Taterslekt og romanifolket.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er du etterkommer av Stor-Johan? Han husker jeg min bestefar fortalte om. Da han og hans følge kom på sommeren. Og hans etterkommere kom i mange år etter at Stor-Johan gikk bort. 
Dagfinn Grønoset har vel skrevet bok om «tater-Milla», hun var Stor-Johans datter.

Men flere tatere som jeg kjenner er lyse, så det er ikke alltid dere er mørke. 

Anonymkode: 837f7...a84

Det vet jeg ikke. Hehe. 

Anonymkode: c6dcb...944

[AnonymBruker]

Vet ikke om han og hans sang representerer noe typisk ved tatere, men har alltid ment at Elias Akselsen har en fantastisk stemme som godt kunne vært mer spilt på TV/radio osv. Stort sangtalent.

 

Anonymkode: 775f4...6c2

[AnonymBruker]

Bare et enkelt googlesøk kommer det masse nyttig info opp.

https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/skole/videregaende-trinn/urfolk-og-minoriteter/tatere-i-norge#!#block-body-2

https://www.nb.no/items/33400e06e46779524d824d19922f0888

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Taterne

 

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-7/id2414316/?ch=6

 

Anonymkode: 2908b...11f

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en tater. 

Vi har fem barn sammen, men de vet ikke at de er halvt tatere. Min manns familie har opplevd så mye negativt, så han ønsker ikke at våre barn skal oppleve dette. Jeg skulle ønske han ville fortelle dem det, men det er ikke opp til meg å bestemme.  

Min mann har ikke typisk tater utseende, men søskene hans har det. 

Min mann er meget dyktig med hendene og har nok håndverkergenene.  

Familien hans har levd et ganske typisk taterliv med mye flytting, campingliv og strøjobber her og der. De har nå slått seg til ro på et sted, men reiser mye i feriene.  

Min mann er nok den som har tatt mest avstand til opphavet sitt. Det er forbundet altfor mye trist og negativt med å være tater. 

 

 

Anonymkode: fb82c...e9d

[Gjest Smeltemann]

Hørte mange historier om haterne som reiste rundt her.  Kom de etter en spesiell tid på kvelden kunne de ikke bli nektet husrom for natten. Mange stjelte desverre mye, de fikk ikke noe godt ord på seg  når de drev med denslags.

[AnonymBruker]

Smeltemann skrev (2 minutter siden):

Hørte mange historier om haterne som reiste rundt her.  Kom de etter en spesiell tid på kvelden kunne de ikke bli nektet husrom for natten. Mange stjelte desverre mye, de fikk ikke noe godt ord på seg  når de drev med denslags.

Tror nok mange fikk skylden for ting de ikke hadde gjort også. Lett å skylde på de som reiste forbi... 

Anonymkode: fb82c...e9d

[Gjest Smeltemann]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tror nok mange fikk skylden for ting de ikke hadde gjort også. Lett å skylde på de som reiste forbi... 

Anonymkode: fb82c...e9d

Mulig,men ikke utenkelig at de falt for fristelsen og stjal med seg mat eller noen klær .  De hadde ikke noe penger så det hadde lite å kjøpe for.

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Tror nok mange fikk skylden for ting de ikke hadde gjort også. Lett å skylde på de som reiste forbi... 

Anonymkode: fb82c...e9d

Er nok sånn. Når taterne var i nærheten så benyttet man seg av muligheten til å stjele egg og en høne fra naboen fordi man visste hvem som ville få skylden.

Anonymkode: 775f4...6c2

[AnonymBruker]

Min mann er av taterslekt. Like lite rotfast som en fis i en kurvstol. Hjemme er der senga er. Må vel finnes slektsgrupper på fb som kan hjelpe deg?

Anonymkode: 9a4e1...af7

[AnonymBruker]

Smeltemann skrev (32 minutter siden):

Hørte mange historier om haterne som reiste rundt her.  Kom de etter en spesiell tid på kvelden kunne de ikke bli nektet husrom for natten. Mange stjelte desverre mye, de fikk ikke noe godt ord på seg  når de drev med denslags.

