AnonymBruker Skrevet 29. desember 2021 #1 Skrevet 29. desember 2021 Broren min er ikke diagnostisert, men har mange, mange trekk fra asperger. Det mest utpregede er mangel på perspektivtaking om nesten total mangel på interesse for andre. Til tross for dette har han kone og barn. Sånn passe far, dårlig partner. Han er nå på besøk i våre hjemtrakter med sine barn. Jeg og foreldrene våre bor her. Jeg strever så innmari med å være sammen med han. Han oppfører seg som en tenåring, og det irriterer meg slik. Han løfter ikke en finger hjemme hos mine foreldre, og forventer full. oppvertning. Han hilser knapt på mine barn og viser ingen interesse for dem. Vi kan av og til snakke sammen om hans barn, men mine er som luft for han. Jeg har et godt forhold til hans, heldigvis. Grunnen til at jeg skriver her, er å få tips og råd til å takle dette her. Jeg kjenner jeg blir frustrert av manglende folkeskikk og vanlig høflighet, men jeg tror innerst inne det ikke er med vilje. Noe av det, i hvert fall. Noen med erfaring? Anonymkode: c07e3...e63
AnonymBruker Skrevet 30. desember 2021 #2 Skrevet 30. desember 2021 Høres ut som storebroren min. Så og si helt likt. Han er ikke diagnostisert og lever karriere og familielivet. Han er god i jobben sin, men tåler dårlig strss og når det blir for mye på en gang. Klarer heller ikke ta seg av barna sine og er avhengig av at vi andre skal stille opp hele tiden. Jeg kan ikke ha en normal samtale med han, for han klarer ikke konversere, og blir fort sint og utålmodig. På jobb er han dannet og høflig og gjør alt for sine pasienter, så er han helt utslitt etter jobb og klarer bare seg selv. Anonymkode: 7bfd3...295
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå