AnonymBruker Skrevet 29. desember 2021 #1 Skrevet 29. desember 2021 Har hele livet tenkt at jeg ikke har lyst på barn, men den siste tiden har jeg fått tanker og ønsker om å få barn likevel. Skal også til privat psykolog for å snakke litt rundt dette. Er tanker som oppstod for ca. ett år siden. Som sagt har jeg ALDRI hatt lyst på barn, men så plutselig slår det inn. Jeg har masterutdanning, god jobb, er veldig selvstendig på den måten at jeg fikser mye selv, gjør mye selv, tar hånd om min egen økonomi. Jeg eier hus og bil, og anser meg selv som ganske ressurssterk. Midler oppspart i fond og aksjer. Penger er ikke et problem overhodet. Når det kommer til familie har jeg ingen som vil stille opp, så jeg blir helt alene om dette. Har noen gode venninner og et par kompiser som sikkert ville stilt opp om det skulle være noe. For de som skulle lure på hvorfor jeg ikke vil ha barn med en mann, stifte familie og lignende... Alle menn jeg noen gang har involvert meg med, inkludert min far, har sviktet meg og ødelagt for meg. Jeg har hatt så vanvittig uflaks med menn at jeg nekter å gå inn i et forhold igjen. Tanken på at jeg velger feil mann som ødelegger for meg og mitt barn, skremmer livet av meg. Da er det bedre at jeg tar hånd om alt selv. Jeg har prøvd å velge gode menn, men de viser seg alltid å være dårlige (ikke omsorgsfulle, utnytter meg og lignende). Så jeg har rett og slett gitt opp. Hvordan går jeg frem? Noen andre enslige her inne som har fått barn som enslig? Erfaringer og tanker å dele? Anonymkode: dd549...185 4
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2021 #2 Skrevet 29. desember 2021 Du må være 100% sikker på at du har noen som kan stille opp for deg med avlastning ved feks barnets eller din sykdom. Og i verste fall dersom du skulle bli alvorlig syk og dø. Sier dette med tanke på at du ikke har familie som stiller opp. Du må forsikre deg om at du har venner som faktisk stiller opp, og ikke bare at du tenker at de sikkert gjør det. Anonymkode: 98ae8...84c 2
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2021 #3 Skrevet 29. desember 2021 Ikke gjør det. Spar barnet de psykiske lidelsene. Anonymkode: def38...c72 1
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2021 #4 Skrevet 29. desember 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Du må være 100% sikker på at du har noen som kan stille opp for deg med avlastning ved feks barnets eller din sykdom. Og i verste fall dersom du skulle bli alvorlig syk og dø. Sier dette med tanke på at du ikke har familie som stiller opp. Du må forsikre deg om at du har venner som faktisk stiller opp, og ikke bare at du tenker at de sikkert gjør det. Anonymkode: 98ae8...84c Men om jeg hadde fått barn med en mann så er det ikke sikkert han hadde stilt opp heller. Hørt nok skrekkhistorier om kommende fedre som stikker av fra sin gravide kjæreste. Menn som ikke stiller opp og tar avstand til kvinnen under graviditet og spesielt etter fødsel. Blir kvalm bare av å tenke på å oppleve dette. Har snakket mye om dette med en kompis av meg. Han er homofil, og han er gift med en annen mann. De har adoptert et barn. Om jeg skulle bli syk, så vil de være der for mitt eventuelle barn. Anonymkode: dd549...185 8
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2021 #5 Skrevet 29. desember 2021 I løpet av noen få uker gikk vi fra å være 11 til 17 halvsøsken, sier Øystein. https://www.tv2.no/a/14396430/ Anonymkode: 3c743...7a1
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2021 #6 Skrevet 29. desember 2021 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Ikke gjør det. Spar barnet de psykiske lidelsene. Anonymkode: def38...c72 Barn kan få psykiske lidelser av å vokse opp med foreldre også. Anonymkode: dd549...185 9
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2021 #7 Skrevet 29. desember 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Barn kan få psykiske lidelser av å vokse opp med foreldre også. Anonymkode: dd549...185 🙋♀️ Anonymkode: b911d...f55
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2021 #8 Skrevet 29. desember 2021 Jeg ville gjort det! Man angrer aldri på et barn. Jeg ville heller ikke ha barn, men ble gravid ved et uhell. Barnefar stakk av... Jeg trives som mor, skulle gjerne hatt flere og angrer nå på at jeg ikke skaffet meg barn på egenhånd - tidligere. Gjør gode avtaler med vennene dine og skriv en viljeserklæring. Anonymkode: f6c5e...455 3