På Vestlandet (i alle fall i Kvinnherad i Hordaland) var taterane veldig velkomne. Her fanst ikkje mange butikkar, og taterane selte mange spennande og viktig ting til bøndene og fiskarane. Mykje kjelar, seletøy, nips og så vidare. 

I tillegg var det ein del arbeid som "vanlege" folk ikkje kunne utføra, og derfor var det kjærkome når taterane kom og gjorde jobben. Det var feks å handtera og gravlegga hestar. 

Mange taterfølger kom igjen og igjen til dei samme stadene, og slik vart dei bufaste og dei reisande kjende. Akkurat i Kvinnherad var det helst sjøtatarar, dei budde og reiste i båtane sine. Drog frå stad til stad, men låg fast på Stord i vintermånadane. 

Anonymkode: fdf3e...514

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

På Vestlandet (i alle fall i Kvinnherad i Hordaland) var taterane veldig velkomne. Her fanst ikkje mange butikkar, og taterane selte mange spennande og viktig ting til bøndene og fiskarane. Mykje kjelar, seletøy, nips og så vidare. 

I tillegg var det ein del arbeid som "vanlege" folk ikkje kunne utføra, og derfor var det kjærkome når taterane kom og gjorde jobben. Det var feks å handtera og gravlegga hestar. 

Mange taterfølger kom igjen og igjen til dei samme stadene, og slik vart dei bufaste og dei reisande kjende. Akkurat i Kvinnherad var det helst sjøtatarar, dei budde og reiste i båtane sine. Drog frå stad til stad, men låg fast på Stord i vintermånadane. 

Anonymkode: fdf3e...514

Ble litt nysgjerrig på det med hester… hva menes med at de fastboende ikke kunne håndtere og gravlegge hester? 🤔

Vet jo at de reisende ofte var flinke med hester, men var det noe spesielt med denne gravleggingen?

Min oldefar, med østeuropeiske aner, var også flink med hester og det ble jobben hans når han flytta til byen jeg bor i nå. Vet ikke om han var tater, ifølge familiehistorien var han ikke det men akkurat det med taterslekt var ikke akkurat noe folk skrøt av før så jeg vet jo ikke…

[AnonymBruker]

Bacteria skrev (1 minutt siden):

Ble litt nysgjerrig på det med hester… hva menes med at de fastboende ikke kunne håndtere og gravlegge hester? 🤔

Vet jo at de reisende ofte var flinke med hester, men var det noe spesielt med denne gravleggingen?

Min oldefar, med østeuropeiske aner, var også flink med hester og det ble jobben hans når han flytta til byen jeg bor i nå. Vet ikke om han var tater, ifølge familiehistorien var han ikke det men akkurat det med taterslekt var ikke akkurat noe folk skrøt av før så jeg vet jo ikke…

De fikk vel de til å grave hullet for en billig penge eller en bit med mat.

Anonymkode: ceb59...68a

[Bacteria]

Se her ts. Romani-folket har fått sin egen bunad! 
 

https://www.google.no/search?q=romani+bunad&ie=UTF-8&oe=UTF-8&hl=nb-no&client=safari#imgrc=bPgfS2ZeCmAejM

[AnonymBruker]

Bacteria skrev (1 time siden):

Ble litt nysgjerrig på det med hester… hva menes med at de fastboende ikke kunne håndtere og gravlegge hester? 🤔

Vet jo at de reisende ofte var flinke med hester, men var det noe spesielt med denne gravleggingen?

Min oldefar, med østeuropeiske aner, var også flink med hester og det ble jobben hans når han flytta til byen jeg bor i nå. Vet ikke om han var tater, ifølge familiehistorien var han ikke det men akkurat det med taterslekt var ikke akkurat noe folk skrøt av før så jeg vet jo ikke…

Eg er ikkje heilt sikker, men veit at hestar var veldig hellige i vikingtida og at dei vart sett på som noko nesten heidensk etter kristendommens inntog. Slik eg har forstått det var det slik at døde hestar ikkje kunne berørast av vanlege folk, døde hestar var sett på som ekstremt ureint/tabu (litt som "haram" i dag). 

