbeidsgiver har bevisbyrden), og du mister ikke jobben din. Med små barn får du også automatisk pensjonsopptjening som jeg tror er minst like høy som lønna di er nå (sjekk den nøyaktige summen). 
Nå er det nå sånn at barn må ha pass, og da må man velge jobb deretter. Det er ingen selvfølge at du bare skal slutte å jobbe for å gjøre det mulig for ham å jobbe. Noen kvinner hadde satt pris på muligheten til å være hjemme, mens for deg føles ikke dette riktig, og da må du tydelig formidle det. 
I tillegg - hvis du går med på dette, skal du selvsagt ha halvparten av pengene dere sitter igjen med etter at faste utgifter er betalt. Hvorfor skal du under tvil få 10 000, mens han skal få 30 000 (eller hva det blir, regnet ikke ut, men mye mer enn 10k, i alle fall). Hvis han motsetter seg det og synes 10 000 er mye, er det et rødt flagg. 
Han må også realitetsorienteres. 50k netto høres kanskje mye ut, og han er nok blendet av pengene, men realiteten er at hvis du ikke kan jobbe og du må tjener 25k netto, er det han tjener på jobben kun 25k netto. Dvs en lønn noe under gjennomsnittet. Ikke noe å hoppe i taket for i det hele tatt. 
Jeg tenker at dere burde kjøpe dere tjenester i stedet. Evt kan du gå litt ned i stilling (du har rett på permisjon) slik at du slipper å jobbe kveld. Er det mulig å tilrettelegge turnusen, slik at du jobber kveld kun når han er hjemme? 
 

Jeg har selv måttet tilrettelegge jobbingen min pga små barn for å gjøre det mulig for mannen min å jobbe mye og på ugunstige tider (kveld, natt, helg). Jeg gjør det fortsatt. Men jeg har aldri blitt bedt om å la være å jobbe, det er noe helt annet. 

Anonymkode: 1ff88...6a2

[AnonymBruker]

Hvorfor få så mange barn hvis du sliter med helsa?

Anonymkode: 0f8f6...1d8