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2021 #9 Skrevet 29. desember 2021 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Jeg ville gjort det! Man angrer aldri på et barn. Jeg ville heller ikke ha barn, men ble gravid ved et uhell. Barnefar stakk av... Jeg trives som mor, skulle gjerne hatt flere og angrer nå på at jeg ikke skaffet meg barn på egenhånd - tidligere. Gjør gode avtaler med vennene dine og skriv en viljeserklæring. Anonymkode: f6c5e...455 Jeg er ikke redd for å få barn, men jeg er veldig redd for å være avhengig av en mann for å få barn. Jeg hadde aldri klart å slappe av og aldri klart å stole på at mannen vil meg godt og vil være der for meg og barnet mitt. Derfor tenker jeg det er best å gjøre det alene. Trist å høre at barnefar stakk av, må ha vært utrolig vanskelig for deg. En venninne av meg opplevde at hennes mann stakk fra henne når hun var langt på vei. Hun var knust og slet mye de første årene som alenemamma. Det var helt helt forferdelig å holde rundt sin gravide venninne som holdt på å gråte seg i hjel fordi kjæresten hennes forlot henne og ikke ville ha noe med henne eller barn å gjøre. Jeg syntes så synd i henne.. Hun er fortsatt min venninne i dag og har det veldig bra nå. Anonymkode: dd549...185
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2021 #10 Skrevet 29. desember 2021 Det er bare å ta kontakt med Stork Klinikken i Danmark, for eksempel. Dette går bra, lykke til! Anonymkode: 0de53...d25
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2021 #11 Skrevet 29. desember 2021 Jeg kjenner absolutt ingen som har blitt forlatt av barnefar eller er sammen med inkompetente menn. Mens på kvinneguiden virker det som om dette er normalen, noe det ikke er. Tenk også over at det samles en del bitre damer her inne som skriver om de forferdelige mennene. Jeg har til gode å høre om disse i private kretser. Anonymkode: 98ae8...84c 2
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2021 #12 Skrevet 29. desember 2021 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Jeg kjenner absolutt ingen som har blitt forlatt av barnefar eller er sammen med inkompetente menn. Mens på kvinneguiden virker det som om dette er normalen, noe det ikke er. Tenk også over at det samles en del bitre damer her inne som skriver om de forferdelige mennene. Jeg har til gode å høre om disse i private kretser. Anonymkode: 98ae8...84c Jeg baserer mine erfaringer på det virkelige liv. Jeg er til vanlig ikke aktiv på dette forumet og fant denne kategorien når jeg googlet. Anonymkode: dd549...185 1
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2021 #13 Skrevet 29. desember 2021 AnonymBruker skrev (23 minutter siden): I løpet av noen få uker gikk vi fra å være 11 til 17 halvsøsken, sier Øystein. https://www.tv2.no/a/14396430/ Anonymkode: 3c743...7a1 Øystein er heldigvis ikke et spedbarn. Lovverket rundt donasjon er forbedret og det skal ikke være et problem med at det dukker opp en haug med halvsøsken så lenge man velger en seriøs klinikk. Anonymkode: 95e2f...92f 2
Gjest Chroma Skrevet 29. desember 2021 #14 Skrevet 29. desember 2021 Det virker som om du har tenkt godt gjennom deg og er forberedt, så jeg ønsker deg lykke til. Bare vær sikker på at du har noen som kan stille opp ved akutt sykdom.
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2021 #15 Skrevet 29. desember 2021 Kjære ts. Gjør det. Man er uansett aldri sikkret med noe her i livet. Selv vi som har en mann nå og en far til barnet er ikke det, ting kan snu man kan bli alene plutselig,alle kan bli syke dø osv ingen vet hva som venter en. Et barn vil gi deg mye glede og tror du har mye å tilby barnet. Som alene mamma har du også dobbelt med sykedager og mye andre rettigheter tror du vil klare deg helt fint. Anonymkode: 914fd...f77 4
yeti92 Skrevet 30. desember 2021 #16 Skrevet 30. desember 2021 Jeg har ingen personlig erfaring, men jeg kjenner et par damer som har valgt å gå samme vei som deg. De har blitt gravide gjennom Klinikk Hausken med donorsperm fra Danmark i nyere tid og en annen dro til Danmark for ca 10 år siden. Likt opplegg som for par som sliter med å bli gravide på egenhånd, eller likekjønnede som trenger hjelp. Etter undersøkelse av livmor/eggstokker og diverse blodprøver blir du og legen enige om det skal forsøkes inseminasjon først eller om man går rett til IVF. Du kan velge å gå privat, komme til raskt, men betale alt selv, eller sende søknad til offentlig institusjon (OUS) og få det meste unntatt medisiner dekket, men der er det laaaang ventetid. Jeg har gått begge veier i form av søknader og ventetid og opplevde at OUS krevde mer informasjon rundt støtteapparatet rundt oss før de godkjenner søknaden om behandling. På privat klinikk møtte vi legen et par ganger for undersøkelse og samtale og ble godkjent raskt. Vi valgte å sende søknad til OUS etter et par måneder og mislykkede forsøk på privat klinikk, nå er vi gravide i andre trimester og har fortsatt ikke vært på forsamtale på OUS, så der må du belage deg på ventetid både til forsamtale og enda lengre ventetid før oppstart pga behovet for donorsperm. Håper det oppklarer litt for deg!☺️ 2