Så veit eg ikkje om grunnen til at dei reisande kunne handtera og gravleggja dei døde hestane var at deira folkegruppa vart kristne seinare (og kanskje heller ikkje hadde desse forestilligane om ureinhet som hadde overlevd frå vikingtida i majoritetsbefolkninga) eller om det var fordi dei var "nederst på rangstien" og tok dette arbeidet for å få inntekt. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De fikk vel de til å grave hullet for en billig penge eller en bit med mat.

Anonymkode: ceb59...68a

Nja, slik eg har blitt fortalt fekk dei godt betalt for dette. Sidan ingen frå majoritetsamfunnet kunne flytta eller ta på ein død hest så ville den jo berre blitt liggande der om det ikkje var for dei reisande. 

Faktisk så går det framleis ein historie om ein ekstrem varm sommar der ein hest hadde døydd øverst i Uskedalselva på byrjinga av sommaren. Sidan ingen av innbyggarane kunne røra eller flytta hesten, så såg dei stort fram til at dei reisande skulle komme. Hesten forpesta jo vatnet til heile bygda, men ingen kunne gjera noko. Problemet var at akkurat denne sommaren kom ingen reisande, uvisst kvofor. Folk måtte berre venta på at naturen gjekk sin gang, og først utpå hausten kunne innbyggjarane i Uskedalen trygt drikka vatnet frå elva si igjen.

Anonymkode: fdf3e...514

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er gift med en tater. 

Vi har fem barn sammen, men de vet ikke at de er halvt tatere. Min manns familie har opplevd så mye negativt, så han ønsker ikke at våre barn skal oppleve dette. Jeg skulle ønske han ville fortelle dem det, men det er ikke opp til meg å bestemme.  

Min mann har ikke typisk tater utseende, men søskene hans har det. 

Min mann er meget dyktig med hendene og har nok håndverkergenene.  

Familien hans har levd et ganske typisk taterliv med mye flytting, campingliv og strøjobber her og der. De har nå slått seg til ro på et sted, men reiser mye i feriene.  

Min mann er nok den som har tatt mest avstand til opphavet sitt. Det er forbundet altfor mye trist og negativt med å være tater. 

Anonymkode: fb82c...e9d

Du må nok si det til dem, den dagen de kommer med negative utsagn mot den folkegruppen de selv tilhører.

Anonymkode: ab9ba...0eb

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Eg er ikkje heilt sikker, men veit at hestar var veldig hellige i vikingtida og at dei vart sett på som noko nesten heidensk etter kristendommens inntog. Slik eg har forstått det var det slik at døde hestar ikkje kunne berørast av vanlege folk, døde hestar var sett på som ekstremt ureint/tabu (litt som "haram" i dag). 

Så veit eg ikkje om grunnen til at dei reisande kunne handtera og gravleggja dei døde hestane var at deira folkegruppa vart kristne seinare (og kanskje heller ikkje hadde desse forestilligane om ureinhet som hadde overlevd frå vikingtida i majoritetsbefolkninga) eller om det var fordi dei var "nederst på rangstien" og tok dette arbeidet for å få inntekt. 

Nja, slik eg har blitt fortalt fekk dei godt betalt for dette. Sidan ingen frå majoritetsamfunnet kunne flytta eller ta på ein død hest så ville den jo berre blitt liggande der om det ikkje var for dei reisande. 

Faktisk så går det framleis ein historie om ein ekstrem varm sommar der ein hest hadde døydd øverst i Uskedalselva på byrjinga av sommaren. Sidan ingen av innbyggarane kunne røra eller flytta hesten, så såg dei stort fram til at dei reisande skulle komme. Hesten forpesta jo vatnet til heile bygda, men ingen kunne gjera noko. Problemet var at akkurat denne sommaren kom ingen reisande, uvisst kvofor. Folk måtte berre venta på at naturen gjekk sin gang, og først utpå hausten kunne innbyggjarane i Uskedalen trygt drikka vatnet frå elva si igjen.

Anonymkode: fdf3e...514

Dette har jeg aldri hørt om! Men er fra en annen del av landet, lenger nord. 

Det var meget interessant. Hester ble jo ofra når vikingene blota, så kan se for meg at dette ble «Haram».

Etter kristendommens inntog vel og merke. 
Slike forestillinger henger ofte igjen, lenge etter at folk har glemt årsaken til de.

Endret 30. desember 2021 av Bacteria

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det popper vel ikke opp "tater" hvis man tar en gentest? Jeg vet at enkelte romanigrupper får opp sør Asia på slike tester, men det er gjerne grupper som lever langt mer ekskludert fra storsamfunnet enn hva norske romani gjør.

Spennende hvis noen vet litt mer om norske tatere og slike DNA tester.

Anonymkode: 039bc...3be

Meg som kommenterte øverst om slektsforskning og tater bakgrunn. Min mor har tatt DNA test. Og hun har gener fra sentral asia. Dette mener jeg underbygger ryktene. 

Anonymkode: 0902a...6f4

[AnonymBruker]

Det kommer ikke tydelig frem hva som er forskjell på sigøyner , romfolket og romani. 

Det vil jeg vite. Jeg sier sigøyner fordi det er det det var. Har hørt at nå ansees det for å være et diskriminerende ord, men tror da ikke det var det før. Om de selv eller bare andre kalte de sigøynere vet jeg ikke. 

Kjente en sigøyner en gang. En lystløgner av dimensjoner men vondt ment var det ikke og snill var han og, og med wt helt unikt dyretekke. 

Anonymkode: c1392...4ee

[AnonymBruker]

Til TS: Oslo byarkiv har jobbet mye med innsamling av dokumentasjon om tatere, og de har gitt ut noen publikasjoner etter dette. Se lenke:

https://www.oslo.kommune.no/OBA/publikasjoner/duridrom.pdf

Tre av artiklene i denne publikasjonen, de som er skrevet av Kai-Samuel Vigardt og Johanne Bergkvist, handler også om taterhistorie: https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/pdf_arkiv/Tobias2012-1.pdf
 

Anonymkode: 08c0d...30e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Eg er ikkje heilt sikker, men veit at hestar var veldig hellige i vikingtida og at dei vart sett på som noko nesten heidensk etter kristendommens inntog. Slik eg har forstått det var det slik at døde hestar ikkje kunne berørast av vanlege folk, døde hestar var sett på som ekstremt ureint/tabu (litt som "haram" i dag). 

Så veit eg ikkje om grunnen til at dei reisande kunne handtera og gravleggja dei døde hestane var at deira folkegruppa vart kristne seinare (og kanskje heller ikkje hadde desse forestilligane om ureinhet som hadde overlevd frå vikingtida i majoritetsbefolkninga) eller om det var fordi dei var "nederst på rangstien" og tok dette arbeidet for å få inntekt. 

Nja, slik eg har blitt fortalt fekk dei godt betalt for dette. Sidan ingen frå majoritetsamfunnet kunne flytta eller ta på ein død hest så ville den jo berre blitt liggande der om det ikkje var for dei reisande. 

Faktisk så går det framleis ein historie om ein ekstrem varm sommar der ein hest hadde døydd øverst i Uskedalselva på byrjinga av sommaren. Sidan ingen av innbyggarane kunne røra eller flytta hesten, så såg dei stort fram til at dei reisande skulle komme. Hesten forpesta jo vatnet til heile bygda, men ingen kunne gjera noko. Problemet var at akkurat denne sommaren kom ingen reisande, uvisst kvofor. Folk måtte berre venta på at naturen gjekk sin gang, og først utpå hausten kunne innbyggjarane i Uskedalen trygt drikka vatnet frå elva si igjen.

Anonymkode: fdf3e...514

Var det tatere i vikingtida? Det var nytt for meg. 

Anonymkode: ceb59...68a