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2021 #17 Skrevet 31. desember 2021 Setter stor pris på gode svar. Dytter for å høre flere erfaringer. Anonymkode: dd549...185
Sushi94 Skrevet 31. desember 2021 #18 Skrevet 31. desember 2021 AnonymBruker skrev (På 29.12.2021 den 23.31): Har hele livet tenkt at jeg ikke har lyst på barn, men den siste tiden har jeg fått tanker og ønsker om å få barn likevel. Skal også til privat psykolog for å snakke litt rundt dette. Er tanker som oppstod for ca. ett år siden. Som sagt har jeg ALDRI hatt lyst på barn, men så plutselig slår det inn. Jeg har masterutdanning, god jobb, er veldig selvstendig på den måten at jeg fikser mye selv, gjør mye selv, tar hånd om min egen økonomi. Jeg eier hus og bil, og anser meg selv som ganske ressurssterk. Midler oppspart i fond og aksjer. Penger er ikke et problem overhodet. Når det kommer til familie har jeg ingen som vil stille opp, så jeg blir helt alene om dette. Har noen gode venninner og et par kompiser som sikkert ville stilt opp om det skulle være noe. For de som skulle lure på hvorfor jeg ikke vil ha barn med en mann, stifte familie og lignende... Alle menn jeg noen gang har involvert meg med, inkludert min far, har sviktet meg og ødelagt for meg. Jeg har hatt så vanvittig uflaks med menn at jeg nekter å gå inn i et forhold igjen. Tanken på at jeg velger feil mann som ødelegger for meg og mitt barn, skremmer livet av meg. Da er det bedre at jeg tar hånd om alt selv. Jeg har prøvd å velge gode menn, men de viser seg alltid å være dårlige (ikke omsorgsfulle, utnytter meg og lignende). Så jeg har rett og slett gitt opp. Hvordan går jeg frem? Noen andre enslige her inne som har fått barn som enslig? Erfaringer og tanker å dele? Anonymkode: dd549...185 Har barn med en jeg trodde jeg kjente. Hadde æ vist hvordan de 2 siste årene hadde blitt, hadde æ lett bare gjort d gjennom donor.
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2022 #19 Skrevet 1. januar 2022 Jeg har fått barn alene. Fødsel endte med keisersnitt noe jeg ikke var forberedt på. Var derfor avhengig av hjelp i starten. Du bør være forberedt på at det kan være ekstra tøft første ukene,lite søvn og pauser. Du har ikke en mann som kan holde baby mens du dusjer, går på do, vasker opp osv. Ingen partner som handler og lager mat. Så du bør være sikker på at venner vil stille opp om du virkelig trenger det. Ellers så vil jeg bare si gå for det! Du vil bli overrasket over hvor mye du klarer alene og du finner ut hvordan du skal få det til å fungere etterhvert. Jeg angrer ingenting, barnet mitt er det beste som har skjedd meg. Det er bare å kontakte fertilitetsklinikk og ta det derfra. Ganske enkel prosess. Lege velger donor etter norsk lov men du kan selv få velge alternativer. Anonymkode: b0c03...e27
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2022 #20 Skrevet 1. januar 2022 Jeg benyttet meg av assistert befruktning da det ble lov i Norge. Siden jeg var akkurat passert 40 måtte jeg gjøre det privat, og kom raskt igang.. samtale og undersøkelse av lege og sykepleier og blodprøver, og så må levere politiattest. Jeg kunne velge fra cryos eller european spermbank og hadde to muligheter: enten kunne legen velge en ut fra kriteterier jeg satte ; som høyde, øyenfarge, hårfarge etc eller så kunne jeg plukke ut tre kandidater og så valgte legen en av dem. jeg gikk for høyde og øyenfarge; da var det bare en aktuell donor, så selv om jeg ikke får vite eller bestemme - så vet jeg hvilken donor det er.. Jeg fikk ett nummer fra legen og bestilte så mange doser jeg ønsket via nettet , som så ble sendt til klinikken. velger du å reise til Danmark får du selv velge donor, noe som jeg synes er en fordel . I tillegg er det lovlig m flere prosesser i IVF behandlingen - noe som øker sjansen for å bli gravid Mange klinikker samarbeider med norske leger / slik at om du går for ivf , så reiser du bare ned for egguttak og innsett..men var utrolig lettvint å få gjort det i Norge.. Anonymkode: aeb1e...46e 